Høringsinnspill til revidert overordnet del av rammeplan for kulturskolen

Kulturskolens nåværende rammeplan Mangfold og fordypning ble utgitt i 2016. Formålet med rammeplanen er å sikre en nasjonal fellestenkning rundt kulturskolen. Regjeringa ba i Meld. St. 18 (2020-2021) om en oppdatering av rammeplanen, slik at den står i samsvar med stortingsmeldingen. En oppdatering av rammeplanen skal tre i kraft i løpet av 2024, og i den forbindelse har forslag til revidert rammeplan ligget ute til offentlig høring. Vi er flere stipendiater som forsker på kulturskole som sammen leverte et felles høringsinnspill. Vi ønsker i denne bloggen å dele dette høringsinnspillet.

Høringsinnspillet har først en generell del om demokratiske prosesser, sammenhenger og kunstfagenes mål. Videre kommenterer vi rammeplanens tre foreslåtte pilarer samt de fem ulike områdene høringsskjemaet ønsket tilbakemelding på.

Overordnede betraktninger på arbeid, hensikt og mål

Rut Jorunn Rønning har gjort en kvalitativ dokumentanalyse av kulturskolens rammeplan, overordnet del (Norsk kulturskoleråd, 2016), og kapittel 8 i Meld. St. 18 (2020-2021) som omhandler kulturskolen. En artikkel knyttet til denne studien (Rønning og Røyseng, in press) vil bli publisert i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift 28. mai 2024. I denne sammenheng velger hun å fokusere på tre overordnede tematikker:

• Spørsmål angående den demokratiske prosessen med pågående endring av rammeplan.
  
• Sammenheng mellom formålene i stortingsmelding og opplæringslov, og den nye rammeplanen, med mål om langsiktig forankring av fremtidig rammeplan lokalt, regionalt og nasjonalt.
  
• Forholdet mellom kunstfagenes egenverdi i forhold til kollektive rettigheter (kulturskole for alle).

Meld. St. 18 (2020-2021) og kapittel 8 om kulturskolen har vært utarbeidet gjennom kunnskapsgrunnlag (Berge et al., 2019) og høringsinstanser (Norsk kulturskoleråd, 2019). Dette fører meg til spørsmål knyttet til den demokratiske prosessen med pågående endring av rammeplanen. Den forrige rammeplanen gjennomgikk høringsinstanser i flere ledd (Norsk kulturskoleråd, 2014) og ble endelig tatt opp til votering på Norsk kulturskoleråds Landsmøte i 2014. Den demokratiske prosessen er nå annerledes, og med tanke på forankring i den enkelte kommune stiller jeg spørsmål om i hvor stor grad endringer i forhold til eksisterende rammeplan kan gjøres. I denne sammenhengen har Norsk kulturskoleråd blitt bedt av Stortinget gjennom Meld. St. 18 (2020-2021) om å vurdere å gjøre endringer i rammeplan i tråd med meldingens kapittel 8. Mitt spørsmål er i hvor stor grad endringer kan gjøres for at det ikke skal gå på bekostning av demokratiske prosesser i den enkelte kommune.

Når det gjelder sammenheng mellom formålene i stortingsmelding, opplæringsloven og den nye rammeplanen oppfatter jeg den som uklar. Meld. St. 18 (2020-2021) viser tydelig til at den bygger sine formål på eksisterende rammeplan. I min lesning av utkast til endret rammeplan oppfatter jeg ikke at formålene er inkorporert på en måte som oppfattes at den har en forankring i stortingsmeldingen. Hva om formålene i større grad preger struktur og innhold? En annen tilnærming til forankring er hvordan den reviderte opplæringsloven kan komme tydeligere fram som et forankringspunkt. Jeg tenker da på at formålet slik det er beskrevet i Opplæringsloven kan ligge til grunn for det som nå er omtalt som pilarer i utkast til endret rammelplan.

