Albrecht von Haller (1708-1777) regnes av mange som den moderne fysiologiens far. Han ble født i Bern i Sveits. Etter at faren hans døde, ble han boende noen år hos en legefamilie og Albrecht begynte å interessere seg for medisin mens han bodde der. Han fikk etterhvert studere ved universitetet i Leiden. Der fulgte han undervisningen til Herman Boerhaave (1668-1738); datidas største kjendis innen medisin.
Haller sjøl opparbeidet seg et stort navn i medisinsk forskning, og foretok mange disseksjoner og eksperimenter med studenter til stede. I oppslagverk kalles han for anatomist; en tittel som ikke lenger er relevant i medisin, men den antyder hvilken del av 1700-tallets medisinske forskning han jobbet med. Hans viktigste bidrag var forståelsen av nerve- og muskelaktivitet. Han var også den første som kartla respirasjonsmekanismene og hjertets autonome funksjoner. Han oppdaget at galle hjelper til å fordøye fett, og han beskrev fosterets utvikling. Han gjorde systematiske anatomiske studier av kjønnsorganer, hjernen, og det kardiovaskulære systemet. Haller-celler er et medisinsk begrep som ennå brukes. I årene 1757-1766 utga Albrecht von Haller det verket han er mest kjent for i ettertiden; «Elementa Physiologiae Corporis Humani» i 8 bind. Gunnerusbiblioteket har dette verket.
Haller var, som mange vitenskapsmenn på 1700-tallet, aktiv på flere fagfelt. Han leverte viktige bidrag både i anatomi, embryologi og botanikk, men gikk også grundig inn for vitenskapelig bibliografi, og var en betydelig poet. Diktet hans «Die Alpen», utgitt i 1732, brakte naturens skjønnhet inn i tysk poesi, og dette var nytt i samtiden. Universitetsbiblioteket har et opptrykk av diktsamlingen «Die Alpen und andere gedichte».
Et annet verk av Albrecht von Haller som også finnes ved Gunnerusbiblioteket, er verket med den lange tittelen «Iconum anatomicarum, quibus pracipuae corporis humani exquisita cura delineatae continentur». Det er utgitt i samme tidsrom som «Elementa physiologiae…», men er først og fremst et plansjeverk. Det inneholder 43 plansjer, og så langt som vi kan tyde den latinske teksten, ser det ut til at Haller sjøl står for tegningene. Han skriver at arbeidet med tegningene i dette verket har vært svært ressurskrevende, og at han har brukt over én måned på å ferdigstille hver tegning. Teksten i verket er for det meste kommentarer til plansjene, og noen opplysninger vil virke litt aparte for nåtidas mennesker. For eksempel kan Haller opplyse at noen av kroppene han har dissekert er av hengte kvinner! Noe av teksten er en blanding av kommentarer og medisinske diskusjoner – andre deler er dedikasjoner til konger, deres hoffleger, eller andre av samtidas kjente medisinere.
I 1768 ble Albrecht von Haller medlem av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, og ble en av Selskabets faste utenlandske kontakter. En av Hallers studenter var Robert Stephan Henrici (1715-1781), som kom til Trondheim som stadsfysikus i 1749. Han var den første stadsfysikus i byen som hadde vitenskapelig bakgrunn, og etter en forespørsel fra biskop Gunnerus, begynte han også å undervise i botanikk ved Katedralskolen.
Kilde:
- Andersen, Eystein. Paradishaven. Trondheim, 2014
- Encyclopedia Britannica: Albrecht von Haller
- Haller, Albrecht von. Elementa physiologiae corporis humani. 8 b. Lausanne, 1757-1756. (Kleist C 11)
- Haller, Albrecht von. Iconum anatomicarum, quibus praecipuae partes corporis humani exquisita cura delineatae continentur. Gottingae, 1743-1756. Bd. 8. (fGO 611(08) H14 Hal)
- Margotta, Paul. Medisinens historie. Oslo, 1996
- Thaulow, Chr. Personalhistorie for Trondhjems by og omegn. Trondhjem, 1919
- Wikipedia: Albrecht von Haller
Takk til Alexander F. Lyngsnes for hjelp med oversettelse fra latin til norsk.