K1: Har bred kunnskap i faget som utgjør kjernen i studieprogrammet
Gjennom masterløpet i arkeologi får kandidaten fordypet kunnskap i kulturhistorie, arkeologisk faghistorie, aktuell forskning med tilhørende teori og metode, feltundersøkelser, kulturarv, offentlig forvaltning og formidling. Kandidaten får en dypere forståelse av regionens arkeologi i nasjonalt og internasjonalt perspektiv gjennom pensumlitteratur, forelesninger og seminarer, ekskursjoner i inn- og utland, praksisopphold og feltkurs. 

K2: Kan analysere faglige problemstillinger og vurdere kilder kritisk
Faglige problemstillinger blir presentert og diskutert i masterløpets teoretiske emner. Kandidaten får erfaring med å utvikle forskningsspørsmål og gjøre kritiske vurderinger av kildemateriale gjennom arbeidet med masteroppgaven. Etter endt masterløp skal kandidaten besitte solid kompetanse innen sitt forskningsfelt, ha gjennomført en vitenskapelig arkeologisk analyse med god sammenheng mellom problemstilling, teoretisk ramme, analysemetode og empiri. På feltkursene har kandidaten utformet forvaltningsmessige problemstillinger som skal støtte opp om valgt undersøkelsesstrategi og prioriteringer underveis. Kandidaten får gjennom disse arbeidene befatning med mange ulike kildekategorier (forskningslitteratur, arkivmateriale, kulturminnedatabaser, materiell kultur og vitenskapelige prøver) som skal vurderes og prioriteres innenfor et faglig rammeverk. Det legges generelt vekt på at kandidaten skal beherske den akademiske sjangerens krav til struktur, etterrettelighet og klarhet.

K3: Har kunnskaper om teori og metode i faget 
I første år av masterløpet har studentene emner som fokuserer på fagets teori og metode. Emnene har både forelesninger, og seminarer der studentene selv presenterer, analyserer og diskuterer faglige arbeider med mål om å utvikle forståelse for hvordan man går fra arkeologiske data til kunnskap. Disse emner er tett knyttet opp mot den påfølgende masteroppgaven der studenten skal kunne bruke ulike teoretiske og metodiske innfallsvinkler som grunnlag for å utvikle egne arkeologiske arbeider, samt i en videre karriere innenfor forskning, forvaltning, formidling eller undervisning. Det gis dedikert undervisning i feltmetodiske aspekter ved teoretisk gjennomgang av ulike undersøkelsesformer, dokumentasjonsteknikker, arkivering og håndtering av arkeologiske kildedata, og studentene får videre praktisk erfaring med dette gjennom feltkursene.  

K4: Har innsikt i sentral forsking på fagfeltet
Innføringsemnene på masternivå er casebasert undervisning med aktuell forskning som grunnlag. Dette støttes opp med relevant pensumlitteratur på de ulike emnene. Alle masteremnene krever at man fordyper seg i aktuell forskning på ulike tema – både i forbindelse med teori- og metodekurs, feltkurs, praksisopphold og masteroppgave. 

K5: Kan formidle og drøfte faglige perspektiver muntlig og skriftlig
Undervisningen som gis i tilknytning til masteroppgaven krever aktiv deltakelse blant annet gjennom å legge frem og gi tilbakemeldinger på ulike stadier i egne og andres forskningsprosjekter. Avsluttende muntlig eksamen inkluderer presentasjon og forsvar av masteroppgaven, og er åpen for publikum. I forbindelse med feltkurset har kandidaten drevet med muntlig formidling til medstudenter og lokalmiljøet underveis, og til det arkeologiske fagmiljøet i etterkant av arbeidet. Gjennom sine individuelle praksisopphold skal kandidaten kunne anvende og formidle sine faglige kvalifikasjoner og tillærte kunnskap i de respektive fagmiljøene de er utplassert i. Det kreves videre muntlig fremlegg med refleksjoner rundt personlige og faglige erfaringer etter endt praksis. Studentene trenes i å gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger også i Eksperter i team/Humanister i praksis. 

K6: Kan arbeide målrettet, selvstendig og systematisk, og samarbeide i team
Kandidaten får øvelse i å jobbe målrettet, selvstendig og systematisk med sitt eget masterprosjekt. Målrettet og systematisk arbeid trenes også på feltkursene, der kandidaten får praktiske erfaring med planlegging, gjennomføring og ledelse av arkeologiske feltoperasjoner, med infrastruktur, utstyr og bemanning, dokumentasjon, håndtering og katalogisering av innsamlede gjenstander og prøver. Gjennom feltkursene praktiseres også teamarbeid: masterstudentene leder en liten gruppe bachelorstudenter – personer med ulik kompetanse og erfaring. Her har de ansvar for infrastruktur, utstyr og bemanning, og må forholde seg til hvordan HMS-planer utvikles og implementeres i feltoperasjoner. Praksisoppholdet gir kandidaten verdifull og unik samarbeidserfaring i et profesjonelt fagmiljø med annen profil, karakter og rolle enn studiestedet. I Eksperter i team trenes det på å utnytte kompetansen i en tverrfaglig gruppe, noe som er en viktig forutsetning for godt samarbeid.

K7: Kan benytte relevante verktøy og plattformer for innhenting og bearbeiding av informasjon
Under og etter feltkurset skal feltdokumentasjon, innsamlede gjenstander og vitenskapelige prøver innlemmes ift. kulturminneforvaltningens prioriteringer, regelverk og rutiner. Relevante verktøy og plattformer er her litteraturdatabaser, arkiver, gjenstandsdatabaser, fotodatabaser, kulturminnedatabaser, fysiske magasin og samlinger. Digitale dokumentasjons- og analyseverktøy er sentrale innenfor det arkeologiske fagområdet. Gjennom masterløpet får studentene innføring og praktisk erfaring med blant annet DStretch, droneopptak, 360-opptak, fotogrammetri, intrasis og digital tegning. Studentene får undervisning i GiS, LiDAR og georadar som verktøy for innmåling, databearbeiding, kartframstilling og analyse. I tillegg til de rent forvaltningsmessige aspektene lærer studentene hvordan innhenting og bearbeiding av data også er sentral i forskning og bidrar til kunnskapsproduksjon.

K8: Har erfaring med og innsikt i tverrfaglig samhandling
Arkeologifaget er i stadig utvikling der nye metoder og teknologier fra andre fagfelt muliggjør innsamling og analyse av større datasett. Studentene blir trent i hvordan denne utviklingen bidrar til ny og annerledes kunnskap innenfor eget fag. De praktiske elementene i masterstudiet gir kandidaten direkte erfaring med tverrfaglig samhandling. På feltkursene er det naturlig å interagere med fylkeskommune, konservatorer og naturvitere, samt tiltakshavere og andre interessenter. I løpet av praksisoppholdet inkluderes kandidaten i samarbeidsrelasjonene som vertsinstitusjonen har. Gjennom Eksperter i team får kandidaten utvidet perspektiv på egen kompetanse, og blir bedt om å reflektere rundt sin egen rolle i en tverrfaglig sammensatt gruppe. Med en mastergrad i arkeologi har kandidaten oppnådd bredde og trygghet innenfor sitt eget fagfelt som gjør dem godt rustet og tilpasningsdyktige i møte fagpersoner innenfor ulike virkefelt.

K9: Kan anvende faglig innsikt til å analysere og drøfte problemstillinger knyttet til store og komplekse samfunnsutfordringer
De innledende emnene på masternivå utforsker tema som etnisitet, identitet, konflikt, demokrati, religion og politikk. Det fokuseres på museenes rolle som produsenter av kunnskap i forsknings-, formidlings- og forvaltningssammenheng (kulturminneforvaltning og samlingsforvaltning). Videre gir emnene innsikt i hvordan kulturarv påvirker samfunn, kollektiver og individer, globalt, lokalt og politisk. Det legges også generell vekt på arkeologiens egenart og dens evne og potensiale til å belyse samfunnsaktuelle problemstillinger i et langtidsperspektiv, herunder klima og naturtilpasning, bærekraft og bevaring, forvaltning av kulturmiljø.

K10: Kan kommunisere og aktualisere egen kompetanse
Under praksisoppholdet blir studenten eksponert for et annet fagmiljø enn det undervisningsstedet representerer. Her vil de jevnlig møte situasjoner der de må kommunisere, aktualisere og bygge videre på kompetanse de allerede har tilegnet seg. Underveis og i etterkant av oppholdet blir kandidaten oppfordret til å reflektere rundt sin egen rolle, erfaring og utvikling, og være god ambassadør for både egen institusjon og vertsinstitusjon. Dette presenteres muntlig til medstudenter, fagansvarlige og veiledere etter endt opphold. Dette er også aktuelle punkter i feltkursundervisningen.

K11: Kan anvende og videreutvikle egen kompetanse i stadig nye kontekster, også i et framtidsperspektiv
Målene for praksisoppholdet er at studenten skal kunne identifisere vertsinstitusjonens rolle og særtrekk, se denne i forhold til sin egen tidligere erfaring, og oppnå grunnleggende innsikt i muligheter og utfordringer i utvikling av faglig samarbeid og nettverk. Studenten får unik mulighet til å bygge videre på kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg gjennom studiet, og blir samtidig utfordret og opplært i vertsinstitusjonens rutiner og systemer. Dette gjør dem godt skodd til å tilpasse seg nye situasjoner i fremtiden. Feltkursene har også en slik profil at studentene blir plassert i nye kontekster som krever at de må være fleksible og løsningsorienterte. Eksperter i team er likeledes en læringssituasjon der studentene må være kreative for å best mulig bruke sin særegne kompetanse inn i gruppa og prosjektet. Gjennom sin deltakelse i en rekke ulike læringsmiljøer utvikler studenten evne til å tilegne seg ny kunnskap og anvende den innenfor ulike kontekster i studieløpet og i det fremtidige arbeidslivet.