The theme of “work-life balance” is a classic one in Scandinavian feminism, and it has recently gained new vigor in the face of the digitalization of work accelerated by the pandemics. Particularly the themes of remote work and travel practices across genders have been the object of recent scholarly research, that has however focused on the exceptional lockdown situation. This project is instead investigating continuity and change in working practices (and constructions of “normal” working practices) within the academic profession today compared to before the pandemics, as well as expectations, hopes and fears for the long-term future. Key topics I explore through qualitative interviews in one Norwegian higher education institution include: the relation between remote work and travel practices on the one hand, and job satisfaction, health and within-family relationships on the other; as well as academics´ sense of agency (with respect to their own working practices) and boundary management practices.

Contact: Sofia Moratti

Duration: 2023-2024

Funding: NTNU Fremtidens Campus

Link to the GEN-PHD website

Prosjektet undersøker kjønnsubalanse i akademia gjennom et begrep om epistemiske livsrom som beskriver betingelsene for akademisk arbeid. Vi undersøker sammenhenger og dynamikk mellom ulike akademiske arenaer som bidrar til å skape og opprettholde kjønnsubalanse i toppstillinger.

Prosjektleder: Vivian A. Lagesen

Varighet: 2019-2023

NTNU side for GENDIM

Forskergruppen studerer likestilling og mangfold i akademia. Mangfold i akademia er viktig ut fra et samfunnsperspektiv, og fordi det øker kvaliteten av forskning og utdanning og gir grobunn for innovasjon. Det bidrar også til et bedre og mer inkluderende arbeidsmiljø. 

Aktuelle prosjekter:

• Forståelser av kjønnsubalanse i akademia: forming og omforming av epistemiske livsrom (GENDIM)
• Balanselæring – kunnskap og læring om kjønnsmangfold og tiltak

Prosjektleder: Vivian A. Lagesen (NTNU)

Er roboter klare for samfunnet, og er samfunnet klar for roboter? Målet med dette prosjektet er å fremme tverrfaglig internasjonalt og tverrsektorialt samarbeid for å øke kunnskapen om robotteknologi. Prosjektet fokuserer på hvordan sosiale roboter kan inkluderes i folks liv, og har som formål å skape og videreutvikle sosiotekniske menneskelige robotrelasjoner som er kritiske for en vellykket menneske-maskin interaksjon. LIFEBOTS  består av et kunnskapsnettverk for sosial robotikkforskning og -utvikling gjennom personalutveksling, ved å: (1) styrke kompetansen til relevante aktører med kunnskap fra ulike fagområder; (2) å  bygge et trippel-sektorialt nettverk som involverer akademia, industri og brukere av teknologi; og (3) opprette et varig nettverk forpliktet til jevnlig å fremme personalutveksling og koordinering av avansert formidling med tverrfaglige og tverrfaglige aktiviteter for å tiltrekke seg nytt personale til sine organisasjoner, dele kunnskap og gi synlighet til medlemmer utenfor nettverket. KULT deltar ved å sende forskere til samarbeidspartnere, hovedsaklig STS miljø ved KAIST i Sør Korea.

Prosjektleder: Artur Serrano (NTNU)

Kontaktperson: Roger A. Søraa (NTNU)

Finansiering: EU H2020 Marie Skłodowska-curie Research And Innovation Staff Exchange (2019-2025)

Varighet: 2019-2025

Ekstern side for LIFEBOTS

LIFEBOTS-Exchange-Extended (LEE)-prosjektet samler norske bedrifter og offentlige organisasjoner med akademiske eksperter for å se for seg fremtiden til robotikk i helsesektoren og utvide innvirkningen og rekkevidden til LIFEBOT Exchange.

Prosjektleder: Artur Serrano (NTNU)

Kontaktpersoner: Roger A. Søraa (NTNU); Mark Kharas (NTNU); Yu Cheng (NTNU)

Finansiering: Norges Forskningsrådet 

Varighet: 2019-2023

Ekstern side for LIFEBOTS-Exchange-Extended

Prosjektet undersøker hvordan en digitalisert og automatisert transportsektor påvirker sjåførers kjøreadferd og praksiser, og problematiserer digitalisering av veisektoren, ved å  analysere automatiserte kjøretøy i et Studier av Teknologi og Samfunn (STS) perspektiv. Prosjektet undersøker mulige virkninger og implikasjoner ved utviklingen, ved å reflektere over underliggende formål, motivasjoner, det som er kjent og ukjent; risikoer, forutsetninger og dilemmaer. Prosjektet innebærer et sterkt nettverk av internasjonale forskere, samt sentrale aktører innen digitalisering og automatisering av den norske transportsektoren, som Statens Vegvesen, Norsk Transportforening (NTA), NAF,, Kolumbus, Forus Næringspark, AtB, NITO og Stavanger kommune. Prosjektet ledes av NTNU KULT.

Finansiering: Norges Forskningsråd Transport 2025 (2019-2023)

Kontakt: Tomas Moe Skjølsvold

External site for DRIVERS

Robotics4EU forsker på ansvarlig innføring av robotteknologi i samfunnet, og fokuserer på robot-innovasjon innen fire sektorer (helse, landbruk, produksjon og overvåkning). Vi fokuserer på brukere, utviklere, samt politiske beslutningstagere. Målet er å: (1) øke bevisstheten om ikke-teknologiske aspekter ved robotikk ved å organisere arrangementer som samler robotsamfunnet og innbyggere; (2) Utforske ansvarlig robotikk blant alle interessentgrupper; (3) Utvikle en ansvarlig modell for vurdering av modenhet for teknologi, samt standardisering. KULT er prosjektpartner og leder arbeidet om helsesektoren og sosial Readiness. 

Finansiering: EU H2020 Coordination and Support Action (2021-2023)

Kontakt: Roger A. Søraa

Hvordan endrer ny teknologi arbeidslivet? Vi er nå på et tidspunkt da digitale teknologier endrer samfunn og arbeidsliv. Stadig mer avanserte, komplekse og intelligente maskiner viser seg i stand til å utføre arbeid som tidligere er mestret av mennesker alene. Effektene og implikasjonene av dette for både den enkelte arbeidstaker og samfunnet er ennå ikke kjent. AUTOWORK, et spennende samarbeid mellom NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Monash University i Australia, vil utforske denne transformasjonen på tvers av tre sektorer som er  spesielt påvirket av automa: Bygg, salg & service og helse. 

Finansiering: Norges Forskningsrådet (2019-2024)

Kontakt: Roger A. Søraa 

Prosjektet skal undersøke bruken av kunstig intelligens (KI) i arbeidsmarkedet, og hvordan skjevheter i ansettelses- og promoteringsprosesser basert på personlige egenskaper potensielt kan reproduseres med KI-baserte systemer. 

I en ansettelsessammenheng kan dette for eksempel innebære å analysere tekst laget av en ansatt eller rekrutteringskandidat for å hjelpe ledelsen med å bestemme seg for å invitere en kandidat til et intervju, til opplæring og medarbeiderengasjement, eller for å overvåke for overtredelser som kan føre til disiplinærsaker. Det er derfor nødvendig å identifisere og redusere skjevheter som oppstår i applikasjoner som brukes i en Human Resources Management (HRM) kontekst.

Prosjektet vil (1) undersøke dette fra et teknisk perspektiv ved å identifisere hvordan nåværende KI-systemer er partiske og foreslå løsninger for å gjøre dem mindre partiske, og (2) fra en samfunnsvitenskapelig side med omfattende etnografisk feltarbeid fra erfaringer til ansatte, HR-ledere og teknologiutviklere. Prosjektet vil da (3) gi betydelig opplæring for HR-ledere og teknologiutviklere når det gjelder ansvarlig utvikling og implementering av KI.

Finansiering: Horizon Europe (RIA)

Kontakt: Roger A. Søraa 

Prosjektet EpiJustInf utforsker styring og ledelse av risiko i informasjonssamfunnet med hensyn til epistemic justice eller kunnskapsrettferdighet. Kunnskapsrettferdighet tematiserer ideen av at ikke alle slags kunnskap blir vurdert på samme, rettferdige måte. Ekspertkunnskap, som framkommer fra universiteter, forskningsorganisasjoner og andre anerkjente kilder, er spesielt overlegen når det gjelder innflytelse i debatten og styrings og ledelsesprosesser. Selv om ekspertkunnskap er verdifull, betyr dette at andre slags kunnskap ikke blir inkludert i slike prosesser. Prosjektet vil gi innsikt som hjelper å forbedre innovasjon og styring i kunnskapssamfunnet, ved å inkludere en bredere rekke av kunnskapsarter enn det er tilfellet i dag.

Prosjektleder: Govert Valkenburg (NTNU)

Samarbeidspartnere: Govert Valkenburg (NTNU); Sofia Moratti (NTNU); Maja Urbanczyk (NTNU)

Finansiering: Norges Forskningsrådet

Varighet: 2020-2024

Ekstern side for EpiJustInf

The ProGender digital hub promoted tri-lateral online activities with a focus on gender perspectives on the COVID-19 crisis and its aftermath. The activities included guest lectures by prominent international experts, seminars, workshops and inter-sectorial policy discussion panels.

The project partners were:

• The Centre for Gender Studies at Panteion University, Athens, Greece
• The RIKK- Institute for Gender, Equality and Difference at the University of Iceland, Reykjavík, Iceland
• The Center for Gender Research and the Gender, Science & Technology Research Group at NTNU, Trondheim, Norway

The thematic focus of ProGender was five-fold:

• Gender, care & labour
• Gender-based violence
• Women & gender in science
• Gender & communities, with a focus on migration
• Women in governance

Project coodinators: Sofia Moratti and Siri Øyslebø Sørensen

Project duration: 2021-2023

Financing source: EEA Liechtenstein-Iceland-Norway grants.

​​​​​​​

Inklusjon av kvinner til IKT-fag og ingeniørutdanninger

(2000-2004)

Hvordan regulerer foreldre barns spillerpraksis når de selv er spillere?

Denne studien skal undersøke foreldre som selv er spillere, for å få innsikt i hvordan foreldre med høy spillkompetanse tilnærmer seg, forhandler og styrer barnas spillvaner. Studier av spillere viser at konflikter mellom foreldre og barn også preges av å være en konflikt mellom spillere og ikke-spillere, der foreldrenes manglende erfaring med dataspill i seg selv skaper problemer. Hva skjer når foreldrene selv er eksperter på spill?

Basert på kvalitative intervju med norske gamerforeldre anvender vi blant annet domestiseringsteori for å analysere forhandlinger rundt spill. Spørsmål vi undersøker er:  Hvilket kunnskapsgrunnlag og hvilke kilder baserer de reguleringen sin på? Hva forstår de som risikofylt adferd knyttet til spill? Hvilke strategier bruker de for å regulere spilleradferd hos sine barn og hos seg selv?

Finansiering: Spillforsk. Ble fullført i 2020.

Kontakt: Priscilla Ringrose

Social Sciences and Humanities for Advancing Policy in European Energy

SHAPE ENERGY is the €2m European platform for energy-related social sciences and humanities (energy-SSH). Social sciences and humanities research has played less of a role to date in shaping European energy policy than Science, Technology, Engineering and Mathematics (STEM) disciplines. SHAPE ENERGY aims to develop Europe’s expertise in using and applying energy-SSH. Our innovative Platform bring together those who ‘demand’ energy research – including businesses, policymakers, and NGOs, who can use it to develop practical initiatives – with those who ‘supply’ that research.

Ekstern side for SHAPE ENERGY

Prosjektet ser på robotisering av landbruket. Mål om økt bærekraftig produksjon av mat gir  muligheter for ny smart teknologi tilpasset små og store bruk. Endrede markedsforhold, sosio-økonomiske faktorer og etablerte praksiser påvirker hvordan nye teknologier tas i bruk i landbruket. Kunnskap om hvordan bonden, som den sentrale aktøren i landbruket, best kan dra fordel av nye teknologiske utviklinger er en sentral problemstilling. Ambisjonen for SmaT-prosjektet er å bidra til å utvikle, tilpasse og implementere ny bærekraftig teknologi i norsk landbruk på en bærekraftig måte. Dette kan for eksempel være robot- og droneteknologi, digitalisering, sensorteknologi, elektrifisering, presisjonsjordbruk og så videre. Vi skal kartlegge pågående teknologiutviklingsprosjekter vurdere teknologienes modenhet, undersøke hvordan teknologiene påvirker sosiale og strukturelle forhold i landbruket, og studere markedsutvikling og markedsmuligheter for nye teknologier. SmaT inneholder også et innovasjonsarbeid for aktivt å utvikle og fremme konkrete teknologiutviklingsprosjekter og bedriftsetableringer. Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural og regionalforskning Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskole, og Landbruk21 Trøndelag. KULT bidrar inn i arbeidspakke om teknologidomestisering.

Finansiering: Norges Forskningsråd, Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (2019-2023)

Kontakt: Terje Finstad

Målet med INTMANG prosjektet er å gi en økt forståelse for hvordan internasjonale forskere erfarer sin arbeidshverdag ved NTNU, og hvordan mottaksapparatet, i form av ledelse og administrasjon sentralt og lokalt på instituttene, møter internasjonale forskere. Rapporten gir også en oversikt over eksisterende forskning om internasjonalt mangfold ved norske universiteter.

Prosjektperiode: juni 2019-februar 2020

Prosjektet er finansiert av Utvalg for likestilling og mangfold NTNU

Lenke til prosjekt-siden https://www.ntnu.no/kult/intmang-internasjonalt-mangfold-ved-ntnu

Prosjektleder: Siri Øyslebø Sørensen

Prosjektet har som mål å utvikle nyskapende og engasjerende læringsmuligheter for norske elever ved videregående skole og unge migranter for å forbedre faglige resultater og fremme integrering. Arbeidspakken DigiTac som er basert på KULT undersøker hvilken rolle digital teknologi kan ha å skape meningsfylte møteplasser mellom norske elever og unge migranter, samt hvordan digital teknologi kan brukes for å styrke læring og integrasjon i klasseromsaktiviteter. Digitac skal utvikle kurs i multimodal historiefortelling som en del av undervisningsopplegget Vi er alle vandrere og analysere bruk av digital teknologi i gjennomføring av undervisningen. 

Prosjektets tverrfaglige team er fra NTNUs institutter for Språk og litteratur, Lærerutdanning, Tverrfaglige kulturstudier og Pedagogikk og livslang læring, og samarbeider med forskere fra Universitetet i Cambridge og Anglia Ruskin University. I tillegg samarbeider LIM med lokale lærere og elever om utvikling, pilotering og gjennomføring.

NTNU webside for LIM

Finansiering: Norges Forskningsråd FINNUT. Ended 2020.

Kontakt: Kristine Ask

Kjønnsbalanse nedenifra – mot et kjønnsbalansert NTNU 2025. (NFR, Balanseprogrammet) 2015-pågående prosjekt 

Forskningsprosjektet «Kjønnsbalanse nedenfra» tar utgangspunkt i betydningen og virkningen av inkluderingspraksiser på instituttnivå for å skape kjønnsbalanse i professorstillinger ved NTNU.  Målet er å stimulere til at institutter ved NTNU iverksetter lokale tiltak for å bedre kjønnsbalansen, gjennom å arbeide med problemforståelse/lokal teori knyttet til kjønnsbalanse, ideer til tiltak og bearbeiding av erfaring med iverksetting av tiltak. Dette skal resultere i en kulturendring som skal bedre kvaliteten på forsknings- og undervisningsmiljøet og gjøre dette mer inkluderende gjennom å endre utøvelsen av faglig ledelse.

Prosjektet har følgende delmål:

1. Kartlegge nåsituasjonen på alle institutter

2. Involvere et utvalg av institutter i en serie av workshoper som skal bearbeide lokal problemforståelse omkring kjønnsubalanse og utvikle lokale tiltak for å bedre situasjonen

3. Legge til rette for spredning av kunnskap om resultatene innenfor NTNU og andre akademiske institusjoner

4. Synliggjøre sammenhengen mellom kvalitet i faglig ledelse, robuste, inkluderende fagmiljø, faglig kvalitet og kjønnsbalanse

NTNU side for prosjektet for Kjønnsbalanse nedenifra