Webportalen består av fire deler:

• I den øverste seksjonen finner du de ulike temabolkene.
• I seksjonen under, finner du de ulike kandidatgruppene, hvor du ved hjelp av nedtrekksmenyer har mulighet til å bryte ned på grad, fakultet, studieprogram, avgangsår, kjønn osv.
• På hovedsiden får du opp resultatene i grafikk, basert på dine valg i nedtrekksmenyene.
• Nederst på siden finner du en «veksler», hvor du kan bla deg videre i resultatene innenfor temabolken.

Kandidatundersøkelsen 2019: Inneholder intervjuer med kandidater med avgangsår 2016 til og med 2018.

Kandidatundersøkelsen 2022: Inneholder intervjuer med kandidater med avgangsår 2019 til og med 2021.

Oppfølgerundersøkelsen 2022: Inneholder resultater fra oppfølgerintervjuer fra de samme kandidatene som svarte på Kandidatundersøkelsen 2019 (avgangsår 2016 – 2018). 

Skal du sammenligne resultater fra de tre undersøkelsene, må du først sjekke at spørsmålet er stilt i de undersøkelsene du ønsker å sammenligne.

Eksempel på datakjøring: Ønsker du å se nærmere på hvordan lønnsnivået til kandidater med avgangsår 2019 har utviklet seg, kan du først gå inn på Kandidatundersøkelsen 2019-basen, velge 2019 under nedtrekksmenyen på «avgangsår», og lese av resultatet der. Deretter gjør du det samme på Oppfølgerundersøkelsen 2022-basen.

NB! Vi anbefaler deg å ha oppe to ulike nettlesere parallelt når du gjør sammenligninger mellom to baser, for eksempel Chrome og Edge.

Studieprogram: Alle studieprogram med flere enn 20 respondenter er inkludert i portalen. Ønsker du å bryte resultater ned på studieprogram må du først velge fakultet. Om du opplever at det ikke kommer opp grafikk etter å ha rigget en datakjøring blant nedtrekksmenyene, kan årsaken være at basen er under 20 respondenter, og dermed ikke skal vises.

Webportalen inneholder også muligheter for å eksportere grafikk til PowerPoint eller tall til Excel. Trykk på «export»-ikonet på høyre side.

Her kan du finne en sammenstilling av spørsmål i NTNUs kandidatundersøkelser

Innføring i "Lag din egen rapport"-funksjon:

Se video

Innføring i krysstabuleringsverktøyet (krever at du er logget inn med analysebruker):

Se video

Det er opprettet en egen analysebruker for hvert fakultet, samt en superbruker, som gir tilgang til flere verktøy og data i portalen enn gjennom den åpne innloggingen:

• Åpne svardata (legges ut i portalen så snart de har blitt kvalitetssikret)
• Mer avansert krysstabuleringsverktøy
• I tillegg vil vi anbefale å lagre egne rapporter i portalen kun når du er logget inn med analysebruker

Påloggingen gjelder Kandidatundersøkelsen 2022 og Oppfølgerundersøkelsen.Ved pålogging kommer du til en side hvor du velger en av undersøkelsene. Det er imidlertid mulig å benytte to nettlesere og logge inn på nytt i den andre undersøkelsen.

