Eksperter i team (EiT) - Experts in Teamwork (EiT)

Ansvarlig faglærer: Hanne Rustad

Ansvarlig enhet: Fagseksjon for Eksperter i team, Fakultet for økonomi

Faglærer (landsbyleder) og landsbytema for hvert emne (landsby) presenteres på nettsidene:
www.ntnu.no/eit (norsk) og www.ntnu.edu/eit (engelsk)

Studienivå: Høyere grads nivå

Studiepoeng: 7,5

Undervises kun i vårsemesteret

Vurderingsordning: Delvurdering

Faglig innhold

Gode svar på vanskelige utfordringer krever ofte samarbeid på tvers av fagdisipliner. Stadig flere virksomheter organiserer arbeidet i tverrfaglige team for å imøtekomme dette. I alle teamarbeid er det imidlertid ulikheter og uenigheter. Dette forsterkes i tverrfaglige team, hvor medlemmene har bakgrunn fra ulike fagretninger og erfaring med ulike arbeidsmetoder. For å få et team til å fungere godt må uenigheter og ulikheter håndteres, slik at ressurspotensialet i samspillet mellom ulike fagligheter utløses. Tverrfaglig teamarbeid krever dermed gode samarbeidsferdigheter. I emnet Eksperter i team utvikler studentene disse ferdighetene gjennom å jobbe med et tverrfaglig prosjekt i grupper sammen med studenter fra ulike studieprogram. Det legges stor vekt på at studentene reflekterer over konkrete samarbeidssituasjoner underveis i prosjektet. Tema for studentgruppenes prosjekter tar utgangspunkt i aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv, og det legges til rette for at resultatene av studentgruppenes arbeid kan tas i bruk og bli realisert. 

For mer informasjon om faglig innhold og rammer for emnet se www.ntnu.no/eit.

Læringsutbytte

Kunnskaper

• Studenten har praktisk og teoretisk kunnskap om gruppeprosesser, og kjenner sentrale begreper og forutsetninger for godt teamarbeid. 
• Studenten kan ut fra erfaringer fra gruppa gjøre rede for forutsetninger for godt tverrfaglig teamarbeid. 
• Studenten har innsikt i hvordan egne og andres handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeid. 
• Studenten har innsikt i hvordan arbeidet med gruppeprosessen er integrert i og påvirker prosjektarbeidet og prosjektresultatet. 

Ferdigheter

• Studenten kan anvende sin fagkompetanse i samarbeid med personer fra andre fagområder, og i fellesskap definere problemstillinger og utvikle løsninger på dem. 
• Studenten kan anvende grunnleggende gruppeteori og begreper for å beskrive egne konkrete samarbeidssituasjoner. 
• Studenten kan reflektere over og analysere hvordan gruppa kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige, relasjonelle og personlige utfordringer, inkludert sin egen rolle i samarbeidet. 
• Studenten kan gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger, på både individ- og gruppenivå, når det gjelder hvordan gruppemedlemmers handlingsmønstre og væremåter bidrar til samarbeidet, og kan reflektere over slike tilbakemeldinger. 

• Studenten kan iverksette tiltak (aksjoner) som stimulerer samarbeid, og kan bidra til å forbedre samarbeidet. 

Generell kompetanse

• Studenten har utvidet sitt perspektiv på egen fagkunnskap i samspill med kompetanse fra andre fagområder. 
• Studenten kan formidle og anvende sin fagkompetanse i samarbeid med studenter fra andre fagområder. 

• Studenten kan bidra til at teamet tar i bruk sin felles tverrfaglige kompetanse for å oppnå felles mål. 

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen i EiT foregår i emner (landsbyer) med normalt 5–6 studentgrupper. Den pedagogiske plattformen er erfaringslæring og læringsmåten er prosjektbasert. Den største delen av aktivitetene i emnet foregår i studentgruppene. Gruppene gjennomfører et tverrfaglig prosjekt fra idé til sluttføring, hvor fokus for prosjektet skal være innenfor emnets tema (landsbytema). Refleksjon over samarbeidet underveis er sentralt, og studentene blir utfordret til å utforske egne og andres handlingsmønstre og væremåter i gruppa og analysere hvordan gruppa kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige, relasjonelle og personlige utfordringer. Dette skjer gjennom skriftlige og muntlige refleksjoner, at gruppene gjennomfører strukturerte samspillsøvelser, og i samtaler med undervisningspersonalet (faglærer og læringsassistenter). Gruppene blir observert mens de arbeider, og observasjonene deles med den enkelte studentgruppe. Dette gir grunnlag for refleksjon og læring av samarbeidet. 

De ulike emnene (landsbyene) kan ha ulik grad av digital samhandling, fra «virtuelle landsbyer», hvor alle landsbydagene foregår på nett, til «fysiske landsbyer», hvor alle landsbydagene foregår fysisk. Hvis studentene har valgt en virtuell landsby, er det en forutsetning at de deltar med både kamera og mikrofon. 

Obligatoriske aktiviteter

• Obligatorisk oppmøte og krav til 80 % oppmøte på emnet.
  • Obligatorisk deltakelse første eller andre landsbydag pga. utarbeidelse av gruppas samarbeidsavtale.
  • Obligatorisk deltakelse på perspektivsamtale.
  • Obligatorisk deltakelse på gruppas muntlige presentasjon(er) av prosjektet (se utfyllende informasjon lenger ned). 
• Samarbeidsavtale: Utarbeides av gruppa i løpet av de to første landsbydagene. 
• Perspektivsamtale: Studentene deltar i en samtale om samarbeidet i studentgruppa ved undervisningsslutt.
• Muntlig presentasjon: Studentgruppene skal gi en muntlig presentasjon av prosjektet ved undervisningsslutt.
  • For landsbyer med prosjektrapport som grunnlag for delvurdering gjennomføres denne på siste landsbydag. 
  • For landsbyer med muntlig prosjektpresentasjon som grunnlag for delvurdering gjennomføres til sammen to presentasjoner: Den første som obligatorisk aktivitet ca. midtveis i undervisningsperioden og den andre som sluttpresentasjon som grunnlag for delvurdering siste landsbydag.

De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av faglærer før sluttarbeidet leveres til sensur. Det er en forutsetning at hele studentgruppa deltar i de obligatoriske aktivitetene. 

Oppmøte i intensive landsbyer er hver virkedag (man–fre) tre uker i januar, og i langsgående landsbyer hver onsdag i perioden januar–april. 

For at gruppene skal utvikle samarbeidskompetanse, må en betydelig del av samarbeidet i studentgruppene foregå synkront, uavhengig om de møtes fysisk eller virtuelt. Derfor er det obligatorisk oppmøte i landsbyene i den oppgitte undervisningstiden (normalt kl. 08.00–16.00). 

Mer om vurdering

Studentgruppas sluttarbeid består av to delvurderinger som vektes likt. Hver av delene blir vurdert i henhold til karakterskalaen A–F. Gruppa får én felles karakter. 

Sluttarbeidet består av to deler, en prosjektdel og en prosessrapport. Prosjektdelen er enten en skriftlig rapport eller en muntlig eksamen. Hvilken vurderingsform (skriftlig eller muntlig prosjektdel) de ulike EiT-emnene har, fremgår av emnebeskrivelsen og landsbybeskrivelsen til det enkelte emne. Landsbybeskrivelsen til de enkelte landsbyene finnes på www.ntnu.no/eit. 

Forventningene til studentgruppas arbeid og kriterier for vurderingen gjøres tilgjengelig ved studiestart. 

Prosjektdelen teller 50 % og prosessrapporten teller 50 % av den endelige karakteren.  

Ved karakteren «ikke bestått» eller gjentak av bestått eksamen må hele emnet tas om igjen.  

Forkunnskapskrav

Opptak til EiT krever studierett på et masterprogram hvor EiT inngår. Andre studenter kan søke opptak til EiT, men må være kvalifisert for opptak til et masterstudium for å kunne delta.

Kursmateriell

Materiell gjøres tilgjengelig ved studiestart.

Vedtatt av Rektor som styre for EiT.

Emneskildring Eksperter i team (EiT) 2025/2026

Ansvarleg faglærar: Hanne Rustad

Ansvarleg eining: Fagseksjon for Eksperter i team, Fakultet for økonomi

Faglærar (landsbyleiar) og tema for kvart emne (landsby) vert presentert på nettsidene:
www.ntnu.no/eit (norsk) og www.ntnu.edu/eit (engelsk)

Studienivå: Høgare grads nivå

Studiepoeng: 7,5

Blir berre undervist i vårsemesteret

Vurderingsordning: Delvurdering

Fagleg innhald

Gode svar på vanskelege utfordringar krev ofte samarbeid på tvers av fagdisiplinar. Stadig fleire verksemder organiserer arbeidet i tverrfaglege team for å imøtekomme dette. I alle teamarbeid er det ulikskapar og usemje. Dette blir forsterka i tverrfaglege team, der teammedlemmane har bakgrunn frå ulike fagretningar og erfaring med ulike arbeidsmetodar. For å få eit team til å fungere godt må usemje og ulikskap bli handtert, slik at ressurspotensialet i samspelet mellom ulike faglegheiter blir utløyst. Tverrfagleg teamarbeid krev dermed gode samarbeidsferdigheiter. I emnet Ekspertar i team utviklar studentane desse ferdigheitene gjennom å jobbe med eit tverrfagleg prosjekt i grupper saman med studentar frå ulike studieprogram. Det blir lagt stor vekt på at studentane reflekterer over konkrete samarbeidssituasjonar undervegs i prosjektet. Tema for studentgruppene sine prosjekt tar utgangspunkt i aktuelle problemområde frå samfunns- og arbeidsliv, og det blir lagt til rette for at resultata av studentgruppene sitt arbeid kan bli tatt i bruk og realisert. 

For meir informasjon om fagleg innhald og rammer for emnet, sjå www.ntnu.no/eit.

Læringsutbytte

Kunnskapar

• Studenten har praktisk og teoretisk kunnskap om gruppeprosessar, og kjenner sentrale omgrep og føresetnader for godt teamarbeid. 
• ​​​​​​​Studenten kan ut frå erfaringar frå gruppa gjere greie for føresetnader for godt tverrfagleg teamarbeid. 
• Studenten har innsikt i korleis eigne og andre sine handlingsmønster og veremåtar påverkar samarbeid.
• ​​​​​​​Studenten har innsikt i korleis arbeidet med gruppeprosessen er integrert i og påverkar prosjektarbeidet og prosjektresultatet. 

Ferdigheiter

• Studenten kan ta i bruk fagkompetansen sin i samarbeid med personar frå andre fagområde, og i fellesskap definere problemstillingar og utvikle løysingar på dei. 
• Studenten kan ta i bruk grunnleggjande gruppeteori og omgrep for å skildre eigne konkrete samarbeidssituasjonar. 
• Studenten kan reflektere over og analysere korleis gruppa kommuniserer, planlegg, avgjer, løyser oppgåver, handterer usemje og forheld seg til faglege, relasjonelle og personlege utfordringar, inkludert si eiga rolle i samarbeidet. 
• ​​​​​​​Studenten kan gje og ta imot konstruktive tilbakemeldingar, på både individ- og gruppenivå, når det gjeld korleis gruppemedlemmar sine handlingsmønster og veremåtar bidreg til samarbeidet, og kan reflektere over slike tilbakemeldingar. 

• Studenten kan setje inn tiltak (aksjonar) som stimulerer samarbeid, og kan bidra til å betre samarbeidet. 

Generell kompetanse

• Studenten har utvida perspektivet sitt på eigen fagkunnskap i samspel med kompetanse frå andre fagområde. 
• Studenten kan formidle og ta i bruk fagkompetansen sin i samarbeid med studentar frå andre fagområde. 

• Studenten kan bidra til at teamet tar i bruk sin felles tverrfaglege kompetanse for å oppnå felles mål. 

Læringsformer og aktivitetar

Undervisninga i EiT føregår i emne (landsbyar) med normalt 5–6 studentgrupper. Den pedagogiske plattforma er erfaringslæring, og læringsmåten er prosjektbasert. Størstedelen av aktivitetane i emnet føregår i studentgruppene. Gruppene gjennomfører eit tverrfagleg prosjekt frå idé til sluttføring, der fokus for prosjektet skal vere innanfor temaet i emnet (landsbytema). Refleksjon over samarbeidet undervegs er sentralt, og studentane blir utfordra til å utforske eigne og andre sine handlingsmønster og veremåtar i gruppa og analysere korleis gruppa kommuniserer, planlegg, avgjer, løyser oppgåver, handterer usemje og forheld seg til faglege, relasjonelle og personlege utfordringar. Dette skjer gjennom skriftlege og munnlege refleksjonar, at gruppene gjennomfører strukturerte samspelsøvingar, og i samtalar med undervisningspersonalet (faglærar og læringsassistentar). Gruppene blir observerte medan dei arbeider, og observasjonane blir delte med den enkelte studentgruppa. Dette gjev grunnlag for refleksjon og læring av samarbeidet. 

Dei ulike emna (landsbyane) kan ha ulik grad av digital samhandling, frå «virtuelle landsbyar», der alle landsbydagane føregår på nett, til «fysiske landsbyar», der alle landsbydagane føregår fysisk. Viss studentane har vald ein virtuell landsby, er det ein føresetnad at dei deltek med både kamera og mikrofon. 

Obligatoriske aktivitetar

• Obligatorisk oppmøte og krav til 80 % oppmøte på emnet. 
  • Obligatorisk deltaking første eller andre landsbydag pga. utarbeiding av samarbeidsavtale i gruppa.
  • Obligatorisk deltaking på perspektivsamtale.
  • Obligatorisk deltaking på gruppa si(ne) munnlege presentasjon(ar) av prosjektet (sjå utfyllande informasjon lenger ned).  
• Samarbeidsavtale: Blir utarbeidd av gruppa i løpet av dei to første landsbydagane.  
• Perspektivsamtale: Studentane deltar i ein samtale om samarbeidet i studentgruppa ved undervisningsslutt.  
• Munnleg presentasjon: Studentgruppene skal gje ein munnleg presentasjon av prosjektet. 
  • For landsbyar med prosjektrapport som grunnlag for delvurdering blir denne gjennomført på siste landsbydag. 
  • For landsbyar med munnleg prosjektpresentasjon som grunnlag for delvurdering gjennomførast til saman to presentasjonar: Den første som obligatorisk aktivitet ca. midtvegs i undervisningsperioden, og den andre som sluttpresentasjon som grunnlag for delvurdering siste landsbydag. 

Dei obligatoriske aktivitetane må vere godkjende av faglærar før sluttarbeidet blir  levert til sensur. Det er ein føresetnad at heile studentgruppa deltar i dei obligatoriske aktivitetane. 

Oppmøte i intensive landsbyar er kvar kvardag (mån–fre) tre veker i januar, og i langsgåande landsbyar kvar onsdag i perioden januar–april. 

For at gruppene skal utvikle samarbeidskompetanse, må ein betydeleg del av samarbeidet i studentgruppene skje synkront, uavhengig om dei møter fysisk eller ikkje. Derfor er det obligatorisk oppmøte i landsbyane i den oppgitte undervisningstida (normalt kl. 08.00–16.00). 

Meir om vurdering

Sluttarbeidet til studentgruppa består av to delvurderingar som blir vekta likt. Kvar av delane blir vurderte etter karakterskalaen A–F. Gruppa får éin felles karakter. 

Sluttarbeidet består av to delar, ein prosjektdel og ein prosessrapport. Prosjektdelen er enten ein skriftleg rapport eller ein munnleg eksamen. Kva for ei vurderingsform (skriftleg eller munnleg prosjektdel) dei ulike emna har, finn du i emneskildringa og landsbyskildringa til det enkelte emnet. Landsbyskildringa til dei enkelte landsbyane finn du på www.ntnu.no/eit. 

Forventningane til studentgruppa sitt arbeid og kriteria for vurderinga blir gjort tilgjengeleg ved studiestart. 

Prosjektdelen tel 50 % og prosessrapporten tel 50 % av den endelege karakteren.  

Ved karakteren «ikkje greidd» eller eller om ein skal ta eksamen om igjen må ein ta heile emnet om igjen. 

Forkunnskapskrav

Opptak til EiT krev studierett på eit masterprogram der  EiT inngår. Andre studentar kan søkje opptak til EiT, men må vere kvalifiserte for opptak til eit masterstudium for å kunne delta. 

Kursmateriell

Materiell blir gjort tilgjengeleg ved studiestart. 

Vedteken av Rektor som styre for EiT.