Fedme

Forskningsgruppe

Fedme

RSSO. Martins, Ødegård, Strømmen, Kulseng. Photo: Geir Mogen/NTNU — Photo: Geir Mogen/NTNU

Fedme

Fedme ansees som vår tids største folkehelseutfordring som medfører en risiko for ulike tilleggssykdommer, komplikasjoner og økte samfunnskostnader.

I Norge har forekomsten av fedme blant voksne mer enn doblet seg over de siste 20 årene. Fedme er en kronisk, progressiv sykdom. Årsakene til fedme er sammensatte, det er genetiske og epigenetiske systemer som inngår i et komplekst samspill med miljøpåvirkning, levekår og et sosialt rammeverk som bestemmer atferd. De fedme-relaterte komplikasjonene utvikler seg også gjennom interaksjoner mellom genetiske og miljømessige faktorer, og deres manifestasjoner varierer mellom individer.

Fedmeforskningsgruppen er interessert i å utforske interaksjonene og ulikhetene innen fedme mellom individer gjennom hele livsløpet, utvikle og teste atferdsintervensjoner for forebygging og behandling av fedme både hos barn og voksne, og evaluere fedmerelaterte folkehelseinitiativer. Målet til forskningsgruppa er å oppnå en bedre forståelse av fedme gjennom å studere individers respons på både kirurgisk og konservativ fedmebehandling, samt hvordan primærhelsetjeneste tiltak kan bidra til å forebygge fedme.

Vi har kompetanse innen epidemiologi, intervensjonsstudier, kliniske studier, studieledelse og kvalitativ forskning. Forskere i gruppen har ulike samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Undervisning

Fedmeforskningsgruppen leder studieretningen Fedme og helse i Masterprogrammet i klinisk helsevitenskap. Gruppen har ansvar for tre emner i programmet som omhandler fedme spesifikt: 1. «Fedmens epidemiologi, patofysiologi og helsekonsekvenser» 2. «Fedmebehandling I –Kostholds, trenings og atferdsterapi for voksne». 3. «Fedmebehandling II- Kirurgi, medikamentell og barn». Disse emnene er det også mulig å ta som Etter- og videreutdanningskurs for helsepersonell.

Forskningsemner

Eur-EVIRA: Målet med studien er å undersøke om standard behandling i poliklinikk blir påvirket av ekstra digital støtte, i tillegg til behandlingen i klinikken. Den digitale støtten innebærer, for barnet, daglig veiing hjemme slik at de kan følge vektutviklingen via deres mobil. Dette tror vi kan være til stor hjelp for foreldre slik at barnets vektutvikling kan følges nøye.

Studier på langtidsoppfølging etter fedmekirurgi. BAROBS1 OG 2. Formålet med BAROBS-prosjektet er å kartlegge langtidseffektene av fedmekirurgi i form av varighet av vekttap og bedring av fedmerelaterte sykdommer. Vi undersøker også om fedmekirurgi på lang sikt kan føre til ny sykelighet på grunn av mangeltilstander eller andre konsekvenser av stort vekttap og endring i kroppssammensetning. Det er Namsos sykehus, St. Olavs hospital og Ålesund sykehus som deltar i prosjektet som ledes fra Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs hospital. BAROBS 1 har flere publikasjoner. BAROBS 2 startet opp i 2023.

I BAR-MEDS undersøker vi om inngrepene gastric bypass og gastric sleeve påvirker opptak av legemidler. Kirurgi i mage-tarm kan påvirke både pH, passasjetid og arealet av tarmoverflate. Disse faktorene, og den påfølgende endringen i kroppsvekt, har potensielt betydning for dosering av legemidler og om denne må endres etter operasjonen. Påvirker fedmekirurgi kroppens opptak av legemidler?

VEND-RISK studien har fulgt mennesker i risikogruppen for diabetes type 2 i fem år fra de startet opp med tilbud i Frisklivssentral. Hovedmålet var å undersøke om det er mulig å redusere risiko for utvikling av diabetes type 2 til personer med overvekt eller fedme? Høsten 2022 og våren 2023 har det pågått datainnsamling i en oppfriskningsstudie VEND- RISK OPPFRISK med 10 års oppfølging av deltakerne. Studien har flere publikasjoner og medieomtaler. Les mer om VEND-RISK studien.

Fedme er i seg selv assosiert med dårlig oral helse, men fedmekirurgi kan trolig påvirke denne ytterligere på en negativ måte. Mekanismene bak kan være både systemiske effekter som følger med operasjonene og endret spise- og drikkeatferd. Vi undersøker dette med ulike metodiske perspektiver. Mer informasjon ligger på www.bar-oral.no

Karbohydratinntak, ketose og appetittundertrykkelse under vekttap. Å være i ketose forhindrer økningen i sultfølelse og ghrelinsekresjon som ellers ses ved vekttap (Nymo et al, 2017; Lyngstad et al, 2019). Forskningsgruppen vår prøver nå å identifisere den maksimale terskelen for karbohydratinntak som fortsatt er forbundet med ketose og appetittundertrykkelse (ingen økning i sultfølelse eller ghrelinsekresjon) i lavenergidietter.