«En av de faa store som gjorde vort land rikere» – 90 år siden Olaf Nordhagens død

I oktober 1925 følte arkitekt Olaf Nordhagen seg plutselig syk og etter noen dager ble lege tilkalt. Han hadde raskt utviklet lammelser i armer og ben, og undersøkelsene slo fast at han var rammet av hjernesvulst. En måneds tid senere, om morgenen den 6. november, døde Nordhagen på Trondheim sykehus bare 42 år gammel. Han etterlot seg kona Thora (født Hval, 1887-1960) og seks sønner i alderen to til femten år. Olaf Nordhagen ble født i Kristiania og fikk sin utdannelse som bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole (1898-1902). Deretter ble han assistent hos arkitekt Bredo Greve og hospitant hos arkitekt Herman Major Schirmer. Som Greves assistent var han involvert i utformingen av fasadene på hoved- og sidefløyene av Hovedbygningen på NTH, og tegnet en rekke av groteskene på innsiden og utsiden av bygningen. Nordhagen oppholdt seg også ett år i lære hos professor Martin Nyrop ved Kunstakademiet i København. I 1906 etablerte han sitt eget arkitektkontor og hans første monumentale arbeid ble Bergen offentlige bibliotek hvor han vant arkitektkonkurransen samme år. Bygget stod ferdig i 1917.

To viktige arbeider i hans korte, intense karriere var de monumentale kraftstasjonene på Vemork (1911) og Såheim (1914), den siste sammen med arkitekt Thorvald Astrup. Begge kraftstasjonene er i dag fredet og tidligere i år ble Notodden og Rjukan tildelt verdensarvstatus for sin unike industrihistorie.

Etter å ha vunnet konkurransen om Vestfronten på Nidarosdomen i 1908 ble Nordhagen påfølgende år ansatt som leder for restaureringsarbeidet. Han var da kun 26 år gammel. Stillingen holdt han frem til sin død. Fra 1913 holdt han også professorat (ekstraordinær professor) i bygningskunst ved NTH med begrenset undervisningsplikt grunnet hans arbeidskrevende jobb ved domkirken. Ved ansettelsen var han 30 år og dermed ikke stort eldre enn mange av dem han foreleste for. Foruten arbeidet på Hovedbygningen på Gløshaugen tegnet Nordhagen flere bygninger i Trondheim, deriblant Fylkesmannsboligen i Elvegata (1915) og Ila skole (1921). Han tegnet også sitt eget hus på Øya. Blant hans andre arbeider finner vi Kråkerøy kirke, Narvik kirke og Artillerikasernen i Oslo.

Med Olaf Nordhagens død mistet Trondheim og Norge en av sine aller viktigste arkitekter. Da Nordhagen ble begravet 11. november ledsaget arkitektstudentene ved NTH båren i fakkeltog fra sykehuset til domkirken. Tusenvis av mennesker møtte opp utenfor domkirken for å ta et siste farvel med arkitekten da båren etter minneseremonien ble ført til Tilfredshet krematorium. Begravelsen ble omtalt som en av de mest storslagne i byens historie. Professor Johan Meyer, arkitektkollega ved NTH, beskrev Nordhagen på følgende vis i sitt minneord i Adresseavisen 7. november:

«Rotfæstet i norsk folkelynne og med varm kjærlighet til norsk natur, forstod han som faa dennes særegne krav til bygningskunsten. Derfor visste han altid nænsomt at forme de mange bygverk han efterhaanden reiste, i harmoni med omgivelserne» og videre at «[…] Professor Nordhagen har i sin korte arbeidstid evnet at gripe ledende ind paa norsk bygningskunsts omraade som faa av vore nutidsarkitekter, og i sin intime føling med gammel national kunstutfoldelse og sin med den nære beslegtede skaperevne, syntes han for tiden enestaaende». Dagspostens minneord uttrykte stor sorg og bekymring for det videre arbeidet med domkirken: «Olaf Nordhagens plads vil bli vanskelig å fylde. Han hadde formaaet det store: at leve sig ind i gotiken, i en svunden tid og stil, uten at gi slip paa sin egen kunstneriske vilje og evne. Trondhjems domkirke og Norge med den har lidt et tap som er smertelig – kanske ogsaa uerstattelig». Dødsfallet ble også viet stor oppmerksomhet i Oslo-avisene. Professor A. W. Brøgger beskrev Nordhagen på følgende vis i Oslo Aftenavis: «Olaf Nordhagen var en av de faa store som gjorde vort land rikere. Hans død nu er en av de største tap vi lider i vor generation, størst og mest gripende for Domkirken […]. Ingen har talt med den røst som han. Han var den første i vort land som gjennem den kunde række en sterk haand baade til vor fortid og vor fremtid. Han var moderne, det vil si en virkelig skapende arkitekt. I hans absolutte enkelhet var geniens store linje klart og skarpt hugget ut. I denne forstand har ingen norsk arkitekt været dypere egte klassisk end Nordhagen».

Arkivet etter Olaf Nordhagen oppbevares av NTNU Universitetsbiblioteket. Katalogen er tilgjengelig via Arkivportalen. I 1948 ble veien fra Gamle Oslovei til Svalsbergstien på Sverresborg i Trondheim gitt navnet Olaf Nordhagens vei.

Skrevet av: Erlend Lund, privatarkivansvarlig ved NTNU Universitetsbiblioteket

Kilder:

• NTNU Universitetsbiblioteket, privatarkiv Tek-0014 Olaf Nordhagen
• Solberg, Helge (red.): Arkitektur i hundre. Arkitektutdanningen i Trondheim 1910-2010
• Adresseavisen 7. november 1925
• Adresseavisen 12. november 1925
• Dagsposten 6. november 1925
• Dagsposten 7. november 1925
• https://nbl.snl.no/Olaf_Nordhagen