Eksperter i team (EiT) - Experts in Teamwork (EiT)

Ansvarlig faglærer: Hanne Rustad

Ansvarlig enhet: Fagseksjon for Eksperter i team, Fakultet for økonomi

Faglærer (landsbyleder) og landsbytema for hvert emne (landsby) presenteres på nettsidene:
www.ntnu.no/eit (norsk) og www.ntnu.edu/eit (engelsk)

Studienivå: Høyere grads nivå

Studiepoeng: 7,5

Undervises kun i vårsemesteret

Vurderingsordning: Delvurdering

Faglig innhold

Gode løsninger på vanskelige utfordringer krever ofte samarbeid på tvers. Stadig flere virksomheter organiserer arbeidet i tverrfaglige team for å imøtekomme dette. I alle teamarbeid er det imidlertid ulikheter og uenigheter, og dette forsterkes i tverrfaglige team, hvor teammedlemmene snakker ut fra ulike fagretninger og arbeidsmetoder. For å få et team til å fungere godt må uenigheter og ulikheter håndteres, slik at ressurspotensialet utløses. Tverrfaglig teamarbeid krever dermed gode samarbeidsferdigheter. I emnet Eksperter i team utvikler studentene disse ferdighetene gjennom å jobbe med prosjekt i grupper sammen med studenter fra ulike studieprogram. Det legges stor vekt på at studentene reflekterer over konkrete samarbeidssituasjoner underveis i prosjektet. Tema for studentgruppenes prosjekt tar utgangspunkt i aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv, og det legges til rette for at resultatene av studentgruppenes arbeid kan tas i bruk og bli realisert.

For mer informasjon om faglig innhold og rammer for emnet se www.ntnu.no/eit.

Læringsutbytte
 

Kunnskaper

• Studenten har praktisk og teoretisk kunnskap om gruppeprosesser, og kjenner sentrale begrep og forutsetninger for godt teamarbeid.
• Studenten kan ut fra erfaringer fra gruppa gjøre rede for forutsetninger for godt tverrfaglig teamarbeid.
• Studenten har innsikt i hvordan egne og andres handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeid.
• Studenten har innsikt i hvordan arbeidet med gruppeprosessen er integrert i og påvirker prosjektarbeidet og prosjektresultatet.

Ferdigheter

• Studenten kan anvende sin fagkompetanse i samarbeid med personer fra andre fagområder, og i fellesskap definere problemstillinger og finne løsninger på dem.
• Studenten kan anvende grunnleggende gruppeteori og begreper for å beskrive egne konkrete samarbeidssituasjoner.
• Studenten kan reflektere over og analysere hvordan gruppa kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige, relasjonelle og personlige utfordringer, inkludert sin egen rolle i samarbeidet.
• Studenten kan gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger, på både individ- og gruppenivå, når det gjelder hvordan gruppemedlemmers handlingsmønstre og væremåter bidrar til samarbeidet, og kan reflektere over slike tilbakemeldinger.
• Studenten kan iverksette tiltak (aksjoner) som stimulerer samarbeid, og kan bidra til å forbedre samarbeidet.

Generell kompetanse

• Studenten har utvidet sitt perspektiv på egen fagkunnskap i møte med kompetanse fra andre fagområder, og kan bedre formidle og anvende sin fagkompetanse i samarbeid med studenter fra andre fagområder.
• Studenten kan samarbeide med personer fra andre fagområder og bidra til å utnytte deres felles tverrfaglige kompetanse.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen i EiT foregår i emner (landsbyer) med normalt 5–6 studentgrupper. Læringsformen er prosjektbasert, og den største delen av aktivitetene i emnet foregår i studentgruppene. Gruppene gjennomfører et prosjekt fra idé til sluttføring, hvor fokus skal være innenfor emnets tema (landsbytema). Refleksjon over samarbeidet underveis er sentralt, og studentene blir utfordret til å utforske egne og andres handlingsmønstre og væremåter i gruppa og analysere hvordan gruppa kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige, relasjonelle og personlige utfordringer. Dette skjer gjennom skriftlige refleksjoner, ved at gruppene gjennomfører strukturerte samspillsøvelser, og i samtaler med undervisningspersonalet (faglærer og læringsassistenter). Gruppene blir observert mens de arbeider, og observasjonene deles med studentgruppene som grunnlag for refleksjon.

De ulike emnene (landsbyene) kan ha ulik grad av digital samhandling, fra «virtuelle landsbyer», hvor alle landsbydagene foregår på nett, til «fysiske landsbyer», hvor alle landsbydagene foregår fysisk. Hvis studentene har valgt en virtuell landsby, er det en forutsetning at de deltar med både kamera og mikrofon.

Obligatoriske aktiviteter

• Obligatorisk oppmøte og krav til 80 % oppmøte på emnet.  
  • Obligatorisk deltakelse første eller andre landsbydag pga. utarbeidelse av gruppas samarbeidsavtale.
  • Obligatorisk deltakelse på perspektivsamtale.
  • Obligatorisk deltakelse den dagen det er sluttpresentasjon av prosjektet.
• Samarbeidsavtale: Utarbeides av gruppa i løpet av de to første landsbydagene. 
• Perspektivsamtale: Studentene deltar i en samtale om samarbeidet i studentgruppa ved undervisningsslutt.  
• Muntlig presentasjon: Studentgruppene skal gi en muntlig presentasjon av prosjektet ved undervisningsslutt.

De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av faglærer før sluttarbeidet leveres til sensur. Det er en forutsetning at hele studentgruppa deltar i de obligatoriske aktivitetene. Oppmøte er hver virkedag (man–fre) tre uker i januar i intensive landsbyer, og hver onsdag i perioden januar–april i langsgående landsbyer. En betydelig del av samarbeidet i studentgruppene må foregå synkront, uavhengig av om de møtes fysisk eller virtuelt, som en nødvendig forutsetning for å utvikle samarbeidskompetanse. Derfor er det obligatorisk oppmøte i landsbyene i den oppgitte undervisningstiden (normalt kl. 08.00–16.00).

Mer om vurdering

Studentgruppas sluttarbeid består av to delvurderinger som vektes likt. Hver av delene blir vurdert i henhold til karakterskalaen A–F. Gruppa får én felles karakter.

Sluttarbeidet består av to deler, en prosjektdel og en prosessrapport. Prosjektdelen er enten en skriftlig rapport eller en muntlig eksamen. Hvilken vurderingsform (skriftlig eller muntlig prosjektdel) de ulike EiT-emnene har, fremgår av emnebeskrivelsen og landsbybeskrivelsen til det enkelte emne. Landsbybeskrivelsen til de enkelte landsbyene finnes på www.ntnu.no/eit.

Forventningene til studentgruppas arbeid og kriterier for vurderingen gjøres tilgjengelig ved studiestart.

Prosjektdelen teller 50 %, og prosessrapporten teller 50 % av den endelige karakteren.  

Ved karakteren «ikke bestått» eller gjentak av bestått eksamen må hele emnet tas om igjen.  

Forkunnskapskrav

Opptak til EiT krever studierett på et masterprogram hvor EiT inngår. Andre studenter kan søke opptak til EiT, men må være kvalifisert for opptak til et masterstudium for å kunne delta.

Kursmateriell

Materiell gjøres tilgjengelig ved studiestart.

Vedtatt av Rektor som styre for EiT.