For tilgang til analysebruker, ta kontakt med Simon Lie

• 2 av 10 kandidater har gått videre med studier, mens øvrige kandidater (8 av 10) er i jobb.
• Kun 1,8 prosent av kandidatene er jobbsøkere.
• 98 prosent av kandidatene som ikke har gått videre som student eller stipendiat, er i arbeid.
• Nesten 8 av 10 av har fast ansettelse (77%), 15 prosent befinner seg i midlertidige ansettelser.
• Andelen kandidater som har et midlertidig ansettelsesforhold er høyest blant de som jobber på universitet/ høgskole/ forskningsinstitusjoner (Nesten 4 av 10).
• Blant kandidater med avgangsår 2016 – 2018 har andelen som er fast ansatt økt med 18 prosentpoeng fra de deltok i kandidatundersøkelsen i 2019 (fra 65 % i 2019 til 83 % i 2022).
• 9 av 10 av kandidatene som er i arbeid er ansatt på heltid (88%). Åtte prosent jobber deltid, de aller fleste av disse gjennom én stilling
• Blant kandidatene som jobber deltid i én stilling, varierer stillingsprosenten. I snitt har disse kandidatene 66 prosent stillingsandel. Rundt halvparten jobber mellom 40 og 79 prosent av full stilling, mens 4 av 10 jobber mer enn 80 prosent
• Over halvparten av kandidatene som i dag jobber deltid, ønsker å jobbe heltid (55%).
• Blant kandidater med avgangsår 2016 – 2018 har andelen som er i heltidsstillinger økt med ett prosentpoeng (fra 88 % i 2019 til 89 % i 2022).
• 8 av 10 kandidater har stillingsnivået ansatt. 4 prosent av kandidatene har lederansvar på mellomledernivå eller høyere. 14 prosent har stillingsnivået ansatt med prosjekt- / gruppelederansvar uten personalansvar.
• Blant kandidater med avgangsår 2016 – 2018 er andelen som har stillingsnivået «ansatt» 12 prosentpoeng lavere enn da de deltok på kandidatundersøkelsen i 2019 (fra 78 % i 2019 til 66 % i 2022), Andelen i lederroller har økt tilsvarende, fra 21 prosent til 32 prosent.
• Kandidatenes gjennomsnittlige brutto årslønn, er 584.000 kroner. Tilsvarende tall i 2019 var 531.000 kr.
• Det er store lønnsforskjeller mellom kandidater etter gradsnivå. Lavest er bachelorkandidater med 518.000 kroner i snitt. Høyest ligger phd-kandidater med 734.000 kroner i snitt.
• Kvinnelige kandidaters årlige brutto snittlønn ligger nær 70.000 kroner under mannlige kandidater. Kvinner med tilhørighet til AD og HF har en høyere snittlønn enn menn fra de samme fakultetene.
• Blant kandidater med avgangsår 2016 – 2018 er gjennomsnittlig bruttolønn 666.000 kroner. Snittlønnen har økt med 135.000 kroner, siden de deltok i kandidatundersøkelsen i 2019. Snittlønnen har økt med 108.000 kroner for kvinner og 165.000 kroner for menn.
• Nesten 6 av 10 av kandidatene jobber i privat sektor (57 %), mens 4 av 10 jobber i offentlig sektor (40 %). Kandidatene som jobber i det offentlige, er relativt jevnt spredt på statlig- og kommunal sektor.
• Blant kandidater med avgangsår 2016 – 2018 har andelen som jobber i privat sektor økt med to prosent, sammenlignet med når de deltok i kandidatundersøkelsen i 2019.
• Kandidatene fra NTNU jobber i flere forskjellige bransjer. Likevel er det noen bransjer som er overrepresentert blant NTNU-kandidater. 2 av 10 kandidater jobber i helsesektoren, og rundt 1 av 10 innen IT, konsulentbransjen eller skolesektoren.
• Som også resultatene i 2019 viste, er Oslo og Trøndelag de eneste fylkene som har netto positiv tilvekst av NTNU-kandidater
• Andelen NTNU-kandidater som bor i Møre og Romsdal i 2022 er svakt økende, sammenlignet med andelen av de samme kandidatene som bodde i Møre og Romsdal før de begynte å studere ved NTNU (+ 4%). Innlandet opplever noe fraflytning (-4%) av NTNU-kandidater. Trøndelag opplever sterk tilflytning (+ 48%).
• Tilveksten av kandidater til Trøndelag, skjer i all hovedsak til Trondheim kommune (139 %). Det er negativ tilvekst av kandidater til øvrige kommuner i Trøndelag.
• Det er en tilvekst av NTNU-kandidater til Gjøvik og Ålesund kommune (hhv. 30 og 20 %). Imidlertid er det negativ tilvekst for andre kommuner i tilhørende fylker.
• Over 5 av 10 NTNU-kandidater har flyttet til en annet kommune enn de bodde i ved søkertidspunkt, og over 4 av 10 har flyttet til et annet fylke.
• Andelen NTNU-kandidater som flytter ut av kommune eller fylke er signifikant høyere blant kandidater fra Trondheim sammenlignet med kandidater fra Gjøvik og Ålesund.
• 36 prosent av NTNU-kandidater har flyttet til mer sentrale kommuner, 56 prosent bor i kommuner med samme sentralitet, og ni prosent har flyttet til en mindre sentral kommune.
• I overkant av 8 av 10 er tilfredse med sin nåværende stilling (83 %)
• I overkant av 8 av 10 kandidater som er i arbeid, opplever at utdanningen er relevant for nåværende stilling. Kandidater som mener at utdanningen deres er relevant i nåværende jobb, er tydelig mer fornøyde med jobben
• Blant kandidater med avgangsår 2016 – 2018 er andelen som er tilfreds med nåværende stilling fire prosentpoeng lavere enn da de deltok i 2019-undersøkelsen (fra 85 % i 2019 til 81 % i 2022). Andelen som opplever at utdanningen sin er relevant for sin nåværende jobb er på nivå med resultatet i 2019-undersøkelsen (84 %).
• 7 av 10 kandidater mener at det er samsvar mellom deres kvalifikasjoner, og hva som kreves i nåværende jobb. Ca. 2 av 10 mener de er overkvalifisert, mens ca. 1 av 10 mener de er underkvalifisert.
• Blant kandidater med avgangsår 2016 – 2018 er andelen som vurderer at det er samsvar mellom sine kvalifikasjoner og hva som kreves i nåværende stilling, fire prosentpoeng høyere enn i 2019-undersøkelsen (fra 68 % i 2019 til 72 % i 2022).

• Totalt har i overkant av 6 av 10 kandidater hatt kontakt med arbeidslivet, enten gjennom praksis, arbeidserfaring eller samarbeidsprosjekter.
• 3 av 10 kandidater ble tilbudt jobb på bakgrunn av deres arbeidslivskontakt.
• Nesten 4 av 10 siving-kandidater har fått jobbtilbud i forbindelse med sin kontakt med arbeidslivet, klart høyest av gradsnivåene.
• Det er nesten dobbelt så stor sannsynlighet for at kandidatene blir tilbudt jobb av virksomheter de hadde praksis/arbeidserfaring hos, sammenlignet med virksomheter hvor kandidatene hadde prosjektsamarbeid.
• 26 prosent av kandidatene har hatt kontakt med arbeidslivet gjennom obligatorisk praksis i profesjonsstudie eller obligatorisk arbeidserfaring, som del av siv.ing-graden.
• 16 prosent av NTNU-kandidater har hatt samarbeid om masteroppgave. Noen flere har hatt samarbeid om bacheloroppgave (19 %). 1 av 10 har hatt samarbeid om mindre prosjekt / case fra arbeidslivet. Svært få har hatt samarbeid om større forskningsprosjekter, kun fem prosent
• Langt færre har hatt andre praksisopphold, som feltarbeid eller lignende (6 prosent) eller andre former for arbeidslivskontakt (5 prosent).
• De aller fleste (over 8 av 10) opplever at obligatorisk praksis / arbeidserfaring har vært nyttig i senere kontakt med arbeidslivet.
• 75 prosent av kandidatene oppgir at de jobbet ved siden av studiene. 28 prosent jobbet ved NTNU, og 55 prosent jobbet utenfor NTNU under studiene. Å jobbe ved siden av studiene er vanlig for alle kandidatgrupper.
• Tre prosent av kandidatene startet egen bedrift under studiene.
• 4 av 10 kandidater drev med frivillig arbeid ved siden av studiene
• Flertallet av kandidatene som har erfaring med jobb, å ha startet bedrift og frivillig arbeid under studiene opplever at dette har vært nyttig i senere kontakt med arbeidslivet.
• Nesten 7 av 10 som har jobbet under studiene mener denne erfaringen har vært nyttig/svært nyttig for å få sin første jobb.
• Av de som har startet bedrift under studiene, svarer i underkant av 7 av 10 at erfaringen med å starte bedrift under studiene har vært nyttig for å få sin første jobb. 
• I overkant av halvparten av de som har deltatt i frivillig arbeid, mener denne erfaringen har vært nyttig for å få sin første jobb
• 3 av 10 av kandidatene var på utenlandsopphold gjennom studiene.
• Av kandidater som hadde utenlandsopphold, tok flest deler av graden fra NTNU ved et annet lærested i utlandet (17 %).  Færre kandidater hadde studiepoenggivende praksis i utlandet (3 prosent) eller annen jobb/praksis i utlandet (5 prosent). For tre prosent av kandidatene var deres studier ved NTNU et utenlandsopphold, siden de bodde utenfor Norge før de startet studiene.
• Over halvparten av siving-kandidatene tok deler av graden fra NTNU ved et lærested i utlandet
• 8 av 10 av kandidatene som hadde et utenlandsopphold under studietiden opplevde at de ble mer selvstendige og at de utviklet sine språkferdigheter
• Nesten 7 av 10 kandidater (66 %) opplevde at utenlandsoppholdet økte det faglige nivået i utdanningen sin
• 64 prosent opplevde at utenlandsoppholdet ga dem kulturell kompetanse som er relevant for jobben de har i dag.
• Et mindretall av kandidatene mener at deres utenlandsopphold i forbindelse med studier ble tillagt vekt da de ble ansatt i sin nåværende stilling (34 %) og at de fikk jobbrelevante kontakter (26 %).

• 66 prosent av NTNU-kandidatene som er i jobb, fikk sin første jobb før fullført utdanning ved NTNU. Over 8 av 10 siving-kandidater har jobb før fullført utdanning.
• En høyere andel av NTNUs kandidater kommer seg raskere ut i arbeid, sammenlignet med kandidatundersøkelsen i 2019.
• Sammenlignet med øvre universiteter, indikerer resultatene at spesielt mange av NTNU sine kandidater hadde arbeid innen avsluttet utdanning.
• 2,2, prosent av kandidatene har ikke hatt jobb etter fullført grad.
• Innen 4 måneder etter endt utdanning har over 8 av 10 kandidater fått sin første jobb. Innen 6 måneder etter endt utdanning har 9 av 10 av kandidatene fått sin første jobb
• Nesten halvparten av kandidatene har benyttet seg av jobbportaler på internett, som finn.no, webcruiter, arbeidsplassen.no osv. i overgangen til arbeidslivet
• 2 av 10 av kandidatene har benyttet seg av karrieredager ved NTNU og bedriftspresentasjoner i overgangen til arbeidslivet.
• 16 prosent av kandidatene har benyttet seg av medstudenter/linjeforeninger i overgangen til arbeidslivet.
• 7 prosent benyttet bemanningsbyrå i overgangen til arbeidslivet.
• Av kandidatene som har fått seg jobb etter endt utdanning, hadde halvparten den samme jobben ved undersøkelsestidspunktet. 3 av 10 har skiftet arbeidsgiver, mens 2 av 10 har skiftet stilling, men hos samme arbeidsgiver.
• En høyere andel av kvinner enn menn har skiftet stilling minst én gang.
• Litt over halvparten av kandidatene hadde fast stilling i sin første jobb, mens resten hadde midlertidige stillinger. Sett i lys av nåværende jobbsituasjon, har det vært en økning av kandidater med fast ansettelse blant kandidater som har byttet jobb etter endt utdanning.
• Sammenlignet med stillingsandelen kandidatene har i nåværende jobb, var en større andel av kandidatene deltidsansatt i sin første jobb.
• 78 prosent av de kandidatene som har byttet jobb, mener at utdanningen var relevant for den første jobben de hadde. Dette er marginalt lavere enn andelen som mener at utdanningen er relevant i nåværende jobb (84%).

• Med hensyn til faglig kjernekompetanse, mener flest kandidater at de har gode analytiske evner og et godt faglig-teoretisk fundament (86% på begge). Nesten like mange mener de kjenner relevante arbeidsverktøy til sitt fag (80 %) og har gode metodekunnskaper (77%). Andelen som mener at de er oppdatert på forskning innen sitt fagfelt er noe lavere (57%).
• Når det gjelder praktiske ferdigheter, svarer 9 av 10 at de kan arbeide målrettet og systematisk. Nesten like mange svarer at de er gode på prosjekt- og gruppearbeid (82 %), og at de fikk god kompetanse i skriftlig fremstilling og er gode på tverrfaglig samhandling (begge 78 %). Noen færre (6 av 10) mener de fikk god kompetanse i bruk av digitale verktøy. Like over halvparten av kandidatene mener de fikk god kompetanse i muntlig fremstilling (52 %).
• Med hensyn til samfunnsrelevans, mener flest kandidater at de kan innhente, bearbeide og kritisk vurdere informasjon og drøfte en sak fra flere sider (94 % på begge påstander). Nesten like mange mener de kan vurdere etiske problemstillinger (85 %), beskrive sin kompetanse overfor mulige arbeidsgivere (83 %) og bidra til å utvikle samfunn og arbeidsliv med sin fagkunnskap (82 %).
• 75 prosent av kandidatene opplever at utdanningen deres fra NTNU er etterspurt på arbeidsmarkedet.
• Blant kandidater med avgangsår 2016 – 2018 er andelen som opplever at sin utdanning fra NTNU er etterspurt på arbeidsmarkedet tydelig høyere i 2022 enn da de deltok i 2019-undersøkelsen. I dag opplever 74 prosent at utdanningen deres fra NTNU er etterspurt på arbeidsmarkedet, mot 65 prosent i 2019-undersøkelsen.
• 8 av 10 NTNU-kandidater mener at de fikk kompetanse som er viktig i arbeidslivet.
• 45 prosent av NTNU-kandidatene mener at de fikk god informasjon om hvordan deres kompetanse kan brukes i arbeidslivet.
• Over 3 av 10 kandidater mener det ble lagt godt til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet.
• 75 prosent av kandidatene mener i stor/svært stor grad at utdanningen deres gir jobbmuligheter som samsvarer med de forventningene de hadde under utdanningen. 1 av 10 mener at jobbmulighetene og forventningene de hadde i liten grad samsvarer.
• Blant kandidater med avgangsår 2016 – 2018 finner vi en nedgang i andelen kandidater som opplever at sin utdanning gir dem mulighet til å få jobber som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen, når vi sammenligner med resultatene fra da de deltok i 2019-undersøkelsen (fra 76 % i 2019 til 70 % i 2022).  
• For 7 av 10 kandidater har utsikter til jobb / karriere vært viktig når de valgte utdanning. For 1 av 10 var dette uviktig
• De tiltakene flest NTNU-kandidater mener ville gjort dem bedre forberedt til arbeidslivet, handler om mer nærhet til arbeidslivet, og arbeidslivskontakt.

(kun siving-kandidater fikk disse spørsmålene)

• Med hensyn til utbytte av utdanningen, mener flest siving-kandidater at den obligatoriske arbeidserfaringen har gitt de godt utbytte. Nesten 7 av 10 mener dette.
• I overkant av 6 av 10 siving-kandidater mener at hovedekskursjonen har gitt de godt utbytte (63 %), og nesten like mange mener at ingeniøremne annet studieprogram har gitt godt utbytte (60 %).
• I underkant av halvparten av siving-kandidatene mener at de komplementære emnene har gitt godt utbytte. Nesten 2 av 10 mener denne delen av ingeniørutdannelsen har gitt dårlig utbytte.

• Halvparten av 2019 – 2021-kandidatene er svært- eller ganske motiverte for å ta mer utdanning på et senere tidspunkt.
• Blant kandidater med avgangsår 2016 – 2018 er nesten 3 av 10 kandidater i gang med eller har allerede gjennomført EVU siden de ble uteksaminert (28 %). Rundt 1 av 10 er i gang med / har gjennomført ved NTNU, rundt 2 av 10 ved en annen utdannings-institusjon.
• Nesten 4 av 10 kandidater med avgangsår 2016 – 2018, som ikke har gjennomført / er i gang med en EVU, planlegger å ta EVU på et senere tidspunkt. For i overkant av 1 av 10 er det mest aktuelt å ta EVU ved NTNU, for i underkant av 3 av 10 er andre læringssteder like aktuelt.
• Den totale andelen som enten har gjennomført, er i gang med eller planlegger EVU, utgjør samlet 52 prosent av kandidatene som hadde avgangsår 2016 – 2018.
• Over 4 av 10 kandidater (med avgangsår 2016 – 2018) som planlegger å ta EVU, planlegger å gjøre dette innen tre år.
• Flest kandidater (med avgangsår 2016 – 2018) ønsker å ta etter- og videreutdanning fordi de ønsker mer kompetanse innen samme jobb som de har i dag (35 %). Mange ønsker også etter- og videreutdanning - ikke på grunn av karrieren – men fordi de synes det er interessant å studere (30 %)
• Flest kandidater (med avgangsår 2016 – 2018) mener at et viktig kriterium for at de skal ta EVU er at det holder dem faglig oppdaterte (54 %). Mange kandidater mener også at et viktig kriterium for at de skal ta EVU, er at omfang og varighet er passende, og at de raskt får direkte nytte av utdanningen i arbeidet sitt
• Flest kandidater (med avgangsår 2016 – 2018) som planlegger EVU, svarer at kortere enkeltemner med studiepoeng er aktuelle for dem (49 %). 4 av 10 svarer at det er aktuelt å ta enkeltemner som inngår i studieprogramløp. 35 prosent svarer at det er aktuelt å ta en hel mastergrad, mens 19 prosent av kandidatene svarer at det er aktuelt med kortere kurs uten studiepoeng.

• 7 av 10 arbeidende kandidater med bachelorgrad fra NTNU, jobber i en stilling som krevde bachelorgrad for tilsetting.
• Av bachelorkandidater i denne undersøkelsen er det kun 7 prosent som har fullført mastergrad et annet sted enn NTNU. I underkant av 4 av 10 av de øvrige bachelorkandidatene har søkt på- eller påbegynt en mastergrad
• De resterende kandidatene (53 prosent av bachelorkandidatene) har ikke fullført, søkt på- eller påbegynt en mastergrad. Nesten 4 av 10 av disse (38 %) sier at de vil søke på mastergrad senere, men ønsker å jobbe noen år først. Nesten like mange (37 %), sier de heller ville jobbe enn å studere videre. 2 av 10 svarer at de ikke har behov for mastergrad.
• I underkant av halvparten av masterkandidatene som har byttet stilling, ble i første jobb, ansatt i stillinger hvor mastergrad var et formelt krav.
• I overkant av halvparten av masterkandidatene har en jobb i dag hvor mastergrad er et formelt krav (54 %).
• I underkant av halvparten (46 %) av arbeidende phd-kandidater jobber i en stilling hvor utdanning på phd-nivå var et formelt krav for tilsetting
• Den største motivasjonen for å søke på phd var ønsket om å fordype seg ytterliggere innenfor et fagområde
• 34 prosent av phd-kandidatene svarer at de endret karriereplanene underveis i phd-løpet.
• Over 7 av 10 phd-kandidater vil anbefale andre å ta en phd-grad innen sitt fagområde.