Seksuell helse etter kreft

Forskningsgruppe

Seksuell helse etter kreft

Group images — Fra venstre: Steinar Lundgren, Øyvind Salvesen, Guro Aune, Marianne Nilsen, Monica J. Engstrøm, Randi J. Reidunsdatter, Sunil X.Raj, Vigdis Moen, Jarle Karlsen, Ragnhild E. Åsberg, Guro F. Giskeødegård, Tone F Bathen, Harriet Børset. Foto: Karl Jørgen Marthinsen/NTNU

Delstudie 1 - Seksuell helse i den norske befolkningen

I Delstudie 1 av prosjektet Seksuell helse etter kreft har vi utviklet såkalte «referanse- eller normdata» på helse og seksualitet. Normdata er data fra den generelle befolkningen på spesifikke helse-områder vi vanligvis vurderer hos kreftoverlevere. For å kunne vurdere hvor bra eller dårlig kreftoverlevere skårer på disse helsemålene er det helt nødvendig å vite hva som er normale variasjoner på helse og seksualitet hos norske kvinner og menn i ulike alder og livsfaser. Med andre ord, hva som er «normen» for de som aldri har hatt kreft, og som er i tilsvarende alder og livsfase. Da først kan vi vite hvilke helseområder kreftoverlevere trenger hjelp med, og hvor helsevesenet bør sette inn sine ressurser.

Ulike land utvikler sine egne normdata for å kunne sammenligne og vurdere helsetilstanden til sine kreftoverlevere. Normdata på generell helse og funksjonsstatus (fysisk-, sosial-, kognitiv-, emosjonell-, psykososial- etc.) finnes i mange europeiske land. I Norge ble slike normdata sist samlet inn i 1989, og disse er for gamle til å kunne brukes i dagens forskning og må oppdateres. Normdata på seksuell helse er mer utfordrende å samle inn, fordi folk i mindre grad ønsker å svare på spørsmål om seksualitet. Tyskland, USA og Canada har derimot klart å samle inn gode normdata på seksuell helse, men i Norge har vi aldri hatt normdata på seksuell helse tidligere.

Hvordan laget vi norske normdata på helse og seksualitet?

Vi sendte ut et spørreskjema til ca. 15 000 tilfeldige valgte kvinner og menn i alderen 18 til 79 år. Vi brukte eFORSK, en IKT løsning utviklet av HEMIT, til å sende ut skjema elektronisk til de i utvalget som hadde en digital adresse (Helsenorge eller Digipost). De som ikke hadde en digital adresse, fikk tilsendt spørreskjemaet på papir.

Hvordan kan dette prosjektet være nyttig?

Prosjektet har nå samlet inn, analysert og publisert nye Normdata på både generell helse og seksualitet. Vi finner at kvinner og personer med kroniske sykdommer rapporterer dårligere fungering og høyere symptombyrde enn menn og personer uten kroniske tilstander. Kjønnsforskjellene var størst for emosjonell funksjon, smerte, trøtthet, søvnvansker, seksuell lyst, kroppsbilde og seksuell fungering, og mest uttalt i de yngste (18-39) og middelaldrene (40 -59) gruppene. Se under publikasjoner for mer informasjon.

Normdataene kan fritt brukes som et sammenligningsgrunnlag i forskningsstudier på ulike kreftpopulasjoner (data kan deles). Data kan også brukes klinisk for å sammenligne med egne innsamlede pasient-rapporterte data (PROMs), f.eks på kontroller i spesialist eller primærhelsetjenesten. Ta kontakt med prosjektleder for nærmere informasjon.

Video

Samarbeid, finansiering og varighet

Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU og St.Olavs hospital og er finansiert med midler fra Kreftforeningens- og Brystkreftforeningens Rosa-Sløyfe-aksjon og NTNU.