Hvordan reformasjonen kom til Norge

Denne ukens blogginnlegg fortsetter temaet om reformasjonen. Mens artikkelen forrige uke fokuserte på Martin Luthers støttespillere, vil dette innlegget se nærmere på hvordan reformasjonen fant veien til Norge med hjelp av Peder Palladius (1503-1560) og Johannes Bugenhagen (1485-1558).

Martin Luther (1483-1546) startet kirkereformasjonen i 1517 i Wittenberg, Tyskland. Det var begynnelsen på en lang reise for den religiøse forandringen gjennom Europa. Som blogginnlegget Martin Luthers støttespillere sier, var Johannes Bugenhagen en viktig person for spredning av reformatoriske tanker i Norden. Han var en av Luthers viktigste medarbeidere og støttespillere ved siden av Philipp Melanchthon (1497-1560). I 1521 kom han til Wittenberg hvor han i 1523 ble sogneprest. Etter at han fikk doktorgraden sin i teologi i 1533 ble han professor ved universitetet i Wittenberg i 1535. Fordi Bugenhagen var prest i Wittenberg, var han en sentral person i forbindelse med å rekonstruere kirken i Wittenberg som følge av den religiøse uroen. Etter det ble han spurt av flere byer og land om å hjelpe dem med å opprette eller innføre reformasjonen. Etter hvert ville også Danmark ha Bugenhagens hjelp. I 1537 kalte Christian III. ham til Danmark for å ordne den danske kirkeforfatningen. Slik kom reformasjonen, med Bugenhagens hjelp, til Danmark og Skandinavia. Hans arbeid var ikke bare viktig for selve kirken men også for universitet hvor han spredte de nye reformatoriske tankene. I tillegg ledet Bugenhagen kroningen av kongen Christian III.

Den danske kirkeordinansen ble ikke skrevet av Bugenhagen selv, men av danske reformatorer som utga ordinansen i 1537 på latin med godkjenning av Bugenhagen og Luther. En dansk utgave, oversatt av Peder Palladius, kom 1539: En Ordinantz hworledis Kiercketienesten skal holdes vdi Danmarcks oc Norges riger oc de hertugdome til Sleswig oc Holsten. Bortsett fra denne finnes det flere danske utgaver av kirkeordinansen i Gunnerusbibliotekets samling. Bugenhagen hjelp står nevnt i forordet av disse bøkene.

Peder Palladius var en annen viktig person i sammenheng med reformasjon i Norden, og ble til en av Danmarks viktigste teologer. Etter at han var skolemester i Odense, ble han student ved universitetet i Wittenberg i 1531, som var anerkjent som det førende lutherske universitetet. Hans forelesere der var Luther, Melanchthon og Bugenhagen. Når Christian III. spurte Bugenhagen, om han kunne anbefale noen som var egnet til en lederrolle innen den nye, danske reformasjonskirken, ble Palladius nevnt. Deretter tok Palladius en doktorgrad i teologi i Wittenberg, med økonomisk støtte fra Christian III. Etter disputasen i 1537 (disputator var Martin Luther) reiste Palladius tilbake til Danmark. Han ble, ved siden av Bugenhagen og Hans Tausen (1494-1561) en viktig foreleser i de teologiske disipliner på universitetet i København. Palladius var en av de første som ble biskop i Danmark. Fra 1537-1560 var han biskop for Sjælland. Palladius var en viktig bidragsyter til oversettelsen av bibelen til dansk, som ble utgitt i 1550. Denne kalles Christian IIIs bibel eller Reformasjonsbibelen. Oversettelsen, som ble basert på den tyske Lutherbibelen, var viktig for det kirkelige oppbygningsarbeidet. At Palladius hadde store tilknytninger til Tyskland ser man for eksempel også i boken Brevis Expositio Catechismi pro Parochis Norvegianis som ble gitt ut i 1552 i Wittenberg av Palladius, med forord av Philip Melanchthon. Boken er en kort forklaring av katekismen til bruk av prester.

Når reformasjonen ble akseptert som den nye kirkeordningen, inneholdt kirkeordinansen de nye lovene og reglene som prester måtte forholde seg til. Den var den nye håndboken av kirken, som beskrev virksomheten. I tillegg fantes også katekismen. Martin Luther skrev to forskjellige versjoner: Den Lille og den Store Katekismus. Den Lille Katekismus var ment for allmenfolket for å lære dem hva de burde vite om kristendommen. Den Store Katekismus inneholdt stoff for predikter over katekismematerialet. Bare noen måneder etter at Palladius ble biskop utga han, i 1537, en oversettelse av Luthers Lille Katekismus på dansk med et formål at denne skal brukes til undervisning i skolen. I tillegg skrev han selv flere egne Katekismer.

Kilde:

• Biblia : Det er den gantske Hellige Scrifft, vdsæt paa Danske. (1550). Prentit i Københaffn: Aff Ludowich Dietz.
• Larsen, K. (1998). Fra kirkens historie 1500-1700. Århus: Kolon.
• Lausten, M. (1987). Biskop Peder Palladius og kirken (1537-1560) (Vol. 2, Studier i den danske reformationskirke). København: Akademisk Forlag.
• Lausten, Lausten, Martin Schwarz, & Danmark-Norge. (1989). Kirkeordinansen 1537/39 : Det danske Udkast til Kirkeordinansen (1537) ; Ordinatio Ecclesiastica Regnorum Daniæ et Norwegiæ et Ducatuum Sleswicensis Holtsatiæ etc. (1537) ; Den danske Kirkeordinans (1539). København: Akademisk Forlag.
• Lindbergs, C. (1996). The European Reformation. Oxford: Blackwell.
• Palladius, P. (1552). Brevis expositio catechismi pro parochis Noruegians. Witebergae: Impressum per Vitum Creutzer.
• Schwarz Lausten, M. (1990). Samarbejdet mellem Christian d.3. og Peder Palladius. In Brohed,  I. (1990). Reformationens konsolidering i de nordiska länderna 1540-1610. (45-56). Oslo: Universitetsforlaget.
• snl.no