Per-Olav Broback Rasch

I 2017 mottok Nasjonalbiblioteket en unik samling av historiske kart over Norge og nordområdene fra samleren William Ginsberg. Nasjonalbiblioteket i Oslo har dermed en av Norges største og viktigste kartsamlinger.

Ved Gunnerusbiblioteket i Trondheim har vi vår egen samling håndtegnede kart som strekker seg tilbake til slutten av 1600-tallet. Mange av kartene er unike og varierer i innhold og geografisk utstrekning. Noe av bakgrunnen for at det utover 1600- og 1700-tallet ble mer vanlig å tegne kart var behovet for å markere grenselinjer, blant annet mellom stater, byområder og landområder. Også kart over sjøveien mellom de store handelsbyene ble viktig og ga tydelige advarsler om hvor skjær, malstrømmer og «sjømonstre» skjulte seg. Det var stor risiko for forlis eller ulykke for de mange skipene som reiste langs hele norskekysten og videre til utlandet for å drive handelsvirksomhet. Derfor spilte sjøkartene en viktig rolle for å avdekke farlige og risikofylte havområder. I noen tilfeller representerer ikke kartene nøyaktige gjengivelser av et geografisk område, men kan i stedet være basert på skriftlige tekster eller fortellinger.

Mesteparten av de håndtegnede kartene ved Gunnerusbiblioteket er digitalisert og lagt ut gratis på tjenesten gunnerus.no. Et av disse kartene er tegnet av lærer Sivert Olsen Øydahl i 1794, og det må være et av de mest spesielle kartene vi har i samlingen vår. Han tegnet et kart som har sitt utgangspunkt i bibelhistorien, nærmere bestemt 33. kapittel i fjerde mosebok. Øydahl ville få frem en «Egentlig Aftegning og Beskrivelse» av den israelske befolkningens vandring i ørkenen ved Egypt, med utgangspunkt i det som står skrevet i fjerde mosebok. Det er tegnet inn fotspor for å vise hvor den israelske befolkningen vandret og hvilke steder de var innom. Øverst i vestre hjørne er Moses tegnet inn med to steintavler som skal symbolisere de ti bud. Selv om den geografiske gjengivelsen ikke stemmer overrens med hvordan landområdene i dag ser ut gir dette kartet et godt inntrykk av hvilken betydning bibelen og bibelhistorier hadde for folk på slutten av 1700-tallet i Norge. Kartet i seg selv fremstår som vakkert og rikt på detaljer, og er et godt eksempel på hvor innholdsrike flere av kartene fra denne tiden er.

Et annet kart tegnet i 1800 gir oss en interessant måte å se hvordan kart kunne bli brukt for å vise utvikling av bosetning i et område. I Bardu i Troms ble det på slutten av 1700-tallet så stor tilflytting at det ble etablert en egen «coloni» hvor disse nybyggerne kunne bosette seg. Bakgrunnen var «storofsen» eller «storfloa» som i 1789 hadde rammet store deler av dagens indre Østlandet. Ødeleggelsene var enorme og rammet mange familier. Fogden i Senjen og Tromsø, Jens Holmboe, stilte velvillig opp for de rammede av flommen og hjalp dem med å tilrettelegge for bosetning ved Barduelva. Det var i utgangspunktet veldig lite bosetning i dette området, men potensialet for å drive jordbruk ved elva var stor, slik Holmboe så det. Mange benyttet muligheten og dro nordover for å bosette seg. I kartet fra 1800 listes det opp status for «Colonien ved Barduelven», som hadde 36 nybyggerfamilier, 196 mennesker, 313 store kveg, 511 små kveg og 39 hester. Området i blått på kartet viser det «ubemerkede og øde Land» hvor tilflytterne bosatte seg, mens resten utgjør de etablerte kyst- og øysamfunnene i Senjen og Tromsø fogderi.

Håndtegnede kart gir en visuell fremstilling av historiske steder, hendelser og beskrivelser og vil med det være et supplement til de skriftlige kildene, som er hovedkilden til kunnskap om tiden før ca. 1900. Gunnerusbiblioteket har skannet de fleste håndtegnede kart i samlingen vår slik at historikere og andre interesserte kan benytte seg av dem. Nå som Nasjonalbiblioteket har overtatt en ny stor kartsamling vil det forhåpentligvis bli oppdaget flere nye og interessante historiske kart med utgangspunkt i forskjellige steder i Norge.

Kilder:

Elvestrand, Vegard, «Kartmanuskripter i DKNVSB», Spesialsamlingene katalog 5, Trondheim 1980.

Mardal, Magnus A.. «Storofsen». Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Storofsen 7. mars 2018.

Regjeringen.no, «Unik kartsamling til Nasjonalbiblioteket», publisert 28.8.17. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unik-kartsamling-til-nasjonalbiblioteket/id2568554/ 7. mars 2018.