Hva er dine arbeidsoppgaver?

Som stipendiat er min primære arbeidsoppgave å gjennom et doktorgradsprosjekt produsere ny kunnskap i forskningsfeltet, samtidig som at jeg underviser studenter i diverse tema i forskningsfeltet.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med å være stipendiat er nok fleksibiliteten, da man står svært fritt til hvordan man planlegger og gjennomfører gitte arbeidsoppgaver - så lenge de blir gjort til tiden og på en akseptabel måte.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Stillingen som stipendiat fikk jeg gjennom en søknad skrevet til Humanistisk Fakultet. Det er mye konkurranse om disse stipendene, så søknaden krevde en del arbeid, men med god hjelp ble den akseptert.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Da stillingen som stipendiat på enkelte måter ligner på rollen som masterstudent foreligger det en kontinuitet i mange av arbeidsoppgavene, være seg i presentasjonen av arbeid, undervisning eller produksjon av tekst.

Hva er dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Tverrfaglighet er uvurderlig. Ta emner fra andre disipliner som du synes er interessante. Ikke bare gir det deg en bedre forståelse av ditt eget fagfelt, men du vil også kunne tilby kompetanse fra ulike felt.

Hva jobber du med? 

Jeg jobber på Institutt for kultur og språkvitenskap ved UiS, hvor jeg underviser ved årsstudiene Norsk språk og kultur for internasjonale studenter. Kort sagt er dette studium som er ment å gi en høy språklig kompetanse, i tillegg til kunnskap om kultur og samfunn som man trenger for å ta en høyere utdannelse i Norge. I tillegg til å undervise i disse emnene har jeg litt tid til å kunne forfølge mine faglige interesser gjennom FoU-arbeid.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben er nok å få lov til å hjelpe til med å åpne døra til høyere utdanning for mange som har et sterkt ønske om det. Jeg får gjennom jobben lov til å bidra til at mange tilegner seg den språklige og faglige kompetansen de trenger for å kunne forfølge sine ambisjoner og drømmer. Og så er det en luksus for en lærer å komme i kontakt med mennesker fra hele verden med ulike kulturer og perspektiver på emnene vi tar opp i undervisningen.

I tillegg har jeg en nokså stor frihet til å kontrollere min egen arbeidshverdag, og jeg får også jobbe med et fagfelt som jeg interessert i.
 

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Mens jeg fullførte min masteroppgave, fikk jeg en fantastisk jobb som norsklektor på en videregående skole i Trondheim. Det var en jobb jeg trivdes såpass godt med, at jeg nokså raskt bestemte meg for å ta PPU-utdanning på deltid ved NTNU. Etter noen år søkte jeg derimot på et utenlandslektorat og fikk jobb ved Universitetet i Wien og Universitetet i Bratislava, hvor jeg underviste i norsk språk, kultur og samfunn ved Institutt for skandinavistikk. Det er en opplevelse jeg må få anbefale! Å oppdage at det finnes, og også få bli del av, et enormt stort fagfelt innenfor nordiske/skandinaviske studier utenfor Norge, var utrolig interessant og lærerikt. Her møtte jeg svært motiverte studenter, som hadde som sitt store mål å lære norsk språk og om Norge og Norden.

Utenlandslektoratet gjorde at jeg fikk forsøke å jobbe innenfor universitetssystemet, og når da muligheten åpnet seg for at jeg kunne arbeide med noe tilnærmet i Norge ved UiS - søkte jeg på denne jobben.
 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det er naturlig at det er den lingvistiske kompetansen jeg fikk gjennom studiene som står som kjernen i mitt arbeid i dag. Det er den som er grunnlaget for et fagspråk og en faglig kompetanse som gjør at jeg kan analysere studentenes språklige nivå og utvikling, og dermed veilede studentene i deres arbeid med å erverve seg en høyere språklig kompetanse. Men jeg har også hatt et veldig fint utbytte av kjennskap til viktigheten av koblingen mellom språk og identitet, som jeg valgte å jobbe mest med i min masteroppgave, og som står igjen som noe av det jeg kjenner på som viktig å formidle og diskutere med mine studenter. Så får jeg kanskje lov til å legge til at «kompetansen til å opparbeide seg kompetanse», altså det å kunne lære og sette seg inn i – til tider kompliserte – nye ting, er en viktig ferdighet. Halvparten av tiden min bruker jeg på ting jeg kanskje føler at jeg ikke kan, og da er den ferdigheten man får gjennom studiet, til å sette seg inn i nye temaer og emner, svært viktig.
 

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg har en opplevelse av at svært mange i dag velger studier ut fra hva som gir en «god» jobb så raskt, og kanskje så enkelt, som mulig. Og det er ikke utelukkende en dum ting at faktorer som lønn, arbeidsforhold og en trygg stilling blir prioritert og kommer inn i samfunnsbevisstheten og dermed kanskje også samfunnsdebatten. Men jeg håper fortsatt at såpass pompøse ting som interesse og lidenskap kan få utgjøre hovedgrunnen for å velge seg en «retning i livet». Man skal være på jobb svært mange timer i svært mange år, og jeg sitter igjen med en takknemlighet for at jeg kan få jobbe med ting som daglig vekker min nysgjerrighet og entusiasme. Gjør det du vil, ikke alltid hva du bør!

Hva jobber du med?

Jeg forsker på Norges militære engasjement i FN- og Nato-operasjonene på Balkan i perioden 1992-2005. 

Sentrale spørsmål i forskningsprosjektet er: Hvorfor sendte Norge så mange soldater til disse operasjonene? Hvilke militære kapasiteter sendte Forsvaret til Balkan, og hvorfor endret bidragene seg til stadig mer robuste styrker utover i perioden? Og, ikke minst, hvordan var soldathverdagen på bakken? 

Med meg på prosjektet har jeg seniorforsker Håkon Lunde Saxi. Saxi har ph.d. i statsvitenskap og mastergrad i historie og regnes som en av de fremste ekspertene på norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. For meg som er ny i forskeryrket har samarbeidet med Håkon vært utrolig lærerikt. 

Forskningsprosjektet er den første helhetlige og forskningsbaserte historien om dette kapittelet i norsk forsvars- og militærhistorie. Prosjektet kulminerer med bokutgivelse i 2019.

Hva er det beste ved jobben din?

Å jobbe i arkiv. Det er utrolig spennende å åpne en arkivboks og lese ting som ingen har lest siden den dagen det ble skrevet eller sendt.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Etter at jeg var ferdig med mastergraden min fikk jeg tilbud av IFS om å skrive en publikasjon basert på masteroppgaven min. Dette ga meg en mulighet til å gå enda mer i dybden av enkelte tematikker som jeg var nysgjerrig på. Denne studien kom ut i 2015.

Etter dette fikk jeg tilbud om å fortsette hos IFS, som vitenskapelig assistent på Balkanprosjektet. Etter omtrent et halvt fikk jeg tilbud tilbud om å bli med som forsker på prosjektet.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det å tenke kildekritisk er svært viktig for meg. Det gir en egen glede og følelse av mestring å lete opp kilder som kan bekrefte, avkrefte, modifisere og nyansere våre oppfatninger av historien.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

I nesten hele studietiden jobbet jeg i Studentsamskipnadens boligavdeling. Dette var et ungt, flott og sosialt miljø hvor jeg fikk mange venner. Jeg var ikke involvert i noen fagrelaterte foreninger eller tillitsverv. Jeg var nok mer glad i å sitte på lesesalen. Dette var litt dumt, for da jeg startet på mastergraden i historie kjente jeg ingen andre som studerte historie. Det gikk imidlertid bra. Mastermiljøet var så lite og tett sammensveiset at det ikke var noen problem å få nye historikervenner.

Det som betydde mest var nok likevel at jeg var tilknyttet Institutt for forsvarsstudier som mastergradsstipendiat under mastergraden. Dette stipendet eksisterer den dag i dag og kan søkes av alle som skriver en historieoppgave om militær-, forsvars-, eller sikkerhetspolitiskhistorie

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Les mye og les bredt. Det er mye spennende litteratur som ikke står på pensumlisten!

Hva er dine arbeidsoppgaver?

Drive med historieforskning for en doktorgrad.

Hva er det beste ved jobben din?

Å kunne jobbe med historie på alle nivåer.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Relativt rett frem. Tok et år hvor jeg jobbet med noe helt annet, og skrev en phd-skisse/søknad samtidig. Søkte dermed til EUI i januar 2023, og begynte der i august samme år.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

En historie-phd er vel på mange måter en direkte fortsettelse av masterstudiene, så kompetansen fra en master i historie brukes i alle deler av en PhD.

Hva er dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Grip sjansene rundt deg! Prøv å få en jobb som stud.ass. eller vit. ass., samt involver deg i frivillighet i arenaer som kan hjelpe deg videre, som i litteratur- eller medieverden, eventuelt innen historieformidling.

What do you do at work?

I am doing my doctorate, it is part of the COMPLEX project which studies the effect of secondary EU law into national laws.

What do you like best about your job?

The flexibility, the never ending acquisition of knowledge, my colleagues. The work is very enriching and allows me to understand better research and academia in general.

How did you get this job, and how is your career journey after graduating?

I applied to the job offer soon after graduation, I got the job in September, so only about 2/3 months after finishing the master’s degree at NTNU.

How do you use your skills learned from your studies in your job?

This master’s degree taught me a lot, I had excellent professors, and especially Lise Rye that was my thesis supervisor. This master has taught me practical things like how to do a policy analysis and as well as how to improve my research and writing skills.

What is your best career advice for current students?

To think about it early on, what would you like to do, in what sector and start to adapt your learning towards it, same for your internship and try to create your network of people.