K1: Har bred kunnskap i faget som utgjør kjernen i studieprogrammet
Gjennom arkeologiemnene i studieprogrammet opparbeider kandidaten bred kunnskap om kulturhistorie, arkeologisk faghistorie, aktuell forskning med tilhørende teori og metode, feltundersøkelser, kulturarv, offentlig forvaltning og formidling. I første introduksjonsemne får kandidaten innblikk i de ulike aspektene og virkeområdene til fagfeltet gjennom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ekskursjoner (ut i landskapet å se på kulturmiljøer, museumsbesøk, feltbesøk), hands-on-studier og øvingsoppgaver. I andre introduksjonsemne dykker man videre inn i de kulturhistoriske perspektivene med fokus på midtnorsk, skandinavisk og europeisk arkeologi. På 2000-nivå fokuseres det blant annet på fagets ulike teorier og metoder gjennom presentasjon av aktuell forskning. I siste semester får kandidaten teoretisk og praktisk erfaring med de forvaltningsmessige sidene ved faget gjennom feltkurset, og gjennomfører et selvstendig forskningsarbeid gjennom bacheloroppgave.

K2: Kan analysere faglige problemstillinger og vurdere kilder kritisk
Kandidaten får gjennom bachelorløpet trening i kritisk lesing og diskusjon av et bredt spekter av litteratur og caser. Studentene diskuterer KI som informasjonskilde og hjelpemiddel, med verktøyets potensiale, begrensinger og fallgruver. De får videre variert skrivetrening gjennom ulike øvingsoppgaver med forhåndsdefinerte problemstillinger og oppgavetekster. Gjennom bachelorstudiet vil kandidaten ha deltatt i gruppearbeid og seminarer der det jobbes med akademiske språkferdigheter, skriftlig og muntlig fremstillingsevne, refereringsteknikk, og bruk av gode og relevante kilder. Under arbeidet med bacheloroppgaven skal kandidaten selv utarbeide problemstillinger, velge analytisk vinkling, samt søke opp og kritisk vurdere faglitteratur og materielle kilder innenfor egenvalgt tema. 

K3: Har kunnskaper om teori og metode i faget 
Gjennom introduksjonsemnene får kandidaten et overblikk over arkeologiens faghistorie, sentrale teoretiske retninger og forskningsmetodiske tilnærminger. På 2000-nivå gis konkrete eksempler på forskningsarbeider med ulike typer kildemateriale og analysemåter som skal gi en bredere forståelse av relasjoner mellom teori, empiriske data, metode og analyse. Bacheloroppgaven blir en videre fordypning i et egenvalgt tema, der koblingen mellom disse faktorene blir testet. Feltmetodiske kunnskaper og ferdigheter utgjør en egen del av undervisningen på 2000-nivå. 

K4: Har innsikt i sentral forsking på fagfeltet
Alle emner på bachelorprogrammet er basert på aktuell og oppdatert forskning. Mye av undervisningen har en form som stimulerer og motiverer studentene til akademisk diskusjon, og samhandling omkring tolkninger og analyser av aktuelle problemstillinger. Bacheloroppgaven krever videre at kandidaten setter seg inn i forskningsstatus på det valgte temaet. 

K5: Kan formidle og drøfte faglige perspektiver muntlig og skriftlig
I introduksjonsemnene lærer studentene å formidle og diskutere arkeologiske fakta og konsepter til medstudenter og undervisere, både skriftlig og muntlig. Dette gjøres gjennom øvingsoppgaver og skriftlig eksamen, gruppearbeid med diskusjoner internt og i plenum, seminarer med fokus på drøfting av ulike problemstillinger, ekskursjoner og materialkurs. Kandidaten får også erfaring med medstudentevaluering – responsgrupper på øvingsoppgaver. Bacheloroppgaven er et individuelt skriftlig arbeid med muntlig drøfting med fagpersoner og veiledere underveis. På feltkurset får kandidaten trening i faglig formidling til lokalsamfunn og i fagmiljøet.

K6: Kan arbeide målrettet, selvstendig og systematisk, og samarbeide i team
Gjennom hele bachelorløpet samarbeider studentene om oppgaver i de ulike emnene. Parallelt med dette får de trenet sin evne til å arbeide selvstendig, målrettet, og systematisk gjennom arbeid med øvingsoppgavene og de skriftlige eksamenene. På feltkurset er kandidaten del av et utgravingsteam under ledelse av masterstudentene og faglige rådgivere fra undervisningsstaben. Her får kandidaten trening i generiske ferdigheter, som å bli ledet og fungere som teammedlem i arbeidsrelevant situasjon med faglige problemstillinger. Man lærer å ta ansvar for seg selv, kommunisere og samarbeide med andre, og forholde seg til hvordan HMS-planer utvikles og implementeres i feltoperasjoner.

K7: Kan benytte relevante verktøy og plattformer for innhenting og bearbeiding av informasjon
Gjennom bachelorstudiets emneportefølje har kandidaten befatning med ulike relevante databaser og ressurser som Kulturminnesøk, Collections online, og litteraturdatabaser. De får videre opplæring i dokumentasjonsverktøy som 360-opptak, dronefotografering, fotogrammetri, og DStretch. 

K8: Har erfaring med og innsikt i tverrfaglig samhandling
Arkeologiens karakter som tverrfaglig disiplin med hensyn til teorier, metoder, analysemuligheter og datasett, blir formidlet på et generelt nivå gjennom hele studiet. Studentene lærer hvordan faget jobber tverrfaglig med andre disipliner både innenfor forskning, forvaltning og formidling. Ulike forsknings- og forvaltningsprosjekter med sine spesifikke tverrfaglige profiler og samhandlinger blir brukt som konkrete eksempler i undervisningen. Her blir det også lagt vekt på muliggjørende teknologier fra andre fagfelt (f.eks. LiDAR), og hvordan vi kan anvende dette på eget fagområde. Studentene får videre erfaring med ulike metoder gjennom deltakelse på feltkurs med uttak av prøver og preparat i tråd med feltprosjektets konkrete problemstillinger. Arkeologistudiet har tett forbindelse med bachelorprogrammet i kulturminneforvaltning, som bl.a. gir studentene utvidet perspektiv på kulturminnerett, lovpraksis og museologi. Studentene kan videre utforske tverrfaglighet gjennom valgfrie emner i breddeåret. 

K9: Kan anvende faglig innsikt til å analysere og drøfte problemstillinger knyttet til store og komplekse samfunnsutfordringer
Studentene utvikler sin samfunnsforståelse både gjennom arkeologifagene og støtteemner der bl.a. antropocene og historien i samfunnet er sentrale tema. Gjennom studieløpet har kandidaten fått innblikk i sammenhenger mellom arkeologi, samfunn og nåtid, og hvordan arkeologien – gjennom perspektiver som presentisme, deep past og big data – kan bidra til å belyse utfordringer i fortid og samtid. Noen relevante temaer er utvikling i klima og naturlandskap og menneskelig tilpasning etter siste istid, innblikk i kulturelle endringsprosesser (befolkningsøkning, ressurspress), identitet og tilhørighet, samtidsarkeologi, press på kulturarv gjennom krig og konflikt, naturlig nedbryting, turisme, kulturminnerett og lovpraksis, ideologi og politikk.

K10: Kan kommunisere og aktualisere egen kompetanse
Gjennom studiet deltar studenten på karriereseminar der de blir utfordret til å reflektere over, og sette ord på, egen kompetanse, inkludert de ferdigheter og kunnskaper de får gjennom studiet. De drar inn sine egne faglige perspektiver i møte med andre studenter og fagfelt (kulturminneforvaltning, områdeemner, valgfri del, exphil).

K11: Kan anvende og videreutvikle egen kompetanse i stadig nye kontekster, også i et framtidsperspektiv
En bachelorgrad på universitetet gir kandidaten fagspesifikk studiekompetanse, samt en rekke generelle ferdigheter: kritisk vurdering, analytisk forståelse, skrivetekniske ferdigheter, sosiale ferdigheter, selvstendighet og teamarbeid – redskaper som gir studentene mulighet til å utvikle seg selv og sin kompetanse. Gjennom bachelorprogrammet i arkeologi får kandidatene kjennskap til fagets natur og arbeidsmåte, verktøy og plattformer, potensiale og begrensinger. Det er videre fokus på utvekslingsopphold i 2. året av bachelor, hvor det drives målrettet rekruttering og veiledning gjennom seminar i første semester. Et utenlandsopphold i studiet vil gi dem nye kontaktflater, nettverk, erfaringer og opplevelser som de kan dra nytte av i resten av løpet og en videre karriere. I egenskap av å studere bachelor i arkeologi tilegner kandidaten seg en allsidighet og tilpasningsdyktighet som kan videreutvikles i en master i arkeologi, brukes inn i alternative masterløp eller i ulike sektorer i arbeidslivet (f.eks. samfunnsplanlegging, reiseliv, journalistikk, offentlig forvaltning, museer, osv.).