Underlivssmerter

HUNT Kvinnehelse

Underlivssmerter

Du og 30 000 andre kvinner som deltok i HUNT4 inviteres til å delta i en oppfølgingsstudie. Målet med studien er å kartlegge forekomst av underlivssmerte og annen kroppslig smerte hos kvinner i Norge.

Hver deltaker er like viktig og vi ber deg delta selv om du ikke har smerter.

Spørreundersøkelsen tar ca. 5-20 minutter. For kvinner som har smerter kan det ta lenger tid fordi de får flere spørsmål. Vi gjør oppmerksom på at enkelte spørsmål kan komme flere ganger. 

Noen av spørsmålene kan oppfattes som nærgående eller sensitive. Husk at det er frivillig å delta og at du kan hoppe over spørsmål (bortsett fra noen få obligatoriske spørsmål). For noen av sidene i skjemaet vil det ikke være mulig å trykke på tilbakeknappen.

Spørreundersøkelsen er en del av et lenge planlagt og større forskningsprosjekt om langvarige underlivssmerter hos kvinner. Ved å identifisere mulige årsaker til slike smerter, kan forskningen bidra til bedre forebygging og behandling.


Hvorfor spør vi deg om å delta?

Du er kvinne, deltok i HUNT4 og besvarte spørsmålet om underlivssmerter.

Hvordan mottar du invitasjon og får mulighet til å delta?

Du mottar en SMS med invitasjon til å fylle ut et elektronisk spørreskjema. 

Vi ber deg samtykke til at dine data kan lagres og brukes til helse- og levekårsstatistikk og forskning.

Innlogging krever BankID.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Du vil få tilgang til et elektronisk spørreskjema om underlivssmerter på nett. Å svare på spørreskjemaet tar ca. 5-20 minutter. Vi vil spørre deg om smerter du har hatt i ulike deler av kroppen over lengre tid og i løpet av de siste 4 ukene. Vi vil be deg også om å krysse av på et elektronisk kroppskart hvor du har/har hatt vondt. Vi vil spørre om smerter under og etter samleie og menstruasjon. I tillegg vil vi spørre deg om detaljer om smertene, samt om hvordan smertene påvirker deg i ditt daglige liv.

Hvilke tilbakemeldinger får du?

Du får ingen personlige tilbakemeldinger fra undersøkelsen.

Hva skal dataene brukes til?

  • Avklare hva som er egnede spørsmål når forekomst og plager av underlivssmerter skal kartlegges
  • Få informasjon om forekomst av og årsaker til underlivssmerter hos kvinner
  • Dataene vil også kunne brukes i andre framtidige forskningsprosjekt, i samsvar med samtykket du allerede har gitt gjennom deltagelse i HUNT4 (se informasjonsskriv fra HUNT4).

Kan du senere få invitasjon til oppfølgningsstudier?

Ja, du kan få invitasjon til nye datainnsamlinger og forskningsprosjekter fra HUNT forskningssenter, inklusive kliniske undersøkelser.


Kontakt

Klikk for spørreskjema*

*Innlogging krever BankID

Kontakt

Henvendelser om innlogging og spørreskjema eller innsyn, retting og sletting av data rettes til HUNT forskningssenter. 
Telefon: 74 07 51 80
E-post: kontakt@hunt.ntnu.no

Kjenner du på ubehag etter å ha deltatt i undersøkelsen?

Hvis du etter å ha fylt ut spørreskjemaet får ubehagelige tanker eller stressreaksjoner og behov for noen å snakke med kan du ta kontakt med:

  • Nok. Trøndelag, lavterskel hjelpetilbud ved seksuelle overgrep. Åpningstid 08:00-15:30 hverdager, telefon 469 36 977, epost: nok@noktrondelag.no
  • Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte: 800 57 000
  • Mental helses tjeneste på telefon: 116 123
  • Legevakt på telefon: 116 117
  • Vi viser ellers til nettressursen www.dinutvei.no

Prosjektleder er gynekolog og førsteamanuensis Cecilie Hagemann, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (NTNU), Institutt for klinisk og molekylær medisin (NTNU), Folkehelseinstituttet og Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital.

Informasjon om studien

Informasjon om studien

Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom: HUNT forskningssenter, Levanger, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og Institutt for klinisk og molekylær medisin, begge ved NTNU, Folkehelseinstituttet i Oslo, samt Kvinneklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim. 

Prosjektleder er gynekolog og førsteamanuensis Cecilie Hagemann, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.

Hvordan lagres opplysninger fra deg?

  • Dataene lagres på ditt fødselsnummer i databanken ved HUNT forskningssenter, slik som andre opplysninger du har gitt til HUNT. 
  • Opplysningene blir oppbevart på ubestemt tid og lagres i en lukket dataløsning uten koblingsmulighet til internett. De som håndterer dataene har taushetsplikt.  

Hvordan sikres ditt personvern?

  • Våre IT-løsninger følger svært strenge standarder for informasjonssikkerhet og datahåndtering. 
  • Vi gir ikke utenforstående, som politi, arbeidsgivere, reklamebransjen eller forsikringsselskaper, tilgang til opplysninger fra HUNT som kan knyttes til deg som person. 
  • Innhenting, oppbevaring og bruk av personopplysninger er basert på informerte samtykker, dvs. det du gir i HUNT KVINNEHELSE og det du tidligere har gitt ved deltagelse i HUNT. 
  • Du bestemmer selv over dine data. Du har rett til informasjon, innsyn, sletting og sperring av dine data etter Helseregisterloven § 23 til § 25. Data som allerede har inngått i vitenskapelige analyser eller artikler kan imidlertid ikke trekkes. HUNT forskningssenter, Levanger, forvalter dataene som er samlet inn i HUNT.

Hvilke registre kan dine opplysninger bli koblet til?

Innsamlede data kan kobles til andre registre der dette er nødvendig for å gjennomføre godkjente forskningsprosjekter. 

Slike registre kan være: 

  • Data fra tidligere og framtidige datainnsamlinger i regi av HUNT. 
  • Nasjonale registre som blant annet Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Legemiddelregisteret, Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister, Norsk proteseregisteret, NAV, Trygderegisteret og Utdanningsregisteret.
  • Data fra andre befolkningsundersøkelser.
  • Diagnoseregistre ved sykehus. 
  • Diagnoser, resultat av ulike undersøkelser eller registrerte symptomer hentet fra journaler ved sykehus, legekontor og tannlegekontor. 

Prosjektene gis kun tillatelse til å koble konkrete opplysninger som er nødvendige for å besvare spesifikke forskningsspørsmål. Slike koblinger må være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og det forutsetter godkjenning av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Data fra andre registre blir ikke lagret i HUNT databank.

Hvem kan få tilgang til avidentifiserte data fra deg?

  • Forskere som er ansatt ved universiteter, høyskoler eller andre forskningsinstitusjoner i Norge. 
  • Internasjonale samarbeidspartnere og forskere fra helseindustri. Dette forutsetter at norske forskere, med fast tilknytning til en norsk forskningsinstitusjon, står ansvarlig overfor HUNT og REK. 
  • Internasjonale fagtidsskrifter ved ønske om å kunne kontrollere forskningsresultater. 

Det gis kun tilgang til avidentifiserte data, dvs. at all informasjon som kan brukes til direkte eller indirekte identifikasjon av deg er fjernet. 
All tilgang til avidentifiserte data og materiale fra HUNT krever godkjenning av REK og må være i samsvar med gjeldende norske lover, forskrifter og EU sin personvern-lovgivning (GDPR).

Hvorfor ønsker HUNT å samarbeide med industrien?

HUNT ønsker å bidra til at det utvikles nye og bedre diagnoseverktøy, nyttige produkter for helsetjenesten og legemidler.

Hvilken forskning gir du ditt samtykke til?

Som deltaker samtykker du til at HUNT forskningssenter oppbevarer og forvalter det som er samlet inn til medisinsk, samfunns- og helsefaglig forskning på ubestemt tid. 

Vi vet ikke hva forskningen i fremtiden vil gå ut på, men den vil kun foregå i henhold til ditt samtykke, gjeldende lover, etiske vurderinger, og strengt personvern.

Hva er fordelene med å delta?

Underlivssmerter hos kvinner er lite studert i Norge. Det er viktig å få kunnskap om hvor mange som plages, på hvilken måte de plages og hvordan dette påvirker dem. Spørreskjemaet som du blir bedt om å fylle ut kan bidra til å gi ny kunnskap og å bedre behandlingen av underlivssmerter i fremtiden.
Deltakelse er frivillig og gratis. 

Er det ulemper ved å delta i HUNT? 

Vi vet at spørsmål om underlivssmerter kan oppleves som vanskelige å svare på fordi de er intime og private. Ved å delta i denne studien bruker du også tid og oppmerksomhet på helse og sykdom. Dette kan hos noen bidra til unødige bekymringer for risiko for sykdom.