Tekst og foto: Wenche Margrethe Kulmo, frilanser

Kristina Edström, Jan Gulliksen og Per Warfvinge fra FTS' nordiske referansegruppe var også tilstede.

Kristina Edström, universitetslektor ved KTH, målbar sterk støtte og oppmuntring.

– FTS er et veldig fint konsept. Det er grundig, analysene er fantastiske, dere er ærlige og åpne, og det er vel forankret, sa Edström og la til at hun håper det kommer informasjon om prosjektet på engelsk også.

– Hele verden venter på å få se hva NTNU gjør.

Edström utdypet senere:
– Jeg synes dette er en norsk superkraft, å våge å være kritisk og snakke om problemene i stor sammenheng uten at folk får panikk. I mange land kan man ikke føre slike diskusjoner.

Presenterte pilotene

Pilotene i FTS-prosjektet ble kort presentert i plenum, og under en påfølgende postersesjon kunne møtedeltakerne selv gå omkring og stille spørsmål og diskutere.

– Det er viktig at vi utdanner studentene sånn at de best mulig lærer å løse umedgjørlige problem. De bør jobbe sammen med studenter fra andre studieprogram, og eksterne. 28. september kommer vi til å kjøre et nytt og spennende program. Sammen med næringslivet skal vi klekke ut nye metoder og pitche for et studentpanel, fortalte Dag Håkon Haneberg.

Torstein Bolstad og Elli Verhulst presenterte piloten Bærekraft i siv.ing.-utdanning. Elli Verhulst er også involvert i piloten EiT som idéverksted for fremtidens studier på seminaret.

Våren 2022 blir fremtidens studier tema i Eksperter i team. Det innebærer at 180 studenter blir involvert i å planlegge fremtidens utdanning.

Lars Lundheim presenterte piloten MARTA, Matematikk som redskap for tanken.

– Matematikk er også et redskap for at ingeniøren skal kunne tenke. Nå snakker vi om digitale tvillinger, en digital representasjon av noe fysisk. Enda viktigere er det å ha en mental tvilling, noe som gjør at ingeniøren kan tenke. Derfor har det alltid vært matematikk i enhver ingeniørutdanning. Det som dessverre skjer, er at når studenten kommer i en situasjon da han skal bruke matematikk, kan han ikke det. Å lære å kunne matematikk og å lære å bruke matematikk skjer i to ulike strenger.

Vi skal trene studenten i å krysse grensene, sa Lars Lundheim.

– Studenter som tar en minor, skal lære å krysse grenser i tverrfaglige team. En sånn tilleggsprofil er noe som samfunnet trenger at vi utdanner kandidater til, sa dekan Anne Kristine Børresen, som presenterte Minors-piloter i bærekraft og digitalisering.

 (En minor er en tilleggsfordypning).

– Designtenkning handler om å løse virkelige problemer for virkelige mennesker. Det er en motvekt til den teknologitilnærmingen som råder ved NTNU. Studenter er veldig glad i teknologiske utfordringer, og lærerne enda mer. Målet er brukervennlig teknologi, som ikke er laget for teknologien sin skyld, men i samarbeid med og for virkelige brukere. Gjennom designtenkning blir det ofte en mye enklere løsning, sa Ole Andreas Alsos.

Se nettsiden til pilotprosjektet Designtenkning for teknologer

Professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk Vilmar Æsøy er nyslått leder for Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI) og har nettopp kommet med i FTS-prosjektets kjernegruppe.

Han var interessert i å høre om piloten Statistikk for ingeniører, som ble presentert av professor ved Institutt for matematiske fag Mette Langaas (t.h.) sammen med stipendiat Janne Cathrin Hetle Aspheim.

Nyttig, lærerikt, utfordrende

Flere påpekte nytten av FTS-prosjektet, foruten de mange utfordringene som også hører med.
Lederne for tre testpiloter fortalte om sine prosjekter i plenum.

Robin T. Bye fra institutt for IKT og realfag i Ålesund fortalte om AIS: Nytt bachelorprogram i automatisering og intelligente systemer.  

– Vi har små kull og kan tilby praksisnær utdanning og tett oppfølging. Vi kjente oss mye igjen i prinsippene i FTS. Her har vi et verktøy så vi kan formalisere det og forbedre oss.

Pål Keim Olsen er leder for ELDIG: Nytt bachelorprogram i elektrifisering og digitalisering.

