Inger Langø

Jeg er hovedbibliotekar ved NTNU Gunnerusbiblioteket og jobber med litteraturtjenester for studenter og ansatte, formidling og markedsføring av bibliotekets samlinger.

Kategorier
Litteraturhistorie UBrss

Hans Børli i 100

portrett Hans Børli med pipe
Hans Børli 1918-2018
Hans Børli som skogsarbeider
Hans Børli (1918-1989): poet og skogsarbeider. Foto: Torbjørn Tjernsberg.

8. desember er det 100 år siden forfatteren og dikteren Hans Børli ble født. Han vokste opp på oppsitterplassen Oppistun Børli, innpå Fjellskogen i Eidskog kommune i Hedmark. Her, langt innpå skogen, var det lang vei til det meste, enten barna skulle til skolen, eller de voksne hadde ærender til butikken. Hans Børli begynte ikke på skolen før han ble 8 år, nettopp på grunn av den lange skoleveien. Dette var den gangen da barna måtte gå sjøl, og curlingforeldre var ikke oppfunnet ennå.

Sjøl om Hans fikk en utsatt skolegang, kunne han lese før han begynte; det hadde mora hans sørget for. Lesing ble fort en favoritsyssel for Hans, men tilgangen på litteratur var dårlig. Da Hans var i 12-årsalderen, begynte imidlertid landhandelen på Skotterud å selge bøker, og gutten tok av og til turer innom butikken og kikket på bøkene. Det var smått med penger, men butikkinnehaveren ordnet en slags leieavtale, slik at Hans fikk lese det han ville. Via bokhandelen på Skotterud og folkeskolelærere, fant Hans Børli fram til forfattere som Olav Aukrust, Jacob Breda Bull, Johan Falkberget og Mikkjel Fønhus, som inspirerte Hans til å begynne å skrive korte fortellinger og dikt. En av Hans Børlis lærere sørget for at en av skolestilene hans kom på trykk i Kongsvinger Arbeiderblad i 1933.

Hans Børli vokste opp i et arbeidersamfunn der hardt kroppsarbeid definerte menneskene. Lesing og skriving ble sett som unyttig og litt suspekt. Børli forteller om en gang han lå innpå ei tømmerkoie sammen med faren, brødrene og en gammel, garva skogsarbeider. Om dagene arbeidet de i skogen, men om kveldene tok Hans fram kladdeboka si og diktet. En morgen oppdaga han at den gamle gubben de delte koia med hadde satt steikepanna på bordet med kladdeboka under, og boka var nesten helt ødelagt av fett og varme. Hans greide ikke å holde tårene tilbake, men fikk ingen sympati hos den gamle skogskaren, som utbrøt «Gi dæ me detta fanterie, du Hans!». Verken gråt eller skrivelyst gjorde inntrykk i tømmerkoia.

I løpet av krigsåra hadde Hans Børli kommet godt i gang med å skrive dikt, og i denne tida kom han også i kontakt med dikteren Rolf Jacobsen som den gangen var redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad. Dette ble et viktig møte for Børli, for gjennom Jacobsen fikk han lese forfattere som diktet slik at poesien føltes viktig. Dette grep Hans Børli voldsomt; han følte at han ble forvandlet som menneske etter å ha lest disse diktene. Når Børli leser Elmer Diktonius, Artur Lundkvist, Erik Blomberg og Paul la Cour, skjønner han at det går an å skrive dikt som tar tak i folks liv. I Rolf Jacobsen fikk Børli også en som kunne gi gode råd om skriving, og Jacobsen publiserte  flere av diktene hans i avisa.

I løpet av 1944 fikk Hans Børli antatt dikt hos Aschehoug forlag, og Aschehougs konsulent Eugenia Kielland kom til å bli Børlis mentor og et trygt holdepunkt for en usikker dikterspire fra skogen. Året etter gav Aschehoug ut Hans Børlis første diktsamling, «Tyrielden». Slik skildrer Hans Børli øyeblikket han fikk se debutboka si for første gang: «-Jeg kjente den røde flammen på omslaget røre ved hjertet mitt. Og jeg visste at fra den stunda var jeg fortapt, bergtatt».

Bok tyrielden
Hans Børlis debutbok «Tyrielden», utgitt 1945

Hans Børli utgav både diktsamlinger og prosa. Da han døde i 1989 hadde han utgitt 21 diktsamlinger og 8 prosabøker og flere tekster av Børli ble utgitt posthumt. NTNU Universitetsbiblioteket har  førsteutgaver av alle Hans Børlis utgivelser, og de fleste av disse finnes i Gunnerusbiblioteket.  Noen av Børlis diktsamlinger og romaner stilles ut på Gunnerusbiblioteket nå på tampen av jubileumsåret. De kan sjølsagt lånes!

I Truls Gjefsens biografi om Hans Børli, peker biografen ut étt dikt som han mener målbærer Børlis dikteriske visjon. Jeg gratulerer med jubiléet og avslutter med dette diktet av Hans Børli som heter  «Aurora», og er fra diktsamlingen «Ved bålet», utgitt 1962:

Jeg ville skape ord av vinger.

Lyse, klare vinger

kantet med rødt, som hos

Aurorasommerfuglen.

 

Og ordene skulle sette seg på hjertet ditt.

Vippe sakte med vingene av morgenrøde.

 

 

Les mer om Børli-jubiléet

 

bøker diktbøker
Et utvalg diktsamlinger av Hans Børli
 Kilder:

Gjefsen, Truls. Syng liv i ditt liv! Hans Børlis liv og diktning. Oslo: Aschehoug, cop. 1998

Børli, Hans. Ved bålet: dikt. Oslo: Aschehoug, 1962

https://snl.no/Hans_Børli

 

 

Kategorier
Bokhistorie Manuskript UBrss Ukategorisert

Vinje på to målformer

Portrett av Vinje med hatt.

I 2018 markerer vi 200-årsdagen for journalisten, poeten og språkaktivisten Aasmund Olavsson Vinje. Husmannsguten frå Vinje i Telemark utmerka seg på skulen, og gjennom lærarseminar og studiar i språk og filosofi, havna han på Heltbergs studentfabrikk i lag med både Ibsen og Bjørnson. Vinje tok artium, og seinare juridisk embetseksamen ved universitetet; ei utruleg  klassereise som framleis var uvanleg for ein husmansgut på den tida. Men som vi veit, blei det ikkje jussen Vinje skulle engasjere seg i. Allereie i studietida blei han ein aktiv skribent i ei rekke blad; avisa Morgenbladet, tidsskriftet Andhrimner, Folkets Røst (-som skifta namn til Tiden), og var ei tid fast korrespondent i Christiania-Posten, samt i Illustreret  Nyhedsblad. I denne tida bygde Vinje opp eit omfattande nettverk av kontaktar innan kultur og journalistikk.

 

  Portrett av Vinje med hatt.                  Aasmund Olavsson Vinje, sittende     

Foto:  Nasjonalbiblioteket (eier). Public Domain.

 

Les gjerne:

A.O. Vinje. Skrifter i samling B. 1: bladstykke i Morgenbladet, Andhrimner, Drammens Tidende, Den Norske tilskuer, Christiania-posten, Illustreret nyhedsblad og Dølen.

 

Frå 1858 gav Vinje ut sitt eige blad, Dølen, som han fortsatte å gje ut heilt til han døydde i 1870. Som journalist hadde Vinje eit breitt interessefelt, og skreiv like gjerne om utanriks- som innanrikssaker. Han tok for seg emner som kultur, økonomi, teknologi og eksempelvis framgangar i jordbruket. Vinje var opptatt av å belyse saker frå fleire sider, slik at lesaren kunne ta ei vurdering på breiast muleg grunnlag. Journalisten skulle vere rettleiar og opplysar, meinte Vinje som sjølv var ein nyskapande journalist. Atle Christiansen skriv i sin artikkel at Vinje  utvikla nye skriveformer som det norske essayet og den norske kommentarartikkelen. Han arbeidde mykje med å utvikle eit skriftspråk basert på norsk aleine, og ikkje dansk-norsk. Ivar Aasens dialektstudier var ein viktig inspirasjon for Vinje, men han gjekk likevel sin eigen, språklege veg, og likte ikkje at språket hans blei samanlikna med Aasen sitt. Vinjes penn kunne vere krass, og han gjekk ikkje av vegen for ironi og latterleggjering. Det skaffa han motstandarar, særleg blant borgerskapet.

                 Karikatur av Vinje i bladet Vikingen

Forsida av første utgåve av «Dølen: eit vikublad».                         A.O. Vinje karikert i bladet «Vikingen». (Public Domain.)

 

I 1863 hadde Vinje eit studieopphald i England og Skottland. Han finansierte opphaldet med pengar blant anna frå Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Gunnerusbiblioteket har tre brev der Aasmund Olavsson Vinje skriv til DKNVS. I breva går det fram at han ved fleire høve fekk pengar frå Selskapet. Foruten å be om – eller takke for pengar – fortel Vinje om kva pengane skal brukast til, og greier ut om planane framover. I eit av breva skriv Vinje at han ynskjer å reise til Nord-Amerika, mellom anna for å vitje dei norske immigrantane der. Blant anna tenkjer han å lage ei rettleiing for nordmenn som ynskjer å emigrere til Amerika. Eit resultat av Vinjes «engelske reise» var boka «A Norseman’s views of Britain and the British». I eit brev som er datert 20.08. 1863, skriv Vinje at han har sendt eit eksemplar til Selskapet. Denne proveniens-opplysninga finn vi igjen i Gunnerusbiblioteket sitt eksemplar av denne boka:

 

  

Gunnerusbiblioteket si førsteutgåve av «A Norseman’s Views of Britain & the British» av A.O. Vinje – med ei helsing frå forfattaren.

 

Alle dei tre breva til DKNVS er digitaliserte, men førebels er kun eit av dei tilgjengeleg i www.gunnerus.no.

Ein kunne kanskje vente at ein språkaktivist som Aasmund Olavsson Vinje ville nytte eit kvart høve til å skriva landsmål, men det er ikkje tilfellet. Vinje vekslar mellom datidas dansk-norske språk og landsmålet; både når han skriv brev, og når han publiserer artikler og dikt i ulike samanhang. Dei tre breva til DKNVS er alle skreve på dansk-norsk, medan han byter på å skrive på dei to målformene når han skriv til kollegaen Paul Botten-Hansen.

Bjørnstjerne Bjørnson og Vinje hadde eit komplisert forhold til kvarandre;  nokre gonger samarbeidde dei godt, medan forholdet var kjøleg i andre perioder. I eit av breva til Botten-Hansen,  datert 11. juni 1863, nemner Vinje Bjørnson si diktarløn i nedlatande ordelag og kallar Bjørnson for «ein uvitande stakkar». Diktarløn for Vinje kom opp som forslag til Stortinget i 1869, men forslaget blei ikkje vedteke.

Gunnerusbiblioteket har til saman 19 manuskripter som er skrevne av Aasmund Olavsson Vinje. Seks av manuskripta er dikt; «Professor P.A. Munch, «Da jeg ikke kunde være med paa Studentferden», «Til den nye salen min», «Eit liv» og «Faderen til den heimanfarende Sonen».  Diktet «Da jeg ikke kunne være med paa Studenterferden» vart publisert først i 1925. -Eit anna manuskript er ei forteljing, med tittelen «Fjellstaven min». Med unnatak for breva til DKNVS, er dei fleste manuskripta av Aasmund Olavsson Vinje komen til Gunnerusbiblioteket som ein del av Thorvald Boecks samling, som det tidlegare DKNVS-biblioteket kjøpte i 1899.

Gunnerusbiblioteket har sjølvsagt bøker av Vinje, samt avisene Dølen, Andhrimner og Illustreret Nyhedsblad. Christiania-posten finnes i spredte nummer både hos Dorabiblioteket og Gunnerusbiblioteket. Dessutan har Gunnerusbiblioteket nokre småskrifter som er forfatta av A.O. Vinje; til eksempel desse:

«En ballade om kongen og kongehuset», «Ved Maler Gørbitz’s Jordefærd», «Vore Vande og Dalstrøg».

 

«Til ein folkefest paa Modum», «Haandværkernes Sangforening paa Pinsetouren til Hamar» – med meir!

For den som er interessert, har Nasjonalbiblioteket  fleire manuskript av Vinje, og dei kan søkast fram i basen www.nb.no/hanske . Mange av manuskripta er også digitale.

Kjelder:

Christiansen, Atle. Essay: Seriegründaren, innovatøren og stilskaparen frå Vinje. Aftenposten 06.04.2018

Stegane, Idar. Aasmund Olavsson Vinje. Norsk biografisk leksikon.

Til Opplysning: universitetsbiblioteket i Trondheim 1769-1993. Harald Nissen og Monica Aase, red. Trondheim, Tapir, 1993

Vesaas, Olav. A.O. Vinje: ein tankens hærmann. Oslo, Cappelen, 2001.

www.gunnerus.no

Kategorier
Privatarkiv Teater UBrss

Teatersamlingen: spennende teaterhistorie

Trondhjems teater 1816, tegning
Trondhjems teater 1816. UBT-TO-071050

Av Ingunn Østgaard og Inger Langø

Teater i Trondheim har lange tradisjoner, og den første oppsetningen man kjenner til i byen var komedier spilt av Samuel Kiemphes omreisende trupp i 1689. Gjennom det meste av 1700-tallet var det forbudt for tilreisende skuespillere å sette opp teaterforestillinger i Danmark-Norge, noe som hindret teatervirksomhet i Trondheim, da byen ikke hadde noen fast scene. Forbudet ble imidlertid ikke alltid overholdt, så det kan ha vært større teateraktivitet enn det finnes dokumentasjon for. (Berg, 1994). Trondheim  har bare periodevis hatt faste teaterscener. Det offentlige Theater  (også kalt Daniel Lunds teater) hadde fast scene i årene 1803-1815, deretter ble teatret leiescene fra 1816-1833/34; sannsynligvis med noen av de samme skuespillerne. Dette teatret var Norges eneste offentlige teater fram til 1827, da Peter Strömgrens teater åpnet i Christiania. Det forenede dramatiske Selskab drev teatervirksomhet i samme periode; 1803-1835, men dette var et privat selskap basert på medlemskap (Skagen 2015). Jacob Maysons teaterselskap kjøpte teaterbygningen av DFDS og drev teater der fra 1839. Gustav Wilhelm Selmer gjorde teatret offentlig fra 1842 og  holdt det gående til ca. 1848. Så gikk det noen år og først 1861 kom Throndhjems Theater på banen, men måtte legge ned allerede i 1865.  Trondhjems Nationale Scene drev seinere teatervirksomhet i årene 1911-1927, og endelig;  fra 1937 begynner Trøndelag Teaters historie.

Trondhjems teater 1816, tegning
Trondhjems teater 1816. UBT-TO-071050

Ved Gunnerusbiblioteket finnes en samling vi kaller «Teatersamlingen». Den er en spennende og unik kilde til teaterhistorie for Trondheim.  Teatersamlingen inneholder manus, rollehefter, en stor mengde bilder, brosjyrer (vaskesedler) for forestillingene, plakater, teaterprogram, underlag for teaterprogram, administrativt materiale og innsamlet historisk materiale fra mange oppsetninger ved flere teatre som har vært i drift i Trondheim.

Dokumentene som i dag er teatersamlingen, kom til DKNVS-biblioteket (nå NTNU Gunnerusbiblioteket) i 1975. Daværende leder av Spesialsamlingene, Monica Aase, og professor og teaterhistoriker Thoralf Berg ble gjort oppmerksom på 200 esker med «teatermateriale»som sto i en kjeller på Rosenborg i Trondheim, der Norges lærerhøgskole holdt til. Eskene inneholdt dokumenter fra perioden 1911-1927;  bl.a. korrespondanse. I tillegg tok Statsarkivet i Trondheim kontakt angående noen eplekasser de hadde stående med innsamlet materiale fra Trondhjems teaterhistoriske forening. Denne foreningen ble stiftet i 1928 med tanke på å opprette et teatermuseum. Erik Melbye Brekke var foreningens siste formann da de måtte gi seg i 1944.

Melbye Brekke hadde vært skuespiller på Trøndelag Teater under Gleditsch, men var også  en interessert arkivar. Han hadde tatt med seg noe materiale hjem for å studere det nærmere, men dette ble dessverre skadd i en brann i leiligheten hans. Gunnerusbiblioteket har fremdeles noe av dette brannskadde materialet. Aase og Berg sørget for at Gunnerusbiblioteket kunne ta imot det som var en ganske kaotisk samling av trondhjemsk teaterhistorie. Trøndelag Teater betalte for at Gunnerusbiblioteket kunne engasjere en person i 1/4 stilling til å rydde i samlingen.

Den eldste delen av Teatersamlingen kalles «Den selmerske samlingen». Danske Gustav Wilhelm Selmer (1812-1875) var utdannet jurist, men ville heller være skuespiller. Han kom til Trondheim i 1836, som skuespiller i landsmannen Jacob Maysons teaterselskap. Mayson kjøpte teaterbygningen for 3000 Speciedaler av Det forenede dramatiske Selskab, 18. april 1839, men solgte bygget med inventar en måned senere til Gustav Selmer. Selmer fortsatte teaterdriften fram til 1848, da han gikk konkurs.  Det var vel ikke enkelt å få teater til å gå rundt økonomisk i Trondheim.

«Den selmerske samlingen» inneholder  flere hyllemeter med rollehefter fra så tidlig som  1724. På våre nettsider oppgis det at samlingen dekker tidsrommet 1724-1932. Det skurrer jo litt med tanke på at Gustav Selmer solgte seg ut av teaterdriften i Trondheim i 1848.  Bakgrunnen for dette er at «Den selmerske samlingen» har blitt brukt som manussamling også etter Selmers tid; f.eks. vet vi at det ble brukt av Det offentlige Theater på 1860-tallet. Nye manus har kanskje bare blitt lagt til mens man beholdt navnet på samlingen. Det er i alle fall en sannsynlig grunn til at tidsspennet for samlingen ikke stemmer helt med historien. I noen av manuskriptene i Selmersamlingen er det funnet svært gamle teaterrekvisitter; nemlig «brev» som ble lest opp under forestillingene fra scenen. Det finnes også en samling teaterbilletter fra denne perioden. Privatarkivet etter Wilhelm Gustav Selmer oppbevares hos Statsarkivet; SAT/PA-0173, Selmer, Gustav Wilhelm

Norges eldste teaterrekvisitt? -Et «brev» brukt under teateroppsetning i Det offentlige Theater i 1806. 4. akt 1. scene fra Carlo Gozzis: Juliane von Lindorak.

 

Det er laget oversikter over titler, dramatikere og rollehefter i «Den Selmerske Samlingen». Disse kan man studere her:

Tittel eller dramatiker i «Den Selmerske Samlingen».

Rollehefter i «Den Selmerske Samlingen».

Den selmerske samlingen, teatersamlingen
Teatermanus i den selmerske samlingen

 

Tre av våre arkiver dekker noen av periodene med fast teaterscene i Trondheim:  privatarkiv nr 9; Throndhjems Theater (1861-1865), privatarkiv nr 31; Trondhjems Nationale Scene (1911-1927) og privatarkiv nr 52; Trøndelag Teater (fra 1937- ) . Arkivet for Throndhjems Theater inneholder materiale fra det første faste teateret i Trondheim som varte i fire år. Arkivet er lite (to esker), og består av dokumenter rundt teaterdriften som aksjebrev, avstemning blant aksjeeierne, reglement, statutter og korrespondanse. Berg & Aase (1983) har laget en fullstendig oversikt over repertoaret for dette teateret, samt for Trondhjems Nationale Scene. Dette arkivet er en del større og inneholder for det meste kopibøker og korrespondanse, men også skuespillernes reportoarbok og en fortegnelse over en boksamling teateret har kjøpt.

Vårt største teaterarkiv er selvsagt Trøndelag Teater. Det teller 212 esker og er svært innholdsrikt. Her finnes i tillegg til manus og noter, program og diverse reklamemateriell, avisutklipp, omfattende korrespondanse, styresaker og fagforeningssaker. Krigsårene 1940-1945 var en dramatisk tid for teatret, da teatersjef Henry Gleditsch ble henrettet av nazistene i 1942. Arkivet inneholder en god del korrespondanse og avisutklipp relatert til dette. Det finnes også en del scenemodeller fra Trøndelag teater. De befinner seg ved NTNU Dorabiblioteket.

Teatersjef Henry Gleditsch, rollebilde fra "Vildanden", 1942.
Teatersjef Henry Gleditsch i rollen som Dr. Relling i «Vildanden», 1942. Dette er det siste bildet av Gleditsch før han ble henrettet 7. oktober 1942. F-II-Digital-5602

 

Vi har også andre arkiv relatert til teaterhistorie som det er verdt å liste opp:

A-0046, Eli Ansteinssons arkiv. Eli var aktiv på mange fronter innenfor kulturlivet og forfattet deriblant flere teaterhistoriske skrifter. Arkivet etter henne inneholder bl.a. korrespondanse til og fra aktører i teaterbransjen, korrespondanse i forbindelse med utgivelser, avisartikler og notater til taler og foredrag.

A-0065, Det Trondhjemske Theaters Interessentskap. Driftsselskap for teateret. Arkivet inneholder hovedbøker, kassabøker, kontrakter og dokumentasjon i forbindelse med ombygging.

A-0101, Fredrik Barbe Wallem. Wallem var kunsthistoriker og direktør for Nordenfjeldske kunstindustrimuseum fra 1920-1945. Arkivet inneholder teaterhistorisk materiale og en del teaterprogram fra 1938-1939.

A-0119, Victor Huseby. Huseby var teatersjef på Trøndelag teater fra 1951-1966. Han benyttet veldig tidlig fargefilm og fotograferte 153 oppsetninger fra han startet ved Trøndelag Teater i 1937 til 1966.

A-0130, Studentersamfundets interne teater. Inneholder noen tidlige plakater.

A-0132, Hjorten. Sesongbasert revyscene i Ila i Trondheim, 1867-1961. Arkivet dekker perioden 1896-1955 og inneholder flere manus, viser, noter, program og plakater.

A-0174, Olav Gullvåg. Gullvåg er dramatikeren som skrev Spelet om Heilag Olav.

A-0180, Edvard Bull. Bull var professor i historie ved Norges lærerhøgskole i Trondheim fra 1963-1981 og rektor på samme sted fra 1966-1969. Skriver i 1969 om Trøndelag Teater.

A-0186, Jon Suul. Suul var lensmann på Levanger og intiativtaker til Spelet om Heilag Olav.

A-0189, Ole Øisang. Øisang var aktiv som pressemann i over 50 år, men var også en ivrig skribent utover jobben som journalist og redaktør. Han skrev flere bøker og småskrifter, og i 1962 gav han ut boka «Trøndelag teater gjennom 25 år». Arkivet etter Ole Øisang inneholder bakgrunnsmateriale for boka om Trøndelag teater.

A-0277, DKNVS, Tre brev fra Gustav Wilhelm Selmer til DKNVS som omhandler sørgehøytidligheten etter avdøde kong Karl Johan i 1844.

A-0284, Egil Lorck, Skuespiller ved Trøndelag Teater. Arkivet inneholder opptak afra forestillinger hvor Lorck medvirket.

A-0353, Okkenhaugslekta. Komponisten Paul Okkenhaug skrev musikken til Spelet om Heilag Olav.

A-0404, Martin Enger.  Privatpraktiserende arkitekt og lærer ved NTH og Den Tekniske Aftenskolen. Tegnet i 1932 utkast til ny inngang ved Trondhjems Teater og deltok i 1906 i konkurransen om nytt teaterbygg ved Den Nationale Scene i Bergen.

A-0438, Antikvarisk oppmålingskartotek, ANTON. Oppmålinger av bla Christiania Teater, Det Dramatiske Selskabs Teater og Det gamle Komediehus på Engen i Bergen.

A-0439, NTH-Institutt for arkitekturhistories oppmålingsarkiv. 900 oppmålingstegninger gjort av studenter ved NTH, blant disse er Fredrikshald Teater og Trøndelag Teater.

FA-0035, Hilfling. Arkivet inneholder bilder fra Trøndelag teater, studentrevyer og fra eldre teater.

FA-0041, Roar Øhlander. Fotograferte for Trøndelag Teater fra 1975-1998. Arkivet er foreløpig ikke søkbart i Arkivportalen, men omfatter ca 150 forestillinger.

 

Kilder:

www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/teatersamlinger

Berg, Thoralf. Tidlig teater i Trondheim, 1994

Jensson, Liv. Teaterliv i Trondheim 1800-1835, 1941

Skagen, Annabella. Fra grevens gård til Prinsens gate: Teater i Trondhjem 1790–1814, 2015

Aase, Monica og Berg, Thoralf. Throndhjems teater. En repertoarfortegnelse 1861-1865, 1983.

Samtale med Monica Aase, januar 2018

SAT/PA-0176 Det forenede dramatiske Selskab

UBIT/PA-0009, Throndhjems Theater

UBIT/PA-0031, Trondhjems Nationale Scene

UBIT/PA-0052, Trøndelag Teater

 

 

 

 

 

 

 

Kategorier
Bokhistorie Litteraturhistorie UBrss

Markens grøde 100 år – og et ukjent Ex Libris

Knut Hamsun, foto av Anders Beer Wilse
Knut Hamsun, foto av Anders Beer Wilse, 1914. Public Domain.

I år er det 100 år siden Knut Hamsun ga ut Markens grøde, og mange seminarer, symposier og foredrag har vært holdt og skal holdes igjennom jubileumsåret. Denne romanen kom ut under 1. verdenskrig (1917) og ble raskt en suksess. Publikum og anmeldere så romanen som en hyllest til  jorddyrkningen, og det jevne, enkle strevet som bærer frukt, som Hamsun løfter opp som en idealtilstand. Poul Levin, redaktøren av det danske tidsskriftet «Tilskueren» skrev om Markens grøde i 1918, og hyller romanen og forfatteren for å ha framtryllet en naturdrøm hos leseren. Levin er begeistret for Hamsuns språklige dyktighet og mener at Hamsun sjarmerer leserne inn i fortellingen og inn i romanens karakterer.  I 1920 fikk Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur for «Markens grøde».

Fortsett å lese «Markens grøde 100 år – og et ukjent Ex Libris»
Kategorier
Tidsskrifter og aviser UBrss Ukategorisert

Over til sporten: glimt fra Norsk Idrætsblad

«Norsk Idrætsblad: organ for alslags sport» kom ut første gang i 1881 og holdt det gående til 1915. Bladet var det første frittstående tidsskriftet i Norge som tok sikte på å være et samlende fellesorgan for all idrett, inkludert friluftsliv. Norsk idrætsblad kom ut én gang i uken de to første årene, seinere ble publiseringsfrekvensen endret til annenhver uke. David Didrichson var første redaktør av bladet,  etterfulgt av Sigvart Petersen og Hagbart Wergeland fram til 1915, da bladet gikk sammen med tidsskriftet «Sport». Gunnerusbiblioteket har årgangene (ikke helt komplette, dessverre) fra 1881 – 1900, samt noen julenumre i perioden 1901-1915.

 

Norsk Idrætsblad
Forside av Norsk Idrætsblad

Som undertittelen for bladet antyder, handler det om allehånde typer sport: turn, skisport, skøytesport, sykling, roing, seiling, hestesport, fodløb (løping), svømming, boksing og athletsport (friidrett). I tillegg skriver bladet også mye om jakt og sportsfiske. Boldspil (ballidrett) dukker opp i 1886-årgangen, men i 1892-årgangen, som er undersøkt for denne bloggposten, er ballidretten tilsynelatende fraværende. Redaktøren må ha sett seg lei på dårlige kår for svømming i Norge, for han langer ut mot manglende initiativ for svømmesporten. Han argumenterer for svømming som viktig livreddende moment i et land med lang kystlinje og som ellers også «er oppfyldt med søer, vand, kjærn og elve.» Men redaktøren fikk svar fra sekretæren for Kristiania Sportsforenings bestyrelse, som kunne berolige redaktøren med at deres klubb allerede var i gang med å arrangere konkurranser i «kapsvømning».

Roing ser også ut til å ha vært populært i 1892, og Norsk Idrætsblad bringer et par eksempler ulike ro-stiler:

roing, sport
Roing på norsk vis

 

roing, sport
Roing slik de gjør det i Venezia (sier seg selv, kanskje)

 

Bladet har ofte lange artikler med mye skildringer, og gjerne en litt kjekk, humoristisk tone: «Han Per var slig en flink jæger, han, og det var en ære for os yngre at faa være med denne øvede skytter. Men var Per en flink jæger , saa var han en endnu bedre skrønemager….».

Idrett slik det framstilles i Norsk Idrætsblad rundt år 1900, er en maskulin affære. Mandighet og maskulinitet framheves eksempelvis i artikkelen om skihopping i Husebybakken  ved Oslo; «I mange aar var her stedet, hvor skjønhed satte sundhed og styrke stævne, og kunne det være anderledes? Mandens kraft er hans skjønhed, kraft er sundhed, og sundhed er skjønhed.» (….) «Paa toppen er samlet en trop sprække gutter med laar og lægger af staal, saa vel en hundrede mand.» Bladet har da også mange illustrasjoner av stramme karer; for eksempel disse:

Harald Andersen, Johannes Lefstad, Fritz Huitfeldt
Ingen slappfisker her: Harald Andersen, 1892-mester i pentathlon, Johannes Lefstad, trøndersk kunstløper, samt  jegeren Fritz Huitfeldt.

 

Noen få og korte notiser  vitner beskjedent om kvinner og idrett. Syklende kvinner var ikke dagligdags, så  Norsk Idrætsblad finner det betimelig å trykke en notis om at en dame faktisk er observert på sykkel:

«Damerne har ikke rigtig faaet øinene op for velocipedens nytte endnu, men nu lader det til, at det kan bli en forandring heri. Saaledes ser vi frk. Rennemo, søster av velocipedisten, kjøre ivrig hver dag; hun rider hver dag frem og tilbage mellem sin bopæl ude paa landet og forretningen i byen, ligesom hun ofte sammen med broderen foretar lange ture paa sin maskine.»

