Hjerte- og karsykdom berører alle

Sykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt,  hjertekrampe (angina pectoris), aortaaneurisme og perifer karsykdom (claudicatio intermittens) har alle til felles at de oppstår i hjertet eller pulsårene (arterier). Fellesbetegnelsen for disse og andre tilsvarende sykdommer er hjerte- og karsykdommer. Over 450 000 nordmenn lever med hjerte- og karsykdom, hvilket betyr at nesten alle kjenner noen som berøres av denne typen sykdom.

Hjerte- og karsykdom er en hyppig dødsårsak, og forårsaker 1 av 3 norske dødsfall. Dødeligheten av hjerte-karsykdom synker, men det er fremdeles den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall i Norge. Med 3100 dødelige hjerneslag og 3100 dødelige hjerteinfarkt hvert år, betyr dette at ni nordmenn dør av hjerneslag og ni nordmenn hjerteinfarkt hver dag.

Selv om dødeligheten av hjerte-karsykdom har sunket drastisk de siste 30 årene, ser vi de senere årene at antalle unge som får hjerteinfarkt øker. Dette er bekymringsverdig.

I 2012 hadde 10 700 pasienter i Norge hjerneslag som hoveddiagnose ved poliklinisk konsultasjon eller innleggelse på sykehus. 26 100 hadde hjerteinfarkt eller hjertekrampe som hoveddiagnose. Problematikken begrenser seg ikke til Norge – Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at hjerte-karsykdom fører til 17,3 millioner dødsfall i verden hvert år.

Selv om prognosen i dag er bedre enn tidlgiere, er hjerte-karsykdom en økende påkjenning for helsevesenet. Ettersom befolkningen blir eldre vil flere på sikt trenge behandling. Derfor er forskning på hvordan man kan behandle og forebygge hjerte-karsykdom en viktig investering i fremtiden.

Forskjellige typer hjerte- og karsykdom

Det finnes mange hjerte- og karsykdommer med forskjellige årsaker og risikoprofiler. I Norge er hjerneslag, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hjertesvikt og angina pectoris de vanligste. 

De fleste tilfellene (85 prosent) av hjerneslag skyldes blodpropp i en av pulsårene (arteriene) som forsyner hjernen med blod. Resten skyldes hjerneblødning, der et av hjernens blodkar har sprukket. Resultatet er i begge tilfeller det samme: deler av hjernen mister sin blodtilførsel, og hjerneceller dør.

Internasjonalt deles hjerte- og karsykdommer gjerne inn i fem hovedgrupper – iskemisk, revmatisk, hypertensiv, cerebrovaskulær og inflammatorisk hjerte-karsykdom.

Hjerteinfarkt, angina og noen typer hjertesvikt er alle eksempler på iskemisk hjerte-karsykdom. Fellesnevneren for disse sykdommene er at koronararteriene blir trangere så hjertet får nedsatt blodtilførsel. Hjerneslag (cerebrovaskulær hjerte- og karsykdom) er når blodtilførselen til deler av hjernen er for dårlig. Sykdom som er forårsaket av forhøyet blodtrykk kalles hypertensiv hjerte- og karsykdom.

Revmatisk hjerte-karsykdom er forårsaket av revmatisk feber, som skyldes ubehandlet infeksjon av streptokokker og fører til en betennelsesreaksjon hvor immunforsvaret angriper kroppens eget vev. Infeksjonen kan spesielt ramme hjerteklaffene og hjertemuskelen så disse får nedsatt funksjon. Betennelsesreaksjonen i hjertemuskelen (myokarditt), hjerteposen (perikarditt), eller hinnen som dekker hjertet (endokarditt) kalles inflammatorisk hjerte- og karsykdom. Selv om inflammasjon vanligvis er en viktig del av immunsystemets respons, kan betennelsesreaksjonen i hjertevev være skadelig og hindre normal hjertefunksjon.

Risikofaktorer for hjerte-karsykdom

Hjerte- og karsykdom i Norge

Risikoen for hjerte- og karsykdom varierer fra sted til sted i landet. Hos både kvinner og menn er den høyere i nord enn i sør.

Hjerte- og karsykdom i verden

På verdensbasis varierer risikoen for forskjellige typer hjerte-karsykdom også fra sted til sted. Sammenlagt dør høyest antall mennesker av hjerte- og karsykdom i Europa og Det vestlige stillehavet. I alle verdensdeler står iskemisk og cerebrovaskulær hjerte-karsykdom for flesteparten av dødsfallene. 

Revmatisk hjerte-karsykdom dreper flest i Sørøst Asia og Det vestlige Stillehavet, inflammatorisk hjerte-karsykdom dreper flest i Europa, og hypertensiv hjerte-karsykdom dreper flest i Sørøst Asia. Sammenlignet med iskemisk og cerebrovaskulær hjerte-karsykdom er det totale dødsfallet fra disse sykdomstypene adskillig lavere.

Den gode nyheten – trening hjelper!

Selv om risikofaktorene for hjerte- karsykdom er varierte, spiller livsstil en viktig rolle. Derfor er det mulig å redusere risikoen gjennom livsstilsendringer. CERGs forskning på hjerte- karsykdom viser at fysisk aktivitet er viktig for hjertehelsen, og her har mange et stort potensial for forbedring.

For eksempel viste en studie av pasienter med metabolsk syndrom at den største reduksjonen i dødelighet fantes hos personer som var litt fysisk aktive sammenlignet med de helt inaktive. Selv om reduksjonen i dødelighet var enda større hos de som trente mer er dette likevel viktig å formidle for å øke motivasjonen. Man trenger ikke å være supermann og bruke timesvis hver uke for at trening skal ha en positiv virkning på helsen – bare det å komme seg ut litt kan spille en stor rolle.

Videre viser forskningen vår at aerob intervalltrening er en av treningsformene som gir best uttelling. Hos infarktpasienter fant vi at litt høyintensitetstrening hadde større virkning enn lengre tid brukt på lav- eller middelintensitetstrening. Vi har sett at 4x4 intervalltrening kan forbedre det maksimale oksygenopptaket (et mål på kondisjon) effektivt både på kort og lengre sikt. Dette er viktig, fordi kondisjon har vist seg å være en god prediktor for fremtidig hjertehelse.

Klar, ferdig… tren!

Konklusjonen er derfor klar: CERG anbefaler at alle setter av litt tid hver uke til fysisk aktivitet. Hvis du trenger hjelp for å komme i gang med å mosjonere kan du ta en titt på CERG sitt 7-ukers treningsprogram, som raskt kan hjelpe deg å komme i bedre form og øke kondisjonen.