Registerforskning for helsetjenesten - Regforsk

Forskningsmiljø

Registerforskning for helsetjenesten - Regforsk

Regforsk er et tverrfaglig forskningsmiljø som bruker prinsipper fra randomiserte forsøk på registerdata, for å studere årsak og virkning i alt fra ulike behandlinger til organisering av helsetjenestene. Regforsk startet som et prosjekt om kapasitetspress i helsetjenesten (2017-2025), og ble forankret gjennom miljøstøtte fra Forskningsrådet (2019-2024). Målet til Regforsk er å bidra med pålitelig faglig kunnskap for å legge til rette for bærekraftige helsetjenester og styrket folkehelse.

Randomiserte forsøk er ansett som gullstandard for å besvare spørsmål om årsak og virkning, men randomisering av endringer på systemnivå er vanskelig av både praktiske og etiske hensyn. Helsetjenesteforskning blir derfor i stor grad basert på registrerte data fra ulike kilder som kobles sammen. Registerdata viser hvordan helsetjenester faktisk har blitt brukt i daglig praksis og over lengre tid, slik at de kan brukes for å studere effekter av behandlinger og organisering, gitt visse forutsetninger.

Noen eksempler på situasjoner der pasienter tildeles leger tilfeldig, er på legevakt og ved tildeling av fastleger. I slike tilfeller kan vi studere legers foretrukne behandling og pasienters videre helseutfall, slik stipendiat Schyler M. Bennett forklarer i videoen, med et eksempel fra psykisk helsevern. Et annet eksempel er fastleger som pensjonerer seg, noe vi antar at de gjør uavhengig av pasientene sine. Dermed kan pensjonering betraktes som en tilfeldig hendelse for pasienter, med effekter på helsebruk og helseutfall.

Regforsk springer ut fra NTNU og St. Olavs hospital HF og består av yngre og erfarne forskere med bakgrunn fra epidemiologi, ulike medisinske spesialiteter, matematikk og statistikk, samfunnsvitenskap og helseøkonomi. Regforsk samarbeider tett med flere nasjonale og internasjonale forskere, på tematisk varierte større og mindre prosjekter og er åpen for nye samarbeidsprosjekter.

Utvalgte publikasjoner

Selvmord og somatikk

Vi fant økt risiko for selvmord i ukene etter en akutt somatisk sykehusinnleggelse, selv i fravær antatt samtidig psykisk lidelse, selvskading eller tidligere selvmordsforsøk. Dette understreker behovet for støtte og oppfølging for pasienter etter utskrivelse, spesielt blant eldre over 65 år.

Artikkel i BMC Medicine

Kva skjer med pasientane når fastlegen sluttar?

Vi fant at pasientar som opplevde at fastlegen pensjonerte seg eller flytta, hadde ei kortvarig, moderat auka kontakt med legevakt og akuttmottak, og ei lita, men vedvarande auke i kontaktar med lege i allmennpraksis på dagtid og også planlagde sjukehustenester, jamført pasientar der fastlegen heldt fram i same praksis. Det var ingen forskjell i død mellom pasientane.

Artikkel i BMJ Quality & Safety.

Bør legevaktleger henvise færre pasienter?

Vi har studert effekten av henvisninger av eldre pasienter fra legevakt til sykehus i de tilfellene der henvisningsindikasjonen ikke er åpenbar. Altså de tilfellene hvor noen leger ville valgt å pasienten sende hjem. Studien finner at slike henvisninger fører til litt mer helsetjenestebruk, men at de som blir henvist har betydelig lavere dødelighet det neste halve året.

Artikkel og editorial i BMJ Quality & Safety.

Organisering av fødetilbud, reisetid og utfall ved fødsel 

Plassering av fødetilbud innebærer å balansere sykehusvolum og reisetid. Det er ikke tilfeldig hvilke kvinner som føder på mindre og større sykehus. Vi brukte derfor tre ulike design basert på forskjellige antakelser for å triangulere resultatene for utfall knyttet til fødsel: 

 1. Vi sammenlignet kvinner som fødte på sykehus av forskjellige størrelser og med varierende reisetider, justert for kjente felles bakenforliggende faktorer.  

2. Vi sammenlignet kvinner med seg selv, hvis de flyttet mellom sykehusområder mellom fødsler.  

3. Vi sammenlignet kvinner som bodde i nabokommuner, men i forskjellige sykehusområder.  

 Triangulering viste motsatte konklusjoner.

Artikkel i Epidemiology.

Overvekt tynger mer enn fedme

I samfunnsdebatten er søkelyset ofte er rettet mot individer med fedme og mindre mot befolkningens BMI-utvikling. Dette så vi for eksempel i NRK-programmet Eit feitt liv hvor Ronny Brede Aase følte seg som en «utgiftspost». Men hva påvirker helsetjenestekostnadene mest?

Vi fant at personer med alvorlig fedme har høy individuell risiko for helsetjenestebruk, men de er få og påvirker de totale helsetjenestekostnadene i mindre grad, enn det mye større antallet personer med overvekt.

Dette viser at det er viktig å vurdere både det individuelle og befolkningsperspektivet når man evaluerer tiltak mot overvekt og fedme, i klinikk og helsepolitiske beslutninger.

Artikkel i Tidsskriftet, som også vant pris for årets artikkel i forebyggende medisin

Språkvelger

RegForsk - toppbilde