I dag er det ett år siden Gunnerus.no ble lansert. Gunnerus.no er NTNU Universitetsbibliotekets søk for digitalisert spesialsamlingsmateriale og inneholder blant annet bilder, kart, manuskripter, brev og tegninger. Hvordan har bruken vært så langt?
Nils Kristian Eikeland
Nils Kristian Eikeland, fotograf ved NTNU Universitetsbiblioteket. Prosjektleder for Digitalisering og samordning av spesialsamlinger ved Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket.
I fjor åpnet vi Gunnerus.no, en søketjeneste for vårt digitaliserte spesialsamlingsmateriale. Her kan man finne historiske bilder og dokumenter som finnes hos NTNU Universitetsbiblioteket, se dem på nært hold og laste ned filer til videre bruk.
I løpet av denne helgen vil antallet som har tatt turen innom sidene passere 20 000. Til sammen har de besøkende utført 169 053 søk og gjennomsnittlig tilbragt i overkant av 8 minutter per besøk.
33% av de besøkende har brukt mobile enheter som telefon eller nettbrett for å se på sidene. Vi og vår leverandør Tind jobber stadig med å forbedre hvordan sidene oppleves både på mobil og pc. I løpet av årets første måneder vil bl.a. visningsteknologien som man ser på dokumentene i oppdateres og legge bedre til rette for mobilbruk.
Vi publiserer ukentlig nye bilder og dokumenter, og får daglig nye opplysninger og andre tilbakemeldinger fra publikum via kommentarfeltet som finnes under hvert dokument. Ukjente steder blir gjenkjent, personer blir identifiserte og mysterier blir løst. I kommentarfeltet kan man enten kommentere som gjest uten å opprette konto, eller f.eks. bruke sin Facebookkonto for å gi sine tilbakemeldinger hvis man ønsker det.
Vi ønsker å takke for besøket og samarbeidet så langt og gleder oss til fortsettelsen!
Det finnes anslagsvis 1 million historiske fotografier i bibliotekets magasiner. Noen av disse har ligget i et uforandret system siden de ble skapt for 100 år siden.
Kanskje ble de tildelt et arkivnummer den dagen de ble fotografert, registrert med løkkeskrift i en protokoll med de avfotografertes navn, dato og sted. Av og til er det noen andre som har betalt for fotograferingen enn de som er avbildet, noe som gjør at en identifisering ikke alltid stemmer selv om navnet står i protokollen. Det kan være forvirrende, men er likevel et utgangspunkt for videre identifisering.
Andre bilder kommer uten opplysninger om hvem eller hva. Kanskje har de likevel en fellesnevner som man kan ta utgangspunkt i.
Bildearkivet til Børre Svendsen Lien og Marit Johannesdatter Kåsen med portretter fra rundt år 1900, ble på 1980-tallet gjort tilgjengelig i ringpermer i Ålen folkebibliotek. Slik kunne folk i lokalsamfunnet komme innom, bla gjennom bildene og skrive ned tips om hvem de avbildete kunne være og når de kunne være tatt. Noen hadde bilder på veggene hjemme etter slektningene sine og kunne hjelpe med opplysninger på den måten.
Hvis man ikke har noen konkrete opplysninger om bilder overhodet, kan det likevel være elementer å gripe fatt i.
Lokalkunnskap er uvurdelig når det gjelder å stedplassere bilder. En nå pensjonert kollega av meg vokste opp i Trondheim og jobbet bl.a. med bilder av byen i flere tiår. Da bygger man opp en sterk evne til å kjenne seg igjen i og rundt byen, selv om et sted har gått gjennom mange forandringer gjennom tidene.
De aller fleste har kanskje ikke jobbet med bilder som yrke, men kjenner seg rett og slett igjen fra steder man har bodd, besøkt eller jobbet. Tilbakemeldinger fra historielag og enkeltpersoner som har god kjennskap til spesielle områder hjelper oss mye i arbeidet vårt.
Uidentifiserte gruppebilder finnes det også noen av. Her kan alderssammensetning, kjønnsfordeling, bekledning, omgivelser eller kjente fjes være til hjelp. Hvis man kjenner igjen en eller flere personer er det med én gang lettere å nøste opp tråden videre.
Bildet nedenfor hadde ingen opplysninger, men vi kjente igjen inngangspartiet i bakgrunnen og etter hvert noen av personene i bildet. Det gjør at vi kan si at det er tatt på tidligere NTH utenfor Gamle Elektro på Gløshaugen i Trondheim. Av personene i bildet kan vi datere det til mellom 1910-1917 fordi NTH åpnet i 1910, mens den fjerde mannen fra venstre på første rad, Jens Bache-Wiig, gikk av i 1917. Med noen få opplysninger blir bildet tilgjengelig for personer som er interesserte i relaterte tema.
Et siste eksempel på å komme fram til opplysninger til bilder som ikke har noen medfølgende informasjon er å se på det tekniske. De eldste fotografiene vi har, bl.a. daguerreotypier, har en del kjennetegn som gjør at det er mulig å snevre inn dateringen noe og kanskje til og med identifisere fotografen. Det europeiske samarbeidsprosjektet Daguerreobase legger opp til å registrere alle tekniske opplysninger man kan finne om daguerreotypier. På denne måten kan man finne fellestrekk med andre bilder som kanskje har en identifisert fotograf.
Fellestrekkene kan være alt fra rekvisitter i bildene, den særegne innpakningen, kvaliteten på selve fotografiet eller produsenters avtrykk i metallplaten bildet ligger på.
Vi er veldig glade for tilbakemeldinger og utfyllende opplysninger. Derfor er det lagt godt til rette for å sende oss tips om informasjon i vårt kommende søkesystem for bilder og spesialsamlingsmateriale som lanseres 3. oktober. Takk for hjelpen!
26. februar 1896 ble Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) stiftet av kvinnesaksforkjemper Fredrikke Marie Qvam og støttespillere. Gjennom 120 år har foreningen drevet frivillig arbeid for folkehelse. Fredrikke Marie Qvams privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket og er registrert i Arkivportalen.
Les mer:
I 1856 reiste visekonge av Norge, kronprins Karl av Sverige (1826-1872), på en norgesreise. Med seg hadde han bl.a. fotografen Mathias Hansen (1823-1905) fra Moss for å dokumentere reisen. I dag sitter man igjen med noen få, vakre bilder fra blant annet Bergen, Stavanger og Trondheim, og det er et fra Bergen vi ser ovenfor. Dette var i samme periode som Det norske Theater, med Henrik Ibsen, besøkte Trondheim. Les gjerne også vårt tidligere innlegg om dette. Et fotografi fra Stavanger som Hansen tok under denne reisen sies å være det første byprospektet som ble tatt i byen. Det er riktignok ikke tilfelle med dette bildet fra fisketorget i Bergen, men det er likevel blant de eldste fotografiene som ble tatt på papir i Norge. Noen av bildene Hansen tok ble gjengitt som xylografier i Illustreret Nyhedsblad med en tilhørende tekst, under føljetongen «Billeder fra Kronprindsens Reise.»
Fra Illustreret Nyhedsblad 25.01.1857 (les originalartikkelen hos Nasjonalbiblioteket): «Vort Billede idag femstiller et Parti af Bergens Torv, med Triangelen tilvenstre (hvor Flagstangen staar) og Bryggen. Tilhøire har man den saakaldte Safrisgaard, fortsat tilvenstre med Bakboder, der skyde ud i Paagen. Fra en Svalgang midt i Huusrækken har man den bedste Udsigt over Torvet og Folkevrimmelen, og herfra iagttog ogsaa Kronprindsen Scenen dernede. Hiinsides Baagen (tilvenstre af Billedet), med dens talrige Skibsmaster, seer man Askelandet. Paa Baagen er et bevæget Liv, en Vrimmel af Skibe, en Skov af Master, der ifølge Reisendes Udsagn skal minde om Themsen. Joller, Nordlands- og Hardanger-Jægter ligge her trængte om hinanden mellem Skibe fra alle Verdens Kanter.» «Ved Rækværket seer man en heel Deel Personer lænede udover til Vandet, det er altsaa Torvedag (Onsdag eller Løverdag). Strilen ligger dybt nede i sin Baad, og afgiver Billedet paa det urokkeligste Phlegma. “Medens man fra det mylrende, straalende Torv kjøbslaar med