Funksjonshemming og samfunn

Funksjonshemming og samfunn

Foto: Heidi Pedersen/NTNU

Funksjonshemming og samfunn

Forskningsgruppa ‘‘Funkis’’ (= Funksjonshemmingsforskning) ved Institutt for sosialt arbeid er opptatt av breie, tverrfaglege problemstillingar knytt til samfunnsvitskapleg forsking på dette feltet. Funksjonshemming oppstår i eit samspel mellom enkeltmenneske og omgjevnad. Forskarane i gruppa har særleg vore opptatt av kulturelle, samfunnsmessige og miljømessige dimensjonar ved å vere funksjonsnedsett og oppleving av marginalisering. Forskingsgruppa bidreg med vitskapleg kunnskap basert på analysar av ulike typar av funksjonsnedsetjingar, analysar av samspel mellom personar og omgjevnad i livsløpet, samt analysar av likeverdige løysingar og deltaking i samfunnet. Det vert nytta ulike metodiske og teoretiske vinklingar i forskinga. Gruppa har som formål å utvikle relevant kunnskap som støttar opp under masterutdanninga i «Funksjonshemming og Samfunn» og å bidra til å avdekke kunnskapshol knytt til funksjonshemmende posisjonar i samfunnet.


Forskningsgruppa består av både senior og junior forskarar og har gjennom åra hatt ulike nasjonale og internasjonale FoU-prosjekt. Gjennom fleire år har også forskingsgruppa bidrege til å utvikle forskingsfeltet, nasjonalt og internasjonalt. Fleire i forskingsgruppa har hatt og har leiande posisjonar i forskingsnettverk som NNDR (Nordic Network Disability Research) og NNFF (Norsk Nettverk Funksjonshemmingsforskning) og har også breitt forskingsnettverk.


Pågående forskningsprosjekter

Pågående forskningsprosjekter


Prosjektet har som formål å gi en oppdatert beskrivelse av utviklingshemmetes bosituasjon, og samtidig kartlegge hvordan denne har utviklet seg de senere år. Bakgrunnen er dels en uro over at gapet mellom de politiske idealene og den faktiske bosituasjonen er for stor, men også at det er lenge siden det er gjort en bred gjennomgang på feltet.

Prosjektet tar opp en rekke tema knyttet til bosituasjonen, som type bolig, størrelsen på bofellesskap, retten til å velge bolig, hvor mange som eier egen bolig, hvor mange voksne utviklingshemmete som fortsatt bor med familien, boligøkonomi med mer. Det trekkes linjer tilbake til 1994, og situasjonen rett etter nedleggelsen av institusjonene. Prosjektet ledes av professor Jan Tøssebro.

Det er finansiert av Husbanken og organisert ved NTNU Samfunnsforskning. Rapporten Utviklingshemmetes bosituasjon 2021 er tilgjengelig på NTNU Samforsk | Utviklingshemmetes bosituasjon 2021.

Fra august 2022 endres ikke mindre enn 14 lover om ulike velferdstjenester. Formålet er å legge bedre til rette for samarbeid og samordning mellom ulike tjenesteområder. Den direkte bakgrunnen er en serie rapporter og meldinger som konkluderer med at samordningen og samarbeidet mellom ulike instanser på velferdsområdet ikke er tilfredsstillende, og at dette særlig er problematisk når det gjelder tjenestene til barn og unge med behov for sammensatte tjenester.

Studien gjennomføres fra 2022 til 2027, og består av en studie av gjennomføringen av reformen, spørreundersøkelser til familier, bakkebyråkrater, tjenestesteder og kommuner, samt en studie der noen familier med barn med behov for sammensatte tjenester følges over tid. Arbeidet ledes av professor Jan Tøssebro og gjøres i av NTNU Samfunnsforskning.

Evalueringen er finansiert av fire direktorater innenfor velferdsområdet (Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet).

Prosjektledere: Heidi Pedersen og Ingunn Fylkesnes

Prosjektet er et faglig utviklingsprosjekt som har som målsetting å bidra til kompetanseheving av vitenskapelig ansatte på området universell utforming innenfor sosial- og barnevernfaglige utdanninger ved NTNU. Formålet er å sikre kompetanseheving som setter fokus på det universelle i undervisningssammenheng, dvs. hvordan en kan bedre bidra til universell utforming som tema i undervisningen og av selve undervisningssituasjonen ved tilhørende studieprogram.

I dag er sosial- og barnevernsfaglige utdanningsprogram ved NTNU ikke eksplisitt på å synliggjøre universell utforming i sin fagportefølge.  De utdanningsprogram det er snakk om er bachelor i sosialt arbeid, bachelor i barnevern, master i sosialt arbeid, master i barnevern og master i funksjonshemming og samfunn. Sistnevnte masterprogram har innlemmet universell utforming som faglig tema i studentundervisningen, men jobber for å videreutvikle sin kompetanse på dette området.

Det er viktig at sosialarbeidere og masterstudenter får erfaring med universell utforming gjennom sine utdanninger så de kan praktisere det videre i sine yrkesfelt. Spesielt gjelder dette å sette fokus på strukturelle forhold som bidrar til å skape barrierer som funksjonshemmende prosesser, praksiser, marginalisering og eksklusjon. Dette gjelder for mennesker innenfor ulike kontekster og i ulike faser av livet. 

Prosjektet er finansiert av HK-dir.