NTNU Universitetsbiblioteket har en rekke arkiver etter personer som har vært politisk aktive, og en del av disse har hatt viktige rikspolitiske posisjoner. I fjor mottok biblioteket arkivet etter landbruksminister og gårdbruker Hans Ystgaard (1882-1953), mens vi året før mottok arkivet etter Bernhard Brænne (1854-1927) og et supplement til arkivet etter Olav Gjærevoll (1916-1994). Nedenfor følger en oversikt over våre arkiver etter personer som har innehatt en ministerposisjon.
A-0002 Ole Richter
Ole Richter (1829-1888) var fra gården Rostad på Inderøy i Nord-Trøndelag. Richter hadde juridisk embedseksamen fra 1852 og virket blant annet som overrettssakfører, høyesterettsadvokat og soreksrkiver. Han var innvalgt på Stortinget fra 1862 og satt blant annet i Konstitusjonskomiteen og Justiskomiteen, og var fra 1871 president i Odelstinget. Richter var Norges statsminister i Stockholm i perioden 1884-1888. Arkivet ble gitt til biblioteket i 1932 og består blant annet av et stort korrespondansearkiv som består av både private familiebrev og politisk korrespondanse. Blant annet finnes korrespondanse med Bjørnstjerne Bjørnson og Peter Christian Asbjørnsen. I tillegg inneholder arkivet taler, personalia og politiske saker. Arkivet utgjør 7,7 hyllemeter.
Arkivkatalog for A-0002 Ole Richter
A-0004 Ivar Lykke
Ivar Lykke (1872-1949) var kjøpmann og politiker, født og oppvokst i Trondheim. Han var sønnesønn av Iver Knudsen Lykke, som etablerte bedriften I. K. Lykke i 1830. Han var gift med Petra Anker Bachke (1873-1968) som var datter av Anton Sophus Bachke. Lykke representerte partiet Høyre, og gjennom sin politiske karriere var han både medlem av bystyret og formannskapet og senere varaordfører før han ble valgt inn på Stortinget i 1916. I 1920-21 var han stortingspresident, 1922-23 visepresident, 1923-26 igjen president. Han ble statsminister og utenriksminister for en mindretallsregjering i 1926 og ble sittende til 1928 etter valgnederlag i 1927. Arkivet på 3,4 hyllemeter består av materiale etter både Lykke og hans kone Petra Anker Bachke og inneholder blant annet private brev, politiske saker, manuskripter til taler og artikler, personlige dokumenter og avisutklipp.
Arkivkatalog for A-0004 Ivar Lykke
A-0026 Hans Konrad Foosnæs
Hans Konrad Foosnæs (1846-1917) var fra Namdalseid i Nord-Trøndelag. Han var landbruksminister (partiet Venstre) i Gunnar Knudsens første regjering i perioden 18. mars 1908-1. februar 1910. Før dette hadde han en lang politisk karriere bak seg. Han var ordfører i Beitstad i perioden 1880-1908, og var innvalgt til Stortinget 1882-85, 1888-1900 og 1903-1906 hvor han blant annet var formann i landbrukskomiteen i to perioder. Arkivet etter Foosnæs utgjør 1,5 hyllemeter og inneholder dokumentasjon fra hans virke som gårdbruker, skolemann og politiker, deriblant gårdsarkivet fra hjemgården Fosnes, materiale fra folkehøyskolevirksomheten og Folkevæpningssamlagene. I tillegg noe privat korrespondanse og personlige dokumenter. Arkivet ble gitt til biblioteket i 1979 som gave fra Olaf Welde.
Arkivkatalog for A-0026 Hans Konrad Foosnæs
A-0313 Olav Gjærevoll
Olav Gjærevoll (1916-1994) fra Alvdal i Hedmark var landets første miljøvernminister (Arbeiderpartiet, 1972). Før dette hadde han vært sosialminister under Gerhardsen (1963-1965) og lønns- og prisminister i Trygve Brattelis regjering (1971-1972). Han var ordfører i Trondheim i to perioder (1958-1963, 1980-1981). Gjærevoll var utdannet botaniker (doktorgrad i 1956) og hadde en lang karriere som konservator ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Han var også professor ved Norges Lærerhøgskole. Arkivet utgjør 4 hyllemeter og består av korrespondanse, taler (blant annet 1. mai og 17. mai-taler), foredrag, vitenskapelige arbeider, politisk arbeid og fotomateriale. Arkivet er gitt til NTNU Universitetsbiblioteket av hans datter Inger Gjærevoll.
Arkivkatalog for A-0313 Olav Gjærevoll
A-0415 Bernhard C. Brænne
Bernhard C. Brænne (1854-1927) var fra Trondheim og overtok sin fars virksomhet og dannet tekstilbedriften/ullvarefabrikken Bernhard Brænne AS. Brænne satt på Stortinget i fire perioder mellom 1892 og 1918 for Høyre. Han var landets arbeidsminister fra 2. februar 1010 til 10. juni 1910 da han ble handelsminister. 1912 ble han igjen arbeidsminister (fra februar til august). Bernhard Brænnes arkiv ble gitt til biblioteket av hans barnebarn Gunnar Brænne og Elin Brænne Arbo i 2015. Arkivet på 1,45 hyllemeter består av korrespondanse, dagbøker, personlige dokumenter og fotomateriale. Arkivmateriale fra Brænnes far Johan Sørensen Brænne og en del andre familiedokumenter ble avlevert sammen med arkivet. Dette er utskilt i egne arkiv, henholdsvis A-0416 og A-0417.
Arkivkatalog for A-0415 Bernhard Brænne
A-0436 Hans Ystgaard
Hans Ystgaard (1882-1953) fra Sparbu i Nord-Trøndelag var landbruksminister i regjeringen Nygaardsvold i perioden 1935-1945. Han var også i to perioder ordfører i Sparbu. Arkivet ble gitt til biblioteket av hans barnebarn Hans-Magnus Ystgaard i 2016, etter at han ga ut boka Bonde og statsråd i krisetid. En biografi om Hans Ystgaard. Arkivet etter Hans Ystgaard er på 1 meter og består for det meste av materiale fra hans tid som landbruksminister i perioden 1935-1945, og inneholder blant annet korrespondanse, manuskripter og utklippsbøker. I tillegg finnes dokumentasjon av driften av gården Ystgaard i Sparbu og noen familiedokumenter i arkivet.
Arkivkatalog for A-0436 Hans Ystgaard
Tek-0042 Ragnar S. Skancke
Ragnar S. Skancke (1890-1948) var professor i svakstrømteknikk ved NTH. Han ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og ble utnevnt til arbeidsminister i Vidkun Quislings første regjering. Fra 1942 og frem til krigens slutt i 1945 var han kirke- og undervisningsminister i Quislings andre regjering. Han ble i mai 1946 dømt til døden for landssvik og han ble henrettet på Akershus festning den 28. august 1948. Han er den siste som er henrettet ved dom i Norge. Arkivet er 0,3 hyllemeter og består av faglige uttalelser, korrespondanse og manuskripter.
Arkivkatalog for Tek-0042 Ragnar S. Skancke
Arkivmateriale etter rikspolitikere kan naturligvis finnes i andre arkiver, særlig gjennom korrespondanse. Et eksempel på dette er Fredrikke Marie Qvams arkiv som inneholder korrespondanse med hennes mann Ole Anton Qvam (1834-1904) som i siste del av 1800-tallet holdt en rekke ministerposter, blant annet var han justisminister tre ganger og Norges statsminister i Stockholm.
Arkivkatalog for A-0003 Fredrikke Marie Qvam
Arkivkatalog for A-003A Fredrikke Marie Qvam, privat korrespondanse, Gjævran gård