ham, farer der en Hagl af de groveste Eder og Forsmædelser om hans Øren; men han vender Fiskenaturen ud og er meget rolig, han rækker blot Øsekarret frem for at modtage Penge hvergang en Handel er sluttet.” (Welhavens Reisebilleder).» «Det Liv, man her forefinder, overrasker den Fremmede. Et Citat af Professor Hansteens livlige Reiseskildring fra 1821 indvier os deri: “Man stiger i Land og forundres over Folkevrimmelen, der især paa Torvedagene her næsten er ligesaa stor, som i Kjøbenhavn og Stockholm. Ligesom Øiet med Behag hviler paa et sundt og livligt Ansigt og en kraftig Figur, saaledes føler man sig ogsaa opmuntret i en Stad, hvor Alt vidner om Kraft, Rigdom og Rørelse. Man vandrer op ad de reenlige, skønt ei alt for jævnt brolagte Gader; de forskjellige Dragter og Tungemaal gjøre her paa den Fremmede et ganske behageligt Indtryk. Ved Siden af unge Mandfolk, klædte efter nyeste parisiske eller londonske Mode, seer man Vossekoner i deres svovelgule Skindvamper med et Skout paa Hovedet, der ved begge Øren staar ud som et Par store Horn; Bondepiger med Haaret i tre store Fletninger hængende langt ned over Ryggen, eller i en stor Fletning slynget rundt om Hovedet som en Krands. Bagved sig hører man en uvant hvislende lyd; man vender sig om og seer en hæslig Strilebonde trave afsted med en stor Torsk, der i Gjællerne hænger paa hans ene Finger, imedens Halen slæber hen ad Gadestenene . . . . .” Og naar han saaledes farer igjennem Gaderne, har han en Flok hujende Gadedrenge efter sig: “Strilen med sit lange Skjæg, hvor han gaar, der værper han Æg!” lyder det, eller “de tage Sigte af hans brede Ryg, og gjøre ham til en vandrende Sneemand. Alligevel bliver han roligt gaaende.»
Fra Trondheim ble det gjengitt flere bilder av Nidarosdomen fra norgesreisen i Illustreret Nyhedsblad. Disse bildene er en del av Paul Botten-Hansens arkiv hos Riksarkivet. Fire år etter norgesreisen og besøket i Nidarosdomen ble kronprins Karl kronet til Karl IV av Norge samme sted den 5. august 1860, sammen med dronning Louise fra Nederland. Tidligere samme år ble han kronet Karl XV av Sverige i Stockholm. Her ser vi et bilde av kroningsprosesjonen i Munkegata i Trondheim i 1860, tatt av bergensfotografen Marcus Selmer:
Kilder og videre lesning:
- Biografi om Mathias Hansen i Norsk Biografisk Leksikon
- «Pas nu paa, nu tar jeg fra hullet» (2000) av Roger Erlandsen
- Biografi om Mathias Hansen i Store Norske Leksikon
- Norsk biografi om Mathias Hansen i KulturNav
- Svensk biografi om Mathias Hansen i KulturNav
- Nettutstilling fra Paul Botten-Hansen-arkivet hos Riksarkivet
- Paul Botten-Hansen-arkivet i Arkivportalen
- Ibsen på nett
- Illustreret Nyhedsblad hos Nasjonalbiblioteket
- Biografi om Karl IV hos Wikipedia
Her er vi på besøk hos Johannes Thoresen Skrove (04.12.1860-) sin brygge i Fjordgata 72 en gang mellom 1895 og 1906. Foran brygga står folk som arbeider der og hester med tønner i vogna. Ifølge Adressebog for Trondhjem 1900-1901 hadde Skrove lager i Fjordgata 72 og jernvareforretning i Fjordgata 39. Forretningen drev handel en gros og en detail med isenkram, kortevarer, maler- og fargevarer, oljer og metaller.
Skrove deltok også i sild- og fiskeeksport til Sverige, Danmark og Tyskland. Denne virksomheten foregikk under firmanavnet A. Alnæss. Jernvareforretningen sysselsatte 10 personer i 1906, sild og fiskeforretningen et varierende antall etter årstiden. Firmaet J. N. Skrove ble etablert i 1893 under navnet Skrove og Melandsø. Skrove trådte ut av firmaet høsten 1895 og drev senere alene. Butikken var i Fjordgata 39, bryggen i Fjordgata 72.
Det skannede bildet er et glassplatenegativ i 18 x 24 cm. Nedenfor kan du se tre utsnitt fra denne glassplaten:
Per juli 2014 så Fjordgata 72 slik ut:
Kilder: