Artificial Imaginaries of the Socio-Technical (AImagine)

The Artificial Imaginaries of the Socio-Technical (AImagine) er et prosjekt som forsterker DigiKULT sitt fokus på digitalisering som en samfunnsundersøkelse med fokus på fiktive forestillinger om teknologi. Prosjektet undersøker hvordan fiktive fremstillinger av kunstig intelligens (KI) og roboter legger grunnlaget for utviklingen og domestisering av faktisk teknologi, samt hvordan de forhandler økt avhengighet og bruk av teknologi i hverdagspraksiser. KI og roboter fanger fantasien vår som aldri før, og vi trenger mer kunnskap om hvordan disse forestillingene påvirker virkeligheten. 

Prosjektleder: Roger A. Søraa (NTNU)

Kontaktperson: Roger A. Søraa (NTNU)

Finansiering: NTNU Humanities Faculty

Varighet: 2023-2027

Creating a new reality of care and welfare through the inclusion of social robots

Er roboter klare for samfunnet, og er samfunnet klar for roboter? Målet med dette prosjektet er å fremme tverrfaglig internasjonalt og tverrsektorialt samarbeid for å øke kunnskapen om robotteknologi. Prosjektet fokuserer på hvordan sosiale roboter kan inkluderes i folks liv, og har som formål å skape og videreutvikle sosiotekniske menneskelige robotrelasjoner som er kritiske for en vellykket menneske-maskin interaksjon. LIFEBOTS  består av et kunnskapsnettverk for sosial robotikkforskning og -utvikling gjennom personalutveksling, ved å: (1) styrke kompetansen til relevante aktører med kunnskap fra ulike fagområder; (2) å  bygge et trippel-sektorialt nettverk som involverer akademia, industri og brukere av teknologi; og (3) opprette et varig nettverk forpliktet til jevnlig å fremme personalutveksling og koordinering av avansert formidling med tverrfaglige og tverrfaglige aktiviteter for å tiltrekke seg nytt personale til sine organisasjoner, dele kunnskap og gi synlighet til medlemmer utenfor nettverket. KULT deltar ved å sende forskere til samarbeidspartnere, hovedsaklig STS miljø ved KAIST i Sør Korea.

Prosjektleder: Artur Serrano (NTNU)

Kontaktperson: Roger A. Søraa (NTNU)

Finansiering: EU H2020 Marie Skłodowska-curie Research And Innovation Staff Exchange (2019-2025)

Varighet: 2019-2025

Ekstern side for LIFEBOTS

LIFEBOTS-Exchange-Extended (LEE)-prosjektet samler norske bedrifter og offentlige organisasjoner med akademiske eksperter for å se for seg fremtiden til robotikk i helsesektoren og utvide innvirkningen og rekkevidden til LIFEBOT Exchange.

Prosjektleder: Artur Serrano (NTNU)

Kontaktpersoner: Roger A. Søraa (NTNU); Mark Kharas (NTNU); Yu Cheng (NTNU)

Finansiering: Norges Forskningsrådet 

Varighet: 2019-2023

Ekstern side for LIFEBOTS-Exchange-Extended

Forskingsprosjektet Caring Futures: Developing Care Ethics for Technology-Mediated Care Practices vil videreutvikle omsorgsetikk i en stadig mer teknologisk helse- og velferdssektor. 

Prosjektleder: Professor Ellen Ramvi (UiS)

Kontaktperson: Roger A. Søraa (NTNU)

Finansiering: Norges Forskningsrådet

Varighet: 2020-2024

Ekstern side for Caring Futures

Instagram; Twitter handle: @UisQualitech

DigiFrailCare retter seg mot digitalisering og bruken av digitaliserte helsedata for å forbedre helsetjenester for eldre mennesker som er i risiko for eller med skrøpelighet. Skrøpelighet refererer til aldersrelatert fysisk svakhet; en kompleks tilstand som er preget av en kumulativ nedgang på tvers av flere fysiologiske systemer, samt økende sårbarhet for uønskede helseutfall og død. Bærekraftige helsetjenester for skrøpelige eldre er et stort behov. Prosjektet vil påvirke fremtidige tverrfaglige arbeidsmodeller for skrøpelighet for å forbedre helse og funksjon hos eldre, av hensyn til en forbedrende og bærekraftige fremtidige helsetjenester.

Prosjektleder: Roger A. Søraa (NTNU)

Finansiering: Faculty of Medicine and Health Sciences (NTNU)

Kontaktperson: Roger A. Søraa (NTNU)

Varighet: 2023-2027

Robotics4EU forsker på ansvarlig innføring av robotteknologi i samfunnet, og fokuserer på robot-innovasjon innen fire sektorer (helse, landbruk, produksjon og overvåkning). Vi fokuserer på brukere, utviklere, samt politiske beslutningstagere. Målet er å: (1) øke bevisstheten om ikke-teknologiske aspekter ved robotikk ved å organisere arrangementer som samler robotsamfunnet og innbyggere; (2) Utforske ansvarlig robotikk blant alle interessentgrupper; (3) Utvikle en ansvarlig modell for vurdering av modenhet for teknologi, samt standardisering. KULT er prosjektpartner og leder arbeidet om helsesektoren og sosial Readiness. 

Prosjektleder: CIVITTA

Kontaktperson: Roger A. Søraa (NTNU)

Finansiering: Horizon 2020 (Research and Innovation programme)

Varighet: 2020-2023

Ekstern side for Robotics4EU

Dette INTPART-prosjektet undersøker sosiomaterielle transformasjoner i Norge og Øst-Asia fra et humanistisk-basert rammeverk innenfor Teknologi- og vitenskapsstudier (STS). De tre tematiske områdene er: bærekraft, digitalisering og mangfold.

Prosjektledere: Roger Søraa (NTNU); Marius Korsnes (NTNU)

Kontaktpersoner: Roger Søraa (NTNU); Marius Korsnes (NTNU); Yu Cheng (NTNU)

Finansiering: Norges Forskningsrådet

Varighet: 2023-2028

Ekstern side for SoMaT

Den Norske forskerskolen på Digitalisering, Kultur og Samfunn (DIGIT) tilbyr seminarer, akademiske kurs, skriveworkshops, kommunikasjons- og ledertrening, nettverks- og utplasseringsmulighete for å gi PhD studenter og postdoktorer en plattform for å gjennomføre innovative undersøkelser av det komplekse samspillet mellom digitale, kulturelle og sosiale utviklinger. 

Prosjektleder: Roger A. Søraa (NTNU)

Samarbeidspartnere: OsloMet

Kontaktpersoner: Roger A. Søraa (NTNU)

Finansiering: OsloMet

Varighet: 2022-2029

Ekstern side for DIGIT

Hvordan endrer ny teknologi arbeidslivet? Vi er nå på et tidspunkt da digitale teknologier endrer samfunn og arbeidsliv. Stadig mer avanserte, komplekse og intelligente maskiner viser seg i stand til å utføre arbeid som tidligere er mestret av mennesker alene. Effektene og implikasjonene av dette for både den enkelte arbeidstaker og samfunnet er ennå ikke kjent. AUTOWORK, et spennende samarbeid mellom NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Monash University i Australia, vil utforske denne transformasjonen på tvers av tre sektorer som er  spesielt påvirket av automa: Bygg, salg & service og helse. 

Prosjektleder: Håkon Fyhn (NTNU)

Kontaktpersoner: Roger A. Søraa (NTNU); Mark Kharas (NTNU)

Finansiering: Norges Forskningsrådet

Varighet: 2019-2024

Ekstern side for AUTOWORK

NTNU side for AUTOWORK

Mitigating Diversity Biases in the Labor Market

Prosjektet skal undersøke bruken av kunstig intelligens (KI) i arbeidsmarkedet, og hvordan skjevheter i ansettelses- og promoteringsprosesser basert på personlige egenskaper potensielt kan reproduseres med KI-baserte systemer. 

I en ansettelsessammenheng kan dette for eksempel innebære å analysere tekst laget av en ansatt eller rekrutteringskandidat for å hjelpe ledelsen med å bestemme seg for å invitere en kandidat til et intervju, til opplæring og medarbeiderengasjement, eller for å overvåke for overtredelser som kan føre til disiplinærsaker. Det er derfor nødvendig å identifisere og redusere skjevheter som oppstår i applikasjoner som brukes i en Human Resources Management (HRM) kontekst.

Prosjektet vil (1) undersøke dette fra et teknisk perspektiv ved å identifisere hvordan nåværende KI-systemer er partiske og foreslå løsninger for å gjøre dem mindre partiske, og (2) fra en samfunnsvitenskapelig side med omfattende etnografisk feltarbeid fra erfaringer til ansatte, HR-ledere og teknologiutviklere. Prosjektet vil da (3) gi betydelig opplæring for HR-ledere og teknologiutviklere når det gjelder ansvarlig utvikling og implementering av KI.

Prosjektleder: Roger A. Søraa (NTNU)

Kontaktpersoner: Roger A. Søraa (NTNU); Mark Kharas (NTNU)

Finansiering: Horizon Europe (RIA) 

Varighet: 2022-2026

NTNU side for BIAS

Posthumane perspektiver på velferdsteknologi i eldres hverdagsliv

VELTEK fokuserte på et humanistisk perspektiv som tar utgangspunkt i menneskelige behov og verdighet samtidig som dette ikke settes i motsetning til teknologi. Viktig er også at velferdsteknologi ikke dreier seg om et menneske-maskin forhold der individet er ansvarlig for sin egen velferd, men at det forstås som et nettverk av mennesker, organisasjoner, profesjoner og tekniske systemer, samt betydningen av kultur og grunnleggende verdier i møtepunktet mellom velferd og teknologi. Prosjektets målsetting er å bidra til humanistisk refleksjon omkring menneskeverd, autonomi, kontroll og avhengighet når teknologiske hjelpemidler integreres stadig tettere i eldres hverdagsliv. Prosjektet studerte eldres opplevelser av et hverdagsliv der de i økende grad er avhengige av men også får nye muligheter pga tekniske hjelpemidler, og samfunnets diskurser om disse hjelpemidlene. Den overordnete problemstillingen var: Hvordan forstås sentrale verdier og begreper som menneskeverd, livskvalitet, autonomi og kontroll når teknologiske hjelpemidler integreres stadig tettere i eldres hverdagsliv, og hvordan endres forståelsen av verdier og begreper?

Finansiering: NTNU spydspissmidler (2016-2019)

Kontakt: Gunhild Tøndel

Digitalization of the Road Sector and the Role of Driving

Prosjektet undersøker hvordan en digitalisert og automatisert transportsektor påvirker sjåførers kjøreadferd og praksiser, og problematiserer digitalisering av veisektoren, ved å  analysere automatiserte kjøretøy i et Studier av Teknologi og Samfunn (STS) perspektiv. Prosjektet undersøker mulige virkninger og implikasjoner ved utviklingen, ved å reflektere over underliggende formål, motivasjoner, det som er kjent og ukjent; risikoer, forutsetninger og dilemmaer. Prosjektet innebærer et sterkt nettverk av internasjonale forskere, samt sentrale aktører innen digitalisering og automatisering av den norske transportsektoren, som Statens Vegvesen, Norsk Transportforening (NTA), NAF,, Kolumbus, Forus Næringspark, AtB, NITO og Stavanger kommune. Prosjektet ledes av NTNU KULT. 

