• vise respekt for medmennesker
• samtale naturlig med en pasient
• klargjøre pasientens problem
• klargjøre problemets fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser
• gjøre rede for innholdet i de ulike faser av en konsultasjon
• beskrive viktige betingelser for å oppnå et godt lege-pasient forhold
• fortelle om sine egne reaksjoner på møtet med pasienten
• fortelle om pasientens reaksjoner på møtet med legen
• fortelle om pasientens helseoppfatning og forberedelser til konsultasjonen
• kjenne prinsippene for evaluering av en konsultasjon
• ha en grov oversikt over kroppens topografiske anatomi og kjenne til enkle kliniske undersøkelser
• bruke medisinsk terminologi til å beskrive forandringer i huden
• utføre elementær førstehjelp
• diskutere konsekvenser av kroniske hjerte,- kar- og lunge-sykdommer og kroniske sykdommer i bevegesapparatet og fordøyelseorganene
• kjenne til og forklare sentrale anamnestiske opplysninger av betydning for diagnostikk og håndtering av lidelser utgått fra hjerte, sirkulasjon, lunge, bevegeapparatet og fordøyeleseorganene
• utføre enkle kliniske undersøkelser av hjerte, sirkulasjon, lunge, bevegeapparatet, abdomen og blodtrykk og gjøre rede for anatomiske og fysiologiske grunnlag for undersøkelsene.
• gjøre rede for for hva som ligger i begrepet sykdomsatferd og gi en oversikt over somatoforme lidelser.

Hovedmålet for samtalene mellom student og pasient i allmennpraksis, er at studenten skal klargjøre de kroppslige, mentale og sosiale konsekvensene av pasientens problem. Særlig vekt skal legges på pasientens tanker, bekymringer, forventninger og sykdomsbilde. Veileder bør oppmuntre til refleksjon og samtale rundt studentenes egne reaksjoner på møtet med pasienten.