§ 26-2 Formålet med kulturskolen: Kulturskolen skal leggje til rette for at elevane får delta i ulike aktivitetar der dei får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk, i eit trygt og godt skolemiljø (Opplæringslova, 2023, § 26-2).

Ville det ikke henge mer sammen om pilarene heller bygger på formålet i opplæringsloven: lære, oppleve, skape og formidle? Dersom forankringen gjøres i både opplæringslovens formål og stortingsmeldingens formål for kulturskolen, vil det være en tydeligere sammenheng mellom det beslutningstagende politikere har besluttet.

Når det gjelder forholdet mellom kunstfagenes egenverdi i forhold til kollektive rettigheter, er det tidligere påpekt at kulturskolen står i en spagat (Berge et al., 2019). I min lesning av utkast til endret rammeplan oppfatter jeg det som at det er et stort fokus på kollektive rettigheter og at dette kan medføre at en kommune gjennom sin kulturskole skal dekke over svært mye. Mitt spørsmål er om kulturskolens egenart kan komme til å lide på bekostning av at kulturskolens rolle med å nå frem til alle, og at dette vil bli utfordrende for en kommune å balansere. I Meld. St. 18 (2020-2021) blir kulturskolen omtalt til å handle om å være både en skoleaktivitet, kulturaktivitet og fritidsaktivitet med kjerneaktiviteter knyttet til kunstfaglig læring og kunstfaglige opplevelser:

Kulturskolen er ein skoleaktivitet med eit mangfald av kunst- og kulturfag, som trekkjer vekslar på både pedagogiske, didaktiske og kunst- og kulturfaglege tenkjemåtar og praksisar. Kulturskolen er ein kulturaktivitet der det er mogleg for barn og unge å fordjupe seg og utvikle talentet sitt. I tillegg er kulturskolen ein fritidsaktivitet – ein stad der barn og unge kan møte kunst og kunstnarar på ein relativt uforpliktande måte og inngå i sosiale fellesskap med andre med like interesser
(Meld. St. (2020-2021), s. 65) .

Kan kulturskolens oppgave spisses tydeligere i henhold til det stortingsmeldingen skisserer at kulturskolen er både skoleaktivitet, fritidsaktivitet og kulturaktivitet i den kommende endrede versjonen av rammeplanen? Jeg opplever det også som uklart og uten forankring til stortingsmeldingen når utkast til endret rammeplan opererer uten breddeprogram i kulturskolens opplæringsprogram, men omtaler et breddetilbud. Anbefaler i den sammenheng at alle tre etablerte opplæringsprogram er innenfor kulturskolens hovedvirksomhet, men at det i tillegg tilbys kulturskolerelaterte aktiviteter i samarbeid med andre kommunale virksomheter. På denne måten vil det henge sammen med stortingsmeldingen, og allerede etablert praksis i kulturskoler/kommuner.

Svar på spørsmål gitt i svarskjemaet

Videre i dokumentet tar vi utgangspunkt i høringsskjemaets tekst der det heter: endringer i Rammeplan for kulturskolen skal være i tråd med endringer i Meld St. 18 (2020–2021). Ut fra denne, sammen med innspill fra ulike aktører underveis, ønsker rammeplangruppa større vekt på noen tema: barn og unges medvirkning, kulturskolen som samarbeidende aktør, kulturskole for alle og kulturskolen i kommunalt planverk.

Er fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) klar og hensiktsmessig?

Vi undrer oss over hvor denne tredelingen kommer fra, siden den ikke ser ut til å være forankret i opplæringsloven. Det å skille mellom læring og utfoldelse antyder et kunnskapssyn om musikk der barn og unges praktiske engasjement i faget skilles ut fra kunnskap i faget. Vi er av den oppfatning at det nettopp er utfoldelse som produserer kunnskap i musikk, og at kunnskapen skapes av de ulike aktørene, som lærere og elever, sammen i kontekstene de utfolder seg i. Det er derfor uheldig å skille utfoldelse og læring fra hverandre fordi det kan bidra til å hindre barn og unges medvirkning i egen læring.

Barn og unges medvirkning: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av barn og unges medvirkning og er dette behandlet hensiktsmessig?

Som nevnt ovenfor, indikerer det å skille utfoldelse fra læring et kunnskapssyn som kan virke hindrende på barn og unges medvirkning. Vi reagerer videre på at digital kompetanse ser ut til å være det eneste stedet barn og unges kompetanse eksplisitt verdsettes. Vi mener det er viktig å eksplisitt verdsette den kompetansen og de forutsetningene barn og unge kommer
inn i kulturskolen med på alle områder. Vi undrer oss også på hvor antagelsen om at barn og unge kan mer enn voksne på digitale områder. Det kan hende det gjelder i enkelte sammenhenger, men gjelder ikke det også på mange andre områder? Det vil for eksempel komme elever inn på kulturskolen med lang erfaring med spesifikke musikkuttrykk de har ervervet seg i andre sammenhenger utenfor skolen. Videre så er det også slik at mange lærere i kulturskolen har solid digital kompetanse som langt overgår elevenes. Dermed vil formuleringen slik den står nå fremstå lite forstående for disse lærerne. Samtidig kan formuleringen fungere som en hvilepute for lærere for å ikke utvikle sin digitale kompetanse. Vår klare anbefaling er: Ta bort formuleringen om at barn og unge ofte har høyere digital kompetanse enn lærere og ta inn en formulering om at det er viktig at kulturskolen verdsetter og vil bidra til videreforedling av all kompetanse elevene kommer inn i kulturskolen med. Dette gjelder også i utforming av ny rammeplan.

Vi stiller også spørsmål ved hvorfor elevrepresentanter ikke har vært en del av høringsgruppen til revideringen av rammeplanen. Dette ville kunne ha åpnet opp for andre forståelser og tilganger til tekstutforming. Slik planen fremstår nå, skal barn og unges medvirkning dekkes gjennom råd og utvalg hvor elevene blir hørt. Dette er en voksen tilnærming til deltagelse. Elever har gjerne andre metodiske tilnærminger til deltagelse (Hauen og Klungland, 2023; Lone, in press) hvor forståelsen av eleven som et fullverdig og fullstendig menneske (Murris, 2020) gir tilgang til andre språk og praksiser (Hantelmann, 2014), som for eksempel kunstneriske uttrykksformer. Med en slik elevbasert deltagelse som utgangspunkt ville det vært ønskelig om rammeplanen hadde oppmuntret til at elevene hadde større medbestemmelse og fikk ta aktiv del i utviklingen av sitt kulturskoletilbud. En slik tilnærming krever at planen beskriver elevene som fullverdige og at læring skjer i relasjon mellom mennesker både fra lærer til elev, men også fra elev til lærer. Det er en gjensidighet som sammen skaper kulturskoleundervisningen. Mye kulturskoleundervisning er tuftet på tanker om mesterlære. Dette gjør undervisningsopplegg ofte tradisjonsbundne og repeterende. Det hadde vært ønskelig om teksten også hadde fokus på det skapende menneske i samhandling med omverdenen. Her kan barns tilnærming åpne opp for andre og uforutsette forståelser, eksempelvis om de hadde vært en del av utvalget og blitt medregnet som likeverdige aktører i utformingen av en ny rammeplan.

Menneskesynet i rammeplanen er sterkt humanistisk, noe teksten understreker at er et fundament. Et så sterkt fokus på menneske kan stå i kontrast til ønsket om å innlemme urfolks forståelser, og da i særdeleshet i våre nordområder; det samiske. Det samiske trekkes særlig frem i rammeplanens utkast når det gjelder forståelsen av bærekraft på side 10:

“Dimensjonene av bærekraft i kulturskolen forstås kanskje aller best gjennom det samiske begrepet birgejupmi/ bierggim/ bïerkenidh: «Birgejupmi knytter sammen personer og lokalsamfunn, landskap, miljø og økosystemer. Det er en helhetlig tenking for bevaring og utvikling av våre felles ressurser og verdier, som vi alle har individuelt og kollektivt ansvar for.»
(Sametingsadministrasjonens overordnede strategi, 2022)

En slik forståelse av bærekraft knytter mennesker, landskap, verdier og ressurser sammen i lokale samfunn. Forståelsen sentrerer mennesket, men forsøker å se helhet og skape helhetlige forståelser hvor alt veves med hverandre og ikke forstås som hierarkisk vurdering og klassifisering. “Alt henger sammen med alt” slik Harlem Brundtland uttrykte det. Vi foreslår at bærekraft forstått med Birgejupmi ideelt sett burde vært løftet frem og gitt mye større plass i teksten. Med Birgejupmi kan elever bli hørt med sitt engasjement og sine forutsetninger, og en tenkning som kan gi liv til visjonen “kulturskole for alle”.
Dette leder til neste punkt vi ønsker å omtale.

Kulturskole for alle: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og
er dette behandlet hensiktsmessig?

Ved å se på sammensetningen av utvalget som har bearbeidet planen, er det slående at det ikke er et mangfold av deltakere. Alle har vestlig, europeisk opphav, ingen har samisk bakgrunn. Hvordan kan et panel av så homogene stemmer vite hva et mangfold av andre stemmer ønsker? Hvilke behov og forståelser resten av befolkningen har, de som ikke er europeisk, heteroseksuell og skolert innen klassisk europeiske kunstuttrykk, vil være umulig å få frem når disse gruppene av norske borgere ikke er hørt. Det er ikke en bærekraftig og birgejupmi tilnærming til hva mangfold og kulturskole for alle kan inneha av muligheter og ennå usette muligheter for utvikling av kulturskolen. En utvikling av kulturskolen bør ha flere perspektiver enn europeisk kunsttradisjon. Først da kan kulturskolen bli relevant for alle og nærme seg en oppfyllelse av visjonen “kulturskole for alle”. Dette handler om å la andre stemmer, stemmer som kanskje mangler (Braidotti, 2018), komme til orde. Andre stemmer, både blant ledere, lærere og elever, bør etterstrebes fordi de gir andre muligheter, som igjen gir andre svar. Slik kan kulturskolen utvikle en relevans for flere enn dagens elever, lærere og ledere.

Vi ønsker å påpeke et par setninger i innledningen vi mener er feil fremstilt i forhold til visjonen kulturskole for alle:

1. «Som forvaltere av kunst- og kulturarv i Norge, ønsker kulturskolene å ha tilbud for alle, gjennom hele livet – kulturskolenes visjon er å være Kulturskole for alle» (s. 4). Denne setningen bør åpnes opp mot å beskrive kulturskolen som en bredere og mer mangfoldig praksis enn «…forvaltere av kunst- og kulturarv i Norge».
   
2. «En kulturskole for alle kjennetegnes av høy kompetanse på kunst og kultur og et rikt mangfold i tilbud» (s. 5). Forslag til omskriving: Kulturskolen ønsker å tilby en bred kunstfaglig portefølje som speiler samfunnets kulturelle mangfold. På denne måten kan kulturskolen nærme seg visjonen kulturskole for alle.

Videre vil vi påpeke at utkastet til rammeplanen inneholder et bastant språk. Rammeplanen kunne med fordel ha vært mer ydmyk, og moderert seg i sin fremtoning. På side 10 står det at kulturskolen ER: «…åpen og inviterende mot nye målgrupper, og har strukturer som imøtekommer alle» (s. 10). Her foreslår vi å moderere språket til Kulturskolen ønsker å være åpen og inviterende mot nye målgrupper, og utvikle strukturer som imøtekommer alle. Per dags dato har ikke kulturskolen strukturer som imøtekommer alle, noe som blant annet kommer fram i Gry Ulrichsens doktorgrad Disrupting the White monologue in arts education through pluralist proximity – A study in possibilities and challenges of plurality in Nordic Community Schools of Music and Arts Education (2024). Ulrichsen løfter betydningen av pluralisme i kollektive skapende prosesser. For kulturskolen betyr dette at kulturskolen blir nødt til å ta opp i seg og lytte til andre stemmer (både ledelse, lærere og elever) enn fra sin egen hvite normativitet. Videre påpeker Ulrichsen viktigheten av å tåle «å stå i det ukomfortable» i læringsprosesser og utvikling. Ved å tørre og møte det ukomfortable kan endring, læring og utvikling skje i kulturskolen.

Vi stiller spørsmål om teksten som er skrevet under overskriften 2.4.2 Kulturskolen som inkluderende kraft (s. 11) bør modereres. Her står det for eksempel at «kulturskolen er en kulturskole for alle» (s. 11). Dette bør modereres til at kulturskolen har en visjon om å være for alle. «Den [kulturskolen] bidrar med arenaer for tilhørighet, fellesskap og deltakelse, med strukturer og innhold som ikke ekskluderer, men inviterer til deltakelse» (s. 11). I likhet med kommentaren i det forrige avsnittet, basert på Ulrichsens doktorgrad, mener vi at kulturskolen per dags dato ikke har strukturer for å imøtekomme alle. Vi foreslår derfor at rammeplanen modererer sin språkbruk under overskriften 2.4.2 Kulturskolen som inkluderende kraft (s. 11).

Høringsteksten ser ut til å vektlegge inkludering ved å invitere til mangfold. Mangfold ser ut til å være utfordrende for kulturskolen i dag i og med at kulturskoleelever fremdeles er en homogen gruppe med en tyngde som er etnisk norsk middelklasse (Jordhus-Lier, 2023). Vi ønsker mer forpliktende formuleringer om mangfold på alle områder. For å oppnå det kan det være nødvendig med mer utadrettet og oppsøkende virksomhet i de kontekstene man finner andre grupper enn de som dominerer kulturskolen i dag. Forskjellige grupper av unge ser ut til å trives i kontekster med ulik grad av tilretteleggelse av voksne (Storsve, 2024).

Vi mener at kulturskole for alle bør knyttes tettere til undervisningspraksis enn slik det er formulert i høringsutkastet. Høringsutkastet tydeliggjør i stor grad at “strukturene” skal passe for alle elever, men vi finner langt færre presiseringer om at undervisningen skal tilpasses den enkelte elev. Dersom vi skal oppnå målet om kulturskole for alle, er det ikke bare kulturskolens strukturer som må passe for alle. Selve undervisningen må også praktiseres på en måte som tilpasses elevene (Halvorsen, 2023). Det kunne med fordel komme tydeligere frem, ikke minst for at kulturskolelærere skal se at deres rolle, holdninger og undervisningspraksis er av stor betydning for reell inkludering. Dette er blant annet diskutert i Halvorsens artikkel hvor hun undersøker hvordan undervisningsmetoder kan bidra til å inkludere eller ekskludere elever i norske kulturskoler.

Kulturskolen som samarbeidende aktør: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen som samarbeidende aktør og er dette behandlet hensiktsmessig?

Samarbeid med andre aktører er svært utbredt i kulturskolen (Emstad og Angelo, 2021). Det er likevel ofte uklart hva formålet med samarbeidet er. Noen samarbeid gavner kulturskolen – som rekruttering, stillingsstørrelser og bruk av fagkompetanse. Andre samarbeid fyller kompetansemangler hos samarbeidspartner. Det kunne vært ønskelig at “kunst for kunstens skyld” ble fremhevet og gjort til grunnmur for alle samarbeid. Kunstopplæring og tilgang (det estetiske benet i grunnopplæring og grunnlaget for det gode liv) blir overskygget av nyliberal nyttetenkning. Kulturskolens samfunnsoppdrag bør være kunstopplæring av god kvalitet.

Kanskje bør man vurdere bruken av frasene “høy kvalitet” og “høy kompetanse” ihøringsutkastet, og erstatte dem med kvalitet og kompetanse? (Til nød legge på “god” foran.) Det er noe pompøst og lite tiltalende med “høy kvalitet”. Det kan virke ekskluderende og nedsettende overfor utøvere av eksempelvis tradisjonskunst som ikke nødvendigvis har lært dette via skolevei, men ved fysisk og muntlig overlevering. Kvalitetsbegrepet er også problematisk og lite definert, slik Østern (2017) har påpekt. Bandlien (2023) påpeker videre at høy kvalitet og høy kompetanse hyppig nevnes i rammeplanen, mens grunnskolen (som er en betydelig samarbeidspartner) snakker om inkluderende og fagovergripende tilnærminger. Samarbeid med grunnskole bør utvikles ved at “kulturskolen i større grad tar fagovergripende danning på alvor i sin musikkpedagogiske virksomhet” (Bandlien, 2023, s. 250) og toner ned egen forståelse av høy kvalitet og kompetanse.

En del av innholdet i kapitlet om kulturskolen som samarbeidende aktør fremstår som utydelig. Her anbefaler vi rammeplanen å være mer eksplisitt i sin uttrykksform. Vi trekker frem et par konkrete eksempler:

1. «Medvirkning, samhandling og samskaping utvikler bredden i kulturskolens tilbud, og gjør at kulturskolen bidrar til at andre tjenesteområder i kommunen også oppnår sine mål. Dette er et mulighetsrom som utfordrer etablerte strukturer, kulturer og forståelser av hva kulturskole er, og for hvem» (s. 11). For det første – hvilken medvirkning, samhandling og samskaping er det snakk om her? Hvordan kan medvirkning, samhandling og samskaping utvikle bredden i kulturskolens tilbud? «Dette er et mulighetsrom» – hva er «dette»?
   
2. «Behovet for tilpasset opplæring og samfunnets behov for at kulturskolen må være innovativ og endringsvillig i møte med en framtid som er ukjent, er styrende for kulturskolens praksis» (s. 12). Hvilket behov for tilpasset opplæring? Hvorfor har samfunnet behov for at kulturskolen må være innovativ?

Vi har også et forslag til omstrukturering av kapittel: 2.4.1 Kulturskolen i medvirkning, samhandling og samskaping kunne blitt vurdert flyttet til kapittel 3.6 Kulturskolens praksis i samhandling med andre.

Kulturskolen i kommunalt planverk: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk og er dette behandlet hensiktsmessig?

Forslaget til rammeplan slik det foreligger i dette dokumentet fremstår bastant, ved at ord som “skal” brukes i stedet for “kan”. Kulturskoler er i liten grad regulert av lovverk og har derfor en unik posisjon i samarbeid hvor de har mulighet til å endre seg for å tilpasse seg samarbeidet (Hauen og Emstad, 2021). Dette er et potensial som bør understrekes og underbygges slik at lokale varianter og løsninger kan gi inspirasjon til et felles kulturskole-landskap. En bastant bruk av ord kan hemme denne evnen til lokale, kreative løsninger. Det bør fremheves i rammeplanen at det finnes mulighetsrom i at kulturskolen er så lite lovpålagt og har få begrensninger. Mulighetsrommene åpner opp for innovasjoner og samarbeid som går på tvers av både kulturskolens fag og samarbeidsaktører (se f.eks. Fostad, 2023).

Med bakgrunn i politiske føringer eller endringer i samfunnet, er det i tillegg andre tema som skulle vært vektlagt i rammeplanen for kulturskolen?

Bærekraft er en av de tre grunnpilarene og burde ha blitt fremhevet som underliggende for all kulturskoleaktivitet. Kanskje hadde det også vært bedre å fokusere rundt sosial bærekraft istedenfor bærekraft? Vi stiller spørsmål ved denne setningen: «Bærekraft: Kulturskolen skaper livskvalitet og sosial bærekraft, gjennom å forvalte høy kunst- og kulturfaglig kompetanse i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud og frivillig sektor» (s. 9). Dette bør omformuleres. Forslag: Kunst og kultur er en viktig brikke i sosial bærekraft – hvordan folk har det i sine liv. Gjennom kunstnerisk virksomhet kan kulturskolen bidra til økt livskvalitet. Etterpå kan hele bærekraftsbegrepet (klima og miljø, økonomi, sosiale forhold) utdypes i forbindelse med det samiske begrepet birgejupmi. Det samiske begrepet viser på en god måte at sosial bærekraft henger sammen med bærekraft i forhold til klima og miljø, samt økonomisk bærekraft.

Bærekraft bør ligge som grunnlag for all tenkning i kulturskolen. Gjerne sett gjennom det samiske perspektivet som allerede er løftet frem. Men det må tas på alvor og behandles grundigere. “Humanistisk menneskesyn” kunne med fordel ha blitt forenklet til bare “menneskesyn”. Bærekraft må ha reell betydning for grunnmuren kulturskolen bygger på, ikke bare være et «fyndord» i tiden.

Referanser
Bandlien, B. T. (2023). Kulturskole–grunnskole-samarbeid som diskursivt felt: En
undersøkelse av skoleslagenes plandokumenter med fokus på musikk. In O. B.
Øien, S. S. Kolaas, M. F. Duch, & E. Angelo (Red.), Explorative Perspectives in
Music and Education (Vol. 6, pp. 225-254). Cappelen Damm Akademisk.
https://doi.org/https://doi.org/10.23865/noasp.200.ch10

Berge, O. K., Angelo, E., Heian, M. T., & Emstad, A. B. (2019). Kultur + pluss skole=sant.
Kunnskapsgrunnlag om kulturskolen i Norge. Utdanningsdirektoratet.
https://www.udir.no/contentassets/a6a1168249a14aeab3f2cfa390d069e2/kulturs
kolesant.pdf

Braidotti, R. (2018). A theoretical framework for the critical posthumanities. Theory, culture &
society, 36(6), 31-61. https://doi.org/10.1177/0263276418771486

Emstad, A. B., & Angelo, E. (2021). Kulturskolens mange samarbeidskonstellasjoner som
verdidrevne sammenvevde avhengighetsrelasjoner. In T. Bandlien, O. Olaussen,
M-. A. Letnes & E. Angelo (Red.), Utdanning i kunstfag: Samarbeid, kvalitet og
spenninger (pp. 19-47). Cappelen Damm Akademisk.
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/152

Fostad, I. (2023). Narrativer fra ledere i Kulturdag – et samarbeidsprosjekt mellom
grunnskole og kulturskole. Nordic Journal of Comparative and International
Education (NJCIE) 7(4). https://doi.org/10.7577/njcie.5552

Halvorsen, L. C. (2023) Physically active lessons as a teaching method for inclusion in music
education: An autoethnographic study on how teaching methods are
contributions or barriers to inclusion. I E. Murawska, M. Rykowski, E. Baum, J. E.
Schau & R. A. Rolfhamre (Red.), Education as an impulse for social inclusion (pp
163-198). The Ignacy Jan Paderewski Academi of Music in Poznan.
https://amuz.edu.pl/wp-content/uploads/Inclusion_2023-08-14_net.pdf

Hantelmann, D. v. (2014). The experiental turn. Carpenter E (Red.) On Performativity, Vol. 1
of Living Collections Catalogue, Minneapolis, MN: Walker Art Center.
https://walkerart.org/collections/publications/performativity/experiential-turn

Hauen, M., & Emstad, A. B. (2021). Hva settes i spill når ledere i kulturskolen planlegger
elevenes timeplaner? Om en rhizomatisk forståelse av organisasjonen
kulturskole og hvordan en slik forståelse kan berike kulturskolens samarbeid
med andre aktører. I B.-T. Bandlien, I. O. Olaussen, M.-A. Letnes, & E. Angelo
(Red.), Utdanning i kunstfag: Samarbeid, kvalitet og spenninger (pp. 49-75).
Cappelen Damm Akademisk.
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/152

Hauen, M., & Klungland, M. (2023). “Trembling moments» -To develop methods for
co-creating data with pupils in the kulturskole. Reconceptualizing Educational
Research Methodology (RERM) 14(1), 22.
https://doi.org/https://doi.org/10.7577/rerm.5031

Jordhus-Lier A. (2023). Sentralisere eller desentralisere – om inkludering og ekskludering
ved kulturskolen som lokalt ressurssenter. I Rønningen A., Boeskov K.,
Christensen-Scheel B., Trulsson Y. H. (Red.), KULTURSKOLEN SOM
INKLUDERENDE KRAFT; PERSPEKTIVER FRA FORSKNING TIL
FORANDRING (pp. 81–101). CAPPELEN DAMM AKADEMISK N.

Lone, S. R. (in press). Elevperspektivet i musikkpedagogisk forsking: Interseksjonelle og
posthumanistiske tilnærmingar som rammeverk. I Ø. Elle, J. Thorstensen, Ø.
Waren & S. S. Hovde (Red.). Musikkfagets kompleksitet og bredde – Nye
praksiser i et sammensatt samfunn. MusPed:Research. Cappelen Damm
Akademisk.

Meld. St. 18 (2020-2021). Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og
unge. Kulturdepartementet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20202021/id2839455/

Murris, K. (2020). The ‘missing peoples’ of critical posthumanism and new materialism. In K.
Murris (Red.), Navigating the Postqualitative, New Materialist and Critical
Posthumanist Terrain Across Disciplines (pp. 62-84). Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781003041177

Norsk kulturskoleråd. (2014). Høringsuttalelser angående ny rammeplan for kulturskolen.
https://www.kulturskoleradet.no/nyheter/2014/juli/horingsuttalelser

Norsk kulturskoleråd. (2016). Rammeplan for kulturskolen: Mangfold og fordypning. Norsk
kulturskoleråd.
https://kulturskoleradet.no/rammeplanseksjonen/planhjelp/plan-pa-flere-sprak

Norsk kulturskoleråd. (2019, desember). Fagseminar med forskningsrapport om kulturskolen
som grunnlag. [Info].
https://www.kulturskoleradet.no/nyheter/2019/desember/fagseminar-nett-tv

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova). (LOV-2023-06-09-30). Lovdata.
https://lovdata.no/LTI/lov/2023-06-09-30/§26-1

Rønning, R. J. & Røyseng, S. (in press). Legitimeringer av kulturskolen i den offentlige
politikken. Nordisk kulturpolitisk tidsskrift. https://www.idunn.no/journal/nkt

Storsve, G. (2024). Formal, informal, and non-formal learning as analytic categories for
research in music education.International Journal of Music Education.
https://doi.org/10.1177/02557614241250035

Ulrichsen, G. (2024) Distrupting the White monologue in arts education through pluralist
proximity – A study in possibilities and challenges of plurality in Nordic
Community Schools of Music and Arts Education. [Doktorgrad, NTNU]. NTNU
Grafisk senter.

Østern, A.-L. (2017). Begrepet kunstnerisk kvalitet i den norske kulturskolens rammeplan
«Mangfold og fordypning», utfordret med et sideblikk til finsk «grundundervisning
i konst». Journal for Research in Arts and Sports Education, 1(2).
https://doi.org/https://doi.org/10.23865/jased.v1.647