Finansiering: Norges Forskningsråd Transport 2025 (2019-2023)

Kontakt: Tomas Moe Skjølsvold

Ekstern side for DRIVERS

Smart teknologi for bærekraftig landbruk

Prosjektet ser på robotisering av landbruket. Mål om økt bærekraftig produksjon av mat gir  muligheter for ny smart teknologi tilpasset små og store bruk. Endrede markedsforhold, sosio-økonomiske faktorer og etablerte praksiser påvirker hvordan nye teknologier tas i bruk i landbruket. Kunnskap om hvordan bonden, som den sentrale aktøren i landbruket, best kan dra fordel av nye teknologiske utviklinger er en sentral problemstilling. Ambisjonen for SmaT-prosjektet er å bidra til å utvikle, tilpasse og implementere ny bærekraftig teknologi i norsk landbruk på en bærekraftig måte. Dette kan for eksempel være robot- og droneteknologi, digitalisering, sensorteknologi, elektrifisering, presisjonsjordbruk og så videre. Vi skal kartlegge pågående teknologiutviklingsprosjekter vurdere teknologienes modenhet, undersøke hvordan teknologiene påvirker sosiale og strukturelle forhold i landbruket, og studere markedsutvikling og markedsmuligheter for nye teknologier. SmaT inneholder også et innovasjonsarbeid for aktivt å utvikle og fremme konkrete teknologiutviklingsprosjekter og bedriftsetableringer. Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural og regionalforskning Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskole, og Landbruk21 Trøndelag. KULT bidrar inn i arbeidspakke om teknologidomestisering.

Finansiering: Norges Forskningsråd, Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (2019-2023)

Kontakt: Terje Finstad

My Robot Friend undersøker hvordan sosiale roboter kan bli en del av det daglige livet til eldre i deres eget hjem, hvordan roboter kan være en sosial ressurs for eldre, og fungere som et mellomledd mellom eldre som ønsker å bo hjemme, pårørende og hjelpesentral. Prosjektet undersøker forventninger knyttet til roboter som framtidens mekaniske hjelpere, og utforsker mulighetsrommet teknologien kan utvikle seg i, og hvordan roboter i omsorgsyrker kan supplementere, og ikke erstatte, menneskelig kontakt. Vår hypotese er at roboter kan frigjøre en del av arbeidsoppgaver og føre til mer autonomi for den enkelte.  My Robot Friend er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Trondheim, NTNU Ålesund, ALV-Møre og Romsdal & Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Møre og Romsdal. Prosjektet ledes av KULT.

Finansiering: Helsemyndighetene / InnoMed-midler (2018-2020).

Kontakt: Roger A. Søraa

Language, Integration and Media

Prosjektet har som mål å utvikle nyskapende og engasjerende læringsmuligheter for norske elever ved videregående skole og unge migranter for å forbedre faglige resultater og fremme integrering. Arbeidspakken DigiTac som er basert på KULT undersøker hvilken rolle digital teknologi kan ha å skape meningsfylte møteplasser mellom norske elever og unge migranter, samt hvordan digital teknologi kan brukes for å styrke læring og integrasjon i klasseromsaktiviteter. Digitac skal utvikle kurs i multimodal historiefortelling som en del av undervisningsopplegget Vi er alle vandrere og analysere bruk av digital teknologi i gjennomføring av undervisningen. 

Prosjektets tverrfaglige team er fra NTNUs institutter for Språk og litteratur, Lærerutdanning, Tverrfaglige kulturstudier og Pedagogikk og livslang læring, og samarbeider med forskere fra Universitetet i Cambridge og Anglia Ruskin University. I tillegg samarbeider LIM med lokale lærere og elever om utvikling, pilotering og gjennomføring. 

Finansiering: Norges Forskningsråd FINNUT 

Kontakt: Kristine Ask

NTNU side for LIM

Gamer Parents Mediating Play

Hvordan regulerer foreldre barns spillerpraksis når de selv er spillere? Denne studien skal undersøke foreldre som selv er spillere, for å få innsikt i hvordan foreldre med høy spillkompetanse tilnærmer seg, forhandler og styrer barnas spillvaner. Studier av spillere viser at konflikter mellom foreldre og barn også preges av å være en konflikt mellom spillere og ikke-spillere, der foreldrenes manglende erfaring med dataspill i seg selv skaper problemer. Hva skjer når foreldrene selv er eksperter på spill?

