Makspulskalkulator – CERG
Makspulstabellen
Med makspulsformelen vår kan du beregne makspulsen din ut fra alderen din. Det er viktig å vite makspulsen din for å kunne trene mest mulig effektivt, og tabellen kan dessuten være et nyttig verktøy under en belastningstest for å vurdere hjertehelse. Tabellen vår vil bare gi et estimat, og det kan være greit å teste makspulsen mer presist. Under tabellen finner du oppskriften på hvordan du gjennomfører en skikkelig makspulstest.
Estimer makspulsen din
Vi har erstattet makspulskalkulatoren vår med denne tabellen som baserer seg på formelen fra kalkulatoren. Tabellen gir deg direkte informasjon om din estimerte makspuls og hvilken puls du bør trene med under intervalltrening (70 % av makspuls i de aktive pausene, og 85–95 % av makspuls de siste minuttene av intervalldragene).
Alder | Estimert makspuls | 70 % av makspuls | 85–95 % av makspuls |
---|---|---|---|
18 | 199 | 140 | 170–190 |
19 | 199 | 139 | 169–189 |
20 | 198 | 139 | 168–188 |
21 | 198 | 138 | 168–188 |
22 | 197 | 138 | 167–187 |
23 | 196 | 137 | 167–186 |
24 | 196 | 137 | 166–186 |
25 | 195 | 137 | 166–185 |
26 | 194 | 136 | 165–185 |
27 | 194 | 136 | 165–184 |
28 | 193 | 135 | 164–183 |
29 | 192 | 135 | 164–183 |
30 | 192 | 134 | 163–182 |
31 | 191 | 134 | 162–182 |
32 | 191 | 133 | 162–181 |
33 | 190 | 133 | 161–180 |
34 | 189 | 132 | 161–180 |
35 | 189 | 132 | 160–179 |
36 | 188 | 132 | 160–179 |
37 | 187 | 131 | 159–178 |
38 | 187 | 131 | 159–177 |
39 | 186 | 130 | 158–177 |
40 | 185 | 130 | 158–176 |
41 | 185 | 129 | 157–176 |
42 | 184 | 129 | 157–175 |
43 | 183 | 128 | 156–174 |
44 | 183 | 128 | 155–174 |
45 | 182 | 128 | 155–173 |
46 | 182 | 127 | 154–172 |
47 | 181 | 127 | 154–172 |
48 | 180 | 126 | 153–171 |
49 | 180 | 126 | 153–171 |
50 | 179 | 125 | 152–170 |
51 | 178 | 125 | 152–169 |
52 | 178 | 124 | 151–169 |
53 | 177 | 124 | 151–168 |
54 | 176 | 124 | 150–168 |
55 | 176 | 123 | 149–167 |
56 | 175 | 123 | 149–166 |
57 | 175 | 122 | 148–166 |
58 | 174 | 122 | 148–165 |
59 | 173 | 121 | 147–165 |
60 | 173 | 121 | 147–164 |
61 | 172 | 120 | 146–163 |
62 | 171 | 120 | 146–163 |
63 | 171 | 119 | 145–162 |
64 | 170 | 119 | 145–162 |
65 | 169 | 119 | 144–161 |
66 | 169 | 118 | 143–160 |
67 | 168 | 118 | 143–160 |
68 | 167 | 117 | 142–159 |
69 | 167 | 117 | 142–158 |
70 | 166 | 116 | 141–158 |
71 | 166 | 116 | 141–157 |
72 | 165 | 115 | 140–157 |
73 | 164 | 115 | 140–156 |
74 | 164 | 115 | 139–155 |
75 | 163 | 114 | 139–155 |
76 | 162 | 114 | 138–154 |
77 | 162 | 113 | 137–154 |
78 | 161 | 113 | 137–153 |
79 | 160 | 112 | 136–152 |
80 | 160 | 112 | 136–152 |
81 | 159 | 111 | 135–151 |
82 | 159 | 111 | 135–151 |
83 | 158 | 111 | 134–150 |
84 | 157 | 110 | 134–149 |
85 | 157 | 110 | 133–149 |
86 | 156 | 109 | 133–148 |
87 | 155 | 109 | 132–148 |
88 | 155 | 108 | 131–147 |
89 | 154 | 108 | 131–146 |
90 | 153 | 107 | 130–146 |
Viktig med riktig makspuls
Makspuls er et viktig verktøy for å oppdage hjerte- og karsykdom. Under belastningstester avsluttes gjerne testen når en pasient har nådd sin forventede makspuls ut fra alder. Hvis testen avsluttes før belastningen blir høy nok, risikerer man å ikke oppdage underliggende hjertesykdom. Derfor er det helt avgjørende at den estimerte makspulsen ikke bommer med mange slag.
Med den tradisjonelle metoden "220 minus alder" kan man bomme med så mye som 40 hjerteslag i minuttet når man beregner makspuls. Metoden innebærer at man tar 220 hjerteslag i minuttet som utgangspunkt og deretter trekker ifra personens alder for å finne makspulsen. "220 minus alder" er unøyaktig allerede hos 30–40-åringer, og blir mer upresis jo eldre man er.
Les hele forskningsartikkelen:
Maksimal forventet hjertefrekvens
Under Kondisprosjektet i den tredje helseunderøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) målte vi nøyaktig makspuls på 3320 friske voksne mellom 19 og 89 år. Basert på disse testene kom vi fram til en helt ny formel som beregner makspuls langt mer nøyaktig enn "220 minus alder"-metoden. Makspulskalkulatoren baserer seg på nettopp den formelen: "211 - 0,64*alder".
