Erlend Lund

Erlend Lund, universitetsbibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket, Dorabiblioteket med ansvar for bibliotekets privatarkiver. Utdannet historiker ved NTNU.

Kategorier
Bilder Privatarkiv UBrss

Thor Bach – NTH-ingeniør, motstandsmann og fotograf

Thor Bachs fotoalbum

I 1940 blir trondhjemmeren Thor Bach (1918-2000) tatt opp på sterkstrømslinja ved den elektrotekniske avdelingen på NTH. Før studiene skal han utføre militærtjeneste, og fra februar 1940 er han stasjonert som flymekaniker på Værnes. Her opplever han krigens første dager på nært hold før han vender tilbake til foreldrenes hjem og et okkupert Trondheim den 13. april. Hans foreldre og to brødre er gjennom flere år medlemmer av Nasjonal Samling. Thor begynner sine studier ved NTH på høsten som planlagt, og mot slutten av 1941 flytter Thor hjemmefra og inn i et studentkollektiv i Eidsvolls gate 5. Gjennom kollektivet blir han i 1942 del av motstandsbevegelsen, blant annet som fotograf. Som student har han tilgang på fotolaboratoriet på høyskolen. I mai året etter må han flykte til Sverige; en kurér er drept og Thor og andres liv er i fare. I Sverige får han etter hvert jobb som fotograf ved legasjonen i Stockholm.

Thor vender hjem til Trondheim i mai 1945, og gjenopptar studiene igjen på høsten. Etter avlagt eksamen ved NTH i 1947 flytter han og kona Aud til Sverige, først til Ludvika og senere Västerås, hvor firmaet ASEA har behov for ingeniører. De slår seg ned der, og får to døtre. Kona Aud dør i 1975, kun 51 år gammel. Thor jobber i ASEA helt til han blir pensjonist i 1983, og blir boende i Västerås frem til sin død i 2000.

Universitetsbiblioteket mottok denne uka Thor Bachs arkiv. Arkivet består av materiale fra krigsårene: tre dagbøker, brev mellom han og hans senere kone Aud, fire fotoalbum og andre løse bilder. Bildematerialet består blant annet av Thor Bachs fotografering for motstandsbevegelsen, flukten til Sverige og opphold i Sverige under krigen. I tillegg noen bilder fra NTH etter krigen, og kullavisen Ohmega-sus/Omega-suus som han og hans kullkamerater skrev og sirkulerte i årene etter krigen. Fotoalbumene blir digitalisert i løpet av høsten.

Fra Thor Bachs fotoalbum

Hele historien til Thor Bach kan leses i boka Den gömda historien. En berättelse om faror, flykt, svek og längtan i krigets skugga av Lars-Göran Dybeck som ble utgitt i 2016, og som i stor grad bygger på Thor Bachs etterlatte materiale.

Biblioteket takker Brit Bach Fehne, Thor Bachs eldste datter, for gaven.

Thor Bachs dagbøker
Kategorier
Bilder Privatarkiv UBrss

Med detektivkamera i Trondheims gater

I 1889 eller 1890 hadde handelsmann Peter Edvard Evensen (2.6.1853-6.4.1932) gått til anskaffelse av et «detektivkamera». Han tok bilder av sin egen familie, bedrift og bosted. I tillegg tok han bilder fra bylivet i Trondheim, med bilder fra blant annet Torvet, St. Olavs gate, Kongens gate og Prinsens gate. Samlet gir bildene et lite innblikk i hverdagslivet i Trondheim mot slutten av det 19. århundret. Seks runde glassnegativer med plass til seks bilder på hvert glass ble gjenfunnet i arkivet etter Evensens datter, Gunvor Evensen, og er de eneste bildene vi har i våre samlinger fra denne typen kamera. I tillegg ble det funnet en del papirbilder som er tatt med samme kamera, men glassnegativene til en del av disse har gått tapt. Blant disse er det også et par bilder fra Levanger kirke og fra et landsted som vi ikke vet hvor er. Kanskje er det fra samme reise i Nord-Trøndelag? Alle bildene er i dag gjort tilgjengelig i gunnerus.no, og vi har stedfestet de fleste av bildene.

Én av de seks glassplatene som ble funnet. To bilder viser Evensens jernvareforretning i St. Olavs gate 7. De fire øvrige er gatebilder fra nærområdet. Se gunnerus.no for mer om de enkelte bildene.

Evensen hadde kjøpt et Geheim-Camera produsert av C. P. Stirn. Kameraet var i produksjon fra 1886 til 1892. Et lite album i arkivet bekrefter at det var denne typen kamera Evensen eide. Kameraet var konstruert slik at man kunne bære det med en snor rundt halsen hengende på brystet med kameralinsen stikkende ut av frakken og med snor ned i bukselomma som utløsermekanisme. Bildene til Evensen er av variabel kvalitet, med enkelte feileksponeringer. Vi kjenner til få bilder tatt med denne typen kamera i Norge, men Carl M. Størmers snikfotografering på Karl Johans gate i Christiania tatt fra 1893 og utover, er kanskje kjent for en del. Størmers bilder oppbevares av Norsk Folkemuseum og er tilgjengelig via digitaltmuseum.no.

Forside av fotoalbum C. P. Stirn. Albumet består av seks sider med plass til seks bilder på hver side, totalt 36 bilder.

 

Jens Peter Evensen (1886-1909) på trappa utenfor Kongens gt. 66.

Det er med stor sikkerhet vi kan si at fotografen må være handelsmann Evensen og at mange av bildene trolig er tatt i 1889 eller 1890. Eksempelvis ser vi på flere av bildene en liten gutt som kan være rundt tre-fire år gammel. Dette stemmer godt med Evensens sønn Jens Peter som ble født 1. oktober 1886. Sønnen reiste senere til sjøs og døde 22 år gammel da han i 1909 falt overbord fra skipet Ivanhoe og druknet i Grimsby, England. De to jentene er trolig storesøstrene Hjørdis (f. 1882) og Hildur (f. 1883). Evensens forretning i St. Olavs gate 7 eksisterte også bare i få år rundt 1890, og de bodde i 1890 i Kongens gate 66 som er fotografert flere ganger.

Mann i Prinsens gate sett mot nord med Arbeiderforeningen (Kongens gate 19) på venstre side.

 

To kvinner og to jenter stående i samtale på Torvet. Til høyre ses Stiftsgården (Munkegata 23), Munkegata 21 og J. M. Dørums manufakturforretning i Kongens gate 18.

Den nye jernvareforretningen, leiligheten i Kongens gate 66 og hans nyinnkjøpte detektivkamera gir et bilde av en mann på vei opp og frem i verden, men allerede i 1892 er Evensen og familien oppført i adressebøkene med Kirkegata 58 som bostedsadresse og forretningen ser ut til å være borte. Evensen har altså måtte avvikle sin jernvarehandel og flytte til en rimeligere leilighet i arbeiderstrøket i østbyen, og familien flyttet flere ganger de påfølgende årene. Han ser ut til å ha jobbet seg som bokholder for en jern- og malervareforretning mesteparten av sin yrkeskarriere etter dette. Da han døde i 1932 bodde familien i Elgesetergate 13. Evensen var for øvrig en nær venn av Adolf Øien. Da Evensen giftet seg var Øien forlover, og senere var han gudfar til flere av Evensens barn. Øien var gift med Evensens søster, Karen Emilie.

Kvinne og tre barn på trappa utenfor Kongens gate 66. Trolig Jette Evensen med barna Hjørdis (f. 1882), Hildur (f. 1883) og Jens Peter (f. 1886).

Kilder:

NTNU UB, A-0140 Gunvor Evensen

Kategorier
Privatarkiv UBrss

Byggeselskapet av 1917

Under gjennomgang av uordnet materiale i Trondhjems Mekaniske Verksteds (T.M.V.) arkiv ble det i sommer funnet arkivmateriale etter Byggeselskapet av 1917. Selskapet var trolig det første boligbyggeselskapet i Trondheim. Bolignøden i byen var stor og T.M.V. tok sammen med en rekke personer fra handelsstanden initiativ til å opprette et selskap med formål «at bygge huse – til bortleie eller salg – for arbeider – og middelstanden».

Det første initiativet ble tatt i desember 1916 ved henvendelse til kommunen om økonomisk støtte til bygging av hus for arbeider- og middelklassen, noe bystyret senere innvilget i form av dyrtidslån. Sommeren 1917 ble det holdt konstituerende generalforsamling for aksjeselskapet. Stifterne av selskapet var T.M.V. ved direktør Holmsen (og personlig), advokat Odd Klingenberg, disponent Joh. Rønning, overrettssakfører Einar Dahl, ingeniør A. Høeg, J. Anker Andersen, konsul Joh. F. Bratt, konsul Francis Kjeldsberg, konsul Ivar Lykke, Johan Brunn, Johs. A Buzzi og grosserer Gunnar Birkeland. Klingenberg, Holmsen og Birkeland ble valgt til medlemmer av styret, med Johan Rønning og Einar Dahl som vara. Generalforsamlingen vedtok deretter styrets innstilling til byggekomité. Denne besto av Einar Dahl, NTH-professor, arkitekt Jens Zetlitz Kielland og ingeniør E. Torget.

 

Arkivet etter Byggeselskapet av 1917. Katalogen er tilgjengelig i arkivportalen.no.

Byggeselskapet ønsket opprinnelig å bygge eneboliger i rekkehus og dobbelthus etter tegninger av professor Kielland på Rosenborg, på en tomt avgrenset av Rosenborgs gate, Haldens gate, Bjelkes gate og Stadsingeniør Dahls gate. I tillegg hadde selskapet en alternativ tomt på Dyrborg for hånden til en rimelig pris, men det ble raskt slått fast etter korrespondanse med stadskonduktøren at dette prosjektet ikke var realiserbart siden kommunen ikke hadde anledning til å besørge adkomstveier til byggetomten. Formannskapet vedtok i juli 1917 at byggeselskapet kunne kjøpe tomten på Rosenborg for kr. 6,- per kvadratmeter, men prosjektet drøyde ut i tid siden kommunen ikke kunne gi tillatelse til byggingen før det forelå godkjennelse fra departementet.

 

Tegning av hustype C. Trondheim byarkiv, Byggesaksarkivet, fellesmapper for Alexander Kiellands gate 7-17. Aasmund Vinjes gate 9/11 har denne fasaden inntakt i dag.

Bestyrelsen av selskapet fant bolignøden så prekær at man ikke kunne vente til neste år med byggingen og de spurte derfor kommunen om å få kjøpe tomten øst for Festningsgata, avgrenset av Aasmund Vinjes gate mot nord, Alexander Kiellands gate mot øst og Holbergs gate mot sør. Formannskapet aksepterte salget og selskapet fremla byggetegninger utført av professor Kielland. Disse tegningene ble imidlertid ikke godkjent av kommunen. De kunne ikke gi dispensasjon til å bygge trehus med grunnareal på mer enn 150 kvm. I mellomtiden hadde professor Kielland flyttet fra Trondheim til Kristiania og styret søkte derfor å finne en arkitekt med tilhold i byen og Morten Anker Bachke fikk oppdraget. Det ble foreslått å sette opp åtte dobbelthus, med totalt 32 leiligheter som skulle fordeles etter søknad. Byggingen kom raskt i gang og i oktober 1918 kunne man begynne behandlingen av de innkomne søknadene. Halvparten av de som fikk sin søknad innvilget var ansatte ved T.M.V.. De åtte husene som ble satt opp i 1918 var Alexander Kiellands gate 6/8, 7/9, 10/12, og 14/16, Aasmund Vinjes gate 1/3 og 5/7 og Festningsgata 27/29 og 31/33. Tre år senere ble ytterligere tre hus (Alexander Kiellands gate 11/13 og 15/17 og Aasmund Vinjes gate 9/11) satt opp slik at selskapet forvaltet totalt elleve hus.

Festningsgata 27/29 og 31/33 til venstre foran. Foto: Røske og Røstad/NTNU UB (utsnitt).

 

Høsten 1958 begynte byggeselskapet å selge husene i den hensikt å finansiere oppkjøp av boliger eid av T.M.V.. Over halvparten av kjøperne var ansatte ved verkstedet og bedriften innvilget lån til boligkjøpet for mange av dem. Disse lånene ble senere overført til byggeselskapet som da fikk forvaltningen av disse lånene som sin viktigste oppgave.

Arkivet inneholder kopibok, korrespondanse og regnskapsmateriale. Forhandlingsprotokoller for styret og generalforsamlingen finnes ikke.

Kilder:

NTNU Universitetsbiblioteket, A-0454 Byggeselskapet av 1917

Trondheim byarkiv, Byggesaksarkivet, fellesmapper for Alexander Kiellands gate 7-17

http://www.tkb.no/historie/

Kategorier
Privatarkiv UBrss

TMV-skip under første verdenskrig

For 100 år siden, den 4. august 1917, ble frakteskipet Azira torpedert av en tysk ubåt seks mil sørøst for Seaham på østkysten av England. Azira var nylig rekvirert av britiske myndigheter da den gikk ned. Én mann mistet livet. Dampskipet Azira (bnr. 130) ble bygd ved Trondhjems Mekaniske Verksted, og var ett av en rekke skip fra Trondheim som led samme skjebne gjennom de fire krigsårene. Totalt ble over tjue TMV-bygde skip senket i løpet av krigen. Den norske handelsflåten ble hardt rammet gjennom krigen med over 800 senkede skip og rundt 2000 døde norske sjømenn.

Da Azira stod ferdig i 1907 var Trondhjems Mekaniske Verksted midt inne i en tid med vekst og høy aktivitet. Verkstedet var blitt en av landets største bedrifter og hadde en periode rundt 700 ansatte. Fra 1900 til 1915 ble det bygget nær 80 skip ved verkstedet, og Azira hadde ti søsterskip som ble bygd i perioden 1900-1909. Av disse var det kun bnr. 128 Inger som kom seg uskadet gjennom to verdenskriger. Åtte av søsterskipene i tillegg til Azira ble senket i løpet av første verdenskrig, mens bnr. 91 Balder ble bombet utenfor Dover i 1940.

Arkivet etter T.M.V inneholder rikholdig dokumentasjon av skipsbyggingen i Trondheim gjennom over hundre år. Skipstegninger, foto, kontrakter og spesifikasjoner, arbeidsbøker og regnskaper er blant materialet som dokumenterer hvert enkelt skips historie frem til sjøsetting. Arkivet er ikke ferdig ordnet, og det foreligger kun en katalog over deler av arkivet. Biblioteket kan likevel ved forespørsel bistå interesserte som har konkrete spørsmål om aktuelt materiale i arkivet, og det meste av arkivmaterialet kan lånes ut på vår lesesal.

Arbeidsbok B for bnr. 130 Azira, side 143. Boka viser hva slags arbeid som har blitt utført og hvem som har utført arbeidet. I tillegg timebruk/lønn. Denne siden viser arbeid utført på kraner og ventiler oktober 1907. Arkivet inneholder 569 slike byggeregnskapsbøker. De eldste er tre bøker for byggenummer 10 Lodden, bygd i 1867.

Bnr. 116 Wilfred var et av søsterskipene til Azira, og bygd i 1905 for Albr. W Selmer, og senere overført til Det Selmerske Rederi. Skipet ble senket på kvelden 15.03.1917 av tysk ubåt ved Ouessant utenfor Bretagne. Hele mannskapet overlevde etter at de kom seg i livbåtene og nådde land morgenen etter.

 

Bnr. 148 Herdis ble sjøsatt fra T.M.V i desember 1911. Lasteskipet ble rekvirert av britiske myndigheter i 1916 og mot slutten av første verdenskrig ble skipet torpedert av en tysk ubåt utenfor North Yorkshire, Storbritannia. Hele besetningen på tjue mann overlevde angrepet.

 

Første side av spesifikasjon for bygging av lasteskipet Svein Jarl (bnr. 137), med informasjon om skipets dimensjoner, kjøl, stevne, ror og vannballasttank. Skipet ble torpedert og senket øst for Skottland på vei til Kirkenes med kull natt til 9. juni 1915. Tolv av femten besetningsmedlemmer omkom.

 

Lengdesnitt og deksplaner for bnr. 152 Gjesø. Skipet ble levert til A/S Sørlandet (Engelbrethsen & Henriksen) i 1912. Sommeren 1915 gikk skipet på en mine utenfor Tyne på vei til Kristiania med kull. Besetningen kom seg i to livbåter og ble etter seks timer reddet opp av den britiske tråleren «Sarah». TMV-arkivet inneholder en stor samling skipstegninger i storformat.

 

Oversikt over TMV-skip som ble torpedert eller senket i løpet av første verdenskrig

Bnr. 137 Svein Jarl – torpedert og senket 09.06.1915 på reise fra Workworth til Kirkenes. 12 menn omkom, 3 ble reddet.

Bnr. 152 Gjesø – minesprengt 29.06.1915 på vei til Kristiania fra Tyne med kull. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 145 Rolf Jarl – senket 27.09.1916 av ubåt ved Vardø på reise mellom Aalesund og Arkangelsk med sild. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 95 Cedric – senket 05.10.1916 av tysk ubåt på vei fra Bordeaux til Barry. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 164 Skog – trolig mine 26.10.1916 på vei til Swansea, Wales fra Bordeaux, Frankrike. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 108 Jane – senket 29.10.1916 av tysk ubåt på vei fra Barry Docks (Wales) til Coen. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 127 Ivanhoe – senket 01.11.1916 av tysk ubåt på vei fra Soroka (Russland) til Hull. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 93 Draupner – senket 30.11.1916 av tysk utbåt på reise mellom St. Nazaire og Cardiff. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 120 Standard – senket 19.12.1916 av tysk ubåt på reise mellom Uddevalla og W. Hartlepool. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 157 Portia – mineeksplosjon 01.02.1917 i Nordsjøen på vei til Bilbao med kull. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 116 Wilfred – senket 15.03.1917 av tysk ubåt ved Ouessant utenfor Bretagne. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 96 Aasta – senket 27.03.1917 av tysk ubåt på vei til Swansea fra Villa Peal. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 158 Alvø – senket 28.04.1917 av tysk ubåt på reise til Island fra Liverpool. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 140 Gurth – senket 06.05.1917 tysk ubåt på reise mellom Liverpool og Gibraltar. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 155 Arnfinn Jarl – torpedert 20.05.1917 ved Holmengrå fyr i Fedje i Hordaland på til Tyne fra Narvik. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 114 Turid – torpedert 28.05.1917 av tysk ubåt ved Peterhead, Skottland på vei fra Trondheim til Grimsby. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 134 Nidelven – minesprengt 24.07.1917 på reise fra Newcastle til Svolvær. To norske sjømenn og én russisk passasjer omkom. Fire ble hardt såret.

Bnr. 101 Baldwin – senket 25.07.1917 ved Cabo Torinana (Spania), på vei til Liverpool. Mannskapet evakuerte til livbåtene etter å ha blitt beskutt. Deretter ble skipet senket av en tysk ubåt.

Bnr. 130 Azira – torpedert og senket 04.08.1917 av tysk ubåt seks mil sørøst for Seaham på østkysten av England. Snekkeren ombord omkom da torpedoen traff skipet. Det øvrige mannskapet ble reddet.

Bnr. 148 Herdis – senket 29.06.1918 av ubåt utenfor Yorkshire. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 89 Nanna – torpedert og senket 04.10.1918 av tysk ubåt da skipet var på vei fra Skottland til Frankrike. Ni mann omkom, seks ble reddet.

 

Kilder:

A-0310 Trondhjems Mekaniske Verksted, NTNU Universitetsbiblioteket

Sjøforklaringer over forliste norske skibe (1915, 1916. 1917)

Finn R. Hansen (1995): Her byggedes skibe 1843-1983

www.sjohistorie.no

www.wrecksite.eu

Kategorier
Privatarkiv UBrss

Antikvarisk oppmålingskartotek i Arkivportalen

De digitaliserte kartotekkortene inneholder en del opplysninger som ikke er søkbare. Dette gjelder navn på oppmåler, oppbevaringssted og detaljer om hva slags tegninger som finnes i oppmålingen.

Samtidig som vår gamle bildebase BIBSYS Galleri ble nedlagt og erstattet med Gunnerus.no forsvant også databasen ANTON (Antikvarisk oppmålingsarkiv). Nå har vi overført basen med de digitaliserte kartotekkortene til Arkivportalen slik at publikum igjen har tilgang til søk i kartoteket.

ANTON var en digitalisert utgave av NTNU Universitetsbibliotekets utgave av Antikvarisk oppmålingskartotek (AOK). Navnet er et akronym for Antikvarisk oppmålingsbase for norske hus. Basen ble utviklet som en del av prosjektet NAP – Norsk arkitekturportal. Kartoteket består av kort for drøyt 8000 oppmålinger.

Kartotekkortene ble pakket om fra arkivskap til spesialtilpassede kartotekesker. Foto: Erlend Lund/NTNU UB (CC BY-SA 4.0)

I tillegg til arbeidet med å overføre metadata fra ANTON til Arkivportalen har vi parallelt gått gjennom vår egen bestand av oppmålingstegninger (930 oppmålingsarbeider av totalt 8148 registrert i kartoteket), og sørget for å tilføre navn på oppmåler og samtidig rette feil og mangler ved registreringene. Katalogen for dette oppmålingsarkivet er også tilgjengelig på Arkivportalen.

Kartoteket har sin opprinnelse fra 1950-tallet da man under Arne Bergs ledelse så behov for å lage en felles oversikt over oppmålinger av eldre, norske hus. Kartoteket ble ført i fire eksemplarer, hos henholdsvis Riksantikvaren, Norsk folkemuseum, Universitetsbiblioteket i Bergen (senere overført til Statsarkivet i Bergen) og NTH, institutt for arkitekturhistorie (senere overført til NTNU Universitetsbiblioteket). Det var også disse institusjonene som hadde størst samlinger av denne type tegninger. Intensjonen var at alle de fire kartotekene skulle oppdateres fortløpende, men dette ble etter hvert ikke gjort gjennomgående. Når det er universitetsbibliotekets kartotek som er tilgjengelig her betyr det derfor at de tre øvrige kartotekene kan inneholde informasjon om en del tegninger som ikke ble registrert i ANTON. Oppmålinger fra følgende arkivinstitusjoner ble registrert: Borgarsyssel Museum, Riksantikvaren, Norsk Folkemuseum, Glåmdalsmuseet, De Sandvigske Samlinger, Drammens Museum, Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, Stavanger Museum, Bygningssjefens kontor i Stavanger, Universitetet i Bergen, Historisk Museum, «Gamle Bergen», Bergens arkitektforenings oppmålingsarkiv, Norges Tekniske Høgskole (NTH (senere NTNU Universitetsbiblioteket), Folkemuseet for Trondheim og Trøndelag, Bygningssjefens kontor i Trondheim. I tillegg noen private aktører.

De digitaliserte kartotekkortene inneholder en del opplysninger som ikke er søkbare. Dette gjelder navn på oppmåler, oppbevaringssted og detaljer om hva slags tegninger som finnes i oppmålingen.

Som bruker vil man oppleve at søkefunksjonen vil være annerledes enn det man har vært vant med fra den gamle basen. Vi anbefaler å lese arkivbeskrivelsen som gir tips om hvordan du best kan søke i materialet i arkivportalen, og vi svarer gjerne på spørsmål om noe skulle være uklart.

Kategorier
Privatarkiv UBrss

Javel, herr statsråd!

Ole Richter, portrett

NTNU Universitetsbiblioteket har en rekke arkiver etter personer som har vært politisk aktive, og en del av disse har hatt viktige rikspolitiske posisjoner. I fjor mottok biblioteket arkivet etter landbruksminister og gårdbruker Hans Ystgaard (1882-1953), mens vi året før mottok arkivet etter Bernhard Brænne (1854-1927) og et supplement til arkivet etter Olav Gjærevoll (1916-1994). Nedenfor følger en oversikt over våre arkiver etter personer som har innehatt en ministerposisjon.

 

Ole Richter, statsråd
Ole Richter. Foto: Frederik Klem / NTNU UB

A-0002 Ole Richter

Ole Richter (1829-1888) var fra gården Rostad på Inderøy i Nord-Trøndelag. Richter hadde juridisk embedseksamen fra 1852 og virket blant annet som overrettssakfører, høyesterettsadvokat og soreksrkiver. Han var innvalgt på Stortinget fra 1862 og satt blant annet i Konstitusjonskomiteen og Justiskomiteen, og var fra 1871 president i Odelstinget. Richter var Norges statsminister i Stockholm i perioden 1884-1888. Arkivet ble gitt til biblioteket i 1932 og består blant annet av et stort korrespondansearkiv som består av både private familiebrev og politisk korrespondanse. Blant annet finnes korrespondanse med Bjørnstjerne Bjørnson og Peter Christian Asbjørnsen. I tillegg inneholder arkivet taler, personalia og politiske saker. Arkivet utgjør 7,7 hyllemeter.

Arkivkatalog for A-0002 Ole Richter

 

 

Ivar Lykke. Foto: Peder O. Aune/NTNU UB.

A-0004 Ivar Lykke

Ivar Lykke (1872-1949) var kjøpmann og politiker, født og oppvokst i Trondheim. Han var sønnesønn av Iver Knudsen Lykke, som etablerte bedriften I. K. Lykke i 1830. Han var gift med Petra Anker Bachke (1873-1968) som var datter av Anton Sophus Bachke. Lykke representerte partiet Høyre, og gjennom sin politiske karriere var han både medlem av bystyret og formannskapet og senere varaordfører før han ble valgt inn på Stortinget i 1916. I 1920-21 var han stortingspresident, 1922-23 visepresident, 1923-26 igjen president. Han ble statsminister og utenriksminister for en mindretallsregjering i 1926 og ble sittende til 1928 etter valgnederlag i 1927. Arkivet på 3,4 hyllemeter består av materiale etter både Lykke og hans kone Petra Anker Bachke og inneholder blant annet private brev, politiske saker, manuskripter til taler og artikler, personlige dokumenter og avisutklipp.

Arkivkatalog for A-0004 Ivar Lykke

 

 

Hans Konrad Foosnæs. Foto: Ukjent/NTNU UB.

A-0026 Hans Konrad Foosnæs

Hans Konrad Foosnæs (1846-1917) var fra Namdalseid i Nord-Trøndelag. Han var landbruksminister (partiet Venstre) i Gunnar Knudsens første regjering i perioden 18. mars 1908-1. februar 1910. Før dette hadde han en lang politisk karriere bak seg. Han var ordfører i Beitstad i perioden 1880-1908, og var innvalgt til Stortinget 1882-85, 1888-1900 og 1903-1906 hvor han blant annet var formann i landbrukskomiteen i to perioder. Arkivet etter Foosnæs utgjør 1,5 hyllemeter og inneholder dokumentasjon fra hans virke som gårdbruker, skolemann og politiker, deriblant gårdsarkivet fra hjemgården Fosnes, materiale fra folkehøyskolevirksomheten og Folkevæpningssamlagene. I tillegg noe privat korrespondanse og personlige dokumenter. Arkivet ble gitt til biblioteket i 1979 som gave fra Olaf Welde.

Arkivkatalog for A-0026 Hans Konrad Foosnæs

 

 

Olav Gjærevoll. Foto: Klaus Forbregd/NTNU UB.

A-0313 Olav Gjærevoll

Olav Gjærevoll (1916-1994) fra Alvdal i Hedmark var landets første miljøvernminister (Arbeiderpartiet, 1972). Før dette hadde han vært sosialminister under Gerhardsen (1963-1965) og lønns- og prisminister i Trygve Brattelis regjering (1971-1972). Han var ordfører i Trondheim i to perioder (1958-1963, 1980-1981). Gjærevoll var utdannet botaniker (doktorgrad i 1956) og hadde en lang karriere som konservator ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Han var også professor ved Norges Lærerhøgskole. Arkivet utgjør 4 hyllemeter og består av korrespondanse, taler (blant annet 1. mai og 17. mai-taler), foredrag, vitenskapelige arbeider, politisk arbeid og fotomateriale. Arkivet er gitt til NTNU Universitetsbiblioteket av hans datter Inger Gjærevoll.

Arkivkatalog for A-0313 Olav Gjærevoll

 

 

Bernhard Brænne på sitt kontor. Foto: J.C.F. Hilfling-Rasmussen/NTNU UB (utsnitt av A_0415_U_L0003_0001_7)

A-0415 Bernhard C. Brænne

Bernhard C. Brænne (1854-1927) var fra Trondheim og overtok sin fars virksomhet og dannet tekstilbedriften/ullvarefabrikken Bernhard Brænne AS. Brænne satt på Stortinget i fire perioder mellom 1892 og 1918 for Høyre. Han var landets arbeidsminister fra 2. februar 1010 til 10. juni 1910 da han ble handelsminister. 1912 ble han igjen arbeidsminister (fra februar til august). Bernhard Brænnes arkiv ble gitt til biblioteket av hans barnebarn Gunnar Brænne og Elin Brænne Arbo i 2015. Arkivet på 1,45 hyllemeter består av korrespondanse, dagbøker, personlige dokumenter og fotomateriale. Arkivmateriale fra Brænnes far Johan Sørensen Brænne og en del andre familiedokumenter ble avlevert sammen med arkivet. Dette er utskilt i egne arkiv, henholdsvis A-0416 og A-0417.

Arkivkatalog for A-0415 Bernhard Brænne

 

Hans Ystgaard. Foto: Ukjent/NTNU UB.

A-0436 Hans Ystgaard

Hans Ystgaard (1882-1953) fra Sparbu i Nord-Trøndelag var landbruksminister i regjeringen Nygaardsvold i perioden 1935-1945. Han var også i to perioder ordfører i Sparbu. Arkivet ble gitt til biblioteket av hans barnebarn Hans-Magnus Ystgaard i 2016, etter at han ga ut boka Bonde og statsråd i krisetid. En biografi om Hans Ystgaard. Arkivet etter Hans Ystgaard er på 1 meter og består for det meste av materiale fra hans tid som landbruksminister i perioden 1935-1945, og inneholder blant annet korrespondanse, manuskripter og utklippsbøker. I tillegg finnes dokumentasjon av driften av gården Ystgaard i Sparbu og noen familiedokumenter i arkivet.

Arkivkatalog for A-0436 Hans Ystgaard

 

 

 

Ragnar S. Skancke. Foto: Ukjent/NTNU UB.

Tek-0042 Ragnar S. Skancke

Ragnar S. Skancke (1890-1948) var professor i svakstrømteknikk ved NTH. Han ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og ble utnevnt til arbeidsminister i Vidkun Quislings første regjering. Fra 1942 og frem til krigens slutt i 1945 var han kirke- og undervisningsminister i Quislings andre regjering. Han ble i mai 1946 dømt til døden for landssvik og han ble henrettet på Akershus festning den 28. august 1948. Han er den siste som er henrettet ved dom i Norge. Arkivet er 0,3 hyllemeter og består av faglige uttalelser, korrespondanse og manuskripter.

Arkivkatalog for Tek-0042 Ragnar S. Skancke

 

 

 

Arkivmateriale etter rikspolitikere kan naturligvis finnes i andre arkiver, særlig gjennom korrespondanse. Et eksempel på dette er Fredrikke Marie Qvams arkiv som inneholder korrespondanse med hennes mann Ole Anton Qvam (1834-1904) som i siste del av 1800-tallet holdt en rekke ministerposter, blant annet var han justisminister tre ganger og Norges statsminister i Stockholm.

Arkivkatalog for A-0003 Fredrikke Marie Qvam

Arkivkatalog for A-003A Fredrikke Marie Qvam, privat korrespondanse, Gjævran gård

Kategorier
Privatarkiv UBrss

Oppmåling av gammer og telt i Kautokeino

Hver sommer mellom andre og tredje studieår dro arkitektstudenter fra NTH ut for å tegne gamle norske hus og anlegg. Målet var todelt; det skulle gi studentene kjennskap til norsk byggeskikk, og samtidig skulle de være med på å dokumentere den. Professor Johan Meyer (1860-1940) startet denne tradisjonen ved NTH som varte helt fram til 1970-tallet. Oppmålingstegningene oppbevares i dag ved NTNU Universitetsbiblioteket og arkivet består av mer enn 900 oppmålingsoppgaver. Blant oppmålingsarbeidene som skiller seg ut fra de andre er Kirsti Knudsen sitt arbeid. Sommeren 1964 dro hun til Kautokeino for å tegne gammer og telt.

Knudsens oppmåling består av 10 plansjer:

Goatteloubbal – goatte betyr gamme, loubbal betyr elv som har utvidet seg til et vann.

Goatteloubbal – «Denne store gamma ved Goatteloubal fjellstue ble bygd like etter evakueringa i 1945 av Nils Mortensen Hætta, som bodde her med sin familie inntil de fikk bygd hus. Materialene i gamma er rester av tysk tømmer. Senere delvis fornyet med bjørkestenger. Inngang mot øst, da sterk vind fra vest. Gamma ligger ca. 10 m fra vannet. Like ved står et stativ til å tørke fiskegarn på. Gamma brukes i dag til oppbevaring av fiskeutstyr og overnattingsted for fiskere» (tekst fra plansje).

Goatteloubbal – fiskegamme. «Denne gamma er bygget like etter 1945 og ligger ca. 25 m fra den store gamma i Goattelouball. Den brukes til oppbevaring av saltet fisk. Da gamma er gravd så langt ned i bakkken holder den lav temperatur om sommeren» (tekst fra plansje)

Gamasjavrre – «Denne gamma virket veldig karrig og primitiv p.g.a. at den var bygd av veldig krokete bjørkestammer som var barket. Hadde en følelse av at hele floken av vridde bjørkestammer kunne ramle sammen når som helst. Hovedkonst. består av 4 bærestokker som øverst er bundet sammen med 4 tverrstokker, slik at ljoren danner en firkant» (tekst fra plansje)¨

Hansasaiva – «Denne gamma ble bygd ca. 1932. Grunnen til at den ikke ble brent i 1944 er at den ligger i et område med farlige myrer og tett kratt, slik at det er veldig vanskelig å komme hit. Fugle- og viltbestanden gav et tydelig bevis på at området sjelden blir besøkt. De få samene som bruker gamma i dag fisker i Hansasaiva. Vinteren 1944-45 gjemte noen samer seg her i stedet for å reise sørover. Gamma er konstruert av to buer som er bundet sammen med en tverrstang øverst. Mot denne konstruksjonen er det satt opp 5 andre stokker. Mellom disse og hovedkonstruksjonen ligger tverrstokker som holder den vertikale kledningen på plass» (tekst fra plansje).

Hansasaiva – «Hvert av de samiske navnene har sin egen spesielle bokstav, slik at de kort kan skrive navnet på alle redskaper og ting de har med når de flytter omkring på vidda. Øverste inskripsjon står på gammedøra i Hansasaiva. Den betyr: Berit Anna Johansdatter Hætta. Nederste inskripsjon står på en av kledningstokkene 62 cm over bakken. Den betyr: Aslak Matheus Nilsen Siri Ellen Nilsen Gaup» (tekst fra plansje).

Luppojavrre – «Denne gammetypen kalles torvtelt p.g.a. at konst. er den samme som for sommerteltene. Bærestokkene er v-formet i endene. De støttes opp mot hverandre og møtes midt over åren. Kledningsstokkene støttes opp mot knuten som bærestokkene danner» (tekst fra plansje).

Biggelouball – Vintertelt, familietelt

Goattelouball – dører til gamme ved fjellstua og fiskegamme

Oppmålingstegninger finnes ved mange andre institusjoner i landet. På 1950-tallet ble det iverksatt et større arbeid for å registrere tegningene i ett felles kartotek, og etter hvert som nye tegninger kom til skulle kartotekarkivet oppdateres (det ble ført ved fire steder, deriblant ved NTH). Senere ble kartotekarkivet gjort tilgjengelig digitalt gjennom ANTON (Antikvarisk oppmålingsbase for norske hus), hvor en del av informasjonen på kortene ble gjort søkbar samtidig som kortene ble digitalisert. Basen ble avviklet 1. jan. 2017 og det pågår nå arbeid med å gjøre materialet søkbart via arkivportalen.no. For materialet som oppbevares ved biblioteket vil oppmålers navn nå bli søkbart.

