Kandidatundersøkelsen
NTNUs Kandidatundersøkelse
Kandidatundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år siden 2019 og omfatter alle som fullførte bachelor-, master- eller ph.d.-utdanning ved NTNU i de siste tre årene. Undersøkelsen gir oppdatert kunnskap om hvordan kandidatene klarer seg i arbeidslivet, hvordan de vurderer utdanningens nytte og kvalitet, og hvordan de oppleves av arbeidsgivere. Resultatene er et sentralt kunnskapsgrunnlag for studenter, fagmiljøer, ledelse og samarbeidspartnere, og brukes i arbeidet med å styrke studienes relevans, kvalitet og kobling til arbeidslivet.
NTNUs Kandidatundersøkelse 2025
Kandidatundersøkelsen 2025 ble sendt ut våren 2025 til alle som fullførte bachelor-, master- eller ph.d.-grad i perioden 2022–2024. Til sammen deltok over 10 000 kandidater. Undersøkelsen ble gjennomført av ideas2evidence på oppdrag fra NTNU. Resultatene fra undersøkelsen ble lansert 19. september 2025, og er tilgjengelig både som skriftlig rapport og i en interaktiv webportal.
Last ned:
Kandidatundersøkelsen 2025 webportal
I den interaktive webportalen kan du utforske resultater etter utdanningsområde, studieprogram og flere andre kriterier ved hjelp av filtrene. Spørsmålene fra undersøkelsen er sortert under temabannere. I fanen Geografi finner du et interaktivt kart som viser kandidatenes flyttemønster fra studiestart og i dag. Du kan også se tidsserier som gir mulighet til å følge utvikling tilbake til 2019-undersøkelsen på utvalgte spørsmål. Resultater kan lastes ned som PowerPoint eller PDF. Av personvernhensyn vises ikke resultater med færre enn 10 respondenter.
Her finner du webportalen (krever innlogging som NTNU-ansatt):
Hovedfunn fra Kandidatundersøkelsen 2025
De fleste kandidatene er fornøyd med tiden ved NTNU
De fleste kandidatene er fornøyd med tiden ved NTNU
- 87 prosent av kandidatene vil anbefale NTNU til andre, og 83 prosent er fornøyde med utdanningen de har tatt.
- Kandidater fra teknologi, realfag og økonomisk-administrative fag gir de høyeste vurderingene av utdanningen.
De fleste kandidatene er veltilpasset på arbeidsmarkedet
De fleste kandidatene er veltilpasset på arbeidsmarkedet
- 73 prosent av NTNUs kandidater er for tiden i jobb, og de fleste har fast stilling. 20 prosent studerer videre. Et tydelig mindretall, 4 prosent, er for tiden arbeidsledige/aktive jobbsøkere
- Kandidater fra teknologi, lærerutdanning og helse- og sosialfag har høyest andel i arbeid, mens flere fra humaniora og samfunnsvitenskap studerer videre.
- 82 prosent av kandidatene som er i jobb, er tilfredse med sin nåværende stilling.
- Over halvparten arbeider i privat sektor, særlig kandidater med teknologisk eller økonomisk bakgrunn. Kandidater fra helse, lærerutdanning og samfunnsfag dominerer i offentlig sektor.
- Median årslønn er 669 000 kroner, med høyest lønnsnivå blant kandidater fra teknologi og realfag.
- Flertallet vurderer at utdanningen er relevant for jobben, og kandidater som opplever høy relevans er også mest tilfredse i arbeidssituasjonen.
- Samlet sett finner vi at 84 prosent av NTNUs kandidater kan karakteriseres som veltilpasset på arbeidsmarkedet.
Mange bruker KI og arbeider med bærekraft i jobben
Mange bruker KI og arbeider med bærekraft i jobben
- Blant kandidatene som er i jobb bruker 54 prosent kunstig intelligens (KI) i jobben i noen grad eller mer, særlig kandidater med teknologibakgrunn.
- KI-bruken er høyest i konsulentbransjen, IKT og finans, og lavest i helse, undervisning og kultur.
- 32 prosent vurderer at de har opparbeidet KI-kompetanse i studiene, men mange ønsker mer opplæring.
- Seks av ti kandidater (58 prosent) arbeider med bærekraft i jobben i noen grad eller mer.
- Master- og ph.d.-kandidater, samt kandidater fra teknologi og lærerutdanning, vurderer sin bærekraftskompetanse høyest.
Rask overgang fra studier til arbeidslivet er vanlig
Rask overgang fra studier til arbeidslivet er vanlig
- 90 prosent av kandidatene er i jobb innen seks måneder, og NTNU-kandidater kommer raskere i jobb enn ved andre BOTT-universiteter.
- 69 prosent oppgir at karriere- og jobbmuligheter var viktig for valg av utdanning, høyest for teknologi- og økonomifagene, lavest for humaniora.
- 55 prosent blir værende i sin første jobb. De som har byttet jobb har oppnådd høyere stillingsandel, fast jobb og bedre utdanningsrelevans.
- 33 prosent av bachelorkandidatene har søkt eller påbegynt master ved NTNU, og 15 prosent ved andre læresteder.
- Blant dem som ikke søker videre, oppgir 42 prosent at de er fornøyde med jobben de har, mens 29 prosent ønsker arbeidserfaring først.
Kandidatens geografiske mobilitet
Kandidatens geografiske mobilitet
- NTNU tiltrekker seg studenter fra hele landet, men flertallet kommer fra Trøndelag. I alt bodde nesten en fjerdedel av kandidatene i Trøndelag før de begynte å studere ved NTNU, mens i overkant av en femtedel prosent kom fra Oslo eller Akershus.
- I dag bor 42,9 prosent av kandidatene i Trøndelag, hvilket tilsvarer en tilvekst av NTNU-kandidater på 74,1 prosent.
- Kandidatene fra studiested Trondheim blir ofte boende i byen, eller flytter til Oslo. Andelen som bor i Trondheim øker kraftig etter endt utdanning, fra 15,2 prosent før studiene til 41,5 prosent etter studiene.
- Ved NTNU Gjøvik har andelen som blir boende i Innlandet økt markant siden forrige undersøkelse. Tilveksten til fylket har snudd fra svakt negativ (-4 prosent) til klart positiv (43,6 prosent). På kommunenivå er det Gjøvik og til en viss grad Vestre Toten som er mest populære.
- Til NTNU Ålesund rekrutteres mange lokalt, med 47 prosent av kandidatene som bodde i Møre og Romsdal før studiene. Etter endte studier har andelen bosatt i fylket økt til 66,4 prosent. Mange bor også i Trondheim.
Kontakt med arbeidslivet i studietiden oppleves nyttig
Kontakt med arbeidslivet i studietiden oppleves nyttig
- 62 prosent har hatt studierelatert arbeidslivskontakt. De mest utbredte formene for arbeidslivskontakt er oppgavesamarbeid, obligatorisk praksis, og mindre prosjekter eller caseoppgaver fra arbeidslivet.
- Praksis i arbeidslivet er mest utbredt i lærerutdanning og helse- og sosialfag. Blant teknologistudenter er det vanligst med oppgavesamarbeid med arbeidslivet.
- 79 prosent av sivilingeniørene har hatt obligatorisk arbeidserfaring som del av studiene. 58 prosent av disse fikk jobbtilbud fra bedriften de hadde kontakt med.
- To av tre kandidater med jobberfaring fra studietiden vurderer denne som nyttig eller svært nyttig for å få første jobb.
- 53 prosent har deltatt i frivillig arbeid. Sivilingeniører skiller seg ut med 68 prosent deltakelse og høy nyttevurdering.
- Bare 5 prosent har brukt NTNUs karrieretjenester. De fleste finner jobb via nettverk, digitale verktøy eller praksis.
Mange kandidater etterlyser tettere kobling mellom utdanning og arbeidsliv
Mange kandidater etterlyser tettere kobling mellom utdanning og arbeidsliv
- 86 prosent mener de har fått gode analytiske evner, og like mange vurderer å ha opparbeidet et solid faglig-teoretisk fundament.
- Praktiske ferdigheter vurderes sterkt: 90 prosent sier de arbeider målrettet og systematisk, og 84 prosent opplever å ha gode samarbeidsevner.
- Kandidater vurderer sine samfunnsrelevante ferdigheter som gode. Over 90 prosent mener de kan drøfte saker fra flere sider og vurdere informasjon kritisk, og 88 prosent sier de kan reflektere etisk.
- 80 prosent mener utdanningen gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet, men bare 34 prosent mener studiene ga god kontakt med arbeidslivet.
