Seksuell helse etter brystkreft

Forskningsgruppe

Seksuell helse etter brystkreft

Group images — Fra venstre: Steinar Lundgren, Øyvind Salvesen, Guro Aune, Marianne Nilsen, Monica J. Engstrøm, Randi J. Reidunsdatter, Sunil X.Raj, Vigdis Moen, Jarle Karlsen, Ragnhild E. Åsberg, Guro F. Giskeødegård, Tone F Bathen, Harriet Børset. Foto: Karl Jørgen Marthinsen/NTNU

Delstudie 2 - Seksuell helse hos langtidsoverlevere

I Delstudie 2 av prosjektet Seksuell helse etter brystkreft skal vi skal kartlegge den seksuelle helsen til cirka 500 brystkreftoverlevere som vi har fulgt i opptil 10 år etter behandling. Vi skal undersøke om ulike behandlinger, kombinasjoner av behandlinger eller andre bakenforliggende faktorer påvirker den seksuelle helsen og hvordan den seksuelle helsen endres over tid.

Når vi skal måle subjektive forhold som helse, symptomer og seksuell funksjon er det viktig å bruke standardiserte og validerte spørreskjemaer for akkurat denne pasientgruppen. Vi har brukt skjemaer som inkluderer spørsmål om blant annet seksuell funksjon, seksuell nytelse og kroppsbilde (EORTC QLQ-BR23), i tillegg til spørsmål om andre forhold som kan påvirke seksualiteten slik som trøtthet og smerter (EORTC QLQ-C30).

Forskningen på dette vil kunne gi svar på hvordan den seksuelle helsen påvirkes av type behandling som er gitt, hvordan andre plager kvinnene måtte ha påvirker seksualiteten og hvordan psykologiske og personlige karakteristikker spiller inn.

Samarbeid, finansiering og varighet

Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU og St.Olavs hospital og er finansiert med midler fra Kreftforeningens- og Brystkreftforeningens Rosa-Sløyfe-aksjon og NTNU.

Prosjektet er godkjent av Regional etisk komité (REK id 58888) og prosjektperioden er 4-årig fra august 2020.