De siste månedene har vi skrevet en del artikler om reformasjonen på Bloggen for Spesialsamlinger i anledning 500 årsjubileet for reformasjonen. Denne kunnskapen og noen av kildene finnes nå utstilt i Gunnerusbiblioteket. Utstillingen «Reformasjonen: 500 år» er plassert i Gunnerusbiblioteket og vil være tilgjengelig til 29. September 2017.
Denne ukens blogginnlegg fortsetter temaet om reformasjonen. Mens artikkelen forrige uke fokuserte på Martin Luthers støttespillere, vil dette innlegget se nærmere på hvordan reformasjonen fant veien til Norge med hjelp av Peder Palladius (1503-1560) og Johannes Bugenhagen (1485-1558).
Denne uken fortsetter vi å feire Reformasjonsjubiléet med et blogginnlegg om personer som var viktige for reformasjonens vekst og fremgang. Luther selv var en formidabel drivkraft, men for å få frem sine tanker måtte han bero seg på et støtteapparat som kunne hjelpe ham. Det finnes flere bøker som utforsker dette apparatet i detalj (se blant annet Brand Luther av Andrew Pettegree). Dette innlegget vil ta utgangspunkt i Gunnerusbibliotekets historiske samlinger for å få et inntrykk av hvor synlige Luthers støttespillere var for norden.
Philipp Melanchthon var en meget intelligent mann. Allerede før han hadde fylt 20 år hadde han studert både filosofi, retorikk, rettvitenskap, astrologi, matematikk, medisin, gresk og latin. Da han var bare 21 år gammel, i 1518, ble han professor i gresk ved universitetet i Wittenberg. Han hadde tidlig utmerket seg som en tilhenger av reform, hvilket gjorde ham meget upopulær i visse kretser, til tross for hans akademiske bragder, og han ble fort en nær venn av Luther. De to kunne derimot være svært forskjellige; der Luther var karakterisert som en sta debattant som var rask til handling, var Melanchthon en tenker som tok seg god tid til å overveie argumenter og var åpen for diskusjon. Dette var spesielt nyttig da han ved flere anledninger skrev tekster som ønsket samle tankene som utgjorde Lutherismen og gjøre dem tilgjengelig for folket. Mange av disse tekstene bar nogenlunde samme navn: Loci Communes Theologici (Hovedemner ved teologi). Melanchthon var ikke alltid enig med Luther om hvilke tanker som skulle ligge til grunne i Lutherismen, men å lage disse oversiktene gjorde Luthers tanker mer tilgjengelig for andre. Han skrev også tekster som var ment for undervisning i skolen, og ønsket å spre reformasjones tanker så bredt som mulig.
Melanchthon var et verdifullt medlem av reformasjonen, men han manglet Luthers vilje og manglende evne til å inngå kompromiss. Dette skulle vise seg å bli et problem etter Luthers død i 1546. Andre reformasjonstenkere så opp til Melanchthon og utnevnte ham til reformasjonens teologiske leder, men han hadde ikke de samme lederevnene som Luther.
Johann Bugenhagen ble i sin livstid kjent som reformasjonens organisator.
Til tross for en tidlig motstand mot Lutherske tanker, da disse først begynte å spre seg, tok det ikke lang tid før han ble overbevist om at Luther hadde rett om reform i kirken. I 1523 ble Bugenhagen valgt til sogneprest ved Wittenberg, og kom i kontakt med Luther. Som prest tak han blant annet imot syndsbekjennelse fra Luther, hvilket gav ham stor innflytelse. Luther fikk også hjelp av Bugenhagen til å oversette bibelen til tysk (se tidligere blogginnlegg Martin Luthers Forfatterskap). Etterhvert vokste hans berømmelse og innflytelse til den grad at han ble bedt om å skrive kirkeordinanser for flere hertugdømmer: deriblant Hamburg, Lübeck, og Pomerania. Kirkeordinanser var nye lover og regler for områder som aksepterte reformasjonen som den nye kirkeordningen. Bugenhagen var en svært viktig skikkelse for å innføre reformasjonen i Norge, da han var i kontakt med Christian den tredje om oppdraget, og var en av mentorene for Peder Palladius. Mer om Bugenhagen, Palladius, og Kirkeordinansen vil følge neste uke!
Trykkere
Det var ikke bare intellektuelle støttespillere som var viktige for reformasjonen. En viktig grunn til at Luthers tanker spredte seg så fort som de gjorde var trykkeriet og dets evne til å trykke store opplag med tekster som raskt kunne spres til befolkningen. Wittenberg lå meget avsidesliggende til i forhold til de store bokbyene Leipzig og Lübeck. Noen få trykkere hadde forsøkt å få gjennomslag i Wittenberg, men det var korte affærer. Så kom Luther. Folk ønsket å være oppdatert på hans kontroversielle meninger, og etterspørselen var så stor at den skapte en ny form for trykket bok: Flygebladet, eller pamfletten. Dette var en liten samling med ark, ofte bare ett eller to, som inneholdt en kort tekst av forfatteren. Dermed var man ikke nødt til å vente på at en forfatter skulle bli ferdig med en hel bok. Dersom man ønsket å spre et budskap fort, kunne man levere en liten tekst til en trykker, som kunne trykke det opp i et stort opplag og spre det fort. Dette var en essensiell grunn til at reformasjonen spredte seg så fort som den gjorde. Illustratører, slik som Lukas Cranach, kunne tegne sirlige tittelblad til Luthers tekster (for eksempel, se tittelbladet til Loci Communes ovenfor). Disse tittelbladene ble ofte gjenbrukt, slik at tekstene fikk et kjent utseende for leseren, og det ble lettere for lesere å kjenne igjen trykkere og forfattere. På denne måten skapte man en merkevare av Luther, Wittenberg og reformasjonen, en vare det var stor etterspørsel på.
Kilder:
Agricola, Johannes. Sybenhundert und fünfftzig teütscher Sprichworter, verneüwert und gebessert. Hagenau, 1534.
Bugenhagen, Johannes. Der XXIX Psalm Ausgelegt, durch Johan Bugenhagen/Pomern; Darinnen auch von der Kinder Tauffe […] . Wittemberg, 1542.
–Den Rette Ordinants som paa Herre dagen i Ottense bleff offverseet oc Beseglet […] . Kiøbenhaffn, 1562.
Melanchthon, Philip. Scholia in Epistolam Pauli ad Colossenses: Iterum ab Autore Recognita. Vitebergae, 1534.
–Instructio Visitationis Saxonice, ad Ecclesiarum Pastores, de doctrina Christiana, Translata a doctore Pomerano in latinum, propter Ecclesias Danicas […] . Roschildie, 1538.
–Loci Communes Theologici: Recens Collecti et Recogniti. Vitebergae, 1538.
Pettegree, Andrew. Book in the Renaissance, The. Cornwall, Yale University Press, 2011.
Store Norske Leksikon, Det. Johannes Bugenhagen. <snl.no/Johannes_Bugenhagen>
Philipp Melanchthon. <snl.no/Philipp_Melanchthon>
Peder Palladius. <snl.no/Peder_Palladius>
Denne ukens blogginnlegg fortsetter temaet om reformasjonen på Bloggen for spesialsamlinger. Mens artikkelen i siste uke fokuserte på lutherske tekster fra samlingene, vil dette innlegget se nærmere på illustrasjonene og bruken av dem i bøkene under reformasjonstiden.
Ikke bare Martin Luthers (1483-1546) oversettelse av Bibelen til tysk, men også illustrasjonene, gjorde at hans tanker ble lest og forstått av folk flest. Fra kirkene var man allerede kjent med bibelske bilder og deres betydning. Mesteparten av befolkningen kunne tolke religiøse bilder, men ikke lese tekster. Å ha en illustrasjon i hånden betydde nå å komme nærmere på bildet; at betrakteren fikk et nærmere og mer personlig forhold til bildet, boken og dermed til innholdet. Illustrasjonene i bøkene ble brukt som propaganda, for å spre reformasjonens tanker. Luther så bilder som et pedagogisk virkemiddel. For han var bildene ikke bare pynt men skulle brukes til å illustrere tekstene og innholdet.
En viktig kunstner i denne sammenhengen var Lucas Cranach den eldre (1472-1553). Han produserte ved sitt verksted mange bilder, tresnitt og maleri. Cranachs bilder tjente reformasjonens interesser uten at de brukte ord. Gjennom bildet alene ble betrakter tatt nærmere mot reformasjonens ideer. Cranach og Luther bodde begge i Lutherstadt Wittenberg, ble kjent med hverandre og var nære venner allerede før 1520, dog det er vanskelig å si nøyaktig når de ble kjent. Cranach malte mange av Luthers portretter og illustrerte også hans bøker.
Ved siden av Lucas Cranach var det også andre kunstnere som Hans Holbein d.y. (1497-1543) og Albrecht Dürrer (1471-1528) som ble brukt til å illustrere bøker på begynnelsen av 1500-tallet. Disse skulle gi bøkene, for eksempel, vignettbilder og innramminger av tittelbladene. Hvem som var kunstner bak en illustrasjon kunne være vanskelig å si, fordi signaturer ble sjelden brukt. På grunn av denne kunsten ble bøkene mer utsmykket og appellerende, noe som bidro til å øke leselysten og lysten til å eie bøkene. Bildene ble en slags bekreftelse på teksten, fordi de illustrerte og forklarte innholdet av det skriftlige.
I skriftene og tankene sine så Luther på paven og hans metoder som djevelens maske. Med illustrasjonene i bøkene ble meningen bekreftet og billedlig presentert. To eksempler er paveeselet og munkekalven i et samlebind fra 1551 av Luthers tekster mellom 1520 og 1526. Her blir bildene brukt som verktøy for å illustrere hvordan Luther fordømmer den katolske kirkens oppbygning og praksiser. Misfostrene ble brukt som guddommelig tegn for å angripe paven og kirken. Illustrasjonene i denne boken, mest sannsynlig laget av Cranach, begynner allerede med tittelbladet. Der er det Martin Luther og Philip Melanchthon (1497-1560) som ber til Jesus som henger på korset. Rundt tittelen er de fire evangeliesymbolene plassert og viser Matteus som menneske med vinger, Markus som løve med vinger, Lukas som okse med vinger og Johannes som ørn.
I Gunnerusbibliotekets samling finnes også en illustrert kalender. Den lille boken har et format som tillater å ha den i lommen og ta den med ut av huset. Denne ble sikkert brukt som kalender i hverdagen. Boken er et fint eksempel på samspill mellom tekst og bilde. Boken er todelt. I andredelen, som er innbundet bakerst, er det fine tresnitt som blir brukt til å illustrere akkurat det som står i teksten ved siden av. Dette kan ses som eksempel på å ta betrakteren nærmere inn i innholdet selv om leseevnen kanskje ikke kan holde følge. Slik ser vi tydelig at det var viktig for Luther at bildene viste innholdet av tekstene hans.
Ved siden av disse to eksempler finnes det mange flere i Gunnerusbibliotekets samling, og i andre samlinger. Illustrasjonene viser tydelig hvor viktig Luther mente det billedlige språket var i en tid da lesekunsten var lite utbredt. Alle kunne få noe ut av et bilde, og dermed få iallfall litt innblikk i reformasjonens tanker og ideer.
Kilder:
Martin Luthers forfatterskap
Den 31 Oktober 2017 er det 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser mot kirkens avlatshandel på kirkedøren i Wittenberg. Luther og hans medspillere satte i gang en bevegelse som formet verdenshistorien. Det er fristende å se på reformasjonen som en bevegelse som spredte seg over europa i voldsom fart, som noe ustanselig. Selv om Luther fikk en stor tilhengerskare blant folket, tok det likevel flere tiår før den lutherske reformasjonen ble akseptert som religion; offisielt i 1555 i tyskland. Som en del av 500 års-jubiléet kommer bloggen for spesialsamlingene til å ha flere blogginnlegg i månedene fremover om Luthers bidrag til Reformasjonen, og andre sentrale temaer. Fra begynnelsen av juni og til september kommer biblioteket også til å ha en utstilling om reformasjonen ved resepsjonen. Denne uken er det Lutherske tekster fra samlingene som står i fokus.
Martin Luther var en meget produktiv forfatter som benyttet enhver anledning til å få sine tanker og meninger ut; både i form av bøker med lange avhandlinger, mindre bøker med hans korrespondanse eller monologer, og tynne pamfletter som kunne distribueres kjapt til folk. Hans litterære produksjon var intet mindre enn voldsom, derfor bør man være oppmerksom på at det er et lite utvalg med bøker som presenteres her. Helt siden Luthers egen samtid har det vært behov for å samle hans tekster og få et overblikk over hans litterære produksjon. Det største foretaket av dette slag er den tyske D. Martin Luthers Werke: Kritische Gesammtausgabe som ble påbegynt i 1883 og endelig avsluttet i 2009; samlingen består av 121 bind.
I Gunnerusbibliotekets samlinger har man bl.a. en beskjeden bok fra 1551 som inneholder Luthers skrifter i tidsperioden 1520-1526. Denne boken er intet mindre enn en foliant; et format som ofte var forbeholdt bibler i middelalderen. Boken inneholder store mengder av Luthers korrespondanse til andre fremstående teologer; flere brev til og fra pave Leo den 10 hvor Luther fordømmer den katolske kirkens oppbygning og praksiser; og tekster som er myntet på å utdype Luthers teologiske standpunkt. Denne boken gir en unik mulighet til å observere hvordan Luthers holdning og stil endrer seg etterhvert som hans reformatoriske tanker får grobunn i folket, og motstand blant andre geistlige. En av de siste tekstene i boken, som best kan beskrives som et propaganda-stykke, forsøker Luther og hans støttespiller Philip Melanchton å sverte pavemakten, og overbevise leseren om dens urettmessige kraft. Som kjent oversatte Luther også bibelen til tysk; ikke den første oversettelsen som var gjort, men hans utgave ble veldig populær på grunn av sin folkelige sjarm og stil. Biblioteket har flere av hans oversettelser, samt hans kommentarer av bibeltekster.
Man har også bevart en utgave av Luthers egen forsvarstale som han presenterte under Riksdagen i Worm, den 18 April 1521, hvor Luther ble stemplet som kjetter, og kontroversen mellom den katolske kirke og de nye reformatorene var et faktum. Teksten er kort og primært skrevet på latin, myntet på de lærde som deltok på riksdagen; men der er også innslag av tysk. Luthers evne til å rette seg mot forskjellige klasser av samfunnet, med tanke på språk, var én grunn til at han fikk en så bred tilhengerskare. Han kunne argumentere med lærde på latin, og skrive tekster på folkespråket så hans tanker og argumenter kunne oppfattes av alle deler av samfunnet. Generelt sett kan man si at Luther gjorde det populært å skrive og lese på folkespråket, selv om han ikke var den eneste. Trykkekunsten hadde allerede vært i bruk i 70 år, men tidligere var det vanskelig å holde liv i et trykkeri i mer enn noen år av gangen. Den store etterspørselen etter Luthers tekster, samt hans enestående produksjon, gjorde at han nærmest egenhendig kunne holde liv i boktrykkere i Wittenberg, som tidligere hadde vært en by i utkanten av det kulturlitterære Tyskland.
Reformatoriske tanker var det nok av i 1500-tallets europa, men uten en drivkraft som Martin Luther er det vanskelig å si om Reformasjonen hadde kunnet få det momentet det gjorde. Allsidigheten han viste i sine tekster, samt hans iver etter å nå ut til folket på deres eget språk viser en troende mann som virker besatt av å lede kirken inn på den rette sti, til tross for at den stien ville lede til splittelse i kirken noen tiår senere.
Kilder:
-The Book in the Renaissance. Andrew Pettegree. Yale University Press, 2011.
–Enchiridion Piarum Precationum Cum Calendario et Passionale. Martin Luther. Wittenberg. 1529. En håndbok over bønner, med kalender over året.
-Adversus falso nominatum ordinem episcoporum. Martin Luther. Wittenberg. 1520. Et angrep på den falske navneordningen på prester og biskoper.
–Dat nye Testament düdesch Martin Luther. Martin Luther. Wittenberg. 1530. Oversettelse av det nye testamentet til tysk.
-Condemnatio doctrinalis librorum Martini Lutheri per quosdam magistros: Responsio Lutheriana ad eandem condemnationem. Martin Luther. Schlettstadt. 1520. Luthers svar på kritikk fra andre teologer og lærde.
–Doctores Martini Lutheri oratio coram Caesare Carolo, Plectoribus Princibus ¤ Statibus Imperii. Martin Luther. 1521. Luthers forsvarstale fra riksdagen i Worms.
-Epistola Lutheriana ad Leonem Decimum summum pontificem. Martin Luther. Wittenberg. 1521. Brev til pave Leo den 10 fra Luther.
–Tomus. . .Omnium Operum Reverendi Domini Martini Lutheri. Martin Luther. Wittenberg. 1551. Samlebind over Luthers tekster mellom 1520-1526.