Gråsoner

Gråsoner

– Forskning på og formidling av grå- og blindsoner i norsk okkupasjonshistorie
Tre bokbind av Norge i krig 1940-45
Tre bokbind av "Norges Krig 1940-45".
Foto Hans Otto Frøland og redigert Inger Selven Watts/ NTNU

 

Prosjektet har tre målsettinger:

1) gjennom masteroppgaver å opparbeide historie om fenomen som har ligget i skyggen av det patriotiske motstandsnarrativet som dominerte i tiårene etter okkupasjonen,

2) gjennom masteroppgaver å utvikle et didaktisk fundament for denne historien,

3) utvikle designet for et i hovedsak digitalt EVU-kurs for ansatte i skole- og museumssektoren, som kombinerer kunnskapen produsert innenfor 1) og 2).

EVU-kurset bygges opp rundt case-basert læring. Prosjektleder mottok KOMPIS-midler for å utvikle designet for EVU-kurset. 20 masterstudenter har deltatt eller deltar i prosjektet. Prosjektet har gjennomført to sommerskoler ved Karlsuniversitetet, Praha, for å prøve ut nye ideer generert i prosjektet.

 

Mer om prosjektet

Mer om prosjektet

Gråsoneprosjektet tar tak i de siste tiårenes "nye" forskning om krigshistorien i Norge under 2. verdenskrig, som har utfordret det tradisjonelle nasjonale basisnarrativet om det okkuperte Norge.

Prosjektet utvikler historiedidaktikk for formidling av gråsoner og blindsoner i norsk okkupasjonshistorie for bruk i skolen, videreutdanningskurs for historielærere og universitetspedagogikk (Czech-Nordic Memoribilia II), både i Norge og i Tsjekkia.

  • motstandsbevegelsens illegitime drap.
  • hensynet til muligheter for represalier.
  • kvinner i motstandskampen.
  • norske krigsprofitører.
  • utenlandske tvangsarbeidere.
  • Nazi-Tysklands "bygging av landet".
  • nordmenns bidrag til det norske Holocaust.
  • de som ikke ble hedret etter krigen.
  • utprøving av ulike didaktiske innganger.
  • mikrohistorie som metode.
  • bruk av motstridende kilder.
  • hvordan elevene tolker kilder.
  • bilder som kilder.
  • forstå individers handlingsrom og dilemma.
  • minnekultur vs realhistorie.
  • Case med utgangspunkt i dispilinfaglig forskning.
  • Utprøving av didaktiske innganger for formidling av case på Charlottenlund videregående skole.
  • Utvikling av didaktikk for bruk i skolen, videreutdanningskurs for historielærere og universitetspedagogikk.

Et historiedidaktisk prosjekt med formål å oppøve bevissthet om og ferdigheter i demokratisk medborgerskap gjennom undervisning omtsjekkiske tvangsarbeidere i Norge.

  • Utstilling om tsjekkiske tvangsarbeidere i Trondheim
  • Vitenskapelig antologi
  • Seminar i Praha og Trondheim
  • Professor Hans Otto Frøland, IMS, NTNU
  • Universitetslektor Lars Busterud, ILU, NTNU
  • Dr. Vendula V. Hingarová, Skandinavistikk, Karlsuniversitetet i Praha
  • Lektor Torfinn Rogne, Charlottenlund videregående skole
  • Stipendiat Andreas E. Grini, IMS, NTNU
  • Inger Fagerberg Hallem, Falstadsenteret.
  • Masterstudenter

Historiedidaktisk litteratur:

  • Cohen, T.V. (2017). The Macrohistory of Microhistory. The Journal of Medival and Early Modern Studies, 47(1), 53-73.
  • Hammar, A. & Holmberg, L. (2017). Varför mikrohistoria? Om teckentydningens dragningskraft och historievetenskaplig transparens. Historisk tidskrift (Stockholm), 137(3), 437-447.
  • Magnússon, S. G. & Szijártó, I. M. (2013). What is Microhistory?: Theory and Practice. Routledge.
  • Seixas, P. & Morton, T. (2013). The big six: Historical thinking cocepts. Nelson Education.
  • Wineburg, S, Martin, Daisy & Monte-Santo, Chauncey. (2013). Reading Like a Historian. Teaching Literacy in Middle and High School History. Teachers' College Press.

Bilde:

Schrødersamlingen Sverresborg Trøndelag Folkemuseum: Tsjekkere -Sverresborg Trøndelag Folkemuseum / DigitaltMuseum

Logoer

Faculty of Arts, Charles University. NTNU. EØS.