Randomisert kontrollert multisenterstudie der det overordnede målet er å finne ut om kontroller etter drensinnleggelse i trommehinnen hos barn i alderen 3-10 år kan utføres hos fastlege uten at dette får negative konsekvenser for pasienten. Primære endepunkter er barnets hørsel to år etter operasjon, og sekundære endepunkter er væske i øret, antall re-operasjoner, subjektive plager, komplikasjonsrate og pasienttilfredshet.

Dette prosjektet tar utgangspunkt i teorien om en enhetlig luftvei; fra nese og munnhule ned til den minste lungealveole. Vi ønsker å undersøke forekomst av nese- og bihulesymptomer, måle minste tverrsnitts areal, volum og maksimal luftstrømhastighet i nesekaviteten hos KOLS pasienter, og sammenlignet dette med en kontroll gruppe uten KOLS. I tillegg ønsker vi å undersøke nese-bihule spesifikk- og generell livskvalitet hos KOLS pasienter, innhold av inflammatoriske celler i nesen samt lukt.

Dette er en RCT der 200 deltakere med normal luktesans randomiseres i tre grupper, to med ulik intensitet av luktetrening (LT) og en kontrollgruppe uten LT. Deltakerne følges med tre luktetester over ett år. Målet er å se om luktetrening bedrer luktesansen hos personer med normal luktesans og om intensiv LT påvirker luktesansen mer enn lavintensiv LT. Unikt for denne studien er at vi følger deltakerne i ni måneder etter endt behandling. Derved kan vi studere om eventuelle endringer i lukteevnen består også i tiden etter endt LT. Seksti av deltakerne deltar i en MR-pilotstudie der vi (1) ved strukturell MR vurderer volumet av bulbus olfactorius (lukteløken) før og etter LT og (2) ved hvilestatus funksjonell MR studerer om LT endrer aktiviteten i hukommelse—og luktesentra i hjernen.

I dette prosjektet ønsker vi å utvikle og evaluere en ny prosedyre med navigasjonsveiledet injeksjon av botulinum toxin A (BTA) for autonom nerveblokkering av ganglion sphenopalatinum (SPG) ved CRSwNP. SPG er en ansamling av nervevev som ligger bak kjevebihulene. Målet med studien er å evaluere sikkerheten av prosedyren på denne pasientgruppen, både relatert til selve prosedyren og deponering av BTA mot SPG med lateral tilgang. Sekundære mål er å kartlegge eventuell symptomlindring samt samle data som statistisk grunnlag for planlegging av en effektstudie. Det er planlagt en pilotstudie med 10 pasienter.

I samarbeid med Tannhelsekompetansesenteret Midt Norge bearbeides data om orale slimhinnelidelser og snusbruk hos 5000 pasienter i HUNT 4 tannhelseprosjektet.

ØNH avdelingen har et kvalitetsregister for pasienter som gjennomgår kirurgiske prosedyrer i nesen. Registeret ble dannet i 2012 og fokuserer på hvordan det går med pasientene etter operasjonen. Registeret er bygd opp slik at forskning på innsamlet data er mulig. For tiden har vi en Phd student, Ann Helen Nilsen, knyttet til registeret. Hun fokuserer på livskvaliteten til pasienten før og etter operasjonen for å vurdere hvor effektivt inngrepene kan føre til forbedring.  Tidligere har Marte Fossum, medisin student, skrevet hovedoppgave om hodepine hos pasientene i registeret og operasjons sykepleier Marit Amundsen har skrevet sin masteroppgave med utgangspunkt i registeret. Vi har planer om å bruke registeret for videre forskning rundt astma og nesetetthet i tilegg til mer forskning på sammen henger mellom nesetetthet/bihulelidelser og hodepine.

I februar 2019 ble Rhinologsik kvalitetsregister utvidet med et Lukteregister for pasienter som er henvist primært pga redusert luktesans. Pasientene luktetestes ved første polikliniske besøk, ved 6 måneder (etter luktetrening) og ved 18 måneder. Målet er ny kunnskap om luktesans som på sikt kan bedre behandlingen av denne hittil forsømte pasientgruppen.

I Norge gjennomføres ca 9500 tonsilleoperasjoner i året. Det opereres omtrent like mange barn som voksne. Tonsilleregistereret er et nasjonalt register som er driftet ved St Olavs hospital. Det viktigste formålet med registeret er å sikre kvaliteten på diagnostikk og behandling av pasienter som tonsilleopereres. Registeret har til mål å bidra til praksis med færre komplikasjoner på landsbasis, og opplysninger fra registeret skal benyttes til kvalitetsforbedring og helseforskning. En systematisk, nasjonal datainnsamling er en forutsetning for å få ny kunnskap om tonsillektomi/tonsillotomi; hvilke kriterier som ligger til grunn for kirurgisk behandling, valg av operativ teknikk og komplikasjoner til behandlingen. Det er planlagt flere forskningsprosjekter.

Dette er en samarbeidsgruppe hvor Norge, Sverige, Danmark og Finland er representert. Gruppen har som mål og sammenlikne praksis i de nordiske land for å lære av hverandre gjennom forskning.

Dette er et samarbeidsprosjekt med universitetssykehuset I Tromsø. Obstruktiv søvnapné (OSA) er en sykdomstilstand der pasienten opplever pustestans under søvn pga. kollaps av gane- og svelgvegg. Dette fører til dårlig søvnkvalitet og øker risikoen for bl.a. hjerte-karsykdommer og ulykker som følge av dårlig oksygenmetning i blodet ved søvn og tretthet/søvnighet. OSA er en lidelse som anslås å ramme opptil 16 % av nordmenn mellom 30 og 65 år.

I Norge er CPAP førstevalg ved behandling av OSA, men mange opplever ubehag ved bruk og avslutter behandlingen. Et alternativ til CPAP er apnéskinner. Gjennom å kartlegge pasientkaraterisktika for OSA-pasienter ønsker en å undersøke hvilke pasienter som har mest nytte av hvilken type behandling. Prosjektet har som mål å finne ut hvordan en moderne apnéskinne skiller seg fra CPAP mht. behandlingseffekt, behandlingsetterlevelse og innvirkning på livskvalitet hos pasienter med mild til moderat OSA. Vår arbeidshypotese er at konvensjonell CPAP-behandling gir en noe bedre effekt, mens behandling med apnéskinne vil resultere i at en større andel av pasientene fullfører behandlingen med god effekt.

Studere prevalens av kronisk rhinosinisitt i Nord-Trøndelag. Studere genprøver for å komme nærmere hvorfor pasienter utvikler kroniske plager med polypper og kronisk bihulebetennelse.