Kategori: Digitalisering

Gamle bilder fra Studenteruka sine første revyer – skrevet av Tale Stensdal Reiersen

Innleggsforfatter Av Evelyn Irene Thor
Publiseringsdato 22. november 2019

I forbindelse med denne høstens UKE, Vivillé, vil vi belyse noen nylig publiserte bilder fra Ukerevyens tidligste år. Flere av disse bildene er fra før Studentersamfundet flyttet til dagens hus, og befant seg i Cirkus, som lå ved siden av Prinsen kino.

Vi har nylig digitalisert flere bilder av den kjente fotografen Hilfling-Ramussen. NTNU UB har en stor samling fotografier tatt av Hilfing-Rasmussen. Bildene som vises her er fra hans mangeårige arbeid for Studentersamfundet i Trondheim. Hilfling-Rasmussen var fast fotograf for Samfundet, og sies å ha vært spesielt populær blant studentene. Hilfling-Rasmussen tok også bilder for Trøndelag Teater. Han var opprinnelig dansk, og arbeidet i Trondheim i en årrekke. Arkivet etter han oppbevares i sin helhet hos NTNU UB. Dette er et såkalt privatarkiv, som er et arkiv knyttet til virksomheten til en person eller en bedrift.

Samfundets studentrevy representerte noe annerledes i teatertradisjonen i Trondheim, og de ulike revyene stod blant annet for mange politiske kommentarer. Uke-revyen Næmesis fra 1933 trekkes frem som en særs politisk revy, og var regnet som banebrytende i så måte. I Næmesis får NTH en student som diktator, og flere storpolitiske observasjoner settes inn i lokal kontekst. Her er diktatoren Hansemann i seng med sin kommende kone.

Fra reyen Næmesis hvor diktatoren Hansemann er i seng med sin kommende kone.
FA-0035 – Hilfling; FA-0035-HI-II-0470

Alle NTNU UB sine bilder fra de tidligste UKE-revyene er tatt av Hilfling-Rasmussen. Dette gjelder i kronologisk rekkefølge revyene Huttetu, Baccarat, Jazz, Rah-ta-tah, Charivari, Bing Bang, Merry Go Round, Cassa Rossa, Mammon Ra, Næmesis, Dek-e-du, Vær-i-tass og Tempora.

Bildene viser, da som nå, at det er det livlig skuespilloppsetning med kostymer og mye sminkebruk, slik det også er i dag. På noen av bildene vises en utkledningsteknikk som ikke ville vært gangbar i dag, nemlig blackface. Opptil flere av de tidlige revyene hadde blackface på scenen, inkludert Uke-revyen Cassa Rossa i 1929. Bildene som finnes i arkivet viser gjerne rollefigurer fra «sydhavsstrøk», med hjemmelagde palmeblader, bastskjørt og svartsminkede ansikter.

Uke-revyen Cassa Rossa
FA-0035 – Hilfling; FA-0035-HI-II-1194

Det var en overvekt av mannlige studenter på NTH før krigen. Det vises også på scenen under Uke-revyene. Menn spilte altså kvinnelige roller, og det er ikke før helt på slutten av 1930-tallet at det skal ha opptrådt en kvinnelig student for første gang med Uke-revyen Vær-i-tass i 1937, men ingen av bildene i NTNU UB sin samling dokumenterer dette. Derimot finnes dette bildet fra Vær-i-tass av en mann som opptrer som en kvinnelig magedanser.

En mannlig magedanser fra Uke-revyen Vær-i-tass i 1937
FA-0035 – Hilfling; FA-0035-HI-II-0496

Det meste av fotosamlingen til Hilfling-Rasmussen er registrert som glass, det vil si at det ikke er et negativ i moderne forstand, men at negativet er en glassplate. Alle bildene fra UKE-revyene før krigen er på glassmateriale. Hilfling-Rasmussen anses for å være en av de større personlighetene innen norsk fotografi fra århundreskiftet og frem hans død under annen verdenskrig. Hilfling-Rasmussen spesialiserte seg på portrettfotografier, som også disse bildene viser.

Negativarkivet etter J.C.F. Hilfling-Rasmussen og sønnen Skjold finnes hos NTNU Universitetsbiblioteket, arkivreferanse / FA-0035 Hilfling.

Kilder:

Solbak, Ragnhild Lian (red.) 100 år og like leken. 1910-2010. Studentersamfundets Interne Teater.

Ødegården, Torgeir Bryge. Uka i Trondheim 1917-2017. Museumsforlaget.

Øisang, Ole. Teater i Trondheim. F. Bruns Bokhandels Forlag. Trondheim 1941.

Digitalisering Kart Manuskript UBrss

Historisk kartsamling i Trondheim

Innleggsforfatter Av Per-Olav Broback Rasch
Publiseringsdato 7. mars 2018

I 2017 mottok Nasjonalbiblioteket en unik samling av historiske kart over Norge og nordområdene fra samleren William Ginsberg. Nasjonalbiblioteket i Oslo har dermed en av Norges største og viktigste kartsamlinger.

Ved Gunnerusbiblioteket i Trondheim har vi vår egen samling håndtegnede kart som strekker seg tilbake til slutten av 1600-tallet. Mange av kartene er unike og varierer i innhold og geografisk utstrekning. Noe av bakgrunnen for at det utover 1600- og 1700-tallet ble mer vanlig å tegne kart var behovet for å markere grenselinjer, blant annet mellom stater, byområder og landområder. Også kart over sjøveien mellom de store handelsbyene ble viktig og ga tydelige advarsler om hvor skjær, malstrømmer og «sjømonstre» skjulte seg. Det var stor risiko for forlis eller ulykke for de mange skipene som reiste langs hele norskekysten og videre til utlandet for å drive handelsvirksomhet. Derfor spilte sjøkartene en viktig rolle for å avdekke farlige og risikofylte havområder. I noen tilfeller representerer ikke kartene nøyaktige gjengivelser av et geografisk område, men kan i stedet være basert på skriftlige tekster eller fortellinger.

Tegnet av Sivert Olsen Øydahl i 1794: «Egentlig Aftegning og Beskrivelse paa Israels Børns Udgang af Ægypten giennem det Røde Hav og deres Fyrgetive Aars Reyse udi Ørken, samt Canans Lands Egn». Foto: Sivert Olsen Øydahl /NTNU UB

Mesteparten av de håndtegnede kartene ved Gunnerusbiblioteket er digitalisert og lagt ut gratis på tjenesten gunnerus.no. Et av disse kartene er tegnet av lærer Sivert Olsen Øydahl i 1794, og det må være et av de mest spesielle kartene vi har i samlingen vår. Han tegnet et kart som har sitt utgangspunkt i bibelhistorien, nærmere bestemt 33. kapittel i fjerde mosebok. Øydahl ville få frem en «Egentlig Aftegning og Beskrivelse» av den israelske befolkningens vandring i ørkenen ved Egypt, med utgangspunkt i det som står skrevet i fjerde mosebok. Det er tegnet inn fotspor for å vise hvor den israelske befolkningen vandret og hvilke steder de var innom. Øverst i vestre hjørne er Moses tegnet inn med to steintavler som skal symbolisere de ti bud. Selv om den geografiske gjengivelsen ikke stemmer overrens med hvordan landområdene i dag ser ut gir dette kartet et godt inntrykk av hvilken betydning bibelen og bibelhistorier hadde for folk på slutten av 1700-tallet i Norge. Kartet i seg selv fremstår som vakkert og rikt på detaljer, og er et godt eksempel på hvor innholdsrike flere av kartene fra denne tiden er.