Basert på kvalitative intervju med norske gamerforeldre anvender vi blant annet domestiseringsteori for å analysere forhandlinger rundt spill. Spørsmål vi undersøker er:  Hvilket kunnskapsgrunnlag og hvilke kilder baserer de reguleringen sin på? Hva forstår de som risikofylt adferd knyttet til spill? Hvilke strategier bruker de for å regulere spilleradferd hos sine barn og hos seg selv?

Finansiering: Spillforsk. Sluttet 2020.

Kontakt: Kristine Ask

Early Warning Accompanies Robotics Excellence

Prosjektet fokuserer på forbedre livsstilen til folk med demens og deres omsorgspersoner. eWare har som mål å utvikle en nyttig og meningsfull tjeneste i samproduksjon med forskjellige aktører. Hovedmålene for prosjektet er å redusere stress hos de uformelle omsorgspersonene og pasienter, forbedre livskvaliteten til den uformelle omsorgspersonen og personen med demens, støtte kommunikasjon og informasjon mellom formelle og uformelle omsorgspersoner. En større digital forståelse for livsstil kan redusere behov for omsorgspersoner og dermed forlenge perioden som den uformelle omsorgspersonen kan opprettholde omsorgs- og støttebehovet til personen med demens, og øke pasientens livskvalitet og sosiale kostnader. KULT bidrar med en sosioteknisk analyse av roboter brukt i prosjektet.

Finansiering: eWare er finanisert av EU Horisont 2020 AAL (2017-2020).

Kontakt: Roger A. Søraa & Jon Sørgård 

Formålet med Sharing Neighbourhoods er å utforske hvordan bruk av digitale samarbeidsdelingsplattformer (collaborative sharing plattforms) kan bidra til å senke barrierer for sosial deltagelse i bydeler og nabolag. Sentrale mål i prosjektet er å engasjere beboere og organisasjoner til å komme fram til og å evaluere nye måter å bruke både eksisterende og nye samarbeidsdelingsplattformer på, måle sosiale og økonomiske effekter av denne form for samhandling, legge premisser for fremtidig digital omsorgsinfrastruktur i samarbeid med organisasjoner og beboere, samt å bidra til teori- og metodeutvikling i skjæringspunktet mellom IKT, samfunnsvitenskap og humanistiske fag.

Forskningsdesignet er basert på kvalitativ forskningsmetode og datamaterialet vil bestå av intervju med ulike aktører, observasjoner fra utvalgte arenaer og følgeforskning i utvalgte case: Fretex arbeidsformidling, Røde Kors (besøksvenn-ordningen og flyktningguide-ordningen) og frivillighetssentralen.

Prosjektdeltakere: Deniz Akin; Guro Korsnes Kristensen; Thomas Berker

Finansiering: Norges Forskningsråd, BYFORSK (2017-2020)

NTNU contact: Deniz Akin

Extern side for Sharing Neighbourhoods

Facebook side for Sharing Neighbourhoods

Robotic Care. Networks of health, technology and culture

Forprosjektet ROBOCARE undersøkte hvordan “robotomsorg” kan forstås som nettverk av helse, teknologi og kultur. Velferdsteknologi har blitt et stort satsingsområde for offentlig sektor, med et ønske om at slike teknologier kan løse noen av utfordringene med en aldrende befolkning. Dette forprosjektet identifiserte omsorgsbehov som robotteknologi kan bidra med for en aldrende befolkning, samt hvordan utvikling og implementering er kulturelt- og kontekstuelt betinget for robottjenester i helse- og omsorgssektoren. Da prosjektet startet var implementering av velferdsteknologi i startfasen i Norge, og det var viktig å bygge videre på eksisterende forskning og utvikling på feltet, samtidig som man anerkjenner lokal kompetanse og kulturell tilpasning, da implementeringen må tilpasses lokalt. Deltakerne for prosjektet ROBOCARE var et radikalt tverrfaglig nettverk, som undersøkte og utviklet mulighetene for innovative forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor velferdsteknologi.

Finansiering: Norges Forskningsråd IKTPLUSS (2016-2017).

Kontakt: Guro Korsnes Kristensen

Prosjektleder: Merete Lie

Prosjektdeltakere: Roger A. Søraa; Malin Ravn; Margrethe Aune