Konferansens tema dreide seg om kulturskolens mange samarbeidskonstellasjoner

Kulturskolen samarbeider på utallige måter med ulike partnere i sine omgivelser. Blant annet samarbeider kulturskolen med andre utdanningsinstitusjoner, med det frivillige og profesjonelle kulturlivet, med kulturinstitusjoner som kirker, museer og biblioteker, med offentlige etater som NAV, helse- og omsorgsektor og flyktningetjenester, med statlige ordninger som DKS og UKM og med lokalt næringsliv.
 
Konferansen i 2024 markerte avslutningen og videreføringen av både Universitetskulturskoleprosjektet (UniKuP) og Outmus-prosjektet. UniKup involverte Trondheim kulturskole sammen med NTNU, Institutt for lærerutdanning og Institutt for musikk, mens Outmus involverte deltakere fra Nord Universitet, NTNU og UiA sammen med kulturskolene i Levanger, Kristiansand og Trondheim og deres samarbeidsgrunnskoler. Begge prosjektene dreide seg i stor grad om kulturskolens samarbeidskonstellasjoner. For Outmus sto samarbeid med grunnskolen i sentrum, mens i UniKuP var en av tre arbeidspakker rettet spesifikt mot kulturskolens grunnskolesamarbeid. UniKuP fokuserte også på samarbeid med UH-sektor og andre offentlige og frivillige virksomheter. 

At konferansen sentrerte inn mot slike samarbeid, ble reflektert i konferansetemaets spissformulering «Cutting edge or cutting corners». Med dette pekte vi mot kulturskolens samarbeidskonstellasjoner som potensielt banebrytende samtidig som de kan medføre fare for at ideer, løsninger og strategier blir for enkle i møte med virkeligheten. Konferansen favnet alle former for kulturskolesamarbeid, kulturskolerelatert arbeid og forskning.

The research conference Cutting Edge 2024 was held at NTNU, Department of Teacher Education, Campus Kalvskinnet, in Trondheim, 21 and 22 October 2024.

Conference participants had the opportunity to adjust their conference presentation and get published as peer-reviewed research in JASEd.

The conference theme highlighted the kulturskole’s many collaboration constellations

The kulturskole collaborated in countless ways with various partners in its surroundings. Among other things, it collaborated with other educational institutions, with voluntary and professional cultural life, with cultural institutions such as churches, museums and libraries, with public agencies such as NAV, the health and care sector and refugee services, with arrangements such as DKS and UKM, and with local businesses.

The 2024 conference marked both the conclusion and continuation of the University Kulturskole Project (UniKuP) and the Outmus project. UniKuP involved Trondheim kulturskole together with NTNU, the Department of Teacher Education and the Department of Music, while Outmus included participants from Nord University, NTNU and UIA, along with the kulturskole in Levanger, Kristiansand and Trondheim and their cooperative primary schools. Both projects revolved around the kulturskole’s collaborative constellations. For Outmus, collaboration with the primary school was central, while in UniKuP one of three work packages specifically targeted the kulturskole’s collaboration with primary schools. UniKuP also focused on collaborations with the higher education sector and other public and voluntary organisations.

That the conference was centered on such collaborations was reflected in the theme’s key wording: "Cutting edge or cutting corners". With this, the organizers pointed to the kulturskole’s collaborations as potentially ground-breaking, while also acknowledging the risk that ideas, solutions and strategies might become overly simplified when faced with reality. The conference embraced all forms of kulturskole collaborations, kulturskole-related work and research. Abstract submissions were invited.

Nordic network for kulturskole-related research

The Nordic network for kulturskole-related research aims to strengthen collaboration on research between different subjects, vocational and educational fields and research environments that in various ways touch the kulturskole.

Opptak av keynote

Universitetskulturskoleprosjektet (UniKuP) har foregått i Trondheim i perioden 2022–2024. I keynoten presenterer vi prosjektets tre  arbeidspakker (AP), og et utvalg av de i alt 60 delprosjektene disse omfatter (Angelo). Vi starter på St Olavs hospital, med et prosjekt ut fra spørsmålet «Will you play at my funeral?» (AP3) (Nygård-Pearson). Videre presenteres samarbeidsprosjektet Kulturdag, og to tilknyttede doktorgradsprosjekter med ulike forskningsdesign (AP1) (Bandlien, Dragset, Fostad, Lone). Her presentes blant annet datamateriale som er samskapt med elever. Keynoten presenterer videre musikkpedagogiske forskningsprosjekter som har foregått i krysningsfeltet høyere utdanning og kulturskole (AP2) (Waagen, Knutsen). Her møter vi studenter og utdannere i arbeid med gehørsbasert tilnærming til høyere musikkutdanning (Lie), orgelklubber som tilnærming til yrkesrelevant og fellesskapsorientert kirkemusikkundervisning (Hamnes), og pratekonserten som format for samarbeid om pianoundervisning mellom kulturskole og høyere utdanning (Jensen). Avslutningsvis vender vi tilbake til arbeidspakke 3 (Heide, Stranden, Zhang),  og til prosjektet «Community musicking and dance musicking in multicultural educational contexts» (Kibirge). Gjennom Keynoten presenteres noen av UniKuPs utgitte og kommende publikasjoner. Keynoten vil samples og danne utgangspunkt for musikk satt til videoopptak etav keynoten, som legges ut på konferansens nettside ila dag 2. (Reistadbakk).
 