Et annet kart tegnet i 1800 gir oss en interessant måte å se hvordan kart kunne bli brukt for å vise utvikling av bosetning i et område. I Bardu i Troms ble det på slutten av 1700-tallet så stor tilflytting at det ble etablert en egen «coloni» hvor disse nybyggerne kunne bosette seg. Bakgrunnen var «storofsen» eller «storfloa» som i 1789 hadde rammet store deler av dagens indre Østlandet. Ødeleggelsene var enorme og rammet mange familier. Fogden i Senjen og Tromsø, Jens Holmboe, stilte velvillig opp for de rammede av flommen og hjalp dem med å tilrettelegge for bosetning ved Barduelva. Det var i utgangspunktet veldig lite bosetning i dette området, men potensialet for å drive jordbruk ved elva var stor, slik Holmboe så det. Mange benyttet muligheten og dro nordover for å bosette seg. I kartet fra 1800 listes det opp status for «Colonien ved Barduelven», som hadde 36 nybyggerfamilier, 196 mennesker, 313 store kveg, 511 små kveg og 39 hester. Området i blått på kartet viser det «ubemerkede og øde Land» hvor tilflytterne bosatte seg, mens resten utgjør de etablerte kyst- og øysamfunnene i Senjen og Tromsø fogderi.

Håndtegnede kart gir en visuell fremstilling av historiske steder, hendelser og beskrivelser og vil med det være et supplement til de skriftlige kildene, som er hovedkilden til kunnskap om tiden før ca. 1900. Gunnerusbiblioteket har skannet de fleste håndtegnede kart i samlingen vår slik at historikere og andre interesserte kan benytte seg av dem. Nå som Nasjonalbiblioteket har overtatt en ny stor kartsamling vil det forhåpentligvis bli oppdaget flere nye og interessante historiske kart med utgangspunkt i forskjellige steder i Norge.

Kilder:

Elvestrand, Vegard, «Kartmanuskripter i DKNVSB», Spesialsamlingene katalog 5, Trondheim 1980.

Mardal, Magnus A.. «Storofsen». Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Storofsen 7. mars 2018.

Regjeringen.no, «Unik kartsamling til Nasjonalbiblioteket», publisert 28.8.17. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unik-kartsamling-til-nasjonalbiblioteket/id2568554/ 7. mars 2018.

Digitalisering UBrss

Gratulerer med ettårsdagen, Gunnerus.no!

Innleggsforfatter Av Nils Kristian Eikeland
Publiseringsdato 3. oktober 2017

I dag er det ett år siden Gunnerus.no ble lansert. Gunnerus.no er NTNU Universitetsbibliotekets søk for digitalisert spesialsamlingsmateriale og inneholder blant annet bilder, kart, manuskripter, brev og tegninger. Hvordan har bruken vært så langt?

Fortsett å lese

Stikkord digitalisering, gunnerus.no

Bilder Digitalisering Manuskript Privatarkiv UBrss

Gunnerus.no passerer 20 000

Innleggsforfatter Av Nils Kristian Eikeland
Publiseringsdato 27. januar 2017

En skjermdump som viser utseendet til gunnerus.nos forside — Forsiden til Gunnerus.no

I fjor åpnet vi Gunnerus.no, en søketjeneste for vårt digitaliserte spesialsamlingsmateriale. Her kan man finne historiske bilder og dokumenter som finnes hos NTNU Universitetsbiblioteket, se dem på nært hold og laste ned filer til videre bruk.

I løpet av denne helgen vil antallet som har tatt turen innom sidene passere 20 000. Til sammen har de besøkende utført 169 053 søk og gjennomsnittlig tilbragt i overkant av 8 minutter per besøk.

Graf som viser antall besøkende på nettsiden gunnerus.no siden 1. januar 2017 — Utvikling i antall besøk siden 1. januar 2017

33% av de besøkende har brukt mobile enheter som telefon eller nettbrett for å se på sidene. Vi og vår leverandør Tind jobber stadig med å forbedre hvordan sidene oppleves både på mobil og pc. I løpet av årets første måneder vil bl.a. visningsteknologien som man ser på dokumentene i oppdateres og legge bedre til rette for mobilbruk.

Vi publiserer ukentlig nye bilder og dokumenter, og får daglig nye opplysninger og andre tilbakemeldinger fra publikum via kommentarfeltet som finnes under hvert dokument. Ukjente steder blir gjenkjent, personer blir identifiserte og mysterier blir løst. I kommentarfeltet kan man enten kommentere som gjest uten å opprette konto, eller f.eks. bruke sin Facebookkonto for å gi sine tilbakemeldinger hvis man ønsker det.

Vi ønsker å takke for besøket og samarbeidet så langt og gleder oss til fortsettelsen!

Skjermbilde som viser hvordan et dokument framstår under visning i Gunnerus.no — Dette bildet ble nylig stedplassert av en Gunnerus.no-bruker. Klikk på bildet for å ta en nærmere titt.

Stikkord gunnerus.no

Boksamling Digitalisering Sjakk UBrss Ukategorisert

En ikke ubetydelig samling sjakklitteratur

Innleggsforfatter Av Ingunn Østgaard
Publiseringsdato 26. desember 2016

Olav R. Oversand skjenket ved testamente av 13. januar 1971 sin samling av litteratur om sjakk og filateli og en del av sin øvrige boksamling til Universitetet i Trondheim, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet. «Olav R. Oversands fond» hadde også en grunnkapital på kr 48 969, 69, hvorav: Den årlige avkastning brukes til «[…]å vedlikeholde de bøker som er skjenket av testator og å foreta nyinnkjøp og vedlikehold av bøker om sjakk og frimerker. Fortsettelse av abonnement på tidsskrifter om sjakk og frimerker skal også kunne bekostes av fondets midler[…]».

ar-5560-1_small_redigert — Oversand 21 år gammel i 1911. Foto: Anton Røske/NTNU UB

Olav Ragnvald Oversand var født 12. november 1890 på Skogn. Oversand var døvelærer men ble i 1949 ansatt ved DKNVS Biblioteket som betjent, hvor han arbeidet helt til sin død 20. januar 1971, 80 år gammel. Han var en aktiv sjakkspiller i Trondhjems Schakklub, 1923-1941 og Arbeidernes Schakklub, men spilte og korrespondansesjakk, sjakk spilt ved hjelp av korrespondanse med lang tenketid.

sjakk_revyen_002 — Eksempel på korrespondansesjakk fra Oversands etterlatte korrespondanse/NTNU UB

Oversand oversatte to sjakkverk:

-Referat av v.d. Lasa: Zur Geschichte und Literatur des Schachspiels, og anmerkninger til J. Fredrik Sparr: Schackspelets historia från äldsta til nuvarande tid av Tassilo von Heydebrand und der Lasa, som var en tysk diplomat, sjakkmester, sjakkhistoriker og sjakkteoretiker og medlem av Berlin sjakk-klubb og en av de syv tyske sjakkspillerne som ble kalt die Plejaden,

– Metsjen Flohr-Botvinnik : metsj-partiene med forord av N.V. Krylenko av M. M. Botvinnik.

Oversand var også ansvarlig redaktør for Norsk Sjakkblad fra 1927-1928 og fra 1932-1939, og han var redaktør for Sjakk-Revyen som utkom med bare 12 nummer i 1925. Her fra dens aller siste nummer:

sjakk_revyen_001 — Redigert og utgitt av Oversand/NTNU UB

Biblioteket startet med en mer systematisk anskaffelse av sjakklitteratur i 1982 og tegnet fra 1986 og utover flere tidsskriftabonnementer og kjøpte inn flere nye monografier. I 1993 bestod sjakksamlingen av ca. 1400 titler. I 2009 har den fem hovedområder og noen underområder: 1) standardverker, 2) sjakkteori:-i åpningsspillet, -i midtspillet og i sluttspillet, 3) sjakkhistorie (store mestre, forbund, klubber osv), 4) problemsjakk og sjakkoppgaver, 5) sjakkparti-samlinger, på flere språk.

dsc_0005_serie_small — Šahovski informator

dsc_0003_2russiske_small — Russiske sjakkbøker

I dag er sjakksamlingen på ca 1600 titler, 3500 inklusive tidsskrift og småtrykk. Av eldre sjakklitteratur, har biblioteket i samarbeid med Trondheim Sjakkforening, digitalisert 11 titler som er publisert i vår løsning for digitalisert materiale, Gunnerus.no.