I Sverige og Danmark hadde kvinners deltakelse i sykkelsporten kommet noe lenger, men damene slet kanskje litt med både dårlige holdninger og dårlige baner:

«Damernes Bicycleclub, den første i Sverige, stiftedes lørdag i Upsala, skriver en korrespondent til Dagens Nyheter. Ikke mindre end 16 unge damer har allerede meldt seg inn i foreningen. Det betragtes i Sverige som en ubegribelig fordomsfrihet.»

«Damekapridt afholdtes fredag og søndag paa Tivoli. Fire danske møer deltog her og et par af dem var ikke værst. Banen var 415 alen og no. 1 i udholdenhedsløbet brugte paa denne 10 gange rundt 10 min., men man maa ogsaa huske paa, at der var krappe svinger og berg ab berg auf.»

Derimot begynte det å dukke opp skiklubber for damer i 1892, og det kan selvfølgelig Norsk Idrætsblad bevitne: «Dameskiklubben «Fyk» er en exclusiv forening, der kun kan tælle 20 medlemmer. Dens bestyrelse bestaar af frkn. Sofie Aubert, Formand, Fanny Bjelke, viceformand, Helga Høyer-Ellefsen, sekretær, Ottilie Thurmann, kasserer.»

Reklamen i Norsk Idrætsblad gir morsomme tidsbilder, og et inntrykk av hva man i 1892 mente idrettsfolk kunne ha interesse av:

gammel reklame
Turistkjød: altså kjøtt ment for turister, ikke kjøtt av turister.

 

Kilder:
  • Norsk Idrætsblad. Kristiania, årg. 1892.
  • Marit Nørve og Åse Tømmerdal. Norsk Idrætsblad 1881-1886: register. Bibliografier og dokumentasjonsstudier nr 79. Oslo, Norges idrettshøgskole, 1988.

 

Kategorier
Bokhistorie UBrss

Hallers medisinske illustrasjoner

Albrecht von Haller, portrett
Professor Albrecht von Haller (1708-1777). Wikipedia - Public Domain
Albrecht von Haller, portrett
Professor Albrecht von Haller (1708-1777). Wikipedia – Public Domain

Albrecht von Haller (1708-1777) regnes av mange som den moderne fysiologiens far. Han ble født i Bern i Sveits. Etter at faren hans døde, ble han boende noen år hos en legefamilie og Albrecht begynte å interessere seg for medisin mens han bodde der.  Han fikk etterhvert studere ved universitetet i Leiden. Der fulgte han undervisningen til Herman Boerhaave (1668-1738); datidas største kjendis innen medisin.

Haller sjøl opparbeidet seg et stort navn i medisinsk forskning, og foretok mange disseksjoner og eksperimenter med studenter til stede. I oppslagverk kalles han for anatomist; en tittel som ikke lenger er relevant i medisin, men den antyder hvilken del av 1700-tallets medisinske forskning han jobbet med. Hans viktigste bidrag var forståelsen av nerve- og muskelaktivitet. Han var også den første som kartla respirasjonsmekanismene og hjertets autonome funksjoner. Han oppdaget at galle hjelper til å fordøye fett, og han beskrev fosterets utvikling. Han gjorde systematiske anatomiske studier av kjønnsorganer, hjernen, og det kardiovaskulære systemet. Haller-celler er et medisinsk begrep som ennå brukes. I årene 1757-1766 utga Albrecht von Haller det verket han er mest kjent for i ettertiden; «Elementa Physiologiae Corporis Humani» i 8 bind. Gunnerusbiblioteket har dette verket.

Haller var, som mange vitenskapsmenn på 1700-tallet, aktiv på flere fagfelt. Han leverte viktige bidrag både i anatomi, embryologi og botanikk, men gikk også grundig inn for vitenskapelig bibliografi, og var en betydelig poet. Diktet hans «Die Alpen», utgitt i 1732, brakte naturens skjønnhet inn i tysk poesi, og dette var nytt i samtiden. Universitetsbiblioteket har et opptrykk av diktsamlingen «Die Alpen und andere gedichte».

Et annet verk av Albrecht von Haller som også finnes ved Gunnerusbiblioteket, er verket med den lange tittelen «Iconum anatomicarum, quibus pracipuae corporis humani exquisita cura delineatae continentur».  Det er utgitt i samme tidsrom som «Elementa physiologiae…», men er først og fremst et plansjeverk. Det inneholder 43 plansjer, og så langt som vi kan tyde den latinske teksten, ser det ut til at Haller sjøl står for tegningene. Han skriver at arbeidet med tegningene i dette verket har vært svært ressurskrevende, og at han har brukt over én måned på å ferdigstille hver tegning. Teksten i verket er for det meste kommentarer til plansjene, og noen opplysninger vil virke litt aparte for nåtidas mennesker. For eksempel kan Haller opplyse at noen av kroppene han har dissekert er av hengte kvinner! Noe av teksten er en blanding av kommentarer og medisinske diskusjoner – andre deler er dedikasjoner til konger, deres hoffleger, eller andre av samtidas kjente medisinere.

I 1768 ble Albrecht von Haller medlem av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, og ble en av Selskabets faste utenlandske kontakter. En av Hallers studenter var Robert Stephan Henrici (1715-1781), som kom til Trondheim som stadsfysikus i 1749. Han var den første stadsfysikus i byen som hadde vitenskapelig bakgrunn, og etter en forespørsel fra biskop Gunnerus, begynte han også å undervise i botanikk ved Katedralskolen.

tre tegninger; hodeskalle, barnetorso, bekken med arterier
Fra venstre: arterier i hode, arterier i barnetorso og i bekken. Fra: Iconum anatomicarum….., Bd. 8, Gøttingen, 1743-1756.

 

Kilde:
  • Andersen, Eystein. Paradishaven. Trondheim, 2014
  • Encyclopedia Britannica: Albrecht von Haller
  • Haller, Albrecht von. Elementa physiologiae corporis humani. 8 b.  Lausanne, 1757-1756. (Kleist C 11)
  • Haller, Albrecht von. Iconum anatomicarum, quibus praecipuae partes corporis humani exquisita cura delineatae continentur. Gottingae, 1743-1756. Bd. 8. (fGO 611(08) H14 Hal)
  • Margotta, Paul. Medisinens historie. Oslo, 1996
  • Thaulow, Chr. Personalhistorie for Trondhjems by og omegn. Trondhjem, 1919
  • Wikipedia: Albrecht von Haller
Takk til Alexander F. Lyngsnes for hjelp med oversettelse fra latin til norsk.

 

 

Kategorier
Bilder Kart UBrss

Bybrannen i 1842

kart, reguleringsplan over Trondheim etter brannen i 1842
Plan til regulering af brandtomterne efter ildebranden den 22. januar 1842.
Lørdag 22. januar 1842, ved 20-tida om kvelden brøt det ut brann i Trondheim, og 371 bygårder brant ned. 3000 mennesker ble husløse. Da hadde det gått bare 9 måneder siden sist Trondheim ble rammet av brann.

1840-tallet  ble i det hele tatt et utfordrende tiår for byen med hele 5 bybranner i tidsrommet 1841-47. Flere ganger hadde man diskutert såkalt murtvang, men det påbudet kom ikke før i 1846 –  bl.a. fordi man tidligere hadde hevdet at klimaet i Trondheim ikke var gunstig for mur og stein!

Gjenoppbyggingen etter brannen i 1842 gikk fort, men ble etterhvert gjenstand for skarp kritikk. I «Granskeren» 2. mars 1843 kritiserer en ikke navngitt artikkelforfatter Trondheims myndigheter for ikke å være nytenkende nok, verken angående brannsikkerhetsmessige og estetiske hensyn. I følge «Granskeren» har staten punget ut med 8 tønner gull for gjenoppbygging av Trondheim etter de to brannene i 1841 og 1842, og mente derfor at det var rimelig å spørre om «Brandsikkerheden er forøget i nogen Mon». Etter 1842-reguleringen kom kun to nye gater til; Carl Johans gate og Thomas Angells gate – ellers ble byen bygd opp med de «samme trange Smug som før». Man hadde i store trekk tenkt å bygge opp igjen etter Cicignons gamle plan. I Gunnerusbiblioteket har vi et reguleringskart etter brannen i 1842, som omfatter Sanden (dagens Sandgata) og Dronningens gate med tverrgående gater og veiter. De røde linjene angir den gamle bebyggelsen, og man kan se at flere gater og veiter er gjort betydelig bredere. Gå gjerne inn på www.gunnerus.no og søk på kartet der. I denne nettressursen er det mulig å zoome inn på detaljer.

kart, reguleringsplan over Trondheim etter brannen i 1842

«Plan til regulering af Brandtomterne efter Ildebranden den 22. januar 1842.»

Behovet for nye bygg som oppsto etter disse brannene medførte en tilstrømming av folk med byggteknisk kompetanse til byen. Knut Mykland skriver i Trondheims historie 997-1997 at «folk strømmet til Trondheim som til et California». Håndverkere fra Bergen, Stavanger, Christiania, Danmark og Tyskland kom i hopetall til Trondheim, og annonserte gjerne sine tjenester i Adresseavisen, slik som tømmermester Meinhardt gjorde den 3. juli 1841:

Undertegnede tager sig herved den Frihed at anbefale seg til Udførelse af alle Slags Tømmer- og Bindingsværks-Bygninger, ligesom og til at forfærdige Bygningstegninger, lovende Enhver som vil gjøre Brug av min Tjeneste, godt og forsvarligt Arbeide, for moderat Betaling. Anbefalende Attester kan præsteres. Trondhjem 2den Juli 1841. F. Meinhardt, Tømmermester. Logerende hos Garver Strand.

De nye håndverkerne i byen kunne også avertere etter læregutter «af honnet Familie»; flere kom i arbeid, og både arbeidsfolk, byens egne håndverkere, vertshusholdere og kjøpmenn opplevde oppgangstider. Gjenreisningen ble likevel dyr for mange, fordi prisen på byggematerialer og arbeidskraft steg kraftig. Knut Mykland skriver at «mange hadde dessuten latt seg forlede til «at opføre Palladser i stedetfor passende Vaaningshuse»».  Fra 1843 og i noen år framover gikk flere virksomheter konkurs, men likevel betydde brannene kun en kortvarig stagnasjon, skriver Mykland.

Mannen som tegnet det mest kjente reguleringskartet etter 1842-brannen het treffende nok C.M. Tegner, og hans kart befinner seg i Statsarkivet i Trondheim. Gunnerusbiblioteket har imidlertid en vakker tegning av Trondheim og omegn, datert nettopp i 1842, og samme Tegner er kunstneren bak dette bildet:

lite-trondhjem-1842-ubt-to-000121_01

Bildet kan også sees i www.gunnerus.no , og der kan du zoome inn på detaljene.

 

Store ulykker setter avtrykk også i folkeminnet, og i Gunnerusbibliotekets samling av skillingsviser finner vi «Tvende smukke Sange, inneholdene Beretning om Ildebrandene i Trondhjem den 24de April 1841 og den 22de Januar 1842…»:

                     

Skillingsvisene vil seinere bli tilgjengelige i www.gunnerus.no

Kilder:
  • Ingrid Pedersen. Et lite kapitel av Trondhjems Bygningshistorie: brandene i Trondhjem april 1841 og januar 1842 og gjenopbyggingen av de brente strøk efter de nye planer. Særtrykk av Trønderske Blade, 18. og 25. mai 1935.
  • Trondhjems Regulering. I: Granskeren, 02.03.1843.
  • Knut Mykland. Fra Søgaden til Strandgaden 1800-1880Trondheims historie 997-1997. B.3., Oslo 1996
  • Anders Kirkhusmo og Per R. Christiansen, red. Trondheim brenner: branner og brannvern i byen gjennom 1000 år, Trondheim 2013.
  • Plan til Regulering af Brandtomterne efter Ildebranden den 22. januar 1842. [Kart.] XN (Uhj) 190
  • C.M. Tegner. Trondheim, 1842. [Tegning]. UBT-TO-000121_01
  • Jensen, Anders A. Tvende smukke Sange, indeholdende Beretning om Ildebrandene i Trondhjem den 24de April 1841 og den 22de Januar 1842, samt Hs Maj. Kongens Skrivelse til Trønderne i samme Anledning. Thjem, [1842?]. V box 9:942
Kategorier
Bokhistorie UBrss

Aristoteles – og hva er lykken? UNESCOs jubileumsår 2016

Artikkelen er skrevet av Alexandra Angeletaki:

I år har Unesco feiret at det 2400 år siden Aristoteles sin fødsel, og i forbindelse med dette har mange store konferanser og kongresser blitt organisert med Aristoteles’ arv som tema. Den opprinnelige ideen for feiringen av dette store jubileet går tilbake til 2013, da «Tverrfaglig Senter for Aristoteliske studier» ved Aristoteles-universitetet i Thessaloniki i Hellas, tok initiativ til å arrangere en kongress om Aristoteles. I januar 2015 ble initiativet varmt mottatt av den hellenske UNESCO-kommisjonen, og UNESCO erklærte 2016 som jubileumsåret for Aristoteles.

aristoteles-kvadratiskI UNESCO’s erklæring hedres både Aristoteles’ personlighet og den store betydningen av Aristoteles’ verker. I mai 2016 arrangerte universitetet i Thessaloniki verdenskongress for Aristoteles, og initiativet har inspirert flere vitenskapelige fora rundt i verden til å organisere store konferanser om Aristoteles for å diskutere hans verker og fordype seg i hans filosofi.

Aristoteles var født i Stageira i Nord-Hellas i 384 f.Kr. Han var sønn av Nicomachus, som var livlege for kongen av Makedonia i Nord-Hellas, Amyntas II. Hans mor var Faistis, og hennes familie kom fra Halkida i Hellas. Aristoteles kan ha arvet sin interesse for biologi fra sin far; vi vet at han i unge år hjalp faren sin mye. I 367 f.Kr., i en alder av sytten, flyttet han til Athen for å studere ved Platons Akademi, hvor han ble i 20 år inntil læreren døde i 347 f.Kr.  Aristoteles forlot Aten da og kom til Lilleasia byen motsatt Lesbos, nær Atarneas. Noen år seinere, dro Aristoteles, etter invitasjon fra kong Filip av Makedonia, til Pella og ble lærer for Filips 13-årige sønn, Alexander – seinere kjent som Aleksander den Store. I opplæringen av Alexander inngikk homeriske epos og andre verk av gresk litteratur. I 336 f.Kr. ble kong Filip myrdet, og Alexander besteg tronen.  I 335 f.Kr. grunnla Aristoteles sin egen skole, Lykeum i Athen. I hans «peripatetiske» skole vandret studentene rundt og diskuterte filosofi, etikk og andre spørsmål som angikk dem. Der fortsatte han med sin vitenskapelige forskning og undervisning. I 323 f.Kr. døde Alexander den store, og det ble vanskelig for Aristoteles å bo i Athen, så han flyktet til Halkida. Aristoteles ble syk og døde i Halkida i 322 f. Kr., i en alder av 62 år.

Aristoteles viet livet sitt til å arbeide med filosofi, retorikk, poesi og vitenskap, han hadde sterk moralsk samvittighet og understreket viktigheten av vitenskapelig integritet. Han regnes i dag som en av de største filosofene i vår etiske tenkningshistorie (Rabbås 1998).  Av hans arbeider er rundt 30 bevart i dag. Ifølge Aristoteles kan den teoretisk kunnskap deles inn i tre typer; matematisk, naturvitenskapelig og teologisk. Hans bok om politikk regnes som hans  viktigste verk. Aristoteles var ikke bare filosof, han var også sterkt interessert i naturvitenskap. Han brukte mange år til å observere, og var overbevist om all kunnskap begynner med det.

