Prosjektnummer NFR 315404, Prosjektperiode 2021 - 26

AFE Trondheim var i 2020 partner på en NFR-søknad om bruken av e-helse-konsultasjoner i allmennpraksis, ledet av Nasjonalt senter for e-helse i Tromsø.

Bevilgningen var NOK 11 845 000 totalt, herav ett Phd-stipend til AFE/NTNU (Børge Norberg) og det andre til Eli Kristiansen på Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) der AFE har biveileder (Bjarne Austad). Prosjektet har medarbeidere fra to britiske universitet. Det omfatter to phd-prosjekter, ett ved AFE/NTNU og ett ved NSE/UNN Tromsø

Prosjektperiode: 01.08.2021 – 30.07.2026 (60 %) 

Økonomi: Norges Forskningsråd (NFR), via Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) og NTNU. Det overordnede formålet med prosjektet er å få innsikt og kunnskap om fastlegers og pasienters rolle og erfaringer med digitale konsultasjoner som tekstkonsultasjoner, videokonsultasjoner og telefonkonsultasjoner. Flere studier har vist at implementering av digitale tjenester gir høy pasienttilfredshet. Det foreligger derimot lite kunnskap om sikkerhet, egnethet, kommunikasjon og relasjon/kontinuitet, som vi skal se nærmere på i dette prosjektet. 

Materiale og metode: Prosjektet består av to delstudier.

Phd-prosjekt 1: belyser fastlegers og pasienters erfaringer med digitale konsultasjoner. Delstudie 1: fokusgruppeintervjuer av dedikerte fastleger. Delstudie 2 storskala datainnsamling i samarbeid med SKIL fra bruken av digitale konsultasjoner både blant fastleger og pasienter. Hensikten er å få dybdekunnskap om fastlegers og pasienters erfaring med digitale konsultasjoner.

Status per nå: Fokusgrupper for artikkel 1 og 2 gjennomført. Artikkel 1 nærmer seg innsending, i skrivefasen på artikkel 2. Datainnsamling for Delstudie 2 pågår fortsatt, men nærmer seg avslutning. Dette gjøres i tilknytning til emnekurs i regi av Senter for Kvalitet på Legekontor (SKIL.

Deltakere i prosjektet: Phd- stipendiat: Børge Lønnebakke Norberg (AFE, NSE).

Hovedveileder: Bjarne Austad (AFE, ISM, NTNU) 

Biveileder: Linn O. Getz (AFE, ISM; NTNU), Paolo Zanaboni (UiT, NSE, P.I.) 

Phd-prosjekt 2: Delstudie 1 er en kvalitativ studie av eldre pasienters erfaringer med tekstbaserte konsultasjoner, delstudie 2 en studie om hvordan fastlegenes erfaringer med bruk av e-konsultasjoner på effektivitet, arbeidsmengde og tilgjengelighet.

Delstudie 3 en registerstudie om bruk av e-konsultasjon før, under og etter.

Status per nå: Artikkel 1 publisert, data-innsamling nærmer seg avslutning til delstudie 2. Venter fortsatt på registerdata til studie 3. Innsendt en artikkel på pasienters bruk av tekstbaserte e-konsultasjoner som kan bli brukt i PhD’en dersom det tar for lang tid før registerdataene kommer.

Deltakere i prosjektet: Phd- stipendiat: Eli Kristiansen (UiT, NSE)

Hovedveileder: Paolo Zanaboni (UiT, NSE) 

Biveileder: Bjarne Austad (AFE, ISM, NTNU) 

Prosjektansvarlig: UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF

Prosjektgruppe - PI: Paolo Zanaboni(1,2), Eli Kristiansen(1), Monika Alise Johansen(1,2), Trine Bergmo(1), Maryam Tayefi Nasrabadi(1), Linn O. Getz(3), Børge Lønnebakke Norberg(3), Bjarne Austad(3), Nicolas Øyane(4), Chris Salisbury(5), Helen Atherton(6)

1 Norwegian Centre for E-health Research, University hospital of North Norway, Tromsø.

2 Department of Clinical Medicine, Faculty of Health Sciences, UiT The Arctic University of Norway

3 Department of Public Health and Nursing, Faculty of Medicine and Health Sciences, NTNU, Trondheim

4 Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen, Bergen

5 Centre for Academic Primary Care, School of Social and Community Medicine, University of Bristol, United Kingdom

6 Unit of Academic Primary Care, Warwick Medical School, University of Warwick, United Kingdom.

Prosjektperiode: 01.09.2020-31.08.2027 (80% permisjon fra 1.09.2023 til 31. august 2024)

Finansiering: Stillingen inngår i et større prosjekt finansiert av Norges forskningsråd (prosjektnummer 295989) med støtte fra ISM, NTNU. 

Gravide kvinner får gratis svangerskapskontroller hos fastlege og, etter henvisning, i spesialisthelsetjenesten. Mens de nasjonale retningslinjene anbefaler 8 kontroller gjennom et normalt svangerskap, går norske kvinner i gjennomsnitt til 12 kontroller hver. I dette prosjektet ønsker vi å se nærmere på hvordan gravide bruker helsetjenesten for svangerskapsrelaterte kontroller og problemstillinger. Vi vil beskrive hva gravide søker lege for, og hvordan ulike grupper av kvinner bruker legetjenesten. Videre vil vi se på sykemeldingspraksis i svangerskap og på henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er forsinket på grunn av flere permisjoner.

Deltakere i prosjektet: Stipendiat: Ragne Victoria T K Stauri, lege

Hovedveileder: Førsteamanuensis Gunnhild Åberge Vie, AFE/ISM, NTNU

Biveileder: Professor Johan Håkon Bjørngaard, ISM, NTNU.

Prosjektperiode: 01.11.2020-31.08.2024 (100 %)

Finansiering: NTNU (RSO-stilling)

Selv om de fleste ungdommer har god helse, opplever en ikke ubetydelig andel unge mennesker fysiske og/eller psykiske helseplager. I dette prosjektet beskriver vi hvordan norske ungdommer bruker fastlegen gjennom perioden fra ungdomsskolen til ung voksen alder. Vi ser videre på hvordan innføring av fraværsgrense i videregående har påvirket ungdoms helsetjenestebruk, ut over det som spesifikt knytter seg til attestbehov hos elever. Til sist vil vi se på hvordan selvrapportert psykisk helse hos ungdom som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelags ungdomsundersøkelse (Ung-HUNT4) henger sammen med bruk av fastlege og behandling i psykisk helsevern, inkludert avhengig av foreldres utdanning.

Prosjektet vil knyttes til et større prosjekt finansiert av NFR (se prosjektet Antenatal care in primary health services).

Deltakere i prosjektet: Stipendiat: Kirsti Wahlberg, lege.

Hovedveileder: Førsteamanuensis Gunnhild Åberge Vie, AFE/ISM, NTNU.

Biveileder: Førsteamanuensis Kristine Pape, ISM, NTNU, Førsteamanuensis Bjarne Austad, ISM, NTNU

Prosjektperiode: 01.01.2023-31.12.2028 (50 %)

Finansiering: Helse Midt-Norge RHF

I dette prosjektet er det planlagt å studere utviklingen i blodtrykk og serumlipider i befolkningen over tid, og avhengig av genetisk predisposisjon. Prosjektet bruker data fra Helseundersøkelsen I Nord-Trøndelag.  

Deltakere i prosjektet: Stipendiat: Kristian Onarheim, spesialist i samfunnsmedisin og allmennmedisin.

Hovedveilder: Bjørn Olav Åsvold, ISM, NTNU

Biveiledere: Førsteamanuensis Gunnhild Åberge Vie, AFE/ISM, NTNU. Ben Michael Brumpton, ISM, NTNU. Pål Romundstad, ISM, NTNU.

Prosjektperiode: 01.02.18 – 21.04.26 (50%) – forlenget pga pandemien.

Økonomi: Midler fra AFU, Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) og AFE

Bakgrunn: Det er godt dokumentert at belastende og krenkende livserfaringer øker risikoen for å utvikle helseproblemer og sykdom. Fastleger som treffer sine pasienter over tid, er i en unik posisjon til å kunne observere og utforske hvordan pasienters liv og helse påvirker hverandre. Imidlertid vet vi lite om hvilke erfaringer fastleger har med å jobbe med å håndtere disse sammenhengene.

Formål: å utvikle dypere forståelse av fastlegers erfaringer og arbeid med pasienters historier om belastende og krenkende livserfaringer.

 Materiale og metode:

-Delstudie 1) Fastlegers oppfatninger av den medisinske relevansen av pasienters historier om belastende og krenkende livserfaringer og hva som hindrer eller fremmer arbeidet med slike historier. Fokusgruppeintervjuer blant fastleger.

Publisert: Rønneberg, M., Mjølstad, B. P., Hvas, L., & Getz, L. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 2022. Perceptions of the medical relevance of patients` stories of painful and adverse life experiences: a focus group study among Norwegian General Practitioners - PMC (nih.gov)

- Delstudie 2) Hvordan fastleger opplever å jobbe med pasienters historier om vonde og krenkende livserfaringer, hvordan de opplever rammebetingelsene og hva de mener er hensikten med å arbeide slike historier i konsultasjonen. Fokusgruppeintervjuer blant fastleger. Manus under utarbeidelse.

- Delstudie 3) Hvordan fastleger jobber med pasientenes historier eller en felles katastrofe i et lokalsamfunn. Dybdeintervjuer med fastlegene ved Gjerdrum legesenter om hvordan de har jobbet med pasientenes historier om opplevelser knyttet til raskatastrofen på Gjerdrum ved årsskiftet 2020. Data er ferdig innsamlet.

Prosjektgruppe:

• Stipendiat: Marianne Rønneberg, fastlege
• Hovedveileder: Linn O. Getz (AFE)
• Biveileder: Bente Prytz Mjølstad (AFE)
• Samarbeidspartner, Lotte Hvas, allmennlege Dr.med. tilknyttet Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Universitetet i København.

Prosjektperiode: 01.05.2021-01.05.2024 (100 %)

Finansiering: Offentlig Phd-prosjekt som finansieres av Helseinnovasjonssenteret (50%) og NFR (50%)

Prosjektbeskrivelse: Hjemmesykehus tilbyr behandlig og oppfølging i pasienters hjem som et alternativ til tradisjonell sykehusbehandling, og tilbys for akutte/ sub- akutte tilstander i en begrenset periode. Hjemmesykehus har i Norge vært et tilbud til barn og unge siden 2008. Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 beskriver hjemmesykehus som en god løsning for å realisere bærekraftige helse- og omsorgstjenester og for å realisere målsetningen om pasientens helsetjeneste. I tråd med dette har flere hjemmesykehus-tilbud vokst frem, også for voksne pasienter. Flere studier viser til økt pasienttilfredshet og reduserte kostnader. På den andre siden vet vi lite om hvordan hjemmesykehus erfares for grupper som er sentrale i implementering og drift av hjemmsykehus. Dette er områder som doktorgradsprosjektet vil gi økt kunnskap om. PhD- prosjektets hovedmål er å få økt økt kunnskap om forhold som hemmer og fremmer implementering og drift av hjemmesykehus for voksne, fra et pårørende- og tjenesteperspektiv.

