Jens Glad Balchens oppvekst i Kristiansand ledet ham til elektronikken og ønsket om å bli elektroingeniør. Faren, som også het Jens Glad Balchen, var ingeniør, utdannet innen elektroteknikk ved Bergen tekniske skole. Farens interesser smittet over på sønnen. De skal sammen ha laget elektrisk utstyr og automatiske innretninger. Hele barnerommet til Balchen skal ha vært fullt av slike ting. Bildet viser ett år gamle Balchen på 17. mai 1927.

Balchen bar også med seg interessen for tegning og maling fra barndommen av. Han likte å fortelle at han på et tidspunkt hadde vurdert å bli maler, og fra han var tolv år og noen år fremover hadde deltatt på Olav Hasaas’ malerskole i Kristiansand. Dette er et av motivene i skisseboken hans, tegnet i gymnastiden i Kristiansand.

Jens Glad Balchen etter avlagt mastergrad ved Yale sommeren 1951.

Balchen, Jens Glad: Sluttrapport til det Det Kgl. Norske Utenriksdepartement for studieopphold i USA. 1950-1951. Privatarkiv NTNU UB TEK-0029 FA l-0001 Jens G. Balchen.

Et av Balchens egne lysbilder fra tiden ved Yale. Dette viser Dunham Laboratory, som husets universitetets elektroavdeling. Dette var Balchens faglige base under oppholdet på Yale i 1951.

Jens Glad Balchen og den analoge datamaskinen DIANA i juni 1954. Maskinen var den første av sitt slag bygget i Norge.

Planene for DIANA, 1951 og rapport over utført arbeid med DIANA, 1953:

Balchen, Jens Glad: En kort redegjørelse om planene for bygging av en analog differensialanalysator ved N.T.H. Privatarkiv NTNU UB TEK-0029 FA-L0001 Jens G. Balchen.

Balchen, Jens Glad: Rapport over utført arbeid med konstruksjon av differensialanalysator (Diana) i tiden mars-desember 1953. Privatarkiv NTNU UB TEK-0029 FA-L0001 Jens G. Balchen.

Jens Glad Balchen ved kateteret under sommerskolen i reguleringsteknikk i 1956.

60 deltakere fra norsk industri, næringsliv, skoler, forskningsinstitutter og militære etater deltok i på kurset og ble drillet i temaer som prosesskontroll, elektromekanikk og matematikk.

Ole Andreas Solheim med DIANA i november 1957. Solheim var sivilingeniør med diplomoppgave i reguleringsteknikk fra NTH. Etter dette ble han vitenskapelig assistent og senere forsker ved Institutt for reguleringsteknikk. Fra 1963 var han dosent samme sted, og i 1977 ble han professor i teknisk kybernetikk ved NTH.

Jens Glad Balchen i 1961. Bildet er tatt kort tid før han ble utnevnt som til professor i reguleringsteknikk ved NTH.

Leif Engen, Per Tore Jacobsen og Asbjørn Moen under monteringen av den nye digitale datamaskinen GIER (i bakgrunnen av bildet) og utvidelsene av DIANA, (til høyre i bildet), i 1963. Til venstre for DIANA er enheten som koblet den digitale og den analoge maskinen sammen til et hybrid anlegg. GIER (Geodætisk Instituts Elektroniske Regnemaskine) var den den første digitale datamaskinen som ble tatt i bruk ved NTH i Trondheim. To slike maskiner ble tatt i bruk i Trondheim i 1962, én på Institutt for reguleringsteknikk og én på Regnesenteret NTH. Maskinene var utviklet ved Regnecentralen i Danmark, mens selve byggingen av maskinene ble gjort med bidrag fra personale fra Trondheim og SINTEF. Flere av de sentrale bidragsyterne kom fra SINTEFs avdeling for reguleringsteknikk.

Fremstilling av det gjensidige forholdet mellom Institutt for reguleringsteknikk ved NTH og Avdeling for reguleringsteknikk ved SINTEF i en brosjyre fra 1971. Deres felles målsetning målsetting anskueliggjøres med en tilbakekoblingssløyfe.

Balchen ledet SINTEFs avdeling for reguleringsteknikk fra opprettelsen i 1955. Avdelingen ble en viktig del av utviklingen av reguleringsteknikk og kybernetikk i Trondheim i tiårene som fulgte. I de første tiårene var arbeidet ved de to enhetene å regne som integrerte.

Referanse:

Balchen, Jens Glad: Informasjonsbrosjyre om Institutt for Reguleringsteknikk og SINTEF, avd. Reguleringsteknikk. Privatarkiv NTNU UB TEK-0029 FA-L0001 Jens G. Balchen.

Dynamisk posisjonering i laboratoriet på NTH. Modellbåten Dynamika ble brukt for å demonstrere teknologien, mens prinsippene bak er visualisert på plakaten til høyre. Utviklingen av dynamisk posisjonering ble helt sentral i oljevirksomheten i Nordsjøen, og industrialiseringen av ideene skjedde gjennom norsk virksomhet. Forskningsmiljøet i Trondheim var sterkt delaktige i den tekniske utviklingen.

Lenke til foilene brukt under Jens Glad Balchens foredrag om prinsipielt grunnlag for dynamisk posisjonering, holdt under Kursdagene ved N.T.H. 3-5 januar 1974:

Balchen, Jens Glad: Dynamisk posisjonering. Privatarkiv NTNU UB TEK-0029 IA-L0001 Jens G. Balchen.

Henting av sild fra not utenfor Hopavågen i 1971. Om bord i båten, fra akter, er John Dalen, Jens Glad Balchen med vannkikkert, Robert Berntsen, en ikke identifisert lokal fisker, og i baugen, Hans Olav Torsen. I bildets forkant er en annen uidentifisert lokal fisker. Hektoliter på hektoliter med sild ble i løpet av sommeren fraktet gjennom det trange sundet med en spesiallaget «sildefrakter».

Arbeidet i Hopavågen stod sentralt i flere omfattende forskningsprosjekter som ble startet opp i løpet av 1970-tallet med navn som «Tilbakekoplet styring av fisk» og «System for gjenfangst av fisk». Balchen utviklet blant annet planer og teknologi for å lære fisk å respondere på stimuli som lyd og lys. Målet var en ganske alternativ fremtid for fiskeri- og oppdrettsindustrien.

En av Trond Presteruds mange illustrasjoner av Balchens ideer for langtidslagring av fisk. Illustrasjonen viser hvordan lyd- og matstasjoner skulle kondisjonere fiskens adferd under lagring i en avstengt bukt, for å lette gjenfangsten av fisken på et senere tidspunkt. Dette var en av de mange fantasifulle målsettingene til Balchens fiskeprosjekter.