Tre foliobibler: Christian III’s bibel (1550), Fredrik II’s bibel (1589) og Christian IV’ bibel (1632)
I år feirer Det norske bibelselskapet 200 år, og historien om det norske bibelselskapet starter med unionsforhandlingene mellom Norge og Sverige høsten 1814.
Toppdiplomaten Mathias Rosenblad var et av medlemmene i den svenske forhandlingsdelegasjonen og han gav den geistlige delen av nordmennenes delegasjon særlig oppmerksomhet. Dag Kullerud nevner i boka «Bibelen – boken som formet vår kultur» (2016), at mange norske prester var svært skeptiske til en union med Sverige. Var Rosenblads oppdrag muligens en sjarmoffensiv mot prestene som opinionsdannere? Det er en betraktning som står for bloggforfatterens regning; det finnes ikke dokumentasjon som viser at dette var tilfelle. Men det finnes dokumenter som forteller om en stadig mer positiv holdning til unionen fra de norske prestenes side etter hvert som Rosenblad snakket med dem – noe han gjorde i løpet av flere storslåtte middagsselskaper (Kullerud 2016). Rosenblad foreslo opprettelsen av et norsk bibelselskap for prestene i den norske delegasjonen, og flere av nordmennene i delegasjonen fikk medlemsskap i det svenske bibelselskapet. Igjen vet vi ikke om forslaget var rent taktisk fra Rosenblads side, eller om det lå religiøse grunner bak, men det var trolig et smart framstøt; nordmennene likte forslaget og svenskene bidro med mer enn 20 000 riksdaler til opprettelsen av et norsk bibelselskap.
Nasjonsbygging
Da det norske bibelselskapet ble dannet i 1816, var det (foruten pengene fra svenskene) med økonomisk hjelp fra det britiske bibelselskapet (dannet 1804). The British and Foreign Bible Society la til tider sterke føringer på det norske bibelselskapet, eksempelvis i form av krav til utforming av visse bibelutgivelser. I en periode konkurrerte de faktisk også med det norske bibelselskapet ved å selge egne bibelutgaver, gjerne til en lavere pris enn det norske bibelselskapet var i stand til (Kullerud 2016).
Dannelsen av bibelselskaper var en del av en nasjonalistisk trend i flere land og sterkest var denne trenden i første halvdel av 1800-tallet. Utgivelsen av bibler på landenes nasjonale språk var et sterkt bidrag til å bygge et lands kultur og egenart. Bibeloversettelser hadde gjerne positive konsekvenser for utviklingen av skriftspråket i det enkelte landet. Et eksempel på dette er utgivelsen av Christian III’s Bibel på dansk i 1550; språket i denne bibelutgaven var godt og lett tilgjengelig, og representerte et sprang framover for dansk skriftspråk. For Norges del ble utgivelser av bibler på norsk et sterkt bidrag i konstruksjonen av den norske nasjonen. Før 1814 ble bibler kun utgitt på dansk i Norge.
Det var glissent mellom biblene i norske hjem til langt ut på 1800-tallet. En bibel kunne koste opp til en månedslønn for ei tjenestejente, og sjøl om lønningene gikk opp og prisene etter hvert gikk ned, gikk det fortsatt smått med distribusjon av bibler i Norge.
Dødsdømt bibeloversetter
I 1834 ble den første norske Bibelen trykket – med britisk hjelp. Denne utgivelsen var et opptrykk av en dansk bibel fra 1740. Først i 1854 hadde Det norske bibelselskapet økonomi nok til å utgi hele Bibelen på norsk. Den første norske bibelutgaven som var oversatt fra den hebraiske grunnteksten, kom i 1891.
Bibeloversetteren av den første samiske bibelen har en dramatisk bakgrunn. Lars Hætta var med i Kautokeino-opprøret i 1852, og ble dømt til døden for drap, men ble seinere benådet til livsvarig fengsel. Språkforskeren Jens Andreas Friis var professor i samisk språk, og han begynte å besøke Hætta i fengslet. Friis forsto at Hætta var en språklig begavet ung mann. Lars Hætta ble med i oversettelsesarbeidet mens han satt i fengslet, og sammen med Friis oversatte han bibelen til samisk fra norske og finske bibelutgaver. Lars Hætta slapp ut av fengslet først i 1867. 1886 var oversettelsen av bibelen på nordsamisk ferdig, men den ble ikke utgitt før i 1895.
Dagens norske bibelselskap arbeider kontinuerlig med nye bibelutgaver, og høsten 2016 pågår bl.a. arbeidet med Bibelen på sørsamisk samt en bibelutgave som inkluderer Apokryfene. Fra 1952 har bibelselskapet også samlet inn penger til bibelutgivelser i andre land.
Gunnerusbibliotekets bibelsamling
Gunnerusbiblioteket har en stor samling av bibler. Bloggposten blir aldeles for lang dersom hele samlingen skal beskrives i detalj. Derfor fokuserer det følgende på utvalgte deler av samlingen.
De tre mest kjente av våre eldste bibler er tre folioutgaver. Den eldste av dem er Christian III’s bibel fra 1550, også kalt Reformasjonsbibelen. Denne utgaven har vi flere eksemplarer av, hvorav noen er opptrykk av førsteutgivelsen. Denne bibelen er den første hele bibelen på dansk, og tekstgrunnlaget for den var den tyske Lutherbibelen fra 1545. Boka er utstyrt med 92 tresnitt; en påkostet utgivelse altså, og prisen på denne bibelen var ikke for alle å betale. Man måtte ut med summen tilsvarende kostnaden for en okse eller 30 tønner rug (www.bibelselskapet.no).
I 1589 kom det ut en ny, dansk bibel i Danmark-Norge, kalt Fredrik II’s bibel. Biblioteket har også flere utgaver av denne. Hverken denne eller Christian III’s bibel har inndelinger i vers. Teksten i Fredrik II’s bibel er identisk med utgaven fra 1550, men med rettelser, og inneholder i tillegg fortaler av Martin Luther, innholdsoversikt til hvert kapittel, samt også en bibelordbok. Også denne bibelen inneholder tresnitt. Språket i bibelutgavene fra 1550 og 1589 ble i sin samtid oppfattet som tilgjengelig og greit, og ble godt mottatt i Danmark-Norge.
Den tredje av de store foliobiblene kom ut i 1633, og er kjent som Christian IV’s bibel. Denne bibelen har inndeling i vers, og er ellers i det store og det hele lik Fredrik II’s bibel. Også denne bibelen finnes i flere eksemplarer i Gunnerusbiblioteket.
Hans Poulsen Resen var professor ved Københavns universitet og han og hans kolleger fikk i oppdrag av kongen å rette feil i bibelen fra 1589. Kritiske tyske teologer bidro til å komplisere Resens oppdrag. Det hele endte med at man fortsatte å utgi opptrykk av de populære lutherbiblene (1550/1589-utgavene) for allmuen, mens Resens korrekte, men vanskelig tilgjengelig oversettelse, ble en bibel for akademisk bruk. Resens bibeloversettelse kom ut i 1607. Gunnerusbiblioteket har étt eksemplar av denne bibelutgaven.
Fra 1630 til først på 1800-tallet kom en rekke utgaver av «huus- og reyse-bibler». Disse var bibler i et mindre og mer hendig format, og ble solgt til mer folkelige priser. Gunnerusbiblioteket har hus- og reisebibler utgitt fra 1738 til 1802.
En enda mindre bibelutgave er et såkalt «vestlommetestamente», et nytestamente i formatet 9,5 x 5,5 cm. Gunnerusbiblioteket har utgaven fra 1849.
Et annet klenodium i bibelsamlingen er en bildebibel fra 1837, og er den første bildebibelen som ble utgitt i Norge. Denne utgaven er sjelden (www.bibelselskapet.no). Illustrasjonene er detaljerte – og noen ganger fantasifulle; se for eksempel «hvalen» som truer når Jonas kastes i havet:
Gunnerusbiblioteket har ikke det norske bibelselskapets første, hele bibel fra 1854, men vi har prøvetrykk av enkelte bøker i Bibelen – utgitt av bibelselskapet samme år.
Den eldste nynorske bibelutgaven i vår samling, er Markusevangeliet på nynorsk, fra 1870, og utgitt av Vestmannalaget. I følge www.bibelselskapet.no er oversetteren Georg Grieg, en boktrykker fra Bergen, men dette er ikke angitt i selve dokumentet. En annen nynorskutgave i bibliotekets eie er Johannesevangeliet fra 1871 på intet mindre enn vesttelemarkdialekt!
Det første nytestamentet på nordsamisk kom ut i 1840, og Gunnerusbiblioteket har denne utgaven som ble oversatt av Nils Vibe Stockfleth. Stockfleth var offiser, men begynte å studere teologi og samisk, og endte opp som prest og bibeloversetter i Finnmark. Stockfleth var også involvert i Kautokeino-opprøret; men var dessverre en av dem som bidro til å forverre konflikten, i følge Kullerud (2015).
Videre har vi også den første, hele bibelen på nordsamisk, som nevnt oversatt av Lars Hætta og Jens Andreas Friis, og utgitt i 1895.
Gunnerusbibliotekets bibelsamling er ikke én, fysisk samling, men utgjør flere samlinger. Noen hører til vår Libri Rari-samling, noen står i en samling som kalles «Gammel Oppstilling» (GO Aa8), og flere av de nyere biblene tilhører A-samlingen. Alle disse biblene står i lukkede magasiner.
Summary in English:
The Norwegian Bible Society celebrates it’s 200 years anniversary; established in 1816, with economical support from the Swedish king and the British and Foreign Bible Society. Establishing bible societies was an international trend in the early 1800’s. To be able to read the Bible in your own language was an important contribution to building national feelings and pride. This was especially important in Norway in the 1800’s, when Norwegians was constructing a identity of their own, aspiring to become an independent nation.
The Gunnerus Library has a wide collection of bibles, and a few of them a presented here. The most spectacular bibles might be three foliant bibles from the 1500’s and the 1600’s, published by the kings of Denmark-Norway. Christian III’s bible from 1550, was the first bible in Denmark-Norway to be published in Danish. This bible edition is also called the Reformation Bible. The translation of this bible was a leap forward in developing Danish written language. These bibles were translations from a german bible by dr. Martin Luther, published 1545. The first, complete bible in Norwegian was not to be published until 1854, due to poor economy in the early years of the Norwegian Bible Society. The Gunnerus Library does not hold a copy of this edition, but we have test prints of this bible from 1854. We have however, the first complete bible in North Sami, published in 1895, and translated by a former sami prisoner Lars Hætta (sentenced for participation in the Kautokeino revolt) and a professor in Sami languages, Jens Andreas Friis. The first bible edition in nynorsk, the literary form of Norwegian language, basen on certain country dialekts, was the Gospel of Mark, and the Gunnerus Library owns the first edition from 1870.
Kilder / Sources:
Dag Kullerud. Bibelen: boken som formet vår kultur. Oslo: Verbum, 2016
www.bibel.no/Bibelselskapet
www.snl.no
Det et er en slik utgave av den nikomakiske etikken som Gunnerusbiblioteket eier i dag, og som ble presentert for Dr. Karen Margrethe Nielsen, professor ved universitetet i Oxford. Hun besøkte nylig Gunnerusbiblioteket sammen med førsteamanuensis ved NTNU, Thea Selliaas Thorsen. Denne boka ble gitt ut i Leyden av Daniel Heinsius (1580-1655), en nederlandsk professor i statsvitenskap, gresk og historie ved Leyden Universitet i 1605. Dr. Karen Margrethe Nielsen, forteller om en gresk parafrase som har blitt tilskrevet Adronicus av Rhodos, som var peripatetisk filosof og underviste i Roma rundt 60 f. Kr. i latinske oversettelser og utlegning. Det samme sier J. S. Brewer i sin bok om den nikomakiske etikk. -Og da er det en gåte som vedkommende gjerne vil undersøke videre: hvilken gresk tekst er dette basert på? Det blir spennende å se på resultatene og få høre mer om dette.
