Hver sommer mellom andre og tredje studieår dro arkitektstudenter fra NTH ut for å tegne gamle norske hus og anlegg. Målet var todelt; det skulle gi studentene kjennskap til norsk byggeskikk, og samtidig skulle de være med på å dokumentere den. Professor Johan Meyer (1860-1940) startet denne tradisjonen ved NTH som varte helt fram til 1970-tallet. Oppmålingstegningene oppbevares i dag ved NTNU Universitetsbiblioteket og arkivet består av mer enn 900 oppmålingsoppgaver. Blant oppmålingsarbeidene som skiller seg ut fra de andre er Kirsti Knudsen sitt arbeid. Sommeren 1964 dro hun til Kautokeino for å tegne gammer og telt.
Knudsens oppmåling består av 10 plansjer:
Goatteloubbal – goatte betyr gamme, loubbal betyr elv som har utvidet seg til et vann.
Goatteloubbal – «Denne store gamma ved Goatteloubal fjellstue ble bygd like etter evakueringa i 1945 av Nils Mortensen Hætta, som bodde her med sin familie inntil de fikk bygd hus. Materialene i gamma er rester av tysk tømmer. Senere delvis fornyet med bjørkestenger. Inngang mot øst, da sterk vind fra vest. Gamma ligger ca. 10 m fra vannet. Like ved står et stativ til å tørke fiskegarn på. Gamma brukes i dag til oppbevaring av fiskeutstyr og overnattingsted for fiskere» (tekst fra plansje).
Goatteloubbal – fiskegamme. «Denne gamma er bygget like etter 1945 og ligger ca. 25 m fra den store gamma i Goattelouball. Den brukes til oppbevaring av saltet fisk. Da gamma er gravd så langt ned i bakkken holder den lav temperatur om sommeren» (tekst fra plansje)
Gamasjavrre – «Denne gamma virket veldig karrig og primitiv p.g.a. at den var bygd av veldig krokete bjørkestammer som var barket. Hadde en følelse av at hele floken av vridde bjørkestammer kunne ramle sammen når som helst. Hovedkonst. består av 4 bærestokker som øverst er bundet sammen med 4 tverrstokker, slik at ljoren danner en firkant» (tekst fra plansje)¨
Hansasaiva – «Denne gamma ble bygd ca. 1932. Grunnen til at den ikke ble brent i 1944 er at den ligger i et område med farlige myrer og tett kratt, slik at det er veldig vanskelig å komme hit. Fugle- og viltbestanden gav et tydelig bevis på at området sjelden blir besøkt. De få samene som bruker gamma i dag fisker i Hansasaiva. Vinteren 1944-45 gjemte noen samer seg her i stedet for å reise sørover. Gamma er konstruert av to buer som er bundet sammen med en tverrstang øverst. Mot denne konstruksjonen er det satt opp 5 andre stokker. Mellom disse og hovedkonstruksjonen ligger tverrstokker som holder den vertikale kledningen på plass» (tekst fra plansje).
Hansasaiva – «Hvert av de samiske navnene har sin egen spesielle bokstav, slik at de kort kan skrive navnet på alle redskaper og ting de har med når de flytter omkring på vidda. Øverste inskripsjon står på gammedøra i Hansasaiva. Den betyr: Berit Anna Johansdatter Hætta. Nederste inskripsjon står på en av kledningstokkene 62 cm over bakken. Den betyr: Aslak Matheus Nilsen Siri Ellen Nilsen Gaup» (tekst fra plansje).
Luppojavrre – «Denne gammetypen kalles torvtelt p.g.a. at konst. er den samme som for sommerteltene. Bærestokkene er v-formet i endene. De støttes opp mot hverandre og møtes midt over åren. Kledningsstokkene støttes opp mot knuten som bærestokkene danner» (tekst fra plansje).
Biggelouball – Vintertelt, familietelt
Goattelouball – dører til gamme ved fjellstua og fiskegamme
Oppmålingstegninger finnes ved mange andre institusjoner i landet. På 1950-tallet ble det iverksatt et større arbeid for å registrere tegningene i ett felles kartotek, og etter hvert som nye tegninger kom til skulle kartotekarkivet oppdateres (det ble ført ved fire steder, deriblant ved NTH). Senere ble kartotekarkivet gjort tilgjengelig digitalt gjennom ANTON (Antikvarisk oppmålingsbase for norske hus), hvor en del av informasjonen på kortene ble gjort søkbar samtidig som kortene ble digitalisert. Basen ble avviklet 1. jan. 2017 og det pågår nå arbeid med å gjøre materialet søkbart via arkivportalen.no. For materialet som oppbevares ved biblioteket vil oppmålers navn nå bli søkbart.
Erlend Lund, universitetsbibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket, Dorabiblioteket med ansvar for bibliotekets privatarkiver. Utdannet historiker ved NTNU.