– I vårt fagmiljø og institutt har vi prøvd å bygge et mer tverrfaglig studieprogram enn tidligere. Vi har prøvd å ha like stort fokus både på det faglige og det pedagogiske. Vi har nytte av FTS, av å lære av andre. Vi jobber med å utnytte de gode digitale verktøyene. Det store løftet er en programdrevet tilnærming. Integrert programdesign blir veldig viktig.

Geir Owren fortalte om utfordringene i piloten Fremtidens PUP og maskinstudier. De har 150 studieplasser og gode opptakstall, men har et problem med at mange søker overgang til andre studieprogram og at kvinneandelen er lav.

Tre institutt samarbeider nå om PUP (produktutvikling og produksjon).

– Vi ønsker å skape et gjennomgående, integrert program. Det er mye konservatisme, faglærerne er mest opptatt av sitt eget fagområde. Vi kan få dem til å diskutere små justeringer innen egne emner og fordypninger, men det er vanskeligere å involvere dem på tvers i studieprogrammet, sa Owren.

Inspirert av Jenteprosjektet Adas suksess har de satt i gang Jenteprogrammet Hypatia.

Optimisme

Under den avsluttende paneldiskusjonen konkluderte Mads Nygård, leder av NTNUs forvaltningsutvalg for Siv.ing.-utdanningen (FUS), med at det nå er mer grunn for optimisme om at NTNU skal lykkes med å nå målene for FTS-prosjektet enn for ett og et halvt år siden. 

– Det har gått fra en avventende til en mer oppsluttende holdning i organisasjonen og blant medarbeiderne. Vi hører ikke lenger "dette er en glimrende ide for alle andre enn mitt program". Jeg opplever at FTS-ledelsen har oppnådd det gjennom forankringsinitiativ - blant annet tiltak som dette seminaret. Det synes å ha blitt skapt, forløst og synliggjort endel ildsjeler, i tillegg til de mange gode eksemplene vi har fått innblikk i i dag.

Nygård kom også inn på at det ligger noen dilemmaer i anbefalingene til FTS-prosjektet. Noen av prinsippene synes å utfordre dagens rammebetingelser, for såvel ingeniør- som sivilingeniørutdanninger.

Utfordring: bærekraft

Nina Salvesen, femteårsstudent i fysikk og matematikk, ønsket seg mer interaktiv og mer spennende undervisning. Hun var en av flere som tok til orde for å verdsette undervisning mer.

Salvesen etterlyste også et mer bærekraftig tankesett i undervisningen.

– Jeg vil utfordre NTNU. Hvordan skal vi gå videre, ikke bare i forhold til at vi har en klimakrise å håndtere, men med tanke på blant annet sosial bærekraft.

Professor og prorektor Jan Gulliksen fra KTH Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm sa han var imponert over prosjektet og at han skulle ønske de hadde hatt det samme på KTH.

– Samtidig, når alt er så bra, hva er ikke så bra? Visse ting er åpenbare. Det er bare menn i gruppene. Dagen i dag har manglet studentene, til nå. Og kunden der ute, alle de som vil ansette ingeniøren, hvor er de, og hvilke krav og behov har de?

Energi og engasjement

Prorektor for utdanning og prosjekteier Marit Reitan syntes det var veldig hyggelig å få så positiv tilbakemelding.

– For veien videre er det tre nivåer av oppfølging: Det viktigste spørsmålet er hva som skjer i fagmiljøene. Hvis ikke fagfolk ønsker utvikling, skjer det ingenting på et universitet. Fagmiljøene må selv ta eierskap. Hos rektor, på fellesnivået, ligger mye av tankegodset og prinsippene bak. Noe er fagspesifikt, og noe må utvikles felles. Og så er det et nivå mellom der, som jeg vil utfordre teknologimiljøet på. Hva er den fremtidsrettede kompetansen i forhold til samfunnets behov? Vi må lage gode og kollektive prosesser i fagmiljøene og rammer og støttesystemer så vi klarer dette i fellesskap.

– Det er overveldende å se all energien og høre engasjementet etter å ha jobbet med dette i to år, konkluderte prosjektleder Geir Egil Dahle Øien etter endt seminar.

Mer om prosjektet Fremtidens teknologistudier

Se nettsiden til Fremtidens teknologistudier 

Vil du har nyheter fra prosjektet rett på e-post? Abonner på nyhetsbrevet vårt