Jobber man med geomatikk kan man si at man jobber med en digital representasjon av vår fysiske verden. 

Å samle inn data om våre omgivelser ved ulike typer sensorer er en sentral geomatikkoppgave. Dette kan gjøres via digitale bilder, lasermålinger, ulike type satellitter etc. Sensor og innsamlingsmetode vil gjerne avhenge av hvilke type data som blir samlet inn. Felles er at den aktuelle informasjonen har en romlig komponent.

For nøyaktig stedfesting av data bruker man i dag først og fremst satetellittbaserte metoder.  Navigasjonssystemer som GPS, Glonass, Gallileo etc. er de mest fremtredende systemene. Dette er systemer som er nødvendige for å lage en nøyaktig representasjon av den fysiske verden. I neste omgang kan beregninger i den “digitale verden”  for eksempel hjelpe til med navigering i vår fysiske verden.

Har man først laget en digital representasjon av de fysiske omgivelsene kan man i neste omgang bruke denne til å simulere og gjøre beregninger på hva som skjer i den virkelige verden. I et geografisk informasjonssystem (GIS) kan man sammenstille ulike type data som representerer både synlige og ikke-synlige fenomener. Dette kan man videre bruke i analyser for å få fram underliggende informasjon som ellers er vanskelig tilgjengelig.

For å formidle hva som skjer i den digitale verden må man kunne visualisere dette på en god måte som er lett å tilegne seg for mennesker. Dette kan være som naturtro gjengivelser av 3D-modeller på en dataskjerm, eller ved hjelp av et VR-system. Å vise det vi ønsker ved hjelp av kartografi i 2D er en annen virkningsfull og vanlig metode.