Gjennom hele min karriere har jeg vært så heldig å samarbeide med dyktige kollegaer fra en rekke fagmiljøer ved NTNU – VM, IAK, ILU, litteratur- og arkivutdanningen – samt med kulturinstitusjoner i Trøndelag som VM, Sverresborg og MIST-museene. Internasjonalt har jeg hatt gleden av å arbeide med kollegaer som brenner for digital kulturarv og formidling. Disse samarbeidene har ikke bare vært inspirerende, men også en påminnelse om hvor viktig faglig fellesskap og deling av kunnskap er.
Gjennom årene har jeg sett hvordan engasjement og lojalitet til faget har vært drivkraften bak alt vi har oppnådd sammen. Vi har delt ideer, løftet hverandre frem og hatt et felles mål om å gjøre kulturarven tilgjengelig for flere. Det vi har bygget opp, er ikke bare en samling prosjekter og initiativer – det er en arv, videreført fra generasjoner før oss, en arv som vi på Gunnerusbiblioteket har forvaltet med stolthet.
Som klassisk arkeolog og senior forskningsbibliotekar har det vært min lidenskap å synliggjøre bibliotekets unike spesialsamlinger – en uvurderlig kilde til kunnskap som er en del av Norges kollektive hukommelse. Å kunne bruke disse historiske dokumentene og gjenstandene i undervisningen har gitt studentene en unik mulighet til å forstå hvordan fortiden fortsatt taler til oss. Gjennom kurs og prosjekter har vi utforsket hvordan digitale verktøy og kunstig intelligens kan bidra til forskning, samtidig som vi har bevart den kritiske refleksjonen som akademia krever.
Kurset «Kunstig intelligens og kulturarvens digitale framtid»
Dette kurset har fungert som en bro mellom tradisjon og innovasjon. Bachelor- og masterstudenter i arkeologi og kulturminneforvaltning har fått en dypere forståelse av hvordan bibliotekets ressurser kan brukes i akademisk arbeid. Vi har arbeidet med digitale verktøy, kildekritikk og forskningsmetoder, samtidig som vi har diskutert etiske problemstillinger