Kategorier
Bilder UBrss

Det første samiske landsmøtet

I dag feirer vi samenes nasjonaldag. I år markerer også dagen 100-årsdagen for det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim 6.-9. februar 1917. Fire viktige saker sto på landsmøtets agenda: reinbeitesaken, lappeloven, skolegang og organisering. Initiativet til møtet ble tatt av Brurskanken samiske kvindeforening som ble ledet av Elsa Laula Renberg. Samene tok initiativet til møtet for å få innflytelse på sin egen situasjon og for å nå fram i det norske samfunnet. Landsmøtet samlet over 150 deltakere, de fleste fra Norge, men også svenske samer var representert. Møtet ble holdt i Metodistkirken ved Lilletorvet, hvor bildet nedenfor er tatt. Bak ved prekestolen sees fra venstre Ellen Lie, Elsa Laula Renberg og pastor Trygve Wahlström.

Vi har kun fått navnsatt noen få av personene på bildet. Send oss gjerne informasjon hvis du klarer å identifisere noen av møtedeltakerne. Trykk for å se bildet i høy kvalitet på gunnerus.no. Foto: Hilfling-Rasmussen/NTNU UB

Gruppebilde av Brurskanken Samiske Kvinneforening, den første samiske kvinneorganisasjonen i Norge, etablert i 1910. Foreningen deltok på det første samelandsmøtet som var i Trondheim 6. februar 1917. Alle på bildet, unntatt tre, er kledd i sørsamisk drakt.

Bak fra venstre: Lisa Barrock, Brita Brantfjord, Sofie Mathiasen, Malla Vesterfjeld, Kristine Stinnerbom. Sittende fra venstre: Elsa Laula Renberg, Ellen Lie, Ellen Olsen, Gunhild Granefjeld. Foran fra venstre: Anna Andersen, Maria Pedersen. Foto: Hilfling-Rasmussen/NTNU UB

 

 

Portrett av Anna Løfwander Jarwson (foran), Ellen Lie (bak til venstre) og Elsa Laula (bak til høyre, i lulesamebunad). Foto: Hilfling-Rasmussen/NTNU UB

NTNU Universitetsbiblioteket oppbevarer arkivet etter fotograf Hilfling-Rasmussen som tok en rekke gruppebilder i forbindelser med møtet. Du kan se alle bildene til Hilfling-Rasmussen fra møtet og andre bilder med samisk tema i Gunnerus.no.

Kategorier
Privatarkiv UBrss

Utile cum dulci – det nyttige med det behagelige

I 1883 ble foreningen Utile cum dulce (U. C. D.) stiftet i Trondheim. Av navnet forstår vi at foreningen ønsket å være en møteplass hvor det nyttige og det behagelige, det vil si foredrag og bevertning, gikk hånd i hånd. Foreningen eksisterte helt fram til 1984, men var i hele sin levetid en forening åpen for kun en engere krets av menn. De opprinnelige vedtektene slo fast at medlemstallet skulle være 13. Dette ble senere økt til 21, som i seg selv skapte vanskeligheter når man ved flytting eller dødsfall skulle utnevne et nytt medlem. Nye medlemmer måtte nemlig godkjennes enstemmig av medlemmene gjennom hemmelig avstemming.

Foreningens initiativtager og mangeårige leder Lyder Must Borthen. Foto: Peder O. Aune/NTNU UB

Foreningens første medlemmer var dr. med. Lyder Borthen, bergmester A. S. Bachke, grosserer T. U. Borthen, dr. H. H. Brock, høyesterettsadvokat K. L. T. Bugge, overlærer C. W. Carstens, adjunkt K. Lossius, adjunkt J. Richter, adjunkt, K. Rygh, overlærer M. Schnitler, adjunkt C. Schulz, løytnant A. Spørck og løytnant L. J. Tysland. Det var et mål at foreningen skulle være mer mangfoldig og mindre overfladisk enn det forenings – og selskapslivet man var vant til.  Stifteren Lyder Borthen sørget derfor for en bred sammensetning av interesser blant de første medlemmene, tilsynelatende uavhengig av politisk tilhørighet. Møtene skulle holdes hjemme hos medlemmene på rundgang, og det var verten som var ansvarlig for både åndelig og fysisk føde.

Foreningens våpenskjold hadde et tydelig nasjonalt preg. I tillegg symboliserte blåfargen «den kolde forstands virksomhed og den maalbevidste stræben efter at udrette noget nyttigt for samfundet eller for os selv», rødfargen «maler med sin farve de varme stemninger, som bygger alle livets gode forhold og binder hjerterne sammen» og det hvite feltet «betegner det harmløse og uskyldige i de fornøielser eller den glæde, som sammenkomsterne i foreningen skal skaffe dens medlemmer».

Den lille sammenslutningen av herrer var særlig i sine første eksistensår viktig på flere områder, selv om det er rimelig å si at dette var initiativrike og ressurssterke menn som uavhengig av foreningen kunne få sine visjoner realisert. Det var likevel en lukket arena hvor nye ideer kunne diskuteres i fortrolighet, og særlig initiativtakeren Lyder Borthen benyttet de mulighetene foreningen ga for oppslutning rundt hans ideer. I 1887 stod han i spissen for opprettelsen av Trondhjems Turistforening. Et opprop signert av alle medlemmene i U. C. D. ble utstedt 21. november 1887 og allerede den 16. desember ble det holdt konstituerende generalforsamling som vedtok statuttene for den nye turistforeningen. To år senere fikk Borthen sine foreningsvenner med på en innsamlingsaksjon for byens frivillige forsvar som ble realisert ved opprettelsen av Arbeidsutvalget for det Trondhjemske Forsvarsfond 27. desember 1889. I 1890 foreslo Borthen at foreningen skulle arbeide for å få åpnet et diorama i Trondheim slik hovedstaden hadde fått året før. Det ble ordnet med lokale hos Trondhjems arbeidersamfund og dioramaet ble åpnet i 1892 med bildet Lyngenfjord av Wilhelm Peters. Etter at dioramaet i Kristiania ble avviklet, valgte man i 1894 å gjøre det samme i Trondheim.

Gjennom foreningen tok Borthen i 1892 også initiativ til opprettelsen av et «Selskab for Trondhjems bys vel» på linje med tilsvarende selskap i Kristiania, og han ble selv selskapets første formann. Han ble også formann i komiteen for byens 900-årsjubileum i 1897. U. C. D.`s fond ble opprettet i 1906, også dette etter forslag av Borthen. Fondet skulle dannes ved testamentariske gaver eller andre gaver fra medlemmene og fondet skulle fremme vitenskapelig forskning, fortrinnsvis i Trondheim.

Arkivet etter U. C. D. inneholder dokumentasjon fra opprettelsen av Trondhjems Bys Vel.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble til etter forslag av konsul Klingenberg etter at han luftet ideen på et foreningsmøte i 1892. Sammen med Knut Lossius og Carl Schulz dannet han en komité som startet arbeidet med å få i stand en kunstindustriutstilling i Stiftsgården for å fremme saken. 12. februar 1894 åpnet det nye kunstindustrimuseet med lokaler i Stiftsgården, før man noen år senere flyttet til de gamle lokalene til Trondhjems realskoles pikeskole.

U. C. D 1923
Gruppebilde fra 40-årsjubileet i U. C. D i 1923, foajeen i Frimurerlogen. Fremste rad fra venstre: konservator Ole Nordgaard, lektor Karl Schøyen, direktør Carl Schulz, dr. med. Lyder Borthen, assessor Bernhard Konrad Bergersen, rektor Axel Sommerfelt. Midtre rad fra venstre: overingeniør Worm Hirsch Darre Jenssen, distriktssjef Carl Adolf Riis von Krogh, justitiarius Fredrik Waldemar Nikolai Beichmann, dr. Halfdan Bryn, overlege Alexander Holst, konsul Halfdan Fredrik Sommerfelt Klingenberg, lektor Carl Christian Gundersen Bakre rad: konservator Theodor Petersen, konsul Francis Kjeldsberg, professor Olaf Nordhagen, direktør Holm Birger Holmsen, bryggerieier Harald Jenssen. Foto: Schrøder/NTNU UB

Med tiden ble det stadig vanskeligere å holde foreningen i gang. I 1983, da foreningen var 100 år, besluttet medlemmene å oppløse U. C. D. og den påfølgende våren ble det holdt avsluttende møte. Foreningens gjenstående midler ble gitt til Det Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Foreningsarkivet ble gitt til Videnskabsselskabets Bibliotek, i dag NTNU Universitetsbiblioteket, av Karl Stenstadvold på vegne av foreningen. Arkivet består av forhandlingsprotokoller, korrespondanse, biografisk stoff om medlemmene, foredrag holdt i foreningen (ikke komplett), foto, jubileumsberetninger, møtekort, medlemsoversikter og dokumentasjon av foreningens forskjellige initiativ og samfunnsengasjement og dekker hele foreningens levetid. Katalogen kan ses i arkivportalen. Biblioteket oppbevarer også arkivet etter Lyder Borthen, se katalog.

Kilder:

NTNU UB, privatarkiv A-0110 U. C. D., eske 1, 14B, 15, 17

Kategorier
Privatarkiv UBrss

Arkitekten Gabriel Kielland

Gabriel Kielland (1871-1960) er mest kjent for sitt store livsverk: Glassmaleriene i Nidarosdomen (1909-1934) og i særdeleshet rosevinduet på vestfronten. Men Kielland hadde også arkitektfaglig bakgrunn fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) og den tekniske høyskolen i Hannover. Sammen med Alf Hofflund startet han i 1899 arkitektkontor, og de påfølgende årene tegnet han Øvre Leirfoss kraftstasjon (1901), Dr. Ourens klinikk og bolig i Munkegata (1904-1907, revet 1969) og Finnes barnehjem (1907).

Rivningsarbeid i forkant av det nye boligprosjektet på Lilleby gjør, om enn midlertidig, at Finnes barnehjem for gutter i dag igjen er godt synlig i området, liggende på det nordøstre hjørnet av krysset Ladeveien/Stjørdalsveien (Ladeveien 9).

img_20160921_130837_2
Finnes barnehjem høsten 2016. Den nyåpnede Maskinparken og byggearbeider i bakgrunnen. Foto: Erlend Lund/NTNU Universitetsbiblioteket.

 

o-ii-0004
Finnes barnehjem med innkjøringsport mot vest (Ladeveien), ca 1907-1910. Foto: Erik Olsen/NTNU Universitetsbiblioteket.

NTNU Universitetsbiblioteket registrerte nylig inn en tilvekst til arkivet etter Gabriel Kielland inneholdende hans arkitekttegninger. Materialet omfatter blant annet tegninger og skisser av Finnes barnehjem, Ouren-gården, jernbaneverksted på Marienborg, primærstasjon Øvre Leirfoss og diverse andre hus, hytter og innredningstegninger. Det tidligere avleverte materialet inneholder blant annet korrespondanse, dagbøker, avisutklipp, bilder og tegninger, hvorav en stor del vedrører hans arbeid ved Nidarosdomen. Arkivkatalogen er tilgjengelig via Arkivportalen.

finnes_barnehjem_001
Én av tegningene i tilveksten til Kiellands arkiv. Arkitektens tegning (1904) av Finnes barnehjem med perspektiv fra Ladeveien. NTNU Universitetsbiblioteket, A-0116 F L0024 Tegninger Finnes barnehjem.

 

finnes_barnehjem_002
Innkjøringsporten i tre har blitt revet på et tidspunkt, men Kiellands tegning fra 1906 angir dimensjonene hvis man skulle ønske å rekonstruere den. NTNU Universitetsbiblioteket, A-0116 F L0024 Tegninger Finnes barnehjem.

Barnehjemmet flyttet fra Ladeveien i 1949 til nye lokaler på Horgheim i Møllebakken. Huset har den siste tiden blitt brukt som salgslokaler for «Nye Lilleby» og det foreligger i dag planer for at huset skal benyttes til bydelsformål som blant annet kafé og yogasenter.

Mens barnehjemsbygget har overlevd byutviklingen, fikk Ouren-gården i Munkegata en tristere skjebne. I 1969 ble Kiellands jugendperle revet til fordel for Sør-Trøndelag fylkeskommunes nye fylkeshus.

a_0116_f_l0029_010
Ourengården, Munkegata 10. Skisse av fasade mot Munkegata (1903). A-0116 Gabriel Kielland, F L0029 0010.

Kilder:

NTNU Universitetsbiblioteket, A-0116 Gabriel Kielland

Norsk biografisk leksikon: Gabriel Kielland