Barnefedmestudien – CERG
Barnefedmestudien: Er hard kondisjonstrening best for hjertet til barn med fedme?
Allerede hos barn kan fedme svekke hjertet, og overvektige barn risikerer en rekke livsstilssykdommer senere i livet. I samarbeid med australske forskere undersøker vi om intensiv eller moderat trening er best for disse barnehjertene.
Bakgrunn for studien
Mer enn halvparten av alle barn med fedme har også fedme som voksen, og selv de som klarer å redusere vekta senere i livet har økt risiko for å dø tidlig. Flere studier viser begynnende svekkelser i hjertefunksjonen og åreforkalkning allerede hos barn med fedme, og barnefedme er tett knyttet til utviklingen av livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft.
Barnefedmestudien bidrar med svært nyttig kunnskap om hvilken intensitet barn med fedme bør trene med for å forbedre helsa mest mulig. CERG gjennomfører studien i samarbeid med forskere ved University of Queensland i Brisbane i Australia.
Høy eller moderat intensitet?
Vi inkluderte til sammen 100 norske og australske barn og ungdommer med fedme i studien. Deltakerne var mellom sju og 16 år gamle, og ble fordelt tilfeldig til tre grupper som alle fikk 20 minutters kostholdsrådgivning ved åtte til ti anledninger i løpet av det neste året.
Barna i to av gruppene gjennomførte også tre ukentlige treningsøkter på tredemølle eller spinningsykkel. Den ene treningsgruppa trente 4×4-intervaller med høy intensitet, mens den andre trente med moderat og jevn intensitet i 44 minutter. Minst to av øktene hver uke ble observert de første tre månedene.
Nøyaktige hjerteundersøkelser
Vi gjorde en rekke målinger av barna både før treningsperioden startet, etter de tre første månedene og da intervensjonet ble avsluttet etter ett år. Det viktigste vi har sett på er hvordan trening påvirket pumpefunksjonen til hjertet både ved hvile og under anstrengende fysisk aktivitet. Vi gjorde også flere andre ultralydmålinger av hjertets funksjon og struktur, i tillegg til målinger av funksjonen til blodårene utenfor hjertet.
Kroppssammensetningen til barna og fordelingen av fett i kroppen ble målt med avanserte metoder. Vi målte også kondisjon, høyde, vekt, BMI, midjeomkrets og hofteomkrets, blodtrykk og variasjon i hjerterytmen i hvile, i tillegg til blodprøver av insulinresistens, fettstoffer, betennelse, oksidativt stress og metthetshormoner.
I studien testet vi dessuten 100 friske, normalvektige barn og unge på samme måte som barna med fedme, men kun ved én anledning.
Resultater fra Barnefedmestudien
Her oppsummerer vi de publiserte resultatene fra Barnefedmestudien på en lett forståelig måte etter hvert som de blir publisert, og spesielt interesserte kan lese forskningsartiklene i de vitenskapelige tidsskriftene der de er publisert.
Hør Charlotte Björk Ingul fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Det kan være utfordrende for barn med fedme å gjennomføre en kondisjonstest helt til utmattelse. I denne studien fant vi ut at man kan få et godt mål på reell kondisjon ved å bruke verdier fra submaksimal belastning fem minutter ute i testen.
Vi testet oksygenopptaket til nesten 100 barn med fedme, men bare 32 av dem klarte å presse seg helt til de nådde maksimalt oksygenopptak. De viste seg at en kurve som ser på forholdet mellom oksygenopptaket og pusten (ventilasjonen) til deltakerne underveis i testen, samsvarte svært godt med det maksimale oksygenopptaket, og denne metoden kan dermed være et godt alternativ når man skal måle kondisjonen til barn med fedme.
Tidsskrift: Pediatric Exercise Science
Publisert i august 2017
Tre måneder trening førte til at overvektige barn fikk stor forbedring i hjertets evne til å pumpe blod ut til resten av kroppen i hvile. Både 4x4-intervaller og kontinuerlig trening med moderat intensitet var effektivt sammenlignet med å kun få kostholdsrådgivning.
Barn med fedme har dårligere hjertefunksjon enn normalvektige barn, men treningen normaliserte pumpefunksjonen i hvile. Vi målte også flere andre aspekter av hjertefunksjonen med ultralyd, og for mange av målene var intervalltreningen enda mer effektiv enn den moderate treningen. Totalt 99 barn med fedme deltok i studien og ble fordelt til de to treningsgruppene eller til ei gruppe som bare fikk jevnlig rådgivning om kosthold.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert på nett 13. februar 2018
Både 4x4-intervaller og kontinuerlig trening med moderat intensitet i tre måneder forbedret kondisjonen til barn med fedme. Den intensive intervalltreningen var likevel klart mest effektiv.
99 barn med fedme deltok i studien. De var mellom sju og 16 år gamle og ble fordelt tilfeldig til tre grupper. Alle fikk kostholdsrådgivning flere ganger i løpet av perioden, mens barna i to av gruppene trente henholdsvis 4x4-intervaller og moderat med samme intensitet gjennom hele økta. Treningen gjorde ikke barna slankere og påvirket heller ikke nivåene av de vanligste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, som kolesterol, blodtrykk og insulinresistens.
Tidsskrift: Sports Medicine
På trykk i mars 2018 (publisert på nett 29. august 2017)
Målemetoden DXA overestimerer mengden magefett hos barn. DXA står for dual-energy X-ray absorptiometry, og brukes i utgangspunktet til å måle beintetthet. Det er imidlertid også ansett for å være en nøyaktig metode for å måle kroppskomposisjon og mengde magefett hos voksne. Da vi sammenlignet med MR, som er gullstandardmetoden, fant vi imidlertid ut at DXA verken gir et nøyaktig mål på fettmengde eller egner seg til å se på endring i magefett over tid hos barn med fedme.
Resultatene baserer seg på målinger av 61 barn som deltok i Barnefedmestudien vi har gjennomført sammen med australske forskere. 31 av dem hadde fedme, mens 30 var normalvektige. Det var høy korrelasjon mellom mengden magefett målt med MR og DXA før studien startet, men DXA målte systematisk noe høyere verdier enn MR. 28 av barna med fedme ble også målt på nytt etter tre måneder med trening- og eller kostholdsoppfølging. Da viste deg seg at DXA ikke klarte å fange opp eventuelle endringer i fettmengde som hadde skjedd i løpet av intervensjonen. Det er viktig med nøyaktige målemetoder av magefett, ettersom dette visceralfettet i større grad er koblet til livsstilssykdommer enn den totale fettmengden i kroppen.
Tidsskrift: Journal of Obesity
Publisert 3. november 2019
Følg oss i sosiale medier:
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
NTNU-forskere som har bidratt i artikler fra Barnefedmestudien
-
Turid Follestad Førsteamanuensis i medisinsk statistikk
+4798066880 +4772820828 turid.follestad@ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie -
Karin Margrete Haram
margrete.haram@ntnu.no -
Siri Marte Hollekim-Strand Førsteamanuensis
73558911 siri.m.hollekim@ntnu.no Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap -
Else Marie Huuse-Røneid
else.m.huuse@ntnu.no -
Charlotte Ingeborg Björk Ingul Professor
+4795805886 charlotte.b.ingul@ntnu.no -
Torstein Baade Rø Prodekan forskning, professor
+4799614025 +4772574051 torstein.ro@ntnu.no Institutt for klinisk og molekylær medisin -
Arnt Erik Tjønna Senioringeniør/Førsteammanuensis
+4741927885 +4772828358 arnt.e.tjonna@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk