Et hjerneslag er en tilstand der en del av hjernen plutselig ikke får blodtilførsel. Den vanligste årsaken til dette er en blodpropp i hjernen, det vil si at en levret blodklump tetter igjen en blodåre i hjernen. 10-15% av alle hjerneslag skyldes en blødning i hjernen, der en blodåre i hjernen sprekker. Både blodpropp og blødning fører til at et område i hjernen plutselig vil mangle blodforsyning og dermed også tilførsel av oksygen. Dette gjør at hjerneceller dør.

Et hjerneslag kan gi forskjellige symptomer avhengig av hvor i hjernen skaden skjer og hvor stort område som rammes. De vanligste følgene av et hjerneslag er lammelse i den ene siden av ansiktet eller på den ene siden av kroppen, i en arm eller et bein, samt forstyrrelser i språk og tale. Et hjerneslag kan også gi lettere svekkelse i en hånd, arm eller bein, plutselig kraftig hodepine, synsproblemer eller svimmelhet. Hvis du mistenker hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å

• PRATE - prøv å si en enkel, sammenhengende setning
• SMILE - prøv å smile, le eller vise tennene
• LØFTE - prøv å løfte begge armene

Hvis personen har problemer med å gjøre noen av disse oppgavene, bør du ringe 113 så fort som mulig. 90% av alle som får hjerneslag har ett eller flere av disse symptomene. Ved et hjerneslag er det viktig å komme raskt til sykehus for å unngå skade på hjernen.

Les mer om hjerneslag på helsenorge.no eller på nettsidene til Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Livet etter hjerneslag kan være utfordrende. Hjerneslag er den vanligste årsaken til funksjonshemming i Norge. Hjerneslag gir ofte synlige skader, som lammelser i en arm eller et bein. For mange oppleves de usynlige skadene av hjerneslaget ofte som vanskeligere enn de synlige.

Dersom du kommer raskt til sykehus for behandling etter et hjerneslag, kan du være heldig og unngå å få noen skader. Mange får imidlertid ett eller flere symptomer, som for eksempel:

• Større eller mindre funksjonsnedsettelser
• Depresjon og angst
• Konsentrasjonsproblemer
• Problemer med sosial kontakt
• Talevansker
• Problemer med å planlegge og gjennomføre gjøremål i hverdagen
• Problemer med synet
• Økt trettbarhet og følelse av utmattelse

Det er viktig å komme raskt i gang med rehabilitering for å trene opp igjen funksjoner. Selv om den største framgangen ofte sees i den tidlige fasen etter hjerneslag, kan opptrening gi bedring i lang tid etterpå.

Et hjerneslag kan ramme hjernens evne til å forstå, organisere og lagre informasjon. Det er dette som kalles kognisjon. Kognisjon omfatter tenkning, hukommelse, oppmerksomhet, språk, rom-retningssans, planlegging og andre viktige funksjoner.

Etter et hjerneslag opplever mange at det er vanskeligere å konsentrere seg eller huske like godt som før. Noen opplever også at det kan være vanskelig å finne ut hvordan man skal gjøre ting eller reagere på det som foregår rundt en. Dette kalles kognitive problemer. Kognitive problemer etter hjerneslag oppstår på grunn av skade på hjernevev. Ulike deler av hjernen kontrollerer forskjellige ting. Hvis en av de delene av hjernen som kontrollerer kognitive funksjoner rammes av et slag, kan dette påvirke din evne til å gjøre enkelte ting.

Kognitive problemer er vanlig etter hjerneslag. De kan gi tydelige endringer i hverdagen for den som er rammet. De kan også være merkbare for pårørende og ha innvirkning på forholdet til den som har fått hjerneslag. Ofte blir ikke de kognitive problemene lagt så godt merke til mens man fortsatt er innlagt på sykehuset, både fordi det skjer så mye på en gang og fordi det er et fremmed miljø der man får hjelp med mye. Det er vanlig at de kognitive problemene merkes bedre når man kommer hjem. For noen kan de kognitive problemene først og fremst vise seg når de vender tilbake til jobb eller begynner å gjøre andre mer krevende aktiviteter igjen, slik som å kjøre bil.

Vanlige kognitive problemer etter hjerneslag er (klikk på temaene for å lese mer):

• Konsentrasjonsvansker.
  Når du konsentrerer deg om noe, må hjernen filtrere bort mye av det som skjer rundt deg. Et hjerneslag kan påvirke denne evnen til å filtrere. For eksempel kan det bli vanskelig å snakke med noen når du er på et bråkete sted eller finne det du leter etter i butikken. Mange kan oppleve at det er vanskeligere å holde fokus på én ting, som å lese en bok eller se et TV-program. Det er også vanlig å oppleve problemer med å bytte mellom ulike oppgaver. Hvis du for eksempel blir avbrutt, kan du oppleve det vanskelig å finne tilbake til det du gjorde før du ble forstyrret. Mange kan også oppleve det vanskelig å gjøre mer enn én ting om gangen, for eksempel å snakke med noen samtidig som du lager mat. En del opplever også vansker med å ta inn og bearbeide informasjon raskt. For eksempel kan det være vanskelig å følge med i samtaler med folk som snakker veldig fort. Mange opplever også at de bruker lengre tid på å gjøre ting enn før hjerneslaget. Andre problemer etter hjerneslag kan også påvirke konsentrasjonsevnen. Hvis du for eksempel fort blir trøtt, har smerter eller er deprimert, kan det også påvirke hvor godt du klarer å konsentrere deg.
• Hukommelsesvansker.
  Hukommelse er evnen til å lagre informasjon og hente den fram igjen når det trengs, etter kortere eller lengre tid. Det er vanlig å føle seg mer glemsk etter et hjerneslag, spesielt i de første ukene og månedene. Imidlertid skyldes ikke alltid dette et problem med hukommelsen. Mange som føler seg glemske etter et hjerneslag har egentlig konsentrasjonsvansker. Hvis du ikke klarer å fokusere på det du får høre, vil du heller ikke klare å huske det etterpå. Hukommelsesvansker kan ofte vise seg som problemer med å huske hva noen nettopp sa eller hva du akkurat skulle til å gjøre. Det kan også gi problemer med å huske avtaler eller viktige datoer, koder og passord, eller for eksempel hva en person fortalte deg forrige gang dere møttes.
• Problemer med å planlegge og gjennomføre (eksekutiv funksjon).
  Hjernen står for mange forskjellige tankeprosesser. Mange av disse skjer uten at vi er klar over det, de er automatiserte. Mange av disse automatiserte prosessene kalles samlet for eksekutiv funksjon. Eksekutiv funksjon handler ikke bare om å planlegge og å løse problemer. Det omfatter alt det som gjør at vi får til å organisere, ta valg og vite når vi trenger å gjøre noe. Det inkluderer også hvordan vi følger med på det som skjer rundt oss og hvordan vi svarer på det med tanker og handlinger. Hvis et hjerneslag påvirker eksekutiv funksjon, kan det bli vanskelig å finne ut hvordan du skal gjøre enkelte ting i hverdagen, som for eksempel hvordan du skal lage middag. Det kan bli også bli vrient å planlegge hvordan du skal gjøre noe ferdig. For eksempel kan det bli krevende å holde oversikt over alle stegene som trengs for å gjøre en oppgave som å lage kaffe, eller det kan bli vanskelig å finne ut i hvilken rekkefølge de ulike stegene må gjøres. Det kan også bli vanskelig å begynne eller avslutte oppgaver på egen hånd. En del kan trenge påminnelse fra andre for å få gjort ting. Det kan også bli vanskeligere å løse problemer på egen hånd. Mange vil også oppleve problemer med å gjøre mer enn en ting om gangen (multitasking). Det er ofte vanskeligere å bytte mellom oppgaver og husker hvor langt du var kommet med hver oppgave.
• Språkproblemer.
  Språk kontrolleres av flere ulike områder i hjernen som jobber sammen. Hvis en del av hjernen som er knyttet til språk blir skadet i et hjerneslag, kan dette gi problemer med å kommunisere. Rett etter et hjerneslag har mange vansker med kommunikasjon. For mange bedres dette over tid. Ikke alle kommunikasjonsvansker skyldes skader på hjerneområder som har med språk å gjøre. For noen skyldes kommunikasjonsvanskene problemer med å bevege eller koordinere musklene i ansiktet, munnen eller strupen. Dette vil gjøre det vanskelig å snakke og spise. Noen kan også ha kommunikasjonsproblemer fordi de har kognitive problemer, som problemer med konsentrasjon eller hukommelse. Hvis hjerneslaget har skadet områder som har med språk å gjøre i hjernen, kan det føre til afasi. Afasi vil si at evnen til bruke språket er påvirket. Noen har problemer med å snakke selv og finne de riktige ordene, men kan forstå tale godt. Andre kan ha problemer med å skjønne hva som blir sagt, men kan ofte si ord og setninger selv. Milde former for afasi der man strever med å finne det riktige ordet for ting er vanlig. Ofte vil den som er rammet erstatte ordet med noe omtrentlig eller vagt eller beskrive hva en ting gjør i stedet for å si navnet på den. I tillegg til det å forstå tale og snakke selv kan afasi også påvirke lesing, skriving og bruk av tall.
• Problemer med å legge merke til ting på en side (neglekt).
  Et hjerneslag kan skade hjernen slik at den ikke lenger klarer å ta imot informasjon fra den ene siden av kroppen. Dette kan gjøre at du ikke blir oppmerksom på ting på denne siden av kroppen. Dette kalles neglekt. Dette problemet vil ofte være tydelig for folk rundt, men ofte er det vanskeligere å merke noe selv. Det skyldes at hjernen ikke vet at det er noe som mangler. Dermed vet ikke hjernen at halvparten av maten ligger igjen på tallerkenen før noen andre gjør deg oppmerksom på det. Hvis du har neglekt, kan du overse ting som er plassert på den siden som er rammet. Du kan også overse folk eller gå deg på ting som du ikke innser at er der. Det kan også hende at du overser å kle på deg eller stelle deg på den ene siden av kroppen. Det kan bli vanskelig å få med seg de delene av en tekst eller bok som er på feil side. Og det kan bli vanskeligere å finne fram fordi det kan hende at du ikke legger merke til ting på den ene siden.
• Problemer med å bevege eller kontrollere kroppen (apraksi).
  Hver gang vi skal bevege oss, må hjernen planlegge hva den vil at kroppen skal gjøre og sørge for at vi gjør det i rett rekkefølge. Et hjerneslag kan ramme denne evnen og gjøre det vanskelig å bevege kroppen slik vi ønsker. Dette kalles apraksi. Hvis du har apraksi, kan du oppleve at det er vanskelig å gjøre en bestemt bevegelse når du blir bedt om det, selv om du skjønner hva du blir spurt om og vet hvordan det skal gjøres. Det er fordi apraksi gir problemer med å planlegge bevegelser. Den som har apraksi kan for eksempel ha problemer med å vinke på kommando. Likevel kan det godt hende at du kan vinke til noen når de skal gå, fordi du da gjør det uten å tenke. Apraksi er ganske vanlig etter hjerneslag. Det blir en del ganger misforstått - det er lett å tro at det dreier seg om et fysisk problem. Mange med apraksi ser ut til å nøle før de gjør ting eller gjør dem veldig sakte. Noen gjør ting med feil styrke og ender for eksempel med å slå koppen ned i bordet når de skulle sette den fra seg. Noen gjør bevegelser på feil måte.
• Problemer med fortolke sanseinntrykk og rom-retningssans.
  Hjernen bruker informasjon fra øynene til å finne ut hvor langt unna oss ting er og hvordan ulike ting forholder seg til hverandre. Hvis tolkningen av synsinntrykk blir påvirket av hjerneslaget kan det bli vanskelig å bedømme dybde og avstand, å se forskjell på ting og bakgrunnen deres eller å bruke ulike gjenstander. En del kan oppleve problemer med å finne fram. Dette kan skyldes både problemer med tolkning av synsinntrykk og at rom-retningssans er rammet.
• Problemer med å gjenkjenne ting (agnosi).
  Det er to trinn i prosessen når vi skal gjenkjenne noe. I første trinn bruker vi informasjonen vi får fra sansene våre om hvordan det ser, føles og høres ut til å danne oss et bilde av hva det er. I det andre trinnet sammenligner vi dette med informasjon i hukommelsen slik at vi kan huske hva det kalles og hva det gjør. Et hjerneslag kan ramme begge disse trinnene og gi problemer med å kjenne igjen ting.

De kognitive problemene er vanligvis verst i de første månedene etter et hjerneslag. Kognitive problemer kan bedres over tid. Den største bedringen sees ofte de første tre månedene. Det kan skje bedring over lang tid etter et hjerneslag, men etter hvert er bedringen ofte mer langsom.

Vedvarende kognitive problemer er dessverre vanlig. Mange opplever problemer med en eller flere kognitive funksjoner som påvirker hvor godt de klarer å gjøre ting sammenlignet med før hjerneslaget. Dersom problemene ikke er alvorlige nok til å påvirke funksjonen i hverdagen, kalles tilstanden mild kognitiv svikt. Hvis det er betydelig svikt på flere kognitive områder og evnen til å klare seg selv i hverdagen er påvirket, vil det være demens. Demens etter hjerneslag kan arte seg på mange ulike måter, alt etter hvilke områder av hjernen som er rammet. Ofte er det ikke hukommelsesvansker som er det største problemet i hverdagen, men derimot andre kognitive problemer. På denne måten skilles demens etter hjerneslag seg fra demens ved Alzheimers sykdom, som er den vanligste formen for demens. Ved Alzheimers sykdom er hukommelsesproblemer som regel det mest framtredende symptomet. Fordi de fleste er mye mer vant med Alzheimers sykdom enn med demens etter hjerneslag, er det mange som tenker at man må ha hukommelsesproblemer for at det skal være demens. Dette er imidlertid ikke riktig for demens etter hjerneslag.

Hverdagen etter et hjerneslag kan være utfordrende både for den som selv har gjennomgått hjerneslag og for den som er pårørende. Det kan være viktig og godt å få kontakt med andre i samme situasjon.

Norsk forening for slagrammede (NFS) ønsker å være til hjelp for alle som har fått slag og deres familie.

Landsforeningen for slagrammede (LFS) er en landsomfattende interesseorganisasjon for slagrammede, deres pårørende, helsepersonell og andre interesserte.

LHL Hjerneslag er en organisasjon for slagrammede og pårørende.

Afasiforbundet arbeider for deltakelse og likestilling i samfunnet for de som har språkvansker etter hjerneskade.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.