Materiale og metode: Phd- prosjektet består av tre kvalitative delstudier. Delstudie 1: Målsetningen er økt kunnskap om pårørendes involvering og rolle når voksne pasienter får behandling og oppfølging i hjemmesykehus. Vi har gjennomført 16 individuelle intervju med pasienter og pårørende. Delstudie 2: Målesetningen er økt kunnskap om forhold i spesialisthelsetjenesten som hemmer og fremmer rekruttering og overføring av voksne pasienter til hjemmesykehus. Det er gjennomført 22 individuelle intervju med fagpersonell og ledere i spesialisthelsetjenesten. Delstudie 3: Målsetningen er økt kunnskap om forhold i primærhelsetjenesten som hemmer og fremmer implementering og drift av hjemmesykehus for voksne. Det er gjennomført 10 fokusgruppeintervju med ledere og fagpersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Status 2023: Datainnsamling er fullført for alle tre delstudier.

Første artikkel er publisert i BMC Health Services Research

Family caregiver involvement and role in hospital at home for adults: the patients’ and family caregivers’ perspective - a Norwegian qualitative study (springer.com)

2. artikkel under review, skriver på 3. artikkel.  

Prosjektgruppe:

• Offentlig PhD- stipendiat: Lillian Karlsen
• Hovedveileder: Anne- Sofie Helvik (ISM)
• Biveiledere: Bente Prytz Mjølstad (AFE, ISM), Bjarte Bye Løfaldli (Helseinnovasjonssenteret, Kristiansund kommune).

Tidligere finansiering: Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU, Prosjektperiode: Opprinnelig 15.09.2012–15.09.2015 (100 %), forsinket, men gjenopptatt.

Bakgrunn: Helsedirektoratet etterlyste dokumentasjon på behandling av kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME. Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet, og utmattelse. I tillegg til intervensjonsstudien er komorbide faktorer vurdert, spesielt nevropsykologisk funksjon, depresjon, kondisjon og livskvalitet.

Status: Tre publiserte artikler, disputas planlegges vår 2024:

1. Rasouli O, Gotaas ME, Stensdotter AK, Skovlund E, Landrø NI, Dåstøl P, Fors EA.

Neuropsychological dysfunction in chronic fatigue syndrome and the relation between objective and subjective findings - PubMed (nih.gov). Neuropsychology 2019.

2. Gotaas ME, Stiles TC, Bjørngaard JH, Borchgrevink PC, Fors EA.  Cognitive Behavioral Therapy Improves Physical Function and Fatigue in Mild and Moderate Chronic Fatigue Syndrome: A Consecutive Randomized Controlled Trial of Standard and Short Interventions - PubMed (nih.gov) Front Psychiatry 2021

3. Merethe Eide Gotaas, Tormod Landmark, Anne S. Helvik & Egil A. Fors (2023) Full article: Characteristics associated with physical functioning and fatigue in patients with chronic fatigue syndrome (CFS): secondary analyses of a randomized controlled trial (tandfonline.com) Fatigue: Biomedicine, Health & Behavior, 2023, 

Prosjektgruppe:

• PhD-stipendiat: Merethe O Eide Gotaas
• Hovedveileder: Egil A. Fors (AFE)
• Biveileder: Tore Charles Stiles (Psykologisk institutt, NTNU)
• Biveileder: Petter Christian Borchgrevink (Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital HF).
• Prosjektmedarbeider: Johan Håkon Bjørngaard (ISM, NTNU).

Prosjektperiode: 09.09. 2019 – 24

Økonomi: Midler fra NTNU-Trondheim Universitetskommune.

Sammendrag: Unge voksne med flyktningbakgrunn havner i medias søkelys når noe styrer galt av sted. De er slik sett veldig synlige. Adresseavisens «Ukeadressa-bilaget» 8. des 2018 var viet enslige, mindreårige flytninger. Reportasjen peker på at de fleste klarer seg relativt bra, men anslagsvis en tredjedel sliter med søvnvansker og psykiske plager i tillegg til det unge mennesker generelt kan streve med. Imidlertid får vi vite at psykologhjelp oppleves stigmatiserende, de unge skriver seg ut av spesialisthelsetjenesten, men etterspør samtidig tilgang til lege-hjelp når de føler seg i dårlig form. Vi vil i vår studie ta opp det spørsmålet, reise spørsmål om hvordan tjenester utformes og ønskes utformet, samt utforske informasjonsutvekslingen og relasjonskompetansen mellom kommunale etater og hvordan denne oppleves av de involverte parter. Målet med dette prosjektet er å bidra til forskningsbasert tjenesteutforming til, og forebygging av helseskader og mangel på mening hos, unge voksne med flyktningbakgrunn som har ankommet Norge uten foresatte/foreldre og som er bosatt.

Status nå: Første artikkel er publisert i Social Science and Medicine. Artikkel 2 og 3 er begge innsendt.

Personer som deltar:

• Stipendiat: Gjertrud Moe, psykolog.
• Hovedveileder: Borgunn Ytterhus, sosiolog og professor (ISM)
• Biveiledere: Bente P Mjølstad og Linn O. Getz, begge AFE Trondheim
• Øvrige: Betty Pettersen, førsteamanuensis/kommuneoverlege og Reza Monajemi, rådmannens stab, Trondheim kommune har bidratt som døråpnere og rådgivere.

Disputas planlegges i 2024.

Prosjektperiode 2022 – 2027, (deltid)

Phd- stipendiat: Ingrid T Heian, INB, NTNU

Finansiering: Helseforetaket i Møre og Romsdal

Prosjektbeskrivelse: Overordnet mål for studien er å få økt kunnskap om lukt og luktetrening blant friske voksne. Studien baserer seg på innsamlede data (selvrapporterte ad lukt, MRI og fMRI) fra en RCT med to ulike luktetreninger og ett års oppfølgingstid.

Hovedveileder: professor Anne-S. Helvik. Biveiledere: Wenche Moe Thorstensen og Ståle Nordgård, INB. Samarbeid med eksterne fagmiljø er sikret for enkeltartikler.

To artikler er publisert, hvorav den siste i Rhinology i 2023, et nivå 2-tidsskrift.

Prosjektperiode: 2020 – 2023, (100%)

Phd- stipendiat: Ben Kvamsvåg, Psykolog- ISM, NTNU

Finansiering: Kontaktutvalget ved Sykehuset innlandet

Prosjektbeskrivelse: Overordnet mål for studien er å få økt kunnskap om alkoholkonsum og konsekvenser av slikt konsum blant eldre med symptomer på kognitiv svikt og demens i Norge. Dette for å utvikle behandling og pleie i spesialist og kommunehelsetjenesten og forbedre situasjonen for pårørende. Vi bruker data fra Norsk pasientregister for personer som kommer til utredning for kognitive svikt i spesialisthelsetjenesten. Data kobles mot reseptregisteret og register for behandling i spesialist og kommunehelsetjenesten.

Hovedveileder: professor Anne-S. Helvik. Biveiledere: post.doc Kjerstin Tevik, ISM og Sverre Bergh, AFS, Sykehuset innlandet HF & NSAH, Vestfold HF

Stipendiaten leverte avhandlingen til vurdering sent i 2023.

Prosjektperiode: 2022 – 2024, (deltids)

Phd- stipendiat: Heidi Sivertsen, ISM, NTNU

Finansiering: ISM interne midler

Prosjektbeskrivelse: Overordnet mål for studien er å få økt kunnskap om demens blant eldre hjemmeboende i Norge. Data fra HUNT brukes.

Hovedveileder: professor Anne-S. Helvik. Biveiledere: professor Grøill Haugan Nord universitetet

Status: pågår, med langsom fremdrift

Prosjektperiode: 15.08.2017-14.08.2026

Finansiering: Samarbeidsorganet, Felles Forskningsutvalg, RSO-midler

Prosjektbeskrivelse: Studien er en multisenter, randomisert, non-inferiority studie av barn i alderen 3-10 år som har fått satt inn dren i trommehinnen. Totalt inkludert 296 barn etter operasjon på 6 sykehus i Norge. Halvparten av barna har fått oppfølging av ØNH-lege og den andre halvparten hos fastlege. Det primære utfallsmålet er barnets endring i hørsel etter to år, men vi vil også undersøke andre audiologiske data, antall re-operasjoner, subjektive plager, komplikasjonsrate, livskvalitet mm.

Det gjøres også kvalitative studier av forventninger til og erfaringer fra oppfølgingen fra foreldrenes perspektiv og det planlegges en helseøkonomisk studie basert på registerdata.

Status: Datainnsamling begynte høsten 2017 og avsluttet med siste 2-årskontroll august 2023. Studiepublisert protokoll i Trials i 2020.

En kvalitativ studie om foreldrenes forventninger til oppfølgingen er innsendt til tidsskrift. Søknad om registerdata er godkjent, men venter på å få utlevert data.

Prosjektet utgår fra Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap (INB), NTNU.

Deltakere: Prosjektledergruppe: Postdoc Ann-Helen Nilsen frem til 31.12.2023.

Stipendiat Rikki Yahiro startet 01.09.2023. Forsker Bassel Ibrahim (INB) var ansatt 01.09.23-31.12.2023. Det er også samarbeid med Gudrun Waaler Bjørnelv (ISM) til registerdata-studien og Øyvind Salvesen som statistiker til RCT’en. Veiledere blir Wenche Moe Thorsteinsen (INB), Bjarne Austad (AFE), Anne-Sofie Helvik (AFE).

Prosjektperiode: 01.09.2023-30.11.2026

Finansiering: NTNU RSO midler fra MH-fakultetets satsning på bærekraft l helsetjenesten.

Project summary: Our overarching aim is equitable, sustainable, and excellent healthcare in the context of the Norwegian welfare state. The project aim is to promote sustainable clinical decision-making without medical overuse at the entrance point of healthcare system (the regular general practitioner (GP) office) by enhancing patients’ health involvement and health literacy though co-designed information material.

Prosjektgruppe:

Phd-stipendiat: Magnhild Reiso, sykepleier og ultralydjordmor.

Linn O. Getz (AFE), Bente Prytz Mjølstad (AFE), Stefán Hjörleifsson ved UiB og AFE Bergen, leder av Legeforeningens kampanje Gjør Kloke Valg, Bjørn Hofmann (UiO/NTNU Gjøvik og leder av IROS Improving Radiological Services, NTNU)

Dette PhD- prosjektet forutgås av innovasjonsarbeid finansiert av Den norske legeforenings utvalg for kvalitet og pasientsikkerhet («Kvalitetsfondet»), se omtaler av Innovasjonsprosjektet Bærekraft på legekontoret og innvilgede søknader.

Prosjektperiode:1.10.23 – 30.09.26

Finansiering: Phd-prosjekt, RSO-midler fra NTNU, 100%

Livmorhalskreft er tredje hyppigste kreftform hos yngre kvinner, forårsakes av humant papillomavirus (HPV) og kan forebygges ved screening. I 2023 endres screeningen for kvinnene fra celleprøve til å teste for HPV, noe som gir en høy andel kvinner med utslag på screeningtesten. Internasjonale studier viser lav kunnskap om HPV blant kvinner, noe som påvirker valg om deltakelse og opplevelse av en positiv test. Det fins lite forskning på dette i Norge. Helsekompetanse handler om hvordan kunnskap benyttes for å gjøre valg rundt egen helse.

Det kan være en sammenheng mellom helsekompetanse og deltakelse i screening. Dette prosjektet undersøker hvilken informasjon kvinner får fra fastleger ifbm unomale prøvesvar og hvordan de opplever det, hvilken informasjon de trenger og søker, samt kvinners helsekompetanse om livmorhalsscreening. Det planlegges fokusgruppeintervju med fastleger og individuelle intervju med kvinner som deltar i Livmorhalsprogrammet.

Status: Prosjektet er godt i gang – det søkes godkjenninger og planlegges/ rekrutteres fastleger til fokusgruppeintervju våren 2024.

Prosjektgruppe:

• Stipendiat; Ingvild Brenna, fagutviklingssykepleier 
• Hovedveileder er professor Marit Solbjør, ISM, NTNU, førsteamanuensis biveiledere språkviter Heidi Gilstad, Inst. for anvendt språkvitenskap, NTNU, fastlege og førsteamanuensis Bente Prytz Mjølstad (AFE) og gynekolog Phd Ingrid Baasland (AFE).
• Samarbeidspartnere: Trine Stokstad, avd. for gynekologisk kreft, St. Olavs hospital, Ameli Tropé, Livmorhalsprogrammet, Kreftregisteret, Jo Waller, King’s College London.

Phd-prosjekt innen rus- og avhengighetsmedisin. Prosjektperiode 2022/2023 –

Finansiering: Regionale stipendmidler til Klinisk rusforskning i Helse Midt-Norge

Bakgrunn: Det er behov for behandlingsmetoder innen rusmedisin som tar høyde for kompleksiteten i rusbrukslidelser. Dette prosjektet vil undersøke nytteverdien av toleransevindusmodellen i behandling av unge med rusbrukslidelse gjennom kvalitative intervju med pasienter, pårørende og behandlere. Prosjektet vil gi en triangulering av opplevd relevans og nytte av modellen gjennom innhenting av perspektiver fra pasienter, pårørende og behandlere i ett og samme prosjekt. På bakgrunn av intervjuene vil en psykoedukativ modell og arbeidsbok videreutvikles og prøves ut i klinikken med tilbake melding i form av intervju med behandlere og spørreskjema til pasienter.

Målet med prosjektet er å undersøke affektreguleringsmodellens validitet som transdiagnostiske forståelses- og behandlingsmodeller i møtet med pasienter fra 16 år med rusbrukslidelser. Vi har en hypotese om 1) at pasienter beskriver bruk av rusmiddel for å regulere aktiveringsgrad og valens, 2) at dette gjøres for å komme inn i en håndterbar affekttilstand, f.eks. inn i toleransevinduet, og 3) at affektreguleringsmodeller kan være nyttige transdiagnostisk forståelsesmodeller for rusbrukslidelser. Vi vil undersøke denne hypotesen kvalitativt i en populasjon av unge voksne mellom 16-30 år med rusbrukslidelse tilknyttet Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, deres pårørende og behandlere i klinikken.

Prosjektgruppe:

Stipendiat Sunniva Elisabeth Christensen, Cand.med. med spesialisering i rus- og avhengighetsmedisin, Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital, Regionalt kompetansesenter barn og unges psykiske helse, NTNU

Hovedveileder: Charlotte Fiskum (prosjektleder) Cand.psychol, PhD, psykologspesialist, førsteamanuensis, institutt for psykologi, NTNU

Biveiledere: Sverre Georg Sæther, Cand.med., PhD, psykiater og i spesialisering i rus- og avhengighetsmedisin, Blå Kors Lade behandlingssenter og Linn O. Getz, Professor, AFE, ISM

Videreutvikling av AFU prosjekter. Prosjektperiode: oktober 2020 –

Finansiering til nå: AFU-stipend for Christine Agdestein for delstudie 1 og 3 (4 + 2 mnd for 2021/2022, 6 mnd i 2023.), midler til utvikling av delstudie 2 fra Legeforeningens kvalitetsfond i 2023. Det arbeides aktivt for å skaffe videre finansiering som omtalt under Søknader.

Barselomsorgen skal sikre kvinnehelsen de første ukene etter fødsel og i et livsløpsperspektiv. Mye tyder på at dagens barselomsorg ikke utnytter det fulle potensialet for å fremme god helse. Vi mangler fortsatt kunnskap om sentrale utfordringer knyttet til kvinners helse i perioden etter fødselen, samt ønsker og

forventninger kvinner kan ha til oppfølgingen. Prosjektets overordnede mål er å utvikle kunnskap som bidrar til en bedre og mer persontilpasset barseloppfølging, som styrker kvinnehelsen på kort sikt og i et livsløpsperspektiv.

Pdh-prosjektet inkluderer tre ulike studier

1. Å kartlegge kvinners forventinger til, deltakelse i og erfaringer med barseloppfølging hos fastlege. Spørreskjemaundersøkelse sendt til kvinner som fødte levende barn i Helse Nord-Trøndelag i perioden 1.7.2021-30.6.2022. N=1119 besvarte spørreskjema.
2. Å utvikle og evaluere et klinisk verktøy for å oppnå mer persontilpasset barseloppfølging. En kvalitativ co-creation-studie med sterk vektlegging på brukermedvirkning og tjenesteutvikling.
3. Undersøke kvinners generelle, mentale og seksuelle helse i tiden etter fødselen, og undersøke potensielle sammenhenger mellom helseplager og svangerskap/fødsel ved å koble data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) med opplysninger fra Medisinsk fødselsregister (MFR). Godkjenninger påplass og data klare for innhenting.

Prosjektgruppe
Stipendiat Christine Agdestein, fastlege, spesialist i allmennmedisin. Bente Prytz Mjølstad (prosjektleder/hovedveileder), Gunnhild Vie, Ingrid Baasland og Linn O. Getz (AFE Trondheim), Julie Horn, HiNT/ NTNU. Heidi Linn Sandsæter, stipendiat HUNT. Samarbeid med Yale og Aarhus universitet – se nedenunder.

Status 2023

For delprosjekt 1 er alle data samlet, analyse og første artikkel er under bearbeidelse.

Delstudie 2 har oppstart våren 2024 hvor det skal søkes om godkjenning og utvikle verktøy.

Delstudie 3: godkjenninger på plass og data klare for innhenting. Prosjektet har midler ut 2024 og det søkes om midler fra Allmennmedisinsk forskningsfond våren og evt også høsten 2024.

Prosjektet er tidligere søkt og funnet støtteverdig av AMFF ved søknad høsten 2023, men ikke fått bevilgning pga fondets økonomiske situasjon. Det er også søkt Samarbeidsorganet uten bevilgning. Stipendiaten planlegger ett års forskningsopphold fra høsten 2024 ved Yale School of Public Health, hvor hun skal samarbeide med ved professor Perez-Escamilla. Det er også etablert et samarbeid med Aarhus Universitet, Forskningsenheden for Almen medicin og allmennlege og forsker Solvej Videbæk Bueno fra Aarhus.

Design: The study is designed as a randomized controlled trial. The target population is adult patients referred to specialized care with vulvar pain exceeding 6 months. The study population will be all prospective referrals for vulvar pain to a central hospital in Norway. The study sample will be allocated randomly to multimodal treatment by a vulva team or to standard treatment by a single specialist, who will be either a gynaecologist or a dermatologist.

Objectives: Compare a multimodal, multidisciplinary treatment (intervention group) with standard treatment (control group) in reducing pain in women with chronic vulvar pain.

1. artikkel publisert: Teigen PK, Hagemann CT, Fors EA, Stauri E, Hoffmann RL, Schei B. Chronic vulvar pain in gynecological outpatients. Scand J Pain. 2022 Jul 11;23(1):97-103

Prosjektgruppe

Phd-stipendiat Per Kristen Teigen. Stipendiaten har et samtidig LIS-løp i gynekologi. Stipendiaten har 50% stilling som phd-stipendiat.

Hovedveileder er Egil Fors ,AFE; biveileder er førsteamanuensis Cecilie Hagemann.
Økonomi: Finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening.

Planlagt disputas i 2026.

Prosjektperiode: 01.09.2018 – 01.09.25 (50 %) men forsinket

Økonomi: Midler fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF)

Målet er å skape ny kunnskap om allmennlegers rolle i forhold til pasienter med diagnostiserte, livsforkortende lidelser, med fokus på å etablere/bevare/styrke lege-pasientforholdet i fasen forut for et eventuelt forløp med behov for konvensjonell, palliativ omsorg der sykehus-spesialister per i dag ofte spiller framtredende roller. I internasjonal litteratur kalles slik proaktiv, medisinsk relasjonsbygging og framtidsplanlegging «early palliation».

Prosjektet skal inneholde en kvantitativ registerstudie og to kvalitative delstudier.

Delstudie 1: Kvantitativ studie av kontaktmønsteret for pasienter med ikke-kurabel lungekreft i henholdsvis primær- og sekundær-helsetjenesten, 2 år før og 2 år etter diagnosetidspunkt. Her er alle søknader og godkjenninger fra Kreftregisteret, NPR og KUHR på plass; han/vi venter kun på utlevering av data (se framdriftsrapport).

Delstudie 2: Kvalitativ intervjustudie med utgangspunkt i et knippe indekspasienter med ikke-kurerbar lungekreft. Hensikten er å få innsikt i pasientenes tanker og erfaringer knyttet til fastlegens involvering, overgangen mellom (evt.) kurativ og palliativ fase i behandlingen, og samspillet mellom fastlege/primærhelsetjeneste og sykehus. Delstudie 3: Fokusgruppestudie blant leger. Tema: fenomenet samhandling og «clinical handover»

Status nå: Alle data til delstudie 1 er koblet og analyser er påbegynt.

Prosjektgruppe

• Stipendiat: Cheneso Moumakwa, fastlege
• Hovedveileder: Linn O. Getz (AFE)
• Biveileder: Bente P. Mjølstad (AFE)
• Biveileder Aslak Steinsbekk (ISM). Prosjektmedarbeider: Gunnhild Å. Vie, AFE

Finansiert av Samarbeidsorganet, Phd-stipend fra 2020.

Phd-stipendiat: Jordmor Heidi Linn Sandsæter

Veiledere: Hege Selnes Haugdal, HNT (døde 22.12.2023), Julie Horn, spes i gynekologi og obstetrikk, førsteamanuensis, ISM, NTNU.

Samarbeidspartnere: Linn O. Getz, AFE/ISM. Trine Tetlie Eik-Nes, Elisabeth B. Magnussen, gynekolog St Olav; Ottar Bjerkeset, spes. i psykiatri og professor ved Nord Universitet og Janet Rich-Edwards, Harvard TH Chan School of Public Health og Brigham women’s hospital, Boston.

Artikkel 1 publisert I 2023: Adverse childhood experiences and pre-pregnancy body mass index in the HUNT study: A population-based cohort study - PubMed (nih.gov)

Artikkel 2 publisert 2023/24: Weight development from childhood to motherhood—embodied experiences in women with pre-pregnancy obesity: a qualitative study | Reproductive Health (springer.com)

Artikkel 3 er under ferdigstilling.

Prosjektet ble innvilget 3-årig Phd-stipend til Øvsthus frå Stiftelsen DAM i 2022.

https://dam.no/prosjekter/nettbasert-behandling-av-fodselsrelaterte-traumesymptomer/

Phd-stipendiat: Ingvill Øvsthus, psykolog.

Posttraumatisk stresslidelse etter fødsel (PTSD-f), rammer 4% av alle kvinner og kan ha negativ effekt både på tilknytning til den nyfødte, amming og parforhold i den sårbare spedbarnstida. Kvinner med PTSD-f utvikler oftere fødselsdepresjon, har høyere risiko for fødselsangst, venter lengre med å få barn igjen og får færre barn totalt. Det er i dag lite kunnskap om fødselsrelaterte traumesymptomer, kvinners behandlingsbehov, hva som er virksom behandling og i hvilket nivå av helsetjenesten hjelpen bør gis.

Prosjektet vil bidra til å forbedre helsetjenestene for spedbarnsmødre, ved å utvikle et digitalt behandlingsprogram gjennom innovativ og brukersentrert utviklingsmetodikk basert på empiri, teori og erfaringer fra pasienter og helsepersonell. Programmets behandlingseffekt skal testes i en randomisert kontrollert multisenterstudie ved fire sykehus i Norge. Målet er å undersøke om programmet kan dempe traumesymptomer, forebygge utvikling av PTSD-f og ha positiv effekt på amming, tilknytning, fødselsdepresjon og parforhold i barseltida.

Status 2023: Stipendiaten har jobbet 50 % på prosjektet siden august med fokus på innledende planlegging, søke driftsmidler (finnvilget 800’ fra FFU i november), samt ta phd-emner. 

Hovedveileder: Cecilie Hagemann, førsteamanuensis/ og overlege St Olavs hospital/NTNU.

Prosjektgruppe
Joar Øveraas Halvorsen, psykologspesialist/førsteamanuensis ved Institutt for psykologi/ NTNU, Mirjam Lukasse,  jordmor, professor Universitetet i Sør-Øst Norge/ OsloMet, Berit Schei, professor emerita ISM/ NTNU, Tine Nordgreen, psykologspesialist, Forskningsenter for Digitale Psykiske Helsetjenester, Bente Prytz Mjølstad, AFE.

Despite having effective approaches for hypertension management including use of antihypertensive medication, monitoring of blood pressure and lifestyle modification many people with hypertension in Nepal remain undetected and untreated. A comprehensive intervention which provides personalized counselling on lifestyle modification, medication adherence together with support for regular monitoring of blood pressure is expected to achieve well controlled blood pressure.

This is a community based, non-blinded, parallel group, two-arm cluster randomized controlled trial, with an allocation ratio of 1:1, conducted in Budhanilakantha municipality, Nepal. Ten health facilities are randomly allocated to either of the two trial arms. 1250 individuals aged 18 years and older with established diagnosis of hypertension will be recruited from the areas served by the participating health facilities.

Project group; PhD-candidate Sanju Bhattarai, Archana Shrestha, Department of Public Health, Kathmandu University School of Medical Sciences, Dhulikhel, Nepal, Professor Bjørn Olav Åsvold St Olavs hospital/NTNU, General practitioner and associated professor Bente Prytz Mjølstad AFE/ NTNU, Professor Eva Skovlund NTNU, Senior Researcher Abhijit Sen NTNU. Status: two first papers published in 2023.

SupportPrim er et omfattende NFR-støttet prosjekt der målet er å forbedre behandlingen av muskel- og skjelettplager i allmennpraksis ved hjelp av beslutningstøtte basert på kunstig intelligens. Prosjektet ble ledet av professor Ottar Vasseljen ved ISM/NTNU og deretter Ingebrigt Meisingset.

Lars Christian Lervik fra ISM leder arbeidspakke 4 som vil teste effekten av stratifisert behandling av muskel- og skjelettplager. AFEs Bjarne Austad sammen med Pål Jørgensen og Torbjørn Øien, er fra 2020-21 er med som prosjektmedarbeidere. Effekten av en utviklet, stratifisert behandlingstilnærming skal her testes i en randomisert kontrollert studie blant leger i allmennpraksis. Infrastrukturen PraksisNett ble anvendt for å rekruttere deltakere.

Pasienter ble stratifisert i 3 ulike risikogrupper ved hjelp av screeningverktøyet Keele StarT MSK Tool utviklet av Keele University i UK. Allmennleger i intervensjonsgruppen ble informert om i hvilken av risikogruppene deres pasienter befinner seg (lav, medium eller høy), og de får tilpassede råd om behandling basert på risikogruppene. Allmennlegene i kontrollgruppen fortsatte behandling av sine pasienter som vanlig. 

Status: Data-innsamling frem til utgangen av mars 2023. Protokoll-artikkel publisert.

Norsk tittel: Bærekraftig lokal helsehjelp.

Hovedmålet til SLaMH studien er å finne bedre måter for fastleger og spesialister å samarbeide på, slik at pasienter med psykiske helseplager får riktig omsorg og at ressurser brukes på den mest fornuftige måten.

Fastlegen er ofte første instans for pasienter som søker hjelp med psykiske helseplager. Sammen med pasienten beslutter fastlegen hvordan veien videre skal se ut. Hvordan og hvor ofte skal pasienten følges opp? Skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten? Hva skjer med helsetjenestebruken til pasienter som får henvisningen sin avvist? Og hvordan følger fastlegen opp disse pasientene? Dette er eksempler på spørsmål som vi søker å besvare ved bruke av både kvalitative og kvantitative metoder.

Prosjektgruppe

Johan H. Bjørngaard, Christina H. Edwards, Silje L. Kaspersen, Terje Torgersen, Ottar Bjerkeset, Kristine Pape, Neil Davies, Juni Raak Høiseth, Tove Rosstad, Kjartan Sarheim Anthun, Andreas Asheim, Bjarne Austad (AFE), Sara M. Nilsen, Mariela Loreto Lara Cabrera, Ingunn Bjørnseth, Torgeir Fjermestad, Viviann Sandberg Larsen, Ellen S. Svedahl, Gudrun W. Bjørnelv, Jonas M. Kinge, Kristin Vinjerui, Hilde Markussen, Pål Jørgensen, Morten Gunnes, Jon Fabritius, Hans Michael Waaler, Jon Magnussen, Emma Jane Smith.

• Samarbeidspartnere: Trondheim kommune, St.Olavs Hospital, og Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling
• Finansiering: Norges forskningsråd. Utlysning: Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (2023) NOK 16 000 000.
• Prosjektbeskrivelse i Cristin: Prosjekt #2677599 - The SLaMH (Sustainable Local Mental Healthcare) Study - Cristin

Phd-prosjekt 2021-25

• Finansiering: DAM stiftelsen/UiO
• Phdstipendiat, Klinisk psykolog Hilde Kristin Flata, Psykologisk institutt, UiO:
• Hovedveileder: Hanne W Oddli, Psykologisk institutt, UiO. Biveileder: Petter Aaslestad, prof i litteraturvitenskap

Ressurspersoner i prosjektet

Tor-Johan Ekeland, professor i sosialpsykologi ved Høgskolen i Volda, arbeider med forholdet mellom kunnskapssyn, styring og profesjonsutøvelse i psykisk helsevern. Psykologspesialist Hilde Veldt har som behandler 5 års erfaring med digitalt journalinnsyn i rusinstitusjon, Helse Vest. Hun er opptatt av journalen som et narrativt og viktig verktøy i behandling. Linn O. Getz er professor i medisinske atferdsfag og leder av Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) ved NTNU, med arbeid innen vitenskapsteori og kommunikasjon. Psykiater Ewa Ness, leder ved Psykiatrisk legevakt i Oslo, har arbeidet systematisk for å sikre god journalkvalitet der. Som seniorrådgiver i Statens helsetilsyn har hun omfattende erfaring med journalettersyn. Ellen Krefting er professor i idéhistorie ved UiO, har omfattende tekstanalytisk erfaring og interesse for kunnskapshistorisk og idéhistorisk fagteori.

Prosjektbeskrivelse finnes her.

Prosjektperiode: 2020 – (30 %)

Finansiering: Kreftforeningen, ansettelse ved Kreftregisteret

Cervical intraepithelial neoplasia grad 1 (CIN1) håndterer vi oftest konservativt, fordi vi anser regresjonsraten som høy og progresjonsraten til høygradig forandringer og kreft som lav. Studiene på dette er dog få og til dels gamle. I denne nasjonale, populasjonsbaserte kohort studien skal vi kartlegge risiko for progresjon ved CIN1 og i hvor stor grad kvinner med CIN1 ender med behandling.

Metode: Alle data er hentet fra nasjonale helseregister.

Studiepopulasjonen er trukket fra alle kvinner registrert med minst en celleprøve i cytologiregisteret fra 01.01.2020 til 31.12.2019. Artikkel ble innsendt Jama høst 2023, refusert i desember 2023, nå revidert med ny innsending IJC 02.02.24.

Deltakere i prosjektet

Ingrid Baasland, postdoc Kreftregisteret og AFE, Ameli Trope`(Kreftregisteret), Tone Bjørge, (UiB, samt Kreftregisteret), Signe Opdahl (ISM, NTNU), Gry B Skaare (Kreftregisteret), Birgit Engesæter (Kreftregisteret), Mari Nygaard (Kreftregisteret).

Prosjektperiode 2023 –

Finansiering: AFU-stipend for Kari Thori Kogstad (4 mnd 2022/3.) Målet er utvikling av Phd-prosjekt med søknad i mars 2024

Personer som deltar: Stipendiat Kari Thori Kogstad, spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Gjerdrum legesenter

Personer som deltar: Linn O. Getz, AFE (veileder). Samarbeidspartnere: Prof. Anne Kveim Lie UiO, prof. Halvard Vike, Univ i Sørøst-Norge.

Essens: Prosjektets mål er å utvikle ny kunnskap om fastlegekontoret som organisasjon med vektlegging av interaksjonene mellom helsesekretærer og fastleger. Hovedfokuset rettes mot de daglige vurderingene og prioriteringene som blir gjort, hvordan vesentlig informasjon formidles mellom disse to yrkesgruppene, og konsekvensene av denne informasjonen. Metoden er etnografisk, der en via feltstudier beskriver den funksjonelle enheten et legekontor er.

Prosjektperiode 2023 –

Økonomi: AFU-stipend for Christine Agdestein (6 mnd.)

Studien skal undersøke kvinners generelle, mentale og seksuelle helse i tiden etter fødsel, og undersøke potensielle sammenhenger mellom helseplager og svangerskap/fødsel. Omarbeides i 2023-24 til Phd-prosjekt (se egen oversikt)

Finansiering Ekstrastipend 6 mndr fra AFU 2021-.

Stipendiat: Anne Jølle, phd, fastlege og spesialist i allmennmedisin

Prosjektgruppe: John-Arne Skolbekken, Bente Prytz Mjølstad, Linn O. Getz.

Mål å analysere og presentere syndemibegrepets relevans for allmennmedisin og samhandling i den norske helse- og sosialsektor.

Status 2023: Manus under utarbeidelse.

Prosjektperiode 2023 –

AFU-stipend for fastlege i Sørreisa kommune Jorunn Nygard. Hovedveileder May-Lill Johansen, AFE Nord/UiT. Biveileder: Linn O. Getz, AFE Trondheim.

Det ble i 2023 arbeidet fram mot søknader i 2024 i hht Dam Stiftelsen og AMFF. Planlagte forskningsspørsmål: Hvordan kan “bli-kjentsamtaler” og “utdypende samtaler” være et verktøy for å integrere sammenhenger mellom livserfaringer og helse hos fastlegen? (fastlegeperspektiv) Hvilke erfaringer gjør pasienter seg med “bli-kjentsamtaler” og “utdypende samtaler” hos fastlegen? (pasientperspektiv) Hvordan bør kunnskap om livserfaringer dokumenteres i pasientens journal? (fastlege og pasientperspektiv)