Kategori: Litteraturhistorie

130-årsjubileum for Aslaug Vaa (1889 – 1965)

Innleggsforfatter Av Kari Anne Bye
Publiseringsdato 23. august 2019

Frå Telemark til Wisconsin – Om å omsette ord om kjærleik

På tide med eit lite Aslaug Vaa-jubileum! 25. august er det 130 år sidan forfattaren Aslaug Vaa vart fødd i 1889 i Rauland i Telemark.
I høve dagen feirar vi med eit dikt frå spesialsamlingane våre.
Vaa er mest kjend som lyrikar, men ho skreiv og skodespel, essay, avisartiklar og omsettingar. Den fyrste diktsamlinga hennar, Nord i leite, kom i 1934. I dikta sine skriv Vaa om dei nære, handfaste tinga, om furua og kornet, om stiar og om steinar, men og om dei store, om draumar, om lengt, om kjærleik. Ho skriv så nært på naturen, og så nært på naturen i menneske. Skrivemålet til Vaa liknar telemarksmålet hennar, og ho bruka lokale ord og uttrykk. Men korleis omsett ein dette? Kva ord skal ein bruke om naturen, om kjærleiken, om hugen? Døme på dette kan vi sjå i Gunnerusbiblioteket si manuskriptsamling. Her har vi fleire av dikta til Vaa omsett av Einar Haugen. Einar Haugen (1906-1994) var ein kjend norskamerikansk språkforskar, mellom anna kjend for Haugens norsk-engelske ordbøker og forskinga si på Oppdalsmålet. Desse dikta er trykka på brevpapir frå The University of Wisconsin, der Haugen var fram til 1964. Da vart han professor ved Harvard University. I denne vesle manuskriptsamlinga kan ein sjå ulike versjonar av Vaas dikt, og ein kan sjå noko av den prosessen Haugen har vore i og kva slags val han har tatt, og endra på, i omsettingsarbeidet.

«Letter on a Bat’s Wing» or «Winged letter»?
Dømet valt her er «Skinnvengbrev» frå Nord i leite (skinnveng = flaggermus). Her er to versjonar frå Einar Haugen, «Letter On a Bat’s Wing», og «Winged Letter». Vaas originaldikt ligg nedanfor. I «Skinnvengbrev« kan ein sjå frykta for å bli forlaten, smerta i tanken på at den ein vil ha ikkje vil ha ein, og den store gleda i å sjå at han vil. Alt dette spegla i naturbilete. I «Letter on a Bat’s Wing» ser ein Haugens utstrykingar og endringar i teksten. Det ser ut til at «Winged Letter» er ein seinare versjon, da den har fleire av dei endringane Haugen har notert i «Letter on a Bat’s Wing». Utfordringa her er å finne dei rette orda for å skildre stemning og innhald, men på same tid ta omsyn til rim og rytme i originaldiktet.

«Winged Letter» ser ut til å vere ein seinare versjon enn «Letter on a Bat’s Wing».
(Vaa omsett av Haugen)

Aslaug Vaas originaltekst, «Skinnvengbrev», henta frå fyrsteutgåva av Nord i leite, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1934.

Om ein samanliknar desse to versjonane er sjølvsagt endringa i tittel noko ein legg merke til. Vaas tittel, «Skinnvengbrev», er så kort, berre eitt (samansett) ord, berre tre stavingar. Men om ein vil få med heile meininga på engelsk må ein bruke fleire ord, som i versjonen med «Letter on a Bat’s Wing». Ein ser at versjonen med «Winged letter» er lettare, og på den måten likare originaltittelen, men på same tid får ein med fokuset på vengane, men mister dimensjonen med sjølve dyret, skinnvengen. Elles kan ein sjå mykje av Haugens arbeid med å få rim, rytme og flyt til å gå opp. Eit grep han gjer for å få rima til å gå opp kan vi sjå i fyrste og andre linje, andre vers. Der Vaa rimar på «venta» og «henta», har Haugen lagt inn eit «that we’d go riding» for å få det til å rime på «biding». Elles kan ein sjå at han prøver ut ulike ordval. Til dømes i siste del, kor Vaa skriv «- det var så stilt og det brusa i liv» har han både bruka «- so quiet here, and such pulsing life» og «–So still it was, and such throbbing life». Dokumenta viser og at Haugen har skrive to ulike titlar på sjølve diktsamlinga Nord i leite: Hills to the North og In northern hills.

Dette er berre eit lite døme på korleis ein kan sjå prosessen til ein omsettar eller gjendiktar i papira han etterlet seg. Gunnerusbiblioteket har manuskriptsamlingar og boksamlingar etter fleire norske forfattarar, som kan vere interessante kjelder i undersøkingar av forfattarskap, forfattarar, og prosessen deira. Dorabiblioteket har arkivet etter Einar Haugen, og fleire hundre andre privatarkiv. Desse kan brukast som kjelder for undersøkingar i mange ulike fagretningar.

Og heilt til slutt: Ei hjarteleg anbefaling om å lese Aslaug Vaa! (Bøkene hennar finn ein nemleg og hos universitetsbiblioteka).

Kjelder:
Nytt norsk forfatterleksikon, Vaa, Aslaug, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1971
Gulliksen, Øyvind T.. (2009, 13. februar). Einar Haugen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 21. august 2019 fra https://nbl.snl.no/Einar_Haugen
Rottem, Øystein. (2009, 13. februar). Aslaug Vaa. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 21. august 2019 fra https://nbl.snl.no/Aslaug_Vaa
Vaa, Aslaug, Nord i leite, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1934
Vaa, Aslaug, 1889-1965, [Dikt] [manuskript]. 1935. – [11] bl., Dikter fra Nord i leite, oversatt til engelsk av Einar Haugen. 1 05a079925- kat 2005-08-29 GUNNERUS XA Fol. 787

Klassisk Litteratur Litteraturhistorie Manuskript UBrss Ukategorisert

«Det skjedde i de dager…» – En liten Julehilsen fra Spesialsamlingene

Innleggsforfatter Av Alexander Lyngsnes
Publiseringsdato 21. desember 2018

"Carmina De Nativitate et Resurectione Christi nec non de Spiritu Sancto" fra 1719, skrevet av Conrad Sass. En liten diktsamling om jesu fødsel, liv, og gjenoppstandelse. — «Carmina De Nativitate et Resurectione Christi nec non de Spiritu Sancto» fra 1719, skrevet av Conrad Sass. En liten diktsamling om jesu fødsel, liv, og gjenoppstandelse.

Nå står den glade høytid for dør, og i bibliotekets spesialsamlinger tenkte vi å skrive en aldri så liten juleblogg, som en gave fra oss til dere for året som har vært. Mens samlingene våre bugner over i materiale som diskuterer de teologiske aspektene ved Jesu fødsel, hvilke historiske begivenheter som skjedde samtidig, og utredninger om jule-evangeliet så ønsket vi å finne noe som fanget selve juleånden.

Forside av "Comoedia de Nativitate Salvatoris Christi". Petrus Fossius. 1698. — Forside av «Comoedia de Nativitate Salvatoris Christi», Petrus Fossius, 1698. Foto: NTNU UB.

Etterhvert kom vi over et skjønt lite manuskript av Petrus Fossius , trolig en latinisert form av Peder Foss. Dette ser ut til å peke mot Peder Laurids Foss (1637-1703), en lege og skoleforstander som levde i Sorø i 1698, hvilket samsvarer med sted og tidspunkt for når manuskriptet ble skrevet. Stykket er sirlig pyntet med en flott forside, og et bilde av en veldig kjent kjernefamilie, samt en inskripsjon på hebraisk,

Manuskriptet inneholder mange av de sedvanlige scenene vi er vant med fra juleevangeliet; manntallet, Maria og Josefs ankomst til Betlehem, engelen som møter sauegjeterne ute på jordene, og de tre vise menns gaver. Det er usikkert hva intensjonen til Fossius for manuskriptet var. Teksten ser ikke ut til å ha vært trykket, og dekorasjonene tyder på at det var en verdsatt tekst. Dersom dette er skrevet av skoleforstander Foss kan det hende teksten var ment å oppføres ved skolen, eller at den ble lest opp høyt for elever.

Forfatterens hyllest til Musen. Foto: NTNU UB. — Forfatterens hyllest til Musen som inspirerte ham. Foto: NTNU UB.

En riktig god jul fra oss i spesialsamlingene.

Kilder:

Fossius, Petrus. Comoedia in Nativitatem Salvatoris Christi. Sorae, 1698.

Norrie, Gorden. Laurids Foss i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 17. december 2018 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=289606.

Sass, Conrad. Carmina de Nativitate et Resurectione Christi nec non Spiritu Sancto. 1719.

Litteraturhistorie UBrss

Hans Børli i 100

Innleggsforfatter Av Inger Langø
Publiseringsdato 23. november 2018
1 kommentar til Hans Børli i 100

portrett Hans Børli med pipe — Hans Børli 1918-2018

Hans Børli som skogsarbeider — Hans Børli (1918-1989): poet og skogsarbeider. Foto: Torbjørn Tjernsberg.

8. desember er det 100 år siden forfatteren og dikteren Hans Børli ble født. Han vokste opp på oppsitterplassen Oppistun Børli, innpå Fjellskogen i Eidskog kommune i Hedmark. Her, langt innpå skogen, var det lang vei til det meste, enten barna skulle til skolen, eller de voksne hadde ærender til butikken. Hans Børli begynte ikke på skolen før han ble 8 år, nettopp på grunn av den lange skoleveien. Dette var den gangen da barna måtte gå sjøl, og curlingforeldre var ikke oppfunnet ennå.

Sjøl om Hans fikk en utsatt skolegang, kunne han lese før han begynte; det hadde mora hans sørget for. Lesing ble fort en favoritsyssel for Hans, men tilgangen på litteratur var dårlig. Da Hans var i 12-årsalderen, begynte imidlertid landhandelen på Skotterud å selge bøker, og gutten tok av og til turer innom butikken og kikket på bøkene. Det var smått med penger, men butikkinnehaveren ordnet en slags leieavtale, slik at Hans fikk lese det han ville. Via bokhandelen på Skotterud og folkeskolelærere, fant Hans Børli fram til forfattere som Olav Aukrust, Jacob Breda Bull, Johan Falkberget og Mikkjel Fønhus, som inspirerte Hans til å begynne å skrive korte fortellinger og dikt. En av Hans Børlis lærere sørget for at en av skolestilene hans kom på trykk i Kongsvinger Arbeiderblad i 1933.

Hans Børli vokste opp i et arbeidersamfunn der hardt kroppsarbeid definerte menneskene. Lesing og skriving ble sett som unyttig og litt suspekt. Børli forteller om en gang han lå innpå ei tømmerkoie sammen med faren, brødrene og en gammel, garva skogsarbeider. Om dagene arbeidet de i skogen, men om kveldene tok Hans fram kladdeboka si og diktet. En morgen oppdaga han at den gamle gubben de delte koia med hadde satt steikepanna på bordet med kladdeboka under, og boka var nesten helt ødelagt av fett og varme. Hans greide ikke å holde tårene tilbake, men fikk ingen sympati hos den gamle skogskaren, som utbrøt «Gi dæ me detta fanterie, du Hans!». Verken gråt eller skrivelyst gjorde inntrykk i tømmerkoia.

I løpet av krigsåra hadde Hans Børli kommet godt i gang med å skrive dikt, og i denne tida kom han også i kontakt med dikteren Rolf Jacobsen som den gangen var redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad. Dette ble et viktig møte for Børli, for gjennom Jacobsen fikk han lese forfattere som diktet slik at poesien føltes viktig. Dette grep Hans Børli voldsomt; han følte at han ble forvandlet som menneske etter å ha lest disse diktene. Når Børli leser Elmer Diktonius, Artur Lundkvist, Erik Blomberg og Paul la Cour, skjønner han at det går an å skrive dikt som tar tak i folks liv. I Rolf Jacobsen fikk Børli også en som kunne gi gode råd om skriving, og Jacobsen publiserte flere av diktene hans i avisa.

I løpet av 1944 fikk Hans Børli antatt dikt hos Aschehoug forlag, og Aschehougs konsulent Eugenia Kielland kom til å bli Børlis mentor og et trygt holdepunkt for en usikker dikterspire fra skogen. Året etter gav Aschehoug ut Hans Børlis første diktsamling, «Tyrielden». Slik skildrer Hans Børli øyeblikket han fikk se debutboka si for første gang: «-Jeg kjente den røde flammen på omslaget røre ved hjertet mitt. Og jeg visste at fra den stunda var jeg fortapt, bergtatt».

Bok tyrielden — Hans Børlis debutbok «Tyrielden», utgitt 1945

Hans Børli utgav både diktsamlinger og prosa. Da han døde i 1989 hadde han utgitt 21 diktsamlinger og 8 prosabøker og flere tekster av Børli ble utgitt posthumt. NTNU Universitetsbiblioteket har førsteutgaver av alle Hans Børlis utgivelser, og de fleste av disse finnes i Gunnerusbiblioteket. Noen av Børlis diktsamlinger og romaner stilles ut på Gunnerusbiblioteket nå på tampen av jubileumsåret. De kan sjølsagt lånes!

I Truls Gjefsens biografi om Hans Børli, peker biografen ut étt dikt som han mener målbærer Børlis dikteriske visjon. Jeg gratulerer med jubiléet og avslutter med dette diktet av Hans Børli som heter «Aurora», og er fra diktsamlingen «Ved bålet», utgitt 1962:

Jeg ville skape ord av vinger.

Lyse, klare vinger

kantet med rødt, som hos

Aurorasommerfuglen.

Og ordene skulle sette seg på hjertet ditt.

Vippe sakte med vingene av morgenrøde.

Les mer om Børli-jubiléet

bøker diktbøker — Et utvalg diktsamlinger av Hans Børli

Kilder:

Gjefsen, Truls. Syng liv i ditt liv! Hans Børlis liv og diktning. Oslo: Aschehoug, cop. 1998

Børli, Hans. Ved bålet: dikt. Oslo: Aschehoug, 1962

https://snl.no/Hans_Børli

Stikkord Børli, dikt, Eidskog, forfattere, jubileum, litteraturhistorie, poesi, prosa, skogsarbeider, tømmerhogger

Bokhistorie Boksamling Litteraturhistorie Manuskript UBrss vitenskapshistorie

Gerhard Schønings boksamling

Innleggsforfatter Av Per-Olav Broback Rasch
Publiseringsdato 1. juni 2018
1 kommentar til Gerhard Schønings boksamling

Gerhard Schøning (1722-1780). Foto: Karl Erik Refsnæs/NTNU UB

Gunnerusbiblioteket feirer i år 250 år. Bakgrunnen for jubileet er at «Det Kongelig Norske Videnskabers Selskab» (DKNVS) ansatte den første bibliotekaren i 1768, noe som medførte at selskapets samling av bøker også ble tilgjengelig for publikum. På denne tiden var ikke boksamlingen spesielt stor og besto i 1770 av rundt 600 bind. I 1780, bare ti år senere, fikk biblioteket inn over 11 000 bind som en del av testamentet til avdøde Gerhard Schøning (1722–1780), en av selskapets grunnleggere. Schønings boksamling gjorde det mulig for selskapets bibliotek å tilby et bredt spekter av bøker tilbake til 1500-tallet.

*Utsnitt av Gunnerusbibliotekets eldste samling. Blant disse bøkene finner vi Schønings boksamling. Foto: Per-Olav Broback Rasch/NTNU UB*

Gerhard Schøning ble født i Buksnes i Lofoten i 1722 til foreldrene Anders Schøning og Maren Ursin. Hans farbror Elias Schøning var residerende kapellan til Buksnes og senere sokneprest til Vågan i Lofoten. Schøning fikk som tiåring utdanning og opphold hos Elias mens han var sokneprest i Vågan. Ved onkelens død i 1739 flyttet han og moren til Trondheim hvor Schøning begynte på katedralskolen. Rektor ved katedralskolen, Benjamin Dass (1706–1775), fikk et godt og nært forhold til Schøning. Han var brorsønn av presten og dikteren Petter Dass fra Alstahaug på Helgeland og hadde en av Trondheims største boksamlinger. Schøning overtok i 1751 som rektor ved katedralskolen etter Benjamin Dass og drev en svært aktiv tilstedeværelse i byen.

Benjamin Dass (1706-1775). Foto: Ukjent/NTNU UB

Schøning hadde mange jern i ilden ved siden av arbeidet ved katedralskolen. Han begynte å skrive på en samlet norgeshistorie, ga jevnlig ut skrifter gjennom selskapet og fikk publisert en beskrivelse over Nidarosdomen. Utgivelsen om Nidarosdomen er i dag ansett som vår viktigste kilde til kunnskap før restaureringen av katedralen tok til på slutten av 1800-tallet. Schøning må ha hatt tilgang til en stor mengde litteratur og hadde nok skaffet seg en betydelig privat boksamling i forbindelse med disse arbeidene. Han regnes ofte som Norges første profesjonelle historiker og som en pioner innen historiefaget. Flere av verkene Schøning ga ut anses i dag som unike og banebrytende. I 1765 ble Schøning utnevnt til professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi i Danmark, og forlot dermed Trondheim og selskapet han hadde vært med på å stifte. Han beholdt imidlertid kontakten med de andre grunnleggerne av selskapet, Peter Frederik Suhm og Johan Ernst Gunnerus, og var ved flere anledninger på besøk i byen.

«Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majesteets Kongens Bekostning er giort og beskreven af Gerhard Schøning». Utgivelsen er en unik samling av tekst og tegninger fra Schønings norgesreise i årene 1773-75. Boken ble utgitt i 1778 i København og et originaleksemplar oppbevares i dag på Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Foto: Per-Olav Broback Rasch/NTNU UB

I Danmark kom Schøning nærmere sin tidligere lærer Benjamin Dass, som hadde flyttet til København da Schøning overtok som rektor. Ved Dass sin død i 1775 ble det meste av boksamlingen testamentert til Schøning. Få år senere døde Schøning, som i mellomtiden var blitt utnevnt til riksarkivar i Danmark, og da utgjorde boksamlingen hans i overkant av 11 000 bind. Året etter ankom boksamlingen Trondheim i 28 store kasser og finnes i dag som en del av Gunnerusbibliotekets eldste boksamling. Her finner vi mange sjeldne bøker innenfor teologi, naturhistorie, mekanikk, estetikk og historie tilbake til 1500-tallet. Dessverre har vi ikke en komplett oversikt over hele boksamlingen, men mange av bøkene til Dass og Schøning lar seg identifisere gjennom deres signatur på tittelbladet.

*Gerhard Schønings signatur er i mange av bøkene som stammer fra hans boksamling. Foto: Per-Olav Broback Rasch/NTNU UB*

*Benjamin Dass sin signatur finnes også i flere av bøkene i Schønings boksamling. Foto: Per-Olav Broback Rasch/NTNU UB*

Schønings boksamling markerer på mange måter starten på bibliotekets store samling av bøker og har bidratt til videre vekst og anerkjennelse. Ser en tilbake på Gunnerusbibliotekets 250 år lange historie er det bare ved en anledning det er mottatt en større samling enn den Schøning ga ved sin død i 1780. I dag lever Schøning og de andre grunnleggernes navn videre på Kalvskinnet i Trondheim. Biskop Gunnerus gjennom både Gunnerusbiblioteket og Gunnerushuset, mens Suhm og Schøning har fått henholdsvis Suhmhuset og Schøninghuset oppkalt etter seg.

Kilder:

«Til Opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768-1993», Tapir Forlag, Trondheim 1993.

«Gerhard Schøning», Norsk Biografisk Leksikon, sist aksessert 31. mai 2018: https://nbl.snl.no/Gerhard_Sch%C3%B8ning

«Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning», Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring, Oslo 1968

«Gunnerusbibliotekets historie», sist aksessert 31. mai 2018: https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/gunnerus/historie

Bokhistorie Litteraturhistorie UBrss vitenskapshistorie

Magi og demoner på Gunnerusbiblioteket

Innleggsforfatter Av Alexander Lyngsnes
Publiseringsdato 26. april 2018

Det er riktignok enda en stund til oktober, småtroll, hekser og utkledde superhelter inntar gatene våre på jakt etter smågodt, men i våre samlinger er det ikke langt å gå for å finne tekster som omtaler både hekser, magi og demoner. Førstebibliotekar Ellen Alm ved våre spesialsamlinger har tidligere laget utstilling om demonologi og hekseprosesser, og har publisert artikler og bøker som omhandler disse temaene, spesielt rettet mot norsk kultur og historie. Denne ukens blogg vil se litt på hva fremstående tenkere i på 1500-tallet tenkte og skrev om disse temaene.

I vår tid er det lett å fnyse av tekster fra tidligere århundre som omhandler djeveldyrkelse og trolldom, men på 1500- og 1600-tallet var dette seriøse tema som ble diskutert av viktige vitenskapsmenn. For dem gikk debatter om medisin, biologi, fysikk og kjemi hånd i hånd med debatten om eksistensen av både demoner og engler i en tid hvor reformasjonens dype spor fremdeles var godt synlig. Denne debatten hadde også skjebnesvangre konsekvenser, da den i noen tilfeller hadde direkte innflytelse på hvordan rettsvesenet behandlet de som var tiltalt for trolldom. En del bøker fra våre samlinger har vært tatt frem ved tidligere anledninger for å presentere hekser og trolldom; Martin Del Rios Disquisitionum Magicarum, og Trondheims Lagtingprotokoll fra 1671-1676.

Portrett av den franske juristen Jean Bodin.

Jean Bodin (1530-1596) var en fransk jurist og innflytelsesrik professor i jus. Han hadde et meget strengt syn på trolldom og hekser, og argumenterte sterkt for at de som ble dømt for slike anklager måtte få lovens strengeste straff. Det er lett, gjennom moderne fremstillinger av inkvisisjonen, å tro at alle som ble anklaget for trolldom eller hekseri ble dømt nærmest uten rettsak, men mange steder var man nødt til å følge lovens prosedyrer for å unngå å straffe uskyldige. Den anklagende part måtte kunne presentere fysiske bevis, troverdige vitner, eller en tilståelse. Det er viktig å merke seg at en slik tilståelse ofte ble regnet som ugyldig dersom den hadde blitt frembrakt gjennom tortur, hvilket Bodin var uenig i. I hans verk De Magorum Demonomania (Om Trollmenns Demon-mani) fra 1581 presenterte han argumenter for hvordan han mente mennesker kontaktet djevelske makter, hvordan man kunne gjenkjenne dem, og hvorfor en var nødt til å dømme mulige trollmen og hekser så snart som mulig. Han var redd for at trollmenn hadde makten til å påvirke dommere, og på den måten bli frikjent. Noen rettslige prosedyrer måtte man følge, men spesielt bruken av tortur for å få en tilståelse måtte retten tillate, mente Bodin. Hans verk ble meget populært og gjentrykket i flere opplag.

Første side av Bodins verk som gir hans definisjon av en trollmann. «Magus est, qui sciens prudens diabolicis modis ad aliquid conat per venire» (En trollmann er en som vitende og erfaren forsøker å oppnå noe med djevelske måter).

Portrett av Johann Weyer i hans verk «De Praestigiis Daemonum»

Der Bodin fremstår som en meget kompromissløs skikkelse i debatten, går vi over til den mer moderat personlighet. Johann Weyer (1515-1588), en lege fra Nederland som hadde gått i lære hos Heinrich Cornelius Agrippa (1486-1535), en annen kjent skikkelse innen okkultisme og teologi. Weyer var overbevist om at menn som Bodin tok feil når det angikk demoners påvirkning av mennesker. Han argumenterte ikke mot eksistensen av demoner, hvilket fort kunne vendt mistanke mot ham, men mente at demoner ikke hadde noen reel makt over mennesker i lys av guds beskyttelse. I hans verk De Praestigiis Daemonum, & incantantibus ac venificiis (Om demoners illusjoner, samt besvergelser og gifter) redegjør han for hvordan et menneske som tilstår hekseri måtte være mentalt syk, da den påståtte magien ofte var umulig å bevise eller gjenskape. Derfor var han en forkjemper for at juridiske prosedyrer måtte opprettholdes, da dette ville hjelpe å finne de som virkelig var skyldige.

Tittelside til Weyers verk «De Praestigiis Daemonum» fra 1577, opprinnelig trykket i 1563.

Weyer og Bodin representerer her to sider av en debatt som varte gjennom store deler av 1500- og 1600-tallet, og som i noen tilfeller kunne ha alvorlige konsekvenser for de som sto anklaget for å trolldom eller hekseri. Det var dog ikke bare jurister og leger som hadde en mening om dette. I overraskende mange akademiske fag (deriblant medisin, biologi, fysikk og kjemi) mente man å kunne spore et element av guds kraft, hvilket åpnet muligheten for at også djevelen kunne ha påvirkning. Demonologi ble dermed et slags akademisk fagfelt i sin egen rett, en kamparena hvor lærde kunne argumentere for og imot eksistensen av demoniske krefter.

En av Hector Gotfried Masius doktoravhandlinger, kalt «Om Eksistensen av Demoner», ved universitetet i Kjøbenhavn, trykket i 1699.

*Alle oversettelser er forfatterens egne*

Kilder:

Bodin, Jean. De Magorum Demonomania. 1581.

Summers, Montague. The History of Witchcraft and Demonology. Routledge, 1996.

Masius, Hector Gottfried. De Existentia Dæmonis. 1682.

Weyer, Johann. De Praestigiis Daemonorum. 1577.

Portrettr av Jean Bodin og Johann Weyer. Hentet fra wikimedia commons.

Litteraturhistorie UBrss

Erasmus Roterodamus – 1500-tallets store humanist

Innleggsforfatter Av Alexander Lyngsnes
Publiseringsdato 13. desember 2017

2017 og reformasjonsmarkeringen er snart ferdig, men her på Gunnerusbibliotekets spesialsamlinger holder vi oss i 1500-tallet en liten stund til. Vi har tidligere hatt innslag av forfattere som levde samtidig som Martin Luther. Denne uken ønsker vi å rette fokus mot en slik forfatter, dog ikke på grunn av hans tilknytning til reformasjonen, men på grunn av hans bevisste valg å holde seg unna spørsmål som angikk den store spliden i kirken. Mens andre holdt med enten den katolske kirken eller den nye refomasjonen foreslo Erasmus at reform var mulig fra innsiden av kirken, og ville helst bare engasjere seg i teologisk debatt utenom reformasjonsstriden.