Makspuls og betablokkere
Makspulskalkulatoren ber deg krysse av for om du bruker betablokkere. Årsaken til det er at makspulsen vil være lavere enn aldersgjennomsnittet for hjertepasienter og andre som bruker slike medikamenter.
Betablokkere binder seg til adrenalinreseptorer og forhindrer at adrenalinmolekylet slipper til. Adrenalin fører til at hjertet både pumper raskere og sterkere, og derfor vil betablokkere redusere makspulsen. Reduksjonen vil avhenge av medikamentdosen, og vi anbefaler at personer som benytter betablokkere tester seg for å finne presis makspuls.
Finn makspulsen din presist
Forskningen vår viser at spredningen i makspuls innad i de ulike aldersgruppene er relativt stor. Hvor sprek du er har liten betydning for makspulsen, mens genene dine spiller en større rolle. Derfor er det vanskelig å lage en kalkulator som kan beregne makspulsen helt presist for hver enkelt. Vi anbefaler alle som ønsker å finne sin virkelige makspuls å gjennomføre en treningstest til utmattelse:
-
Varm opp grundig til du er god og svett.
-
Kjør to intervalldrag på fire minutter hver hvor du blir ordentlig andpusten. Ta tre minutter pause med roligere aktivitet mellom hvert drag.
-
Start på det tredje intervalldraget. Etter to minutter øker du intensiteten enda mer og fortsetter å løpe helt til du ikke klarer mer. Makspulsen din vil da være den høyeste pulsverdien du når. Hvis du ikke har pulsklokke, kan du måle pulsen med to fingre mot halsen i 30 sekunder rett etter at du har avslutta testen, og doble det tallet du teller deg fram til.
Makspuls og trening
Under 4x4-intervaller bruker man makspulsen for å gi hjertet ei god treningsøkt. Makspulskalkulatoren vår regner ut for deg hvilken puls du bør trene med når du kjører slik intervalltrening. 4x4-prinsippet kan brukes på mange ulike aktiviteter, for eksempel løping, sykling, svømming og roing.
-
Varm opp grundig i ti minutter på ca. 60 % av makspulsen din, så du blir varm og passe svett.
-
Kjør fire intervaller på fire minutter hver. De siste to minuttene av intervallene bør pulsen bør være oppe i 85–95% av makspulsen, og gjerne over 90 % for aller best effekt. Bruk de to første minuttene av hvert intervall på å la pulsen stige opp til dette nivået.
-
Mellom hvert intervall skal du ha roligere aktivitet som gjør at pulsen synker ned til rundt 70 % av makspuls. Det er i dette pulsområdet kroppen fjerner melkesyre mest effektivt.
-
Ro ned med ti minutter lettere aktivitet etter siste intervalldrag.
Se også vår video med nærmere forklaring av hvordan man gjennomfører effektive 4x4-intervaller:
Vanlige spørsmål
Makspulsen er det høyeste antall slag hjertet ditt klarer å slå i løpet av ett minutt.
Makspulsen din kan hjelpe deg til å trene mer effektivt. Ved intervalltrening er det for eksempel nyttig å vite hvilken pulssone man bør ligge i for å trene hjertet best mulig. Les mer om det her.
Det er også viktig å vite riktig makspuls for å kunne avdekke skjult hjerte- og karsykdom med en belastningstest. Les mer om det her.
Den tradisjonelle metoden med å trekke alderen fra 220 for å finne makspulsen er mindre nøyaktig enn Makspulskalkulatoren. For eldre som bruker "220 minus alder" kan den estimerte makspulsen bli så mye som 40 slag feil. Les mer her.
Det er stor spredning i makspuls innad i aldersgruppene, slik at heller ikke vår kalkulator vil være helt nøyaktig for alle. Hvis du vil vite makspulsen din helt presist, anbefaler vi at du tester deg selv. Les hvordan her.
Nei, makspulsen er i svært liten grad styrt av fysisk form. Grunnen til at et trent hjerte kan pumpe mer blod ut til musklene under fysiske anstrengelser er at slagvolumet øker. Trente hjerter pumper altså kraftigere for hvert slag, men ikke raskere enn utrente hjerter.
Gener og alder er de to tingene som har størst betydning for makspulsen, i tillegg til eventuelle medisiner som senker hjerterytmen. Vår forskning viser at verken kjønn, røyking eller BMI har vesentlig innvirkning på makspulsen, og det samme gjelder treningsmengde og kondisjonsnivå.
Friske voksne når nesten makspulsen sin når de tester det maksimale oksygenopptaket. I forskningen vår har vi vanligvis lagt til fem slag på toppen av den høyeste pulsen forsøkspersonene oppnår i løpet av en O2-test med maske på tredemølle. Men det kan være for mye for personer som ikke er idrettsutøvere, ifølge mastergradsstudien til Ida Johnsen Berglund, som nå er doktorgradsstipendiat hos oss. Studien tyder også på at kvinner og menn har like høy makspuls, mens personer med dårligere kondis enn snittet for aldersgruppa si har høyere makspuls enn de med bedre kondis.
Studien inkluderer 107 menn og kvinner mellom 22 og 70 år som fikk testet det maksimale oksygenopptaket sitt på laben vår. Noen dager senere gjennomførte de samme personene en makspulstest hvor de først fullførte to intensive intervalldrag før de på det tredje draget løp fullstendig til utmattelse mens hastigheten på tredemølla økte mer og mer. Det viste seg at makspulsen i snitt var 2,2 slag høyere enn den maksimale pulsen under oksygenopptakstesten.
Tidsskrift: Journal of Science and Medicine in Sport
Publisert på nett 28. november 2018
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim