Matematikk som redskap for tanken

Matematikk som redskap for tanken

Pilotprosjektet "Matematikk som redskap for tanken" (MARTA) er et samarbeid mellom Institutt for matematiske fag og studieprogrammene MTELSYS og MTKJ for å videreutvikle studentaktive lærings- og vurderingsformer ved å se matematikk og ingeniørfag i sammenheng.

Prosjektet omfatter de fire matematikkemnene Matematikk 1-4, samt de programspesifikke emnene i MTELSYS og MTKJ som undervises parallelt med matematikkemnene.

Prosjektet kan i hovedsak knyttes til FTS-prinsippene 1, 3, 4 og 6
 

Utviklingsområdet for Matematikk som redskap for tanken

Utviklingsområdet for Matematikk som redskap for tanken

Prinsipp 1: NTNUs teknologistudier skal legge aktivt til rette for at kandidatene, med utgangspunkt i et solid faglig fundament, opparbeider helhetlig og integrert kompetanse, herunder bærekraftkompetanse og digital kompetanse på høyt nivå.

Et mål for prosjektet er at studentene i større grad skal bli i stand til å takle realistiske, matematikkrevende ingeniørfaglige problemer. For å oppnå dette, må matematikken bli et aktivt tankeredskap, og dette krever solid begrepsforståelse, både i matematikk og i ingeniørfagene.

Dette er også i tråd med CDIO-standardene som vektlegger begrepsforståelse fremfor memorering av fakta og enkle anvendelser av prinsipper og teknikker.
 

Prinsipp 3: Kontekstuell læring skal legges til grunn som gjennomgående pedagogisk prinsipp i NTNUs teknologistudier.

Gjennom prosjektet vil en arbeide for en sterkere integrering og gjensidig tilpasning av matematikk og ingeniørfag.

Et sentralt prinsipp er, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for to emner (ett matematikkfaglig og ett ingeniørfaglig) med gjensidig relevans, å undersøke måter å tilpasse innhold, rekkefølge og vektlegging i de to emnene slik at de gjensidig støtter hverandre.

Dette kan også knyttes til CDIO-standardene som vektlegger kontekstuell læring.
 

Prinsipp 4: NTNUs teknologistudier skal benytte kunnskapsbaserte, studentaktive og engasjerende undervisnings- og vurderingsformer som er samstemt med utdanningenes overordnede kompetansemål, fremmer god læringskultur, og gir effektiv dybdelæring

I prosjektet vil en utvikle og raffinere studentaktive lærings- og undervisningsaktiviteter, samt vurderingsformer som skaper økt motivasjon og styrker den mentale koblingen mellom matematikk og ingeniørfag hos studentene.

Prinsipp 6: Kvaliteten i NTNUs teknologistudier skal utvikles gjennom en programdrevet tilnærming, i kombinasjon med strategisk porteføljeutvikling og -forvaltning på tvers av programmer og programtyper.

Integreringen og den gjensidige tilpasningen av matematikk og ingeniørfag vil bidra til å nå læringsmål på programnivå framfor å kun fokusere på læringsmål i enkeltemnene. 

Studentaktive læringsaktiviteter som knytter sammen tematikk fra matematikkemnet med tematikk fra ingeniøremnet vil også bidra til å oppnå læringsutbytter såvel på emne- som på programnivå.

Gjennom nær kontakt med de andre studieprogrammene vil prosjektet legge grunnlaget for utvikling av programdrevet tilnærming også i de studieprogrammene som ikke omfattes av prosjektet.

Resultater

Resultater

Her kommer resultater fra pilotprosjektet.

Aktiviteter

Aktiviteter

  • Deltok på internt FTS-seminar 10. september 2021. Stilte ut egen poster (PDF)
  • Workshop i samarbeid med FTS, FUS og BOS, 21. juni 2021

Pilotprosjektets medlemmer

Pilotprosjektets medlemmer