Kilder:

-Gunnerus.no

-Vedtekter for Oversands sjakkfond

-Wikipedia

-Årsberetning 1983: Fellesberetning for det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet og Norges Lærerhøgskole

Digitalisering Konservering UBrss

Digitalisering ved Gunnerusbiblioteket

Innleggsforfatter Av Victoria Juhlin
Publiseringsdato 26. oktober 2016

Spesialsamlingene ved NTNU Gunnerusbiblioteket har, siden 2008, utført digitalisering av eldre materiale med hjelp av avansert teknologi utviklet spesifikt for dette formål. Kvaliteten på de digitale filene utvikles hele tiden, og vi arbeider kontinuerlig for å muliggjøre det besta resultatet til våre brukere. Moderne scannerutstyr gir høyoppløste bilder der det er muligt å se ujevnheter i papirets overflate eller struktur, detaljer i tekst og bilde, fragmentariske vannmerker og produktionsmetoder som kan gi ledetråder til hvordan og hvor gjenstanden ble skapt. Takket være dette kan nye intresser og forskningsfelt oppstå, og ny information kan komme fram. I Gunnerusbiblioteket forsøker vi å ta vare på flera forskningsområders spesielle behov, og derfor digitaliserer vi ofta hele gjenstanden, inkludert permer og kanter.

Digitalisering i scanner vid Spesialsamlingene — Digitalisering i scanner ved Spesialsamlingene. Foto: Victoria Juhlin/NTNU UB (CC BY-SA 4.0)

Nylig lanserte biblioteket en nettbasert tjeneste, Gunnerus, som gir brukere en mulighet til å se og bla i historiske bokbind, brev og dokumenter, kart, fotografier og diplomer fra våre samlinger utan å risikere originalen. På den måten kan vår generasjon bidra til at framtidige brukere skal få oppleve og relatere seg til de unike gjenstandene som utgjør NTNU Gunnerusbibliotekets Spesialsamlinger.

Et godt eksempel på hvordan digitalisering kan bidra til å forlenge levetiden til gjenstander i papir ser vi i originalmanuskriptet til Ja Vi Elsker eller Norsk Fædrelandssang. I 2011 ble Ja Vi Elsker en del av Noregs dokumentarv; den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Manuskriptet – som ble skrevet for hånd av Bjørnstjerne Bjørnson i 1863 – finnes bare i ett eneste eksemplar og dette forvaltes av NTNU Gunnerusbiblioteket siden begynnelsen av 1900-talet. Gjennom årene har Ja Vi Elsker blitt regelbunnet etterspurt for bruk i utstillinger og i ulike forskningssammenheng. For å unnvike videre slitasje og behov for konservering som kan forvanske gjenstandens historiske verdi og originalitet, har manuskriptet blitt digitalisert. De høyoppløste digitale filene kan brukes i forskning og som dummies under utstilling, og originalen får en velfortjent hvile fra håntering, lys, varme og andre faktorer som bidrar til nedbrytning av papir.

Når man, som vi kan se med Ja Vi Elsker, minimerer bruk og utlån av originalen er det viktig å arbeide for en økt digital tilgjengelighet slik at interessen for gjenstanden ikke forblir av en ren akademisk art men også folklig. Gode nettløsninger som f.eks Gunnerus – der brukere kan lagre og printe ut høyoppløste bilder gratis – skaper bredere utdanningsmuligheter. Samlingene levendegjørs, gjenbrukes og revurderes, og nye interessegrupper kan bildes.

Stikkord bevaring, digitalisering, gunnerus, ja vi elsker, konservering, noregs dokumentarv, spesialsamlinger