Det store problemet med bøkene til Aristoteles, er at originaler ikke har overlevd. Det finnes en del ruller som er avskrifter av undervisningsnotater eller verk av andre forfattere på gresk og latin som refererer til hans ideer og filosofi, men ikke noe som kan regnes som originale, og dette diskuteres av alle som beskjeftiger seg med hans verk. Allerede i seinantikken var denne diskusjonen i gang;  Strabon ( 64 f.Kr. -24 e.Kr.) for eksempel, refererer til noen ruller som kommer fra Apellikons sin bibliotek fra Athen. Apellikon var boksamler som levde i det 1. århundre f. Kr.  Han hadde restaurert og skrevet av noen ruller som ble med til Roma da generalen Sulla erobret Athen i 84 f. Kr. I Roma bodde og virket to greske filosofer, Tyrranio og Adronikus fra Rhodos, som i ca. 60 f.Kr. ga ut de verkene av Aristoteles vi kjenner til i dag, og som er overlevert til oss av Plutark (46-120 e. Kr.).

aristoteles-bildeDet et er en slik utgave av den nikomakiske etikken som Gunnerusbiblioteket eier i dag, og som ble presentert for Dr. Karen Margrethe Nielsen, professor ved universitetet i Oxford. Hun besøkte nylig Gunnerusbiblioteket sammen med  førsteamanuensis ved NTNU, Thea Selliaas  Thorsen. Denne boka ble gitt ut i Leyden av Daniel Heinsius (1580-1655), en nederlandsk professor i statsvitenskap, gresk og historie ved Leyden Universitet i 1605. Dr. Karen Margrethe Nielsen, forteller om en gresk parafrase som har blitt tilskrevet Adronicus av Rhodos, som var peripatetisk filosof og underviste i Roma rundt 60 f. Kr. i latinske oversettelser og utlegning. Det samme sier J. S. Brewer i sin bok om den nikomakiske etikk. -Og da er det en gåte som vedkommende gjerne vil undersøke videre: hvilken gresk tekst er dette basert på? Det blir spennende å se på resultatene og få høre mer om dette.

Selv om jubileumsåret snart er forbi, fortsetter Aristoteles og hans kunnskapsunivers å inspirere til videre diskusjoner om etikk, politikk og andre begreper, for fortsatt er de spørsmålene som han stilte veldig tidsaktuelle og diakroniske. «Aristoteles tenker seg både mennesket, byen og verden som organismer – kropper som finner sin sunnhet i balanse og harmoni. Statens og borgerens lykke er som helse og sunnhet i en kropp hvor alt fungerer bra» ( Eriksen, 1999, s 22). En slik harmoni mellom borgere og byen, politikk og etikk hadde sikkert gjort seg i dag hvor mye tyder på at verdigrunnlaget til folk og deres forhold til maktstrukturer er fylt av mistillit.

Hva er lykken? Hvordan kan man oppnå det gode liv? «Aristoteles tenker seg både mennesket, byen og verden som organismer – kropper som finner sin sunnhet i balanse og harmoni. Statens og borgerens lykke er som helse og sunnhet i en kropp hvor alt fungerer bra» ( Eriksen, 1999, s 22). En slik harmoni mellom borgere og byen, politikk og etikk hadde sikkert gjort seg i dag hvor mye tyder på at verdigrunnlaget til folk og deres forhold til maktstrukturer er fylt av mistillit. Kanskje vi må ta oss tid og gå tilbake til antikkens store forfattere og fundere på etiske og filosofiske spørsmål for å kjenne at det er viktig med riktig innsikt i menneskets idehistorie. Det kan hjelpe oss til å få et større perspektiv i dag også.

Kilder:
Bilder:
  1. Platon (til venstre) og Aristoteles (høyre). Utsnitt av fresken Skolen i Athen av Rafael, 1509. Falt i det fri (Public domain)
  2. fra http://www.e-rara.ch/zuz/periodical/pageview/11969856 visited 18112016
  3. By Daniel Heinsius (1580–1655) – Google books, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=32331823

 

Kategorier
Bokhistorie UBrss

Bibelselskapet 200 år og bibler i Gunnerusbiblioteket

foliobibler      Tre foliobibler: Christian III’s bibel (1550), Fredrik II’s bibel (1589) og Christian IV’ bibel (1632)

 

I år feirer Det norske bibelselskapet 200 år, og historien om det norske bibelselskapet starter  med unionsforhandlingene mellom Norge og Sverige høsten 1814.

Toppdiplomaten Mathias Rosenblad var et av medlemmene i den svenske forhandlingsdelegasjonen og han gav den geistlige delen av nordmennenes delegasjon særlig oppmerksomhet. Dag Kullerud nevner i boka «Bibelen – boken som formet vår kultur» (2016), at mange norske prester var svært skeptiske til en union med Sverige. Var Rosenblads oppdrag muligens en sjarmoffensiv mot prestene som opinionsdannere? Det er en betraktning som står for bloggforfatterens regning; det finnes ikke dokumentasjon som viser at dette var tilfelle. Men det finnes dokumenter som forteller om en stadig mer positiv holdning til unionen fra de norske prestenes side etter hvert som Rosenblad snakket med dem – noe han gjorde i løpet av flere storslåtte middagsselskaper (Kullerud 2016). Rosenblad foreslo opprettelsen av et norsk bibelselskap for prestene i den norske delegasjonen, og flere av nordmennene i delegasjonen fikk medlemsskap i det svenske bibelselskapet. Igjen vet vi ikke om forslaget var rent taktisk fra Rosenblads side, eller om det lå religiøse grunner bak, men det var trolig et smart framstøt; nordmennene likte forslaget og svenskene bidro med mer enn 20 000 riksdaler til opprettelsen av et norsk bibelselskap.

 

Nasjonsbygging

Da det norske bibelselskapet ble dannet i 1816, var det (foruten pengene fra svenskene) med økonomisk hjelp fra det britiske bibelselskapet (dannet 1804). The British and Foreign Bible Society la til tider sterke føringer på det norske bibelselskapet, eksempelvis i form av krav til utforming av visse bibelutgivelser. I en periode konkurrerte de faktisk også med det norske bibelselskapet ved å selge egne bibelutgaver, gjerne til en lavere pris enn det norske bibelselskapet var i stand til (Kullerud 2016).

Dannelsen av bibelselskaper var en del av en nasjonalistisk trend i flere land og sterkest var denne trenden i første halvdel av 1800-tallet. Utgivelsen av bibler på landenes nasjonale språk var et sterkt bidrag til å bygge et lands kultur og egenart. Bibeloversettelser hadde gjerne positive konsekvenser for utviklingen av skriftspråket i det enkelte landet. Et eksempel på dette er utgivelsen av Christian III’s Bibel på dansk i 1550; språket i denne bibelutgaven var godt og lett tilgjengelig, og representerte et sprang framover for dansk skriftspråk. For Norges del ble utgivelser av bibler på norsk et sterkt bidrag i konstruksjonen av den norske nasjonen. Før 1814 ble bibler kun utgitt på dansk i Norge.

Det var glissent mellom biblene i norske hjem til langt ut på 1800-tallet. En bibel kunne koste opp til en månedslønn for ei tjenestejente, og sjøl om lønningene gikk opp og prisene etter hvert gikk ned, gikk det fortsatt smått med distribusjon av bibler i Norge.

 

Dødsdømt bibeloversetter

I 1834 ble den første norske Bibelen trykket – med britisk hjelp. Denne utgivelsen var et opptrykk av en dansk bibel fra 1740. Først i 1854 hadde Det norske bibelselskapet økonomi nok til å utgi hele Bibelen på norsk.  Den første norske bibelutgaven som var oversatt fra den hebraiske grunnteksten, kom i 1891.

Bibeloversetteren av den første samiske bibelen har en dramatisk bakgrunn. Lars Hætta var med i Kautokeino-opprøret i 1852, og ble dømt til døden for drap, men ble seinere benådet til livsvarig fengsel. Språkforskeren Jens Andreas Friis var professor i samisk språk, og han begynte å besøke Hætta i fengslet. Friis forsto at Hætta var en språklig begavet ung mann. Lars Hætta ble med i oversettelsesarbeidet mens han satt i fengslet, og sammen med Friis oversatte han bibelen til samisk fra norske og finske bibelutgaver. Lars Hætta slapp ut av fengslet først i 1867. 1886 var oversettelsen av bibelen på nordsamisk ferdig, men den ble ikke utgitt før i 1895.

Dagens norske bibelselskap arbeider kontinuerlig med nye bibelutgaver, og høsten 2016 pågår bl.a. arbeidet med Bibelen på sørsamisk samt en bibelutgave som inkluderer Apokryfene. Fra 1952 har bibelselskapet også samlet inn penger til bibelutgivelser i andre land.

Gunnerusbibliotekets bibelsamling

Gunnerusbiblioteket har en stor samling av bibler. Bloggposten blir aldeles for lang dersom hele samlingen skal beskrives i detalj. Derfor fokuserer det følgende på utvalgte deler av samlingen.

De tre mest kjente av våre eldste bibler er tre folioutgaver. Den eldste av dem er Christian III’s bibel fra 1550, også kalt Reformasjonsbibelen. Denne utgaven har vi flere eksemplarer av, hvorav noen er opptrykk av førsteutgivelsen. Denne bibelen er den første hele bibelen på dansk, og tekstgrunnlaget for den var den tyske Lutherbibelen fra 1545. Boka er utstyrt med 92 tresnitt; en påkostet utgivelse altså, og prisen på denne bibelen var ikke for alle å betale. Man måtte ut med summen tilsvarende kostnaden for en okse eller 30 tønner rug (www.bibelselskapet.no).

I 1589 kom det ut en ny, dansk bibel i Danmark-Norge, kalt Fredrik II’s bibel. Biblioteket har også flere utgaver av denne. Hverken denne eller Christian III’s bibel har inndelinger i vers. Teksten i Fredrik II’s bibel er identisk med utgaven fra 1550, men med rettelser, og inneholder i tillegg fortaler av Martin Luther, innholdsoversikt til hvert kapittel, samt også en bibelordbok. Også denne bibelen inneholder tresnitt. Språket i bibelutgavene fra 1550 og 1589 ble i sin samtid oppfattet som tilgjengelig og greit, og ble godt mottatt i Danmark-Norge.

Den tredje av de store foliobiblene kom ut i 1633, og er kjent som Christian IV’s bibel. Denne bibelen har inndeling i vers, og er ellers i det store og det hele lik Fredrik II’s bibel. Også denne bibelen finnes i flere eksemplarer i Gunnerusbiblioteket.

Hans Poulsen Resen var professor ved Københavns universitet og han og hans kolleger fikk i oppdrag av kongen å rette feil i bibelen fra 1589. Kritiske tyske teologer bidro til å komplisere Resens oppdrag. Det hele endte med at man fortsatte å utgi opptrykk av de populære lutherbiblene (1550/1589-utgavene) for allmuen, mens Resens korrekte, men vanskelig tilgjengelig oversettelse, ble en bibel for akademisk bruk. Resens bibeloversettelse kom ut i 1607. Gunnerusbiblioteket har étt eksemplar av denne bibelutgaven.

Fra 1630 til først på 1800-tallet kom en rekke utgaver av «huus- og reyse-bibler».  Disse var bibler i et mindre og mer hendig format, og ble solgt til mer folkelige priser. Gunnerusbiblioteket har hus- og reisebibler utgitt fra 1738 til 1802.

En enda mindre bibelutgave er et såkalt «vestlommetestamente», et nytestamente i formatet 9,5 x 5,5 cm. Gunnerusbiblioteket har utgaven fra 1849.

Et annet klenodium i bibelsamlingen er en bildebibel fra 1837, og er den første bildebibelen som ble utgitt i Norge. Denne utgaven er sjelden (www.bibelselskapet.no). Illustrasjonene er detaljerte – og noen ganger fantasifulle; se for eksempel «hvalen» som truer når Jonas kastes i havet:

bildebibel

Gunnerusbiblioteket har ikke det norske bibelselskapets første, hele bibel fra 1854, men vi har prøvetrykk av enkelte bøker i Bibelen – utgitt av bibelselskapet samme år.

Den eldste nynorske bibelutgaven i vår samling, er Markusevangeliet på nynorsk, fra 1870, og utgitt av Vestmannalaget. I følge www.bibelselskapet.no er oversetteren Georg Grieg, en boktrykker fra Bergen, men dette er ikke angitt i selve dokumentet. En annen nynorskutgave i bibliotekets eie er Johannesevangeliet fra 1871 på intet mindre enn vesttelemarkdialekt!

Det første nytestamentet på nordsamisk kom ut i 1840, og Gunnerusbiblioteket har denne utgaven som ble oversatt av Nils Vibe Stockfleth. Stockfleth var offiser, men begynte å studere teologi og samisk, og endte opp som prest og bibeloversetter i Finnmark. Stockfleth var også involvert i Kautokeino-opprøret; men var dessverre en av dem som bidro til å forverre konflikten, i følge Kullerud (2015).

Videre har vi også den første, hele bibelen på nordsamisk, som nevnt oversatt av Lars Hætta og Jens Andreas Friis, og utgitt i 1895.

Gunnerusbibliotekets bibelsamling er ikke én, fysisk samling, men utgjør flere samlinger. Noen hører til vår Libri Rari-samling, noen står i en samling som kalles «Gammel Oppstilling» (GO Aa8), og flere av de nyere biblene tilhører A-samlingen. Alle disse biblene står i lukkede magasiner.

Summary in English:

The Norwegian Bible Society celebrates it’s 200 years anniversary; established in 1816, with economical support from the Swedish king and the British and Foreign Bible Society. Establishing bible societies was an international trend in the early 1800’s. To be able to read the Bible in your own language was an important contribution to building national feelings and pride. This was especially  important in Norway in the 1800’s, when Norwegians was constructing a identity of their own, aspiring to become an independent nation.

The Gunnerus Library has a wide collection of bibles, and a few of them a presented here. The most spectacular bibles might be three foliant bibles from the 1500’s and the 1600’s, published by the kings of Denmark-Norway. Christian III’s bible from 1550, was the first bible in Denmark-Norway to be published in Danish. This bible edition is also called the Reformation Bible. The translation of this bible was a leap forward in developing Danish written language. These bibles were translations from a german bible by dr. Martin Luther, published 1545. The first, complete bible in Norwegian was not to be published until 1854, due to poor economy in the early years of the Norwegian Bible Society. The Gunnerus Library does not hold a copy of this edition, but we have test prints of this bible from 1854. We have however, the first complete bible in North Sami, published in 1895, and translated by a former sami prisoner Lars Hætta (sentenced for participation in the Kautokeino revolt) and a professor in Sami languages, Jens Andreas Friis. The first bible edition in nynorsk, the literary form of Norwegian language, basen on certain country dialekts, was the Gospel of Mark, and the Gunnerus Library owns the first edition from 1870.

Kilder / Sources:

Dag Kullerud. Bibelen: boken som formet vår kultur. Oslo: Verbum, 2016

www.bibel.no/Bibelselskapet

www.snl.no