- 72 prosent mener utdanningen har gitt jobbmuligheter i tråd med forventningene. Denne andelen har gått noe ned over tid. Sivilingeniører og helseutdannede vurderer mulighetene høyest.
- 70 prosent opplever at utdanningen fra NTNU er etterspurt i arbeidsmarkedet, men dette varierer betydelig. 56 prosent av sivilingeniører sier seg helt enige, mot kun 9 prosent i humaniora.
- Nesten halvparten av kandidatene etterlyser mer praksis i studiene. 44 prosent vil ha flere caseoppgaver og simuleringer, og 31 prosent ønsker bedre informasjon om hvilke yrker og bransjer som kan være relevante for seg.
Ph.d.-kandidater søker faglig fordypning, men opplever usikkerhet om karriereveier
Ph.d.-kandidater søker faglig fordypning, men opplever usikkerhet om karriereveier
- Blant ph.d.-kandidatene søkte 79 prosent ph.d. for å få faglig fordypning, og 41 prosent for karrieremuligheter.
- 36 prosent av ph.d.-kandidatene planla akademisk karriere ved oppstart, høyest i humaniora og samfunnsvitenskap.
- 35 prosent har endret karriereplaner underveis, særlig realfagskandidater. Kandidater fra humaniora endrer planer minst.
- 64 prosent ville anbefale en ph.d.-grad til andre, ned fra 74 prosent i forrige undersøkelse.
- Ph.d.-kandidater fra helse- og sosialfag (74 prosent) er mest positive. Kandidater fra humaniora (52 prosent) er mest tilbakeholdne med å anbefale graden.
- De som ikke anbefaler andre å ta en ph.d., peker på lav arbeidslivsrelevans, dårlig lønn og usikre jobbmuligheter etter endt grad.
Lansering av NTNUs Kandidatundersøkelse 2025
Kandidatundersøkelsen 2025 ble lansert 19. september i Trondheim, med parallelle arrangement i Gjøvik og Ålesund. Du kan se opptak av hele arrangementet her.
Program:
- 08:00 Dørene åpner, frokostservering
- 08:30 Prorektor ønsker velkommen
- 08:40 Presentasjon av funn i Kandidatundersøkelsen
- 09:10 Q&A-session
- 09:30 Panelsamtale
- 09:55 Prorektors avsluttende bemerkninger
Deltakere:
- Vertskap: Geir Egil Dahle Øien, prorektor for utdanning ved NTNU
- Presentasjon av resultater: Andrea Rørvik Marti, Seniorutreder ved analysebyrået ideas2evidence og prosjektleder for arbeidet med kandidatundersøkelsen
- Paneldeltaker: Lea-Sofie Thomsen Lie, leder av Studenttinget og deltakende ordstyrer for panelsamtalen
- Paneldeltaker: Line Fjørstad, byråd for miljø, næring og samferdsel, Trondheim kommune
- Paneldeltaker: Christian Haugen, leder innsikt og strategisk utvikling ved Næringsforeningen i Trondheimsregionen
- Paneldeltaker: Margunn Ebbesen, Prosjektleder arbeidslivsnettverk ved IE-fakultet NTNU
Resultat fra tidligere kandidatundersøkelser
NTNU har gjennomført kandidatundersøkelser i 2022 og 2019. Under finner du resultatene fra disse.
NTNUs Kandidatundersøkelse 2022
- NTNUs Kandidatundersøkelse 2022 - rapport (PDF)
- NTNUs Kandidatundersøkelse 2022 - lansering av resultater presentasjon (PDF)
- NTNUs Kandidatundersøkelse 2022 - webportal
- Oppfølgerundersøkelsen 2022* - webportal
- Opptak av lanseringen av Kandidatundersøkelsen 2022
*I 2022 ble det også gjennomført en oppfølgingsundersøkelse blant kandidater som svarte på 2019-undersøkelsen om hvordan de klarer seg tre år senere.
NTNUs Kandidatundersøkelse 2019
Kontakt
For spørsmål om Kandidatundersøkelsen, ta kontakt med arbeidsgruppeleder Simon Lie
Medieoppslag om Kandidatundersøkelsen 2025
Universitetsavisa 19.09.25
NTNU-studenter får raskest jobb etter studiene
Adresseavisen 19.09.25
NTNU-studentene blir boende i Trondheim
Khrono 19.09.25
Store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn: — Et stort tankekors