SmaRTWork  

Målet med SmaRTWork-prosjektet er å utvikle og evaluere en mobilapp som gir persontilpassede anbefalinger for personer som er sykmeldt for muskel- og skjelettplager. Appen er et tilleggsverktøy til annen oppfølgning fra helsepersonell, arbeidsgiver og Nav for å fremme retur til arbeid. 

SmaRTWork-appen bruker ‘case-based reasoning’, en metode innen kunstig intelligens, for å gi persontilpassede råd om fysisk aktivitet og treningsøvelser, informasjonsmateriale om muskel- og skjelettplager, det å være sykmeldt, og prosessen tilbake til arbeid.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og gjennomføres ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, i samarbeid med Institutt for datateknologi og informatikk (NTNU) og Nav.

Prosjektperioden er 2021-2028.

Kontaktperson: Lene Aasdahl

STUNTH - St. Olavsundersøkelsen - ny teknologi og helse

St. Olavs Undersøkelsen – ny teknologi og helsekonsekvenser (STUNTH) er et forskningsprosjekt som ønsker å undersøke sammenhenger mellom arbeid og helse hos alle ansattegrupper ved St. Olavs hospital HF i en tid preget av digital omstilling. 

STUNTH-studien er et samarbeidsprosjekt mellom FoU-enheten for helse og arbeid i Midt Norge, Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital og NTNU hvor vi vil følge de ansatte både i tiden før, under og etter implementeringen av ny elektronisk pasientjournal (Helseplattformen).

Kontaktperson: Sigmund Ø. Gismervik

Samsnakk

Dette prosjektet skal utvikle en ny strukturert samhandlingsmodell som involverer den sykmeldte/AAP mottakeren, Nav-veileder, fastlege, arbeidsplass samt kontaktpersoner i spesialisthelsetjeneste og bedriftshelsetjeneste for pasienter med muskelskjelettplager eller vanlige psykiske lidelser. Den nye samhandlingsmodellen skal utvikles gjennom intervention mapping.

Kontaktperson: Gunn Hege Marchand

Bedre sykefraværsoppfølging – Effekt av motiverende intervju i NAV og tilbakeføring til arbeid

Motiverende intervju er en person-sentrert tilnærming til motiverende positiv atferdsendring og en samtalemetode hvor klientens tanker og følelser blir satt i sentrum, og som kan virke på personens motivasjon for å returnere til arbeid.

Dette er en randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av motiverende intervju brukt av Nav veiledere på sykefravær. Deltakere er personer som har vært sykmeldte i minst 8 uker, uavhengig av diagnose.

Kontaktperson: Egil A. Fors

Hysnes-prosjektet

Hysnes-prosjektet var et oppdrag gitt av Helse og- omsorgsdepartementet til Helse Midt-Norge. Hovedmålet var å etablere rehabiliteringssenteret Hysnes Helsefort, som skulle tilby arbeidsrettet rehabilitering til ulike pasientgrupper - hovedsakelig mennesker med muskel- og skjelettplager, utmattelse og/eller lettere psykiske lidelser.

I evalueringen av Hysnes Helsefort ble det gjennomført tre randomiserte, kontrollerte studier for å evaluere et kort (4+4 dager) og et langt (3 ½ uker) arbeidsrettet rehabiliteringsprogram på Hysnes Helsefort sammenlignet med et ukentlig poliklinisk tilbud (6 uker), og en tredje studie hvor man undersøkte effekten av å legge til et arbeidsplassbesøk til det lange programmet.

Det lange oppholdet viste seg å ha en betydelig effekt på sykefravær i forhold til det polikliniske tilbudet. Mens det korte oppholdet og arbeidsplassbesøket hadde ingen effekt sammenlignet med kontrolltilbudet.

Kontaktperson: Marius S. Fimland

Fra «Raskere tilbake» til «Helse og arbeid»

"Raskere tilbake" (2007-2017) i spesialisthelsetjenesten var et omfattende prosjekt med mål om å redusere sykefraværet i Norge. Fra 1. januar 2018 gikk prosjektet over i drift ved helseforetakene, og hos private aktører med avtale, under tittelen "Helse og arbeid". Det skal nå tilbys arbeidsfokuserte behandlingstilbud innenfor muskel-skjelett-lidelser, psykisk helsevern og arbeidsrettet rehabilitering ved alle helseforetak, og det finnes enkelte arbeidsfokuserte tilbud innenfor kreftbehandling og hjernetraume.

Forskere ved SINTEF og NTNU leder den nasjonale evalueringen finansiert av de fire regionale helseforetakene, og skal i perioden 2018-2021 drive følgeforskning på hvilke konsekvenser omleggingen har på både system-, tjeneste- og pasientnivå.

Kontaktperson: Silje L. Kaspersen