Research activity

Forskningsgruppen for klinisk nevrofysiologi i Trondheim

Forskningsgruppen for klinisk nevrofysiologi består av leger og teknikere ved Seksjon for klinisk nevrofysiologi, St. Olavs hospital, samt forskere og doktorgradsstudenter ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. Vår forskning og kliniske aktivitet er tett integrert, noe som gir et godt miljø for klinisk relevant forskning og for implementering av forskning i klinisk praksis. Vi samarbeider med andre medisinske spesialiteter ved St. Olavs hospital samt andre nevrofysiologiske laboratorier nasjonalt. Vår nevrofysiologiske forskning utføres ved seksjon for klinisk nevrofysiologi ved St. Olavs hospital og ved det høykvalitets kliniske nevrofysiologiske laboratoriet ved kjerneanlegget NeXt Move core anlegget ved NTNU.

Vi har lang erfaring med kliniske nevrofysiologiske undersøkelser, inkludert transkraniell magnetisk stimulering, EEG, fremkalt respons, søvnstudier, nerveledningsstudier, elektromyografi, kvantitativ sensorisk testing og testing av det autonome nervesystemet.


Pågående forskningsprosjekter:

Pågående forskningsprosjekter:

 

• Migrene fysiologi prosjektene i Trondheim (MIGFYS): MIGFYS-prosjektene har undersøkt kortikal eksitabilitet, visuell, auditiv og smertefysiologi og søvn ved migrene. Prosjektene har økt vår forståelse av migrenepatofysiologi. 

• E-NOMRS-studien: Klinisk nevrofysiologi er av stor betydning ved diagnostikk av nevrologiske sykdommer, men krever gyldige og nøyaktige normalverdier. Bedre normalverdier er etterspurt og er ikke lett å overføre mellom laboratorier. I dette prosjektet, sammen med andre kliniske nevrofysiologiske laboratorier over hele Norge, bruker vi en ny vitenskapelig tilnærming for å skape normale verdier basert på historiske data. Dette prosjektet har som mål å forbedre nevrofysiologisk diagnostikk på kort og lang sikt.

• Trøndelags helseundersøkelse (HUNT-studien): Medlemmer av forskergruppen har jobbet med data om hodepine, smerte og søvnforstyrrelser fra HUNT-studiene. Dette vitenskapelige arbeidet inkluderer delprosjekter med søkelys på søvnforstyrrelser, perifere nevropatier og hodepine.

• GENEUP: En nasjonal studie som utforsker genetikken til nevropatisk smerte. I denne studien samles kliniske og nevrofysiologiske data, i tillegg til genetiske prøver, fra pasienter med perifer nevropati.

Visopathy of Prematurity: I dette prosjektet om visuell funksjon hos barn ledet av forskningsenheten for øyesykdommer (Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU) vurderer vi visuell funksjon med elektroretinografi og visuelle fremkalte potensialer.

• «Radarsøvn»: Et innovativt prosjekt som tar sikte på å evaluere om en radarsensor kan brukes til å overvåke søvn.

• The Bariatric Surgery Observation Study (BAROBS), delprosjekt om polynevropati: Det overordnede målet med BAROBS-studien er å vurdere den generelle helsetilstanden 10 til 15 år etter gastric-bypass som behandling for alvorlig fedme. I dette prosjektet er også nerveledningsstudier inkludert for å se om denne pasientgruppen har økt risiko for å utvikle polynevropati.

• EEG i Epilepsi: Seksjon for klinisk nevrofysiologi ved St. Olavs hospital har stort arkiv med historiske EEG-data. I dette prosjektet bruker vi disse dataene til å beskrive EEG-endringer assosiert med epilepsi.

• Bipolare lidelser og søvn. Polysomnografiske studier utført før og etter behandling av bipolare søvnløse er tilgjengelige i samarbeid med Psykiatrisk avdeling.

• Posthjernerystelsessymptomer og posttraumatisk hodepine: Patofysiologi og behandlingsmuligheter: Dette prosjektet ledes av Trondheim TBI-gruppe. Målet med prosjektet er å gi ny kunnskap som kan hjelpe til med å forstå mekanismene som driver vedvarende symptomer etter milde hodeskader, og veilede utvikling av effektiv behandling tilpasset den enkelte pasient. I dette prosjektet bidrar vår forskningsgruppe med nevrofysiologisk vurdering av det autonome nervesystemet og smerteterskler.