Å være i vann

I norske byer og tettsteder finnes det varierende muligheter for å være i vann, enten det er snakk om badeplasser, svømmehaller, terapibasseng, eller størrelse og standard på baderommet i hjemmet. I vårt samfunn er bading viktig for hygiene, velvære og helse, meg også en kjær fritidsaktivitet som setter i gang hele sanseapparatet. Å være i vann kan skape sosiale bånd, men kan også være konfronterende, med tanke på kjønn, kropp og identitet. En dypere forståelse for hvilke problemstillinger som bør diskuteres når vi skal forstå, planlegge, og vurdere rom og steder hvor vi er i vann, er viktig for å håndtere samfunnsaktuelle utfordringer relatert til ressurser, helse, utenforskap, eller identitet. 

Relevant kompetanse

For denne landsbyen vil det være relevant med kompetanse fra forskjellige fagfelt. Helsefaglig-kompetanse vil kunne innsikt i viktigheten av vann for vår helse, mens kompetanse fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagtradisjoner kan si noe om hvordan bading har blitt forstått i forskjellige kulturer og tider, og kommet til uttrykk i forskjellige kulturuttrykk. Realfaglig kompetanse kan gi innsikt i hvilke problemstillinger en ingeniør eller biolog står overfor når tilgang til badeplasser skal diskuteres. Generelt er det ønskelig med en tverrfaglig gruppe for å belyse tematikken fra forskjellige vinkler. 

Om landsbyen

Hva gjør det med oss å være i vann? Et historisk perspektiv viser hvordan industrialisering og urbanisering på 1800tallet førte til at mennesker bodde tettere på hverandre. I dette skillet, ser man at bading og tilgang på vann ble en nødvendighet for å holde folk friske, og medisinske oppdagelser endret vårt forhold til vann, vasking og bading. Kunsten og arkitekturen reflekterer disse aspektene av moderniteten. Med utgangspunkt i medisinske, interiørmessige, kulturelle og arkitektoniske nyvinninger fra denne perioden og frem til i dag, jobber flere fagfelt med hvordan husstander, byer og tettsteder skal ha tilgang til vann. Ingeniøren, byplanleggeren, og arkitekten må vurderer løsninger opp mot resurser. Fysioterapeuten som driver varmtvannstrening for revmatikere er avhengig av basseng, og landets lærere må ha gode forhold for svømmeopplæring i barneskolen.

Bading skaper sosiale bånd, enten det er vennegjengen som drar på Havet for å ta badstue, eller idrettslaget som trenger flere baner i Pirbadet for den ukentlige treningen. Flere filmskapere og kunstnere har tatt for seg hva det vil si å være i vann. I sin kort-dokumentar 26 Bathrooms (1985) gir filmskaper Peter Greenaway oss innblikk inn i tjueseks baderom og menneskene som bruker de daglig. Trondheimskunstneren Barbro Tiller har samlet vannprøver av 1397 norske vann, og utforsket forskjellige fortellinger, hendelser og visuelle representasjoner av disse vannene. Utstillingen Vann, som fant sted på Dropsfabrikken i februar – mars 2024, forteller oss noe om hvilken verdi vann har for lokalmiljøet, vår historie, vårt minne og samfunn. Vann kan også vekke vanskelige følelser, hvor vi kjenner på angst, uro og det ukjente: flere skrekkfilmer er satt til vann. Både Haisommer (1975) og De dødes Tjern (1958) vekker noe i oss.

Landsbyens tematikk er formet etter landsbyleder Anna Ulrikke Andersens pågående forskningsprosjekt om arkitektur og kronisk sykdom, støttet av Norsk Forskningsråd. An Architecture of Chronic Illness: A Critical Exploration of Norwegian Bodies and Buildings from post-war to post-pandemic (2025-2027) ser på hvordan mennesker med kronisk, revmatisk sykdom opplever, snakker og tenker om rom hvor behandling finner sted, og da spesifikt terapibasseng i inn og utlandet. Utgivelsen Being, Bathing and Beyond (2024) samler en rekke perspektiver og tilnærmingsmåter til denne tematikken, redigert av Andersen. 

Ved å ta del i denne landsbyen, kan studentene forvente å få en innsikt inn i en rekke dagsaktuelle tema, og bidra til en tverrfaglig diskusjon med sin spesifikke fagbakgrunn. Vi vil åpne opp for å se på eksempler og problemstillinger relatert til Trondheim og Oppdal. 

Samarbeidspartnere 

Prosjektet samarbeider med Universitetskommunen Oppdal og Nasjonalparken Næringshage, Oppdal.
 

Hvordan melder jeg meg opp i EiT?