Medvirkende i Keynoten:

• Elin Angelo, professor NTNU, ILU/IMU, leder UniKuP-prosjektet
• Bjørn-Terje Bandlien, førsteamanuensis NTNU, ILU, leder AP 1
• Iver Dragset, avdelingsleder kulturdag og musikk Trondheim Kulturskole, medleder AP1
• Wenche Waagen, dosent emerita NTNU, IMU, leder AP 2
• Trine Knutsen, førsteam. NTNU, IMU, medleder AP 2
• Anne-Lise Heide, førstelektor NTNU, ILU, leder AP3
• Marit Stranden, daglig leder Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, medleder AP3
• Elisabeth Nygård-Pearson, grunnskolekoordinator og UH-koordinator Trondheim kulturskole/NTNU, AP3
• Ingrid Fostad, PhD-student, Trondheim kulturskole/NTNU, ILU, AP1
• Solveig Rivenes Lone, PhD-student, NTNU, IMU, AP1
• Marianne Baudouin Lie, førsteam. NTNU, IMU/Trondheim kulturskole, AP 2
• David Scott Hamnes, førsteam. NTNU, IMU/ Trondheim kulturskole/ Den norske kirke, AP2
• Knut Erik Jensen, universitetslektor NTNU, IMU/ Trondheim kulturskole, AP2
• Xiangming Zhang, postdoktor, NTNU, ILU, AP3
• Ronald Kibirige, førsteamanuensis, NTNU, ILU, AP3
• Egil Reistadbakk, universitetslektor, NTNU, ILU, AP3

Regien i keynoten er veiledet av Majken Wærdahl, Trondheim kulturskole/Fargespill, og videopptak gjøres av Einar Mæland Jensen, NTNU, Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester.

Solmaz kollektivet med Prisca Bruno Massao

Prisca Bruno Massao er førsteamanuensis i samfunnsfag i lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet. Massao har utdanningsbakgrunn fra lærerutdanning og idrett og har forsket på kjønn, rase og rasisme i både lærerutdanning og idrett. Hun har bred arbeidserfaring med disse temaene fra offentlig, privat og frivillig sektor. Hun leder for tiden prosjektet Critical Examination of Race and Racism in Teacher Education (CERiTE) som er finansiert av forskningsrådet. I sitt forsknings rammeverk omfavner hun svarte /Afrikanske feministiske teoretikere, kritisk raseteori, dekolonialitet og interseksjonalitet. Massao arbeider tverrfaglig i utvikling av antirasistisk kunnskap og ferdigheter. Dette gjenspeiles i CERITE og i hennes øvrige arbeid.

Solmaz-kollektivet er en forsknings- og kunstnergruppe som består av: 

Zahra Bayati, førsteamanuensis og universitetslektor ved Universitetet i Gøteborg. Hun har en tverrfaglig utdanningsbakgrunn innen naturvitenskap og pedagogikk. Hennes forskning fokuserer på levekårene til barn, unge og studenter, spesielt de som er marginaliserte og/eller minoriserte. Forskningsinteressene hennes omfatter utdanningsvilkår, rasisme, antirasisme, likestilling, ulikhet, estetiske uttrykksformer og utviklingsarbeid. De teoretiske rammeverkene hun tar i bruk inkluderer postkoloniale og feministiske teorier, som kritisk rasehvithetsteori, standpunktteori og nymaterialisme.

Gry Olsen Ulrichsen, førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen ved DMMH, arbeider som kunstner/forsker/lærer. I sitt doktorgradsarbeid «Disrupting the White monologue in arts education through pluralist proximity», undersøker hun bl.a. hvordan produksjon av Hvithet som ekskluderende kategori produseres i kunnskapssystemer knyttet til kulturskolen. I samarbeid med Solmaz kollektivet har hun de siste årene utforsket hvordan dekolonial praksis kan bidra til endring fra monokulturell til pluralistisk kunnskapsproduksjon gjennom kollektive, deltakende og sosialt engasjerte tilnærminger i kunst- og utdanningsfeltet.  

Helen Eriksen, førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, er kunstner og forsker. Hun har nylig forsvart sin doktorgrads avhandling: “Being White in Pluralist Proximity: Concerning postcolonial art, education and research in Scandinavia”. Helen jobber oftest i kollektive arbeidsformer gjennom Solmaz Collective, Stitch Sisters og Tenthaus Art Collective. Hun har de seneste årene bla vært medkurator for den 12. Nordiske Kunstbiennialen “Together as to gather” som sentrerte kunstneriske kollektive og deltakende metoder som hovedtema. Hennes kunstpraksis er ofte deltakerbasert i forbindelse med offentlig forvaltede steder som kirker, skoler, og fengsler. 
 

Wenche Waagen: Instrumentalopplæringen, en historisk suksess med nye utfordringer.

Instrumentalopplæringen som fag er institusjonalisert i et sammenhengende løp fra kulturskolens kjerneprogram og fordypningsprogram, via videregående skole til en profesjonsutdanning som utdanner til yrkeslivet. Dette organisatoriske byggverket tok mange år å etablere. I dette løpet er det mulig for elevene å komme langt om de vil, men sammenhengene er skjøre og utfordres på ulike måter: Å betrakte kulturskolen primært som et sted å være, istedenfor et sted å lære, kan få reisverket til å knake i sammenføyningene. Og hvilket uutnyttet potensial ligger i organiseringen? Stillingsstrukturene i store deler av løpet kan være et hinder for pedagogisk utviklingsarbeid. I det øverste leddet ligger spørsmålet om yrkeskvalifiseringen, forbereder vi studentene godt nok til den sammensatte virkeligheten som møter dem? Og kanskje den største utfordringen: Universiteter som kutter i små fag. Hva blir viktig i dette bildet?

Harry Rishaug: Kulturskolens «sjel» – er den i spill?

Artikkel basert på Harry Rishaugs foredrag under Cutting Edge 2024 (PDF)

I vår innførte Trondheim kommune parlamentarisme. Allerede i sin tiltredelseserklæring hadde den nye «byregjeringen» - byrådet - plassert kulturskolen innenfor avdelingen for «Kultur, idrett og friluftsliv». Brått og overraskende for alle: kulturskolens ledelse, lærere, og brukergrupper. Etter at kulturskolen gjennom 50 år hadde vært en institusjon tett sammenvevd med skolesektoren i Trondheim! Reaksjonen som kom var overveldende: avisartikler, opprop med 1500 støttesignaturer, til og med en leder i Adresseavisen som mente byrådet burde snu om omorganiseringen ikke bidro til å styrke kulturskolen.

Som prosjektleder for Samordnet musikkforsøk, styreleder i Norsk Musikkskoleråd, rektor på Musikkonservatoriet og fra 2004 til 2011 direktør og seniorrådgiver i Norsk kulturskoleråd, hadde jeg fulgt Trondheim kulturskole i alle år. Først trodde jeg politikernes misere skyltes historie- og kunnskapsløshet, men etter hvert oppdaget jeg at saken syntes å ha nasjonale dimensjoner.

Harry Rishaug

Harry Rishaug var prosjektleder for Samordnet musikkforsøk 1974-1981, og ledet i perioden 1976-79 utvalget for statsstøtte til forsøksmusikkskolene. Ble nestleder/leder i Norsk Musikkskoleråd i 1980-84, nå med generell statsstøtte som hovedoppgave. Rektor ved Musikkonservatoriet i Trondheim 1983-1995, leder rektorkollegiet 1986-1990. I alle år talsperson i musikk- og - etter hvert - kulturskolesaken.

I 1993-1996 ledet han en nasjonal styringsgruppe, oppnevnt av Kultur- og utdanningsdepartementet for utprøving av kulturskolevirksomheten i Norge.

Koordinator for det nordiske nettverket for musikk- kulturskoleorganisasjonene (NMKU) 2004-2011.Leder av Working group i Den Europeiske Musikkskoleunion «EMU in Future – Arts Connection” 2009-2011.

Har medvirket i en rekke utredninger og offentlige publikasjoner om musikk-/kulturskole, også tatt initiativ til flere forskningsprosjekter på området.

Wenche Waagen

Wenche Waagen er dosent/emerita i musikkdidaktikk ved Institutt for musikk, og har status som merittert underviser ved NTNU. Som koordinator ved PPU-utdanningen for utøvende musikere har hun gjort kulturskolen til sitt kunnskaps- og forskningsfelt. Hun hadde en sentral rolle i arbeidet med rammeplanen Mangfold og fordypning (2016). Hun har bistått kulturskolelærere og -ledere i en stor del av norske kommuner med implementeringsarbeidet, publisert artikler om kulturskolen, samt hatt et årelangt samarbeid med lærere ved Trondheim kulturskole om praksis og instrumentaldidaktikk. I år ble hennes bok Kulturskole- læring og undervisning, publisert, i tillegg til boka Instrumentalopplæring - mellom nybegynner og profesjon, hvor hun er medredaktør og medforfatter.