Instituttet har en lang og stolt tradisjon for forskning innen bærekraftig arkitektur, helt tilbake til professor Bugges forsøksbygninger i 1917. Instituttet er forskningstungt innen flere temaer og har i tillegg praktiserende arkitekter og kunstnere i staben.

Den faglige aktiviteten er for tiden organisert i følgende faggrupper med egne faglige ledere:

FORM

Grunnleggende kunnskap om tidligere epokers arkitektursyn og arkitekturverk er en forutsetning for forståelse og tolkning av dagens arkitektur og våre bygde omgivelser. Sammen med opplevelsen, refleksjonen og kunnskapen om virkningen av form, lys og farge danner området fundamentet for dannelsen av arkitekter. Faggruppen disponerer følgende laboratorier: TRANSark og FormLab. Området inngår i et nettverk på tvers av instituttgrensene mellom arkitektur, byforming, design og kunst.  

BYGGEMATERIALER OG BYGNINGSKONSTRUKSJONER

Fagområdet omhandler de tekniske og konstruktive sidene ved prosjektering og bruk av bygninger. En forutsetning for å utvikle arkitektoniske løsninger av høy kvalitet er å utnytte kunnskap om materialers og komponenters tekniske, bygningsfysiske og estetiske egenskaper. Kunnskap om tre som byggemateriale har fokus. Forskning og infrastruktur knyttet til prefabrikasjon av bygningsdeler basert på digitale modeller og automatisert produksjon er et strategisk satsningsområde.

TRANSFORMASJON, BEVARING OG UTVIKLING, SAMT TRADISJONELT BYGGHÅNDVERK

Bevaring og utvikling av eksisterende bygningsmasse er et voksende arbeidsområde for arkitekter, og berører både enkeltbygninger og bygde miljøer. I undervisningen legges det særlig vekt på å belyse og forklare de samfunnsmessige, ideologiske og tekniske forutsetningene som har påvirket utformingen av byggverk og bygde miljøer gjennom tidene. Fagområdet opplever sterk interesse og vekst. Miljøet er både nasjonalt og internasjonalt orientert.

Tradisjonelt bygghåndverk har en naturlig og nødvendig plass innen kulturminnevernet og i byggebransjen - og er en nøkkel til å forstå, bevare og utvikle eksisterende bebyggelse. Forskningen på de tradisjonelle metodene danner samtidig en sentral referanse for utvikling av god automatisert produksjon av bygningsdeler. Utdanningen er i tråd med Unescos målsetting om bevaring av den immaterielle kulturarven samt vår målsetting om å utdanne og utvikle håndverkere gjennom et fullstendig studieløp.

ENERGIEFFEKTIVE – OG BÆREKRAFTIGE BYGNINGER

Bygninger er ansvarlige for 40 % av energibruken i Norge, og genererer 40 % av Norges avfall. Arkitekter har en sentral rolle i arbeidet med å redusere disse tallene, både i produksjons- og driftsfasen. Fagområdet har som mål å utvikle kunnskap innen bærekraftig energi- og ressursbruk, og å anvende disse både i prosjektering av nye bygninger, og i energi- og miljøtiltak i eksisterende bygninger.

Instituttets mangeårige forskning og undervisning innen energi- og miljøaspekter i arkitekturen har lagt grunnlaget for etablering av det nasjonale Forskningssenteret for Miljøvennlig Energi (FME): ZEN (Zero Emission Neighbourhoods in smart cities) i samarbeid med SINTEF, andre fakultet ved NTNU, industripartnere og offentlige etater. ZEN bygger på suksessen fra det forrige FME-forskningssenteret ZEB (Zero Emission Buildings). ZEN har en sentral rolle ved instituttet og fakultetet når det gjelder bidrag til FNs bærekraftsmål, helhetlige tilnærming og økonomi. Faggruppen samarbeider med SINTEF og ingeniørfakultetet ved NTNU om laboratorier.