Av Johanne Nome 

Kan du si noe om de fem prosjektene, og hvorfor du har valgt dem? 

Disse utvalgte verkene tar for seg hvordan vi lever i verden, og hvordan verden ser ut i Trondheim. Med seks kunstnere som jobber på fem prosjekter, der fem land er representert fra hele verden, med film, lyd, skulptur, tegning og performance – som varer fra 20 minutter på én dag til tre måneder – symboliserer disse verkene mangfoldet i samfunnet.

De gir perspektiver – betraktningsmåter – som skaper gjenklang i byens fysiske landskap, men som også viser hvem vi er som samfunn. De innbyr publikum til å delta i kunsten på tilgjengelige og annerledes måter.

Hva håper du Prosjekt 2021 kan åpne opp for – både for kunstmiljøet og innbyggerne i Trondheim og for dem som besøker Midtbyen?

Jeg håper Prosjekt 2021 vil oppmuntre et større publikum til å inkludere kultur som en vanlig del av livet. Trondheims kulturelle miljø er så rikt og mangfoldig, med mange institusjoner og aktører som bidrar til å skape et dedikert og aktivt lokalsamfunn. Det er helt spesielt, og noe vi virkelig kan være stolte av.

Hva etter din oppfatning er det som gjør Prosjekt 2021 interessant akkurat nå, sett i lys av pandemien?

Samtidskunst  i det offentlige rom har potensial til å bearbeide samfunnets raske omskiftelighet på en måte som angår alle, særlig i tider som disse. Den tar også for seg fellesskapet og berøringspunktene mellom kunst og forskning; hvordan ulike tilnærminger og perspektiver innenfor kunst og vitenskap virker sammen for å bygge kunnskap og finne mening i våre liv.

Pandemien har forårsaket strenge verdikategorier, der vi har måttet lære hvordan vi kan være forskjellige innenfor det samme fysiske rommet. Den har lagt stort press på kontakten vi har med andre, og satt søkelys på hvor viktig det er med offentlige rom som møtepunkter i vårt liv. Vi har måttet prøve ut nye strategier for å skape mening, nå ut til andre via digitale plattformer for å holde kontakt, og finne nye måter å være på, særlig dem som virkelig trekker ut det som er vesentlig for oss. Kreative uttrykk skaper sunnhet. De bidrar til positive mestringsstrategier, hjelper oss å være empatiske på tross av ulikheter og øver opp vår kreativitet. 

Kunstverkene i Prosjekt 2021 sprer invitasjonen enda lenger, til alle, til å delta kulturelt, til å kreve tilbake vår plass i bylandskapet, og til å forestille oss hva fremtiden vil bringe.

Hvorfor er det så spennende å jobbe med kunst i det offentlige rom i Trondheim?

Det at mennesker igjen kan kreve og reforhandle seg til en plass i det offentlige rom, har vært et viktig tema over hele verden. I en tid med sosiale endringer vender vi tilbake til det grunnleggende: å kreve plass i det offentlige rom gjennom å være til stede. Offentlige monumenter gir følelsen av et langt tidsspenn. De er symboler og overfører mening og verdi fra fortiden og inn i nåtiden. Samtidskunst i det offentlige rom er fleksibel og kan omfavne radikale endringer i mening, som betyr at den responderer på det som er presserende i nåtidens samfunn. 

Det offentlige rom tilhører alle, og alle bør være representert i det. I bunn og grunn er det et demokratisk rom.

Prosjekt 2021 legger vekt på tilgjengelighet – hvem kan gå hvor, hvorfor, hvordan og av hvilken grunn – noe som har vært et svært vanskelig forhandlingstema det siste året. Det er så viktig at kunsten er til stede i vårt offentlige landskap, slik at vi og fremtidige generasjoner kan få mulighet til å uttrykke oss og være representert i det rommet som er vårt.

Hvilke muligheter ser du for deg med Prosjekt 2021 – når det gjelder samarbeid med kommunen, NTNU og kunstmiljøet i byen? 

Jeg synes det er veldig interessant å arbeide med levende materiale – de spesifikke stedene i byen der man bor. Du kjenner dem, du har vært der. De utgjør en del av dagliglivet ditt. Disse rommene kan ses som nye narrativer og invitere mennesker med ulik bakgrunn, alder og erfaring til å være med i en dialog i deres egen by gjennom kunst.

Med Prosjekt 2021 håper jeg å synliggjøre viktigheten av å ha felles læringsplattformer.
Disse rommene kan hjelpe oss å lære av hverandre, utvikle kompetanse og skape rom for dialog. Som to av de viktigste aktørene har NTNU og Trondheim kommune et ansvar for å utvikle muligheter til å uttrykke oss innenfor byens grenser. Det er positivt å se forskjellige typer mennesker finne sin stemme med deres støtte.

Hvordan oppfatter du kombinasjonen av kunst og forskning? 

Ulike interesser, medier og disipliner veves inn i hverandre og skaper forskjellige uttrykksformer. Det er sammenstillingen av disse synspunktene fra ulike vinkler som bidrar til en dypere forståelse av, og uttrykker hvordan vi lever. Kunst og forskning er begge kunnskapsprodusenter. Ofte sier de ting bare på forskjellige måter og henvender seg til ulike publikumsgrupper. Kombinasjonen åpner opp for nye språk som kan vokse frem, og med det nye muligheter. 

Hvorfor synes du dette prosjektet og denne jobben er interessant? 

Fremveksten av kunst i det offentlige rom innenfor en global diskurs viser at den får en stadig større rolle i hvordan vi forhandler med verdier i vår tid.

Interessen for temaet stammer både fra bakgrunnen jeg har som aktivist, og min erfaring med performativ kunst, samt spesialisering innen offentlig kunst-diskursen. Jeg er interessert i hvordan maktstrukturer vokser frem og påvirker måten vi lever livet vårt på. Og jeg mener kunst har en formidabel evne både til å uttrykke, men også å reforhandle disse strukturene. Kunst i det offentlige rom er en dristig øvelse – det fordrer mot å ta opp og kreve plass, å være synlig og til stede, og å være vitne til de endringene som skjer rundt deg. Det dreier seg om å ha en stemme, å delta aktivt som et fellesskap, og dessuten invitere andre til å bli hørt. 

I utgangspunktet så jeg for meg Prosjekt 2021 som en kollektiv plattform for læring.
Siden jeg selv er kunstner, var jeg i en unik posisjon til å forestille meg alle kontaktene i mitt eget fellesskap, hva de gjør, hvem de er, hva de er interessert i, og hvordan dette inngår i et større kulturelt narrativ i vår region og i disse tider. Jeg ønsket å bidra til profesjonell kunstnerisk produksjon på lokalt nivå og oppmuntre kunstnere og administrative medarbeidere til å tenke på det offentlige rom som en fremvoksende arena for samtidskunst, og som deltaker i hverdagslivet til folk i lokalsamfunnet. Jeg ønsket å invitere et nytt publikum til å utforske kulturen, til å finne den på uventede steder og på uventede måter. Tross alt, det å ta risikoen på å invitere inn i det ukjente er også en mulighet til å oppnå noe nytt og spennende. 

Det er viktig å arbeide med usikkerheten, invitere nye stemmer til bordet og bryte opp fra det som er velkjent.

Med god støtte i bunn har dette prosjektet mål av seg til å skape forbindelser mellom oss alle på kjente steder og på nye måter. Det oppfordrer oss til å spille en aktiv rolle i hvordan byene våre bygges og hvordan de brukes.

Kunst er et språk som gir uttrykk for mange av disse ideene og tankene i ulike former og gjennom ulike perspektiver. Og her er det veldig synlig. Det var på ingen måte hensikten – å krysse av kategoriene for ulike bakgrunner, disipliner og materialer. Men det rike mangfoldet og de kritiske perspektivene, måten det jobbes på, tilnærminger og stemmer, har vist seg å reflektere det jeg synes er den mest spennende delen av Trondheim.