Med «hjertestans» mener vi at hjertet til en person ikke er i stand til å pumpe blod rundt i kroppen. Dette fører til at kroppen ikke får tilført det oksygen som trengs for å holde seg i live. Hjertestans kan oppstå plutselig og uten forvarsel. Noen ganger skjer det hos svært syke mennesker som tross behandling blir bare dårligere og dårligere før hjertet til slutt stanser helt. Andre ganger kan det skje hos tilsynelatende friske mennesker på grunn av hjertesykdom som ikke er kjent.  

Det er mange mulige årsaker til hjertestans. For å gjøre det enkelt deler vi årsakene inn i to grupper: de som er forårsaket av hjertesykdom og de som ikke er forårsaket av hjertesykdom. Den vanligste hjertesykdommen som gir hjertestans er hjerteinfarkt. Tilstander utenom hjertet som også kan gi hjertestans er drukning, store blødninger, alvorlige infeksjoner, hodeskader og lungesykdom.

Vår gruppe driver forskning på hjertestans som skjer inne på sykehuset i samarbeid med Forskningsposten. Du som pasient kan ha fått et informasjonsskriv om at vi har undersøkt en episode der du fikk behandling. 

Når en hjertestarter kobles til en livløs pasient med hjertestans, vil man fra pasientens EKG kunne skille mellom fire hovedtyper: Pulsløs elektrisk aktivitet («PEA», tilsynelatende normal elektrisk aktivitet i hjertet), asystole (ingen elektrisk aktivitet i hjertet, «flatt»), ventrikkelflimmer («VF»), og ventrikkeltakykardi («VT»). VF og VT medfører ukontrollert elektrisk aktivitet i hjertet og kan behandles direkte med hjertestarter.  

Sammen med informasjon fra pasientens journal og opplysninger fra deltakere i stansteamet er vi i stand til å tegne et fullstendig bilde av hendelsesforløpet til den aktuelle hendelsen. Dette gir oss igjen mulighet til å beskrive hendelsesforløpet på en svært detaljert måte. Vi har spesielt fokus på Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA). Vi undersøker hvordan EKG endrer seg underveis i forløpet og om EKG-opptaket kan brukes til å vurdere om hjertet til pasienten er på vei til å starte igjen eller ikke. Vi tror at denne typen kunnskap vil være nyttig for stans-teamet og kanskje bidra til å kunne skreddersy behandlingen til den enkelte pasient i større grad i fremtiden.

Hvis en person plutselig blir bevisstløs med hjertestans er det tre viktige forutsetninger for at vedkommende skal ha mulighet til å overleve: 

1. Noen må se hendelsen 
2. Man må forstå at det er alvor og gripe inn umiddelbart 
3. Man må varsle 113 og starte hjerte- lungeredning, helst samtidig

Dette gjelder både ute i samfunnet og inne på sykehus. En bevitnet hjertestans er en stans som er observert av en person som er i stand til å handle riktig i denne akutte situasjonen. Denne kan være hvem som helst, men vedkommende må forstå at kollapsen skyldes hjertestans og de vet at de umiddelbart må ringe 113 og starte hjerte- lungeredning. Dette første initiativet utgjør forskjellen på liv og død, og dette er grunnen til at pasienter med bevitnet hjertestans har mye større sjanse for å overleve sammenlignet med pasienter med ubevitnet hjertestans.

Hvis pasienten overlever den den første fasen av behandlingen og får tilbake sin hjertefunksjon følger den viktige perioden med utredning av årsaken samt stabiliserende og skadereduserende behandling på sykehuset. Her er det viktig at skader som har oppstått på grunn av oksygenmangel avdekkes og at man forhindrer ytterligere skader på grunn av dette. Man må forsøke å finne årsaken til hjertestansen og behandle denne for å redusere risikoen for en ny hendelse.

Når den akutte fasen er over, venter ofte rehabilitering. Noen har pådratt seg skader som gjør at man trenger opptrening og oppfølging for å komme tilbake til sitt vanlige liv igjen.

Før man kan behandle må man forstå at pasienten har hjertestans. Dette er ikke bestandig lett, og helsepersonell kan også bli lurt i disse vurderingene. Hvis pasienten er bevistløs og puster unormalt skal man alltid varsle 113 og starte hjerte- lungeredning. Man trenger ikke kjenne etter puls før man starter da dette kan være vanskelig å kjenne. Helsepersonell kan lete i 10 sekunder, men alle andre skal ikke gjøre det. Forskning har vist at hjerte- lungeredning ikke påfører pasienter som ikke har hjertestans store skader. Hvis man er i tvil om pasienten har hjertestans, bør man derfor starte hjerte- lungeredning. 

Hjerte lungeredning utføres ved at man legger pasienten på et flatt og stabilt underlag. Så presser man midten av brystkassen inn ca 5cm med hendene 30 ganger ila 20-25 sekunder. Deretter løfter man pasientens hake i været og gir 2 innblåsninger. Disse grepene gjentar man helt til hjelp kommer.

Når helsepersonell ankommer vil de benytte hjertestarter, adrenalin injeksjoner og luftveishåndtering. Pasienter som får hjertestans inne på sykehuset kan i tillegg vurderes for behandling av tette blodårer rundt hjertet og andre avanserte behandlings metoder. 

Uansett hvor avansert behandling man kan tilby vil det viktigste tiltaket for pasienten være umiddelbar oppstart av hjerte- lungeredning og tidlig tilgang på hjertestarter. Denne behandlingen kan i prinsippet gis av alle voksne mennesker.  

På St. Olavs hospital er det ca 100 hjertestans i året og de fleste er bevitnet. Dette er positivt at de fleste stans er bevitnet. Det betyr ofte at helsepersonellet har forstått at pasienten er veldig syk, passer ekstra godt på og er til stede når hjertestansen inntreffer. Alle som jobber på sykehuset, har grunnleggende opplæring i å gjenkjenne hjertestans samt starte hjerte- lungeredning. Helsepersonell som kommer til vil også koble til en halvautomatisk hjertestarter som kan bedømme om pasienten vil ha nytte av elektrisk støt eller ikke. Samtidig med alt dette ringer man 113, forklarer hvor man er, og hvilken situasjon man er i. 113, som betjenes av AMK vil da sende alarm til deltakerne i stans-teamet. De rykker umiddelbart ut og er på stedet ila noen minutter. Stans-teamet består av en hjertelege som leder teamet, en anestesilege og anestesisykepleier som stiller med utstyr og ekspertise på håndtering av luftveier og sikring av intravenøs tilgang samt to portører som skal bistå med hjertekompresjoner samt løse andre utfordringer som kan oppstå i disse situasjonene.  

Stans-teamet har særskilt kompetanse på hjertestans og vil starte avansert hjerte- lungeredning. Dette høres kanskje komplisert ut, men også nå er 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger de viktigste tiltakene. Hjertelegen vil se på EKG signalet som vises på hjertestarteren og gjøre en egen vurdering av om pasienten vil ha nytte av strømstøt. Hjertelegen vil også prøve å finne årsaken til hjertestansen og vurdere om spesifikk akutt-behandling kan være nyttig. Anestesipersonellet sikrer intravenøs tilgang slik at man kan gi medisiner (hovedsakelig adrenalin) og etablerer en sikker luftvei (sikre pasienten oksygentilførsel). Portører og annet personell vil bytte på brystkomprimering. Dette er tungt arbeid og det er viktig at man bytter hvert andre til tredje minutt for å opprettholde god kvalitet på kompresjonene. Man trenger derfor mange hender i disse situasjonene 

De pasientene som overlever den første behandlingsfasen, vil ofte trenge tett oppfølgning og grundig utredning for å finne om årsaken til hjertestansen kan behandles. Mange som får hjertestans på St. Olavs hospital får dette i forbindelse med hjerteinfarkt og undersøkelse av blodårene rundt hjertet. Disse pasientene trenger stort sett kun et elektrisk støt fra hjertestarteren og trenger ikke like tett oppfølging i etterkant. Dette fordi man vet at årsaken til hjertestansen var en tett blodåre og denne behandles med en stent der og da.