Desiderius Erasmus Roterodamus (1466-1536)

Det er noe usikkerhet rundt Erasmus tidlige liv, men flere kilder tyder på at Erasmus Roterodamus ble født i Rotterdam i 1466. Han ble gitt en meget god utdannelse med fokus på klassiske forfattere, hvilket kom til å påvirke store deler av hans tankegods. Når han ikke skrev om teologiske eller filosofiske emner, engasjerte han seg i humanistiske tema og var en sentral figur i renessansens humanisme som tok inspirasjon fra klassiske forfattere.

En kommentar av Senecas filosofi, utgitt i 1515.

Som nevnt tidligere tok Erasmus avstand fra Luther, men han var også enig med Luther i at det var behov for en reformasjon i kirken og prøvde gjennom sine tekster å få gjennomslag for nye tanker innad i kirken. I Gunnerusbibliotekets eldre samlinger har vi flere verk skrevet av Erasmus, både fra hans egen livstid og andre trykket etter hans død. For å gi leseren et bilde av hans litterære produksjon har vi inkludert noen bilder av et samleverk av Erasmus sine tekster.

Samleverk av Erasmus sine tekster. Består av 10 bind i folio-format. NTNU Gunnerusbiblioteket

Universitetsbibliotekar Per-Olav viser størrelsen på ett bind av samleverket.

Selv om Erasmus ikke er så kjent i vår tid, var han en av sin samtids store forfattere og hadde en voldsom produksjon. Salg av nye bøker på denne tiden baserte seg på både faste bokmesser hvor forfattere og trykkere kunne vise frem bøkene deres, og dermed spre tekster til store deler av europa. Erasmus hadde en dyp forståelse av hvordan man kunne bruke bokmessene mest mulig effektivt, blant annet ved å planlegge sine tekster slik at de kunne vises frem «rykende ferske». Denne forståelsen og planleggingen gjorde at Erasmus oppnådde en voldsom popularitet og etterspørsel. Anslagsvis 10-20% av hele europas bokproduksjon på begynnelsen av 1500-tallet bestod av tekster skrevet av Erasmus. Han skrev ofte på latin for å nå ut til et lærd publikum, og bøkene hans ble ofte oversatt for å nå ut til større deler av folket. Nedenfor er tittelbladet fra en dansk oversettelse av Erasmus’ tekst Enchiridion Militis Christiani, en håndbok for en kristen soldat. Boken var en bestselger over flere tiår etter Erasmus skrev den.

Dansk oversettelse fra 1534 av Erasmus’ «Enchiridion Militis Christiani». Tittelbladet inneholder et notis av en tidligere eier ved navn «Christen Jenssøn».

Portrett av Erasmus Roterodamus hentet fra Wikimedia Commons, 2017.

Bokhistorie Litteraturhistorie UBrss

Markens grøde 100 år – og et ukjent Ex Libris

Innleggsforfatter Av Inger Langø
Publiseringsdato 23. august 2017

Knut Hamsun, foto av Anders Beer Wilse, 1914. Public Domain.

I år er det 100 år siden Knut Hamsun ga ut Markens grøde, og mange seminarer, symposier og foredrag har vært holdt og skal holdes igjennom jubileumsåret. Denne romanen kom ut under 1. verdenskrig (1917) og ble raskt en suksess. Publikum og anmeldere så romanen som en hyllest til jorddyrkningen, og det jevne, enkle strevet som bærer frukt, som Hamsun løfter opp som en idealtilstand. Poul Levin, redaktøren av det danske tidsskriftet «Tilskueren» skrev om Markens grøde i 1918, og hyller romanen og forfatteren for å ha framtryllet en naturdrøm hos leseren. Levin er begeistret for Hamsuns språklige dyktighet og mener at Hamsun sjarmerer leserne inn i fortellingen og inn i romanens karakterer. I 1920 fikk Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur for «Markens grøde».

Fortsett å lese

Stikkord ex libris, førsteutgaver, Knut Hamsun