Brukermedvirkning
Brukarmedverknad
Me er heilt avhengige av deltakarane i HUNT sine erfaringar og innspel for å avdekkje behov, løysingar og utfordringar. Difor blir deltakarane involvert i alle våre undersøkingar, frå planleggingsstadiet til sluttevaluering. Mange av dei har bidrege i fleire HUNT-undersøkingar, noko som gir dei eit unikt perspektiv. Me tek innspela deira på alvor, og alle tilbakemeldingar får svar og blir registrerte for vidare oppfølging.
Me er tilgjengelege på telefon og e-post året rundt, i tillegg vert det oppretta eigne telefonnummer for førespurnader ved pågåande undersøkingar.
Brukerrepresentantar
HUNT har tidlegare sett saman brukarrepresentantgrupper under store undersøkingar, og me ser i tillegg på moglegheiter for ei løysing utanom desse.
Informasjon
Me meiner at informasjon er viktig for at deltakarane skal ha moglegheit til å involvere seg.
På våre nettsider kan deltakarane halde seg oppdaterte på kva HUNT-data blir brukt til og lese dei siste rapportane, artiklane og nyheitene. Der finn dei i tillegg "Ofte stilte spørsmål", informasjon om rettigheiter, kva samtykket deira inneber og korleis dei kan trekke dette tilbake.
Me gir ut eit nyheitsbrev som summerer det siste året, og gjennom våre sosiale medium deler me mediesaker og arrangement.
Brukarmedverkand i våre helseundersøkingar
I form av HUNT COVID gjennomførte me ein oppfølgande HUNT4-befolkningsundersøking.
HUNT COVID skil seg frå dei andre undersøkingane på fleire måtar. Då Covid-19 inntok verda i 2020 hadde me nettopp avslutta HUNT4 og hadde ingen planar om ei større undersøking i næraste framtid. Me skjønte derimot raskt kor verdifullt det kunne vera å gjennomføra ei ny undersøking så tett opptil den førre med tanke på korleis pandemien har påverka oss og endra kvardagen vår. I desember 2020 hadde me fått finansiering til HUNT COVID, og i august 2021 innkalla me dei første deltakarane til feltstasjonen.
Mange har bidrege til at dette vart mogleg på kort tid. Aldring og helse har vore ein viktig partnar i alt frå planlegging til praktisk gjennomføring. Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Frosta kommune har vore aktivt involvert sidan utarbeidinga av prosjektsøknaden og deltek i månadlege prosjektmøte gjennom heile undersøkinga.
Brukarrepresentantar er involverte gjennom HUNT rådgivingsgruppe.
Ung-HUNT COVID
Studien vart lagt fram for alle rektorar ved vidaregåande skular i Trøndelag, både for å gi informasjon og for å få aksept. Me fekk også innspel på det mest gunstige tidspunktet for gjennomføring av den elektroniske datainnsamlinga.
Det utarbeidde spørjeskjemaet og infoskrivet for Ung-Hunt COVID vart presentert for VGS-rektorane før utsending til elevane slik at dei hadde høve til å komma med innspel i forkant. Spørjeskjemaet vart prøvd ut på 10 ungdommar i alderen 16-18 år med tanke på forståing av spørsmål og tidsbruk for utfylling. Generelt synest dei at dei viktigaste tema var dekte og at det ikkje var for langt. Nokre få spørsmål synst dei var vanskeleg å forstå, spesielt spørsmåla knytt til «mattering». Desse vart i etterkant fjerna frå spørjeskjemaet pga. dette, me hadde heller ikkje ein god, norsk omsetjing av spørsmåla.
Me inkluderte etnisitetspørsmål, m.a. for å kunna kartleggja helse hos samisk ungdom. Det vart innhenta samtykke til bruk frå Sakkyndig etisk komité for samisk helseforsking*. Føresetnaden for bruk av spørsmåla i framtidige studiar er at kvart enkelt må godkjennast av komiteen som også krev tilstrekkeleg samisk medinnverknad. Det vart oppmoda til at det også spørst om oldeforeldres heimespråk (i tillegg til eige, foreldre og heimespråket til besteforeldra), slik at språkkriteriet også omfattar oldeforeldre. Sistnemnde vart teke til følgje og justert i spørjeskjemaet før utsending til elevane.
*Søknad om samisk, kollektivt samtykke: Innhenting av samisk, kollektivt samtykke: Ung-Hunt COVID, v/prosjektleiar Kirsti Kvaløy – SMT166-1076694
For lokal og nasjonal forankring av HUNT4 var HUNT Rådgivningsgruppe eit sentralt organ. Denne gruppa bestod av representantar frå fylkesrådet i Nord-Trøndelag, fylkeslegen, Helse Midt-Noreg, Helse Nord-Trøndelag, Folkehelseinstituttet, Kommunenes Sentralforbund og kommunar i Nord-Trøndelag. Under HUNT4 vart også ein representant frå Regionalt brukarutval i Helse Midt-Noreg RHF innhenta som medlem i gruppa.
Andre faggrupper deltok også i planlegginga og utføringa av HUNT4, mellom anna bidrog Aldring og helse og Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Midt-Noreg (TkNM) med viktige innspel.
Pilotprosjekt
For utprøving av protokoll og ambulant undersøking vart det våren 2017 gjennomført ein pilot på Ytterøya, der alle med heimesjukepleie eller sjukeheimsplass vart invitert. Både rekruttering og undersøkingar gjekk svært bra. >95% av dei inviterte deltok.
Ung-HUNT4
Det vart gjennomført pilotprosjekt i Selbu og Steinkjer, der lærarar og utvalde elevar fekk vera med i diskusjonar og komma med tilbakemeldingar.
Desse var med i planlegginga av Ung-HUNT4:
- Fylkesopplæringssjef
- Fylkeslege
- Fagsjef i Helse Nord-Trøndelag
- Utdanningsdirektør
- Rådgivar KS Midt-Noreg
- Nord-Trøndelag Fylkesråd
- Utdanning og kultur
- Nord-Trøndelag fylkeskommune
- Dagleg leiar Oppvekstprogrammet
- Nord-Trøndelag fylkeskommune
- Leier av Ung-HUNT4
- Prosjektkoordinator Ung-HUNT4
- Ungdomsrepresentant frå NTBUR (no: TRØBUR)
Nyttige lenker om brukermedvirkning
På desse sidene får du mellom anna forslag til korleis du kan komma i kontakt med potensielle brukarrepresentantar, kva dei kan brukast til og korleis brukarmedverknad kan vera formålstenleg i grunnforsking.
Informasjon til forskarar (OUS)
"Brukermedvirkning og innbyggjarinvolvering i dei ulike fasane til forskingsprosessen aukar sjansane for at forskinga treffer viktige kunnskapsbehov og for at resultata kjem til nytte. Brukarmedverknad vil med andre ord styrkja relevansen og nytteverdien på forskinga, og bidra til at resultat raskare blir tekne opp i praksis. Me veit likevel for lite om korleis forskingsbasert kunnskap og innovasjon raskare kan takast i bruk og skalerast, derfor er også det eit forskingsfelt som må styrkjast.
Ulike brukargruppers medverknad i forsking som blir finansiert av Forskingsrådet og helseføretaka er styrkt dei siste åra, m.a. som følgje av føringar og retningslinjer. Også EUs to siste rammeprogram har tydeleg merksemd om og krav til brukarmedverknad og innbyggjarinvolvering i forsking og innovasjon. I tillegg til nytte- og kvalitetsaspektet inneber medverknad og brei involvering av innbyggjarars perspektiv og erfaringar, også ei ønskt demokratisering av offentleg finansiert forsking.
Brukarar av helseforsking spenner frå politikarar, helsestyresmakter og helsetenesta sjølv til innbyggjarar (borgarar), pasientar og pasientorganisasjonar. Pasientane og innbyggjarane, ofte omtalt som sluttbrukarar, er dei endelege brukarane av helsetenestene og det kunnskapsgrunnlaget som tenestene byggjer på. Brukarmedverknad er særleg viktig i pasientnær behandlingsforsking, der ein pasientorganisasjon normalt skal delta i prosjekta, og i helse- og omsorgstenesteforsking og -innovasjon.
Brukarmedverknad i forsking og innovasjon handlar om dialog og samarbeid mellom forskar og bruker. Brukarar bør involverast så tidleg som mogleg, gjerne på idéstadiet av prosjektet, for å avklara korleis brukarrolla og brukarkompetansen kan bidra i dei ulike fasane av prosjektet, frå planlegging til resultatformidling. Det er viktig at kunnskap og erfaring blir systematisert og blir kommunisert slik at beste praksis for brukarmedverknad blir spreidd blant forskingsinstitusjonane." (09/2020)
"Brukarmedverknad er ein lovfesta rett, og er dermed ikkje noko tenesteapparatet kan velja å ta omsyn til eller ikkje. Brukarar har rett til å medverka, og tenesta har plikt til å involvera brukarar i undersøkingar, behandling og val av tenestetilbod.
Brukarmedverknad er også eit verkemiddel på fleire nivå. Mellom anna kan brukarmedverknad bidra til auka treffsikkerheit i forhold til utforminga og gjennomføringa av både generelle og individuelle tilbod."
Helsebiblioteket har ein brukarmedverknadsportal med råd og tips om alt frå kvifor dette er viktig og korleis ein kan gå fram til kva metodar og verktøy ein kan ta i bruk.
"Brukarmedverknad kan gå føre seg i fleire fasar av eit forskingsprosjekt og/eller på eit meir overordna strategisk nivå i den rådgivande gruppa til forskingsprosjektet, referansegruppe eller tilsvarande. Her kan ofte brukarorganisasjonar vera representerte.
Brukarmedverknaden bør formaliserast og avklarast så tidleg som mogleg i prosessen og i alle relevante fasar av prosjektet. Grada og forma for brukarmedverknad i forsking avheng av type prosjekt og forskingskategori.
Med utgangspunkt i modellen nedanfor, blir gitt her nokre døme på oppgåver som kan vera relevante for brukarmedverknad i planlegginga, i gjennomføringa og i formidlingsfasen.
- Planlegging
Vurdere forskingsdesign og gjennomføring frå ståstaden til brukaren, identifisera faktorar som kan fremja eller hindra deltaking i prosjekt.
- Gjennomføring
Være med på å innhenta materiale, utføra intervju og bringa inn nye perspektiv i analyse og tolking av resultat, og dessutan gi innspel til språk og framstillingsmåtar.
- Formidling
Hjelpe til med å sørgja for god formidling av forskinga, og at forskingsresultata blir gjorde kjent og blir teke i bruk."
HUNT Rådgivningsgruppe (1984-2025)
Kommunar, helseføretak og politikarar er alle brukarar av forskinga vår, og representantar frå desse gruppene utgjorde difor rådgivingsgruppa. Ein brukarrepresentant frå Regionalt Brukarutval HMN var i tillegg fast medlem.
HUNT Rådgivingsgruppe bidro med innspel på alle viktige område i vår verksemd i over 40 år. Rådgivingsgruppa vart erstatta av HUNT styringsgruppe våren 2025, og me jobbar for tida med eit alternativ som kan oppfylla krava me i HUNT har til brukarmedverknad.
Referere til brukarmedverknad i artikkel
Her finn du døme på korleis forfattarar har referert til brukarmedverknad i artiklar basert på HUNT-data.
- Intergenerational polygenic obesity risk throughout adolescence in a cross-sectional study design: The HUNT study, Norway
"Patient and public involvement
The Young-HUNT Study is a population-based study performed in schools that does not target particular patient groups. The public was involved in planning the Young-HUNT surveys through reference groups that included representatives from the school authorities of the county, headmasters of schools, teachers, and students."
Naess M, Sund ER, Vie GÅ, Bjørngaard JH, Åsvold BO, Holmen TL, Kvaløy K. Intergenerational polygenic obesity risk throughout adolescence in a cross-sectional study design: The HUNT study, Norway. Obesity (Silver Spring). 2021 Oct 14. doi: 10.1002/oby.23284. Epub ahead of print. PMID: 34651441.