botanikk – NTNU Universitetsbibliotekets blogg for spesialsamlinger

Mikael Heggelund Foslie sin botaniske brevsamling fra årene 1884 til 1909 innen kalkalgeforskning er nå digitalisert og tilgjengelig i sin helhet på nettet via Gunnerus.no. Dette er en samling som består av nesten 2000 brev. Mikael Heggelund Foslie var en av de viktigste internasjonale forskere på systematikk til ikke-geniculate rødalger på begynnelsen av det 19. århundre (Woelkerling & Lamy 1998). I løpet av sin karriere som algolog, førte Foslie en omfattende internasjonal korrespondanses med forskere fra Australia, Japan, USA og Europa.

Fra før, i 2005, er de nesten 2000 brevene analysert og informasjonen i dem kategorisert og publisert i en katalog: «The collection of botanical letters to Mikael H. Foslie in the Gunnerus Library: a catalouge», Gunneria 78. Denne trykte katalogen er også tilgjengelig i en webbasert versjon fra NTNU UB. Katalogen gir en presentasjon av alle botaniske brev som Foslie mottok i tiden 1884-1909 og antas å være tilnærmet komplett for Foslie’s tid som kalkalgeforsker ved DKNVS Museet. Brevene er håndskrevne brev på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk og italiensk. Foslie fikk tilsendt kalkalger for identifikasjon fra alle deler av verden, inkludert kalkalger fra flere store ekspedisjoner, for eksempel Albatross ekspedisjonen til Stillehavet, Siboga Expedition til den Indio-Pacific-regionen og The German Deep-Sea Expedition Valdivia til det sørlige Atlanterhavet.

Kalkalger ble opprinnelig plassert i dyreriket sammen med stalakitt-lignende former. I 1837 viste Philippi at kalkalger uten porer virkelig var planter. Kalk utfelles i eller mellom cellene. Kalkalger finnes hyppigst blant rødalger, og teller ca. 1600 arter innen familien Corallinaceae.

Mikael Heggelund Foslie, ble født 1855 i Borge, Lofoten, og døde 1909 i Trondheim. Han var utdannet og arbeidet først som telegrafist i Lofoten 1874-1879. Ble ansatt som konservator ved Tromsø Museum i årene 1886-1891, med ansvar for botanisk samling og pattedyrsamlingen. 1892 ble han ansatt som annenkonservator for den botaniske og zoologiske samlingen ved DKNVS Museet i Trondheim, og jobbet der frem til han døde i 1909.

Den første vitskapelege skildringa av den norske floraen kom ut i Trondheim i 1766, for nøyaktig 250 år sidan. Forfattaren av boka Flora Norvegica var Johan Ernst Gunnerus (1718-1773). Gunnerus hadde vore biskop i Trondheim sidan 1758 og var ein lærd teolog som stifta Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og som også var redaktør for selskapets vitskapelege tidsskrift, Skrifter.

Biskopen hadde målbevisst samla inn plantar til herbariet sitt på visitasreisene sine og hagen hans på Berg prestegård vart gradvis planta om slik at den kunne vise fram ulike blomster og vekstar. Gunnerus brevveksla med Carl von Linné frå 1761 av og plantene i floraen vart namngitt i tråd med Linnés seksualsystem. Dei ulike funna vart ikkje presentert i systematisk orden, men blir presentert ut frå dato og stad der dei vart funne. I tillegg til det latinske namnet oppgav Gunnerus også dei norske, danske og tyske, av og til også dei samiske, namna til plantane.

Av økonomiske og praktiske grunner vart Flora Norvegica berre utgitt på latin. Ei planlagt omsetjing til dansk der og ein utgåve der funna vart systematisert, vart aldri realisert. Dette gjorde at floraen ikkje fekk det gjennomslaget den kunne ha fått i Norge. Dei som kunne lese latin, visste til dømes ikkje kor Gildeskål låg, og den presise funnstaden for Saxifraga nivalis, snøsildre, er skildra som «på fjellet ved stranda», gav lite meining. Dei som derimot hadde inngåande kjennskap til Gildeskåls topografi og derfor kunne ha visst kor dette var, var derimot ofte ikkje så stødige i latin. I etterkant er de presise opplysingane om funnstad, saman med dialektnamna og dei kortfatta notisane om bruk og nytte, blitt framheva som noko av det viktige ved verket.

I forordet framheva Gunnerus at denne kartlegginga av den medisinske og økonomiske nytteverdien, var ein viktig årsak til at han gav seg i kast med dette store arbeidet. Han viser til at han i dei tre publiserte banda av Skrifter, har skrive om dyreriket og med delar av mineralriket, men no var blitt overbevist om at fedrelandet hadde behov for ei oversikt over plantane si økonomiske betydning, og då gjerne i ein enkel versjon.

Korrekturlesinga og kvalitetssikringa tok lang tid. Dessutan var det trykketeknisk vanskeleg å gjengi avbildingane av nokre av plantane på ein tilfredsstillande måte. Den første delen av Flora Norvegica vart publisert på latin i 1766. Gunnerus hadde store forventningar til denne boka og sendte den til Linné og andre vitskaplege kontaktar. I åra som følgde arbeidde han intenst for å få ferdig andre del. Den skulle bli trykt i København. Men då Gunnerus på kongens og Struensees befaling reiste dit for å reorganisere det danske universitetet, måtte han registrere at arbeidet på ingen måte var ferdig. Trykkeriet hadde berre trykt dei første sidene av del to då Gunnerus døydde på ei visitasreise til Møre i 1773. Bindet kom derfor ut posthumt i 1774 med ein biografi over den avdøde biskopen, som vart forfatta nevøen Niels Dorph Gunnerus.

Herbariet til Gunnerus finnes fremdeles ved NTNU Vitenskapsmuséet – og nokre av plantane i herbariet kan sjåast på Flickr.

For å markere dette 250-årsjubileet har NTNU Universitetsbiblioteket laga ei nettutstilling om Flora Norvegica. Gunnerusbiblioteket har dessutan stilt ut eit eksemplar av floraen i ein spesiallaga monter som er laga av engelsk eik med nøyaktig same alder som floraen. Eksemplaret og monteren tilhøyrer Gertrude M. Marsh.

Summary in English:

250 years ago, in 1766, the first Norwegian flora was published in Trondheim. The author Johan Ernst Gunnerus (1718-1773) was bishop in Trondheim and was the founder and director of the Royal Norwegian Society of Sciences and Letters (DKNVS). The work presented flowers which Gunnerus had collected in his diocese with Latin names, using the nomeclature of Carl von Linné, the Swedish botanist. Linné and Gunnerus exchanged letters since 1761. In addition, Gunnerus specified where the flowers were found and gave comments on their use and value

Kilder:

Alle foto: scan fra Flora Norvegica, NTNU Universitetsbiblioteket
Johan Ernst Gunnerus. Flora Norvegica, 1766-1774.
Rolv Nøtvik Jakobsen. Gunnerus og nordisk vitskapshistorie, 2015.