Pasientinfo
Mer er ikke alltid bedre!
Bildeundersøkelser er et fantastisk hjelpemiddel til å kunne stille riktig diagnose og finne frem til riktig behandling. Røntgen, MR (magnetisk resonans), CT (computed tomografi), ultralyd og nukleærmedisin brukes hver dag på norske sykehus og institutter.
Noen ganger har slike bildeundersøkelser liten verdi da utredning og behandling kan gjennomføres bedre uten bruk av bilder. Dessuten har unødvendige bildeundersøkelser en rekke uheldige konsekvenser. Eksempelvis skaper det helsekøer, som gjør at pasienter som har stor nytte av undersøkelser må vente unødvendig lenge. Den dagen du virkelig trenger en undersøkelse, vil det være både uheldig og frustrerende å måtte vente fordi mange som skal ha en undersøkelse «for sikkerhets skyld» står foran deg i køen.
Videre er også andre ulemper knyttet til bruk av bildeundersøkelser som det er viktig å være klar over for å kunne bruke dem så riktig som mulig:
Ingen metoder er perfekte, og det som synes på skjermen er ikke nødvendigvis akkurat slik du ser ut inne i deg. Dessuten er vi alle like forskjellige inne i oss som utenpå. Det kan derfor være vanskelig å vite om plagene som du har, skyldes det man ser på bildene.
Vi er alle like forskjellige inni oss som utenpå og når man tar bilder, finner man ofte «avvik» tilfeldig, som i realiteten ikke betyr noe for deg. Det vil være uheldig å starte behandling av slike avvik.
Man leter etter og diagnostiserer tilstander som egentlig ikke trenger å behandles. Det kan være tilstander som du dør med og ikke av. Slik at behandlingen kan være ubehagelig og i verste fall skadelig.
Det er viktig å lete der man tror man kan finne noe. Om man eksempelvis har mistet nøklene, er det ikke lurt å kun lete der det er enklest å lete. Man må lete der en mistenker at bilnøklene ble mistet. Slik er det også med bildeundersøkelser. Man må lete målrettet. Hvis man leter etter noe bestemt, og har gode grunner til å lete, samtidig som en vet hvor en bør lete, er det mye større sannsynlighet for at man finner noe, enn om man leter i blinde.
Røntgen og CT-undersøkelser bruker røntgenstråling. Røntgenstråling kan fremkalle sykdom, som kreft og hjerte- og karsykdommer, men risikoen er veldig liten. For en undersøkelse der nytten er stor, blir risikoen forsvinnende liten. Men der nytten av undersøkelsen er liten, som ved en undersøkelse «for sikkerhets skyld», er stråledose noe man bør ta hensyn til.
Unødvendige undersøkelser skaper køer som gjør at pasienter som har stor nytte av undersøkelser må vente unødvendig lenge. Den dagen du virkelig trenger en undersøkelse, er det veldig ergerlig å måtte vente fordi det står mange foran deg i køen som skal ha en undersøkelse «for sikkerhets skyld».
Av disse grunnene er det viktig at du snakker med legen din om nytten av en undersøkelse. Til høyre finner du spørsmål og råd som kan være til hjelp.
Her er fire konkrete spørsmål, som du kan stille når det er aktuelt med en undersøkelse:
- Hvorfor må jeg ta denne undersøkelsen?
- Hva er risiko og uheldige følger?
- Hva skjer om jeg ikke tar undersøkelsen?
- Finnes det alternativ?
Råd for bildeundersøkelser
- Vit alltid hvorfor du skal ta en gitt undersøkelse. Da er det størst sjanse for at man finner noe og at det man finner kan lede til riktig og effektiv behandling.
- Tenk igjennom hvilke følger undersøkelsen kan ha. Vil du måtte ta nye (plagsomme) undersøkelser? Vil du måtte ta vanskelige valg (om behandlinger som kanskje ikke er nødvendige)?
- Vurder alternativene. Eksempelvis blir de fleste med knesmerter henvist til fysioterapi, og et unødvendig MR-bilde vil bare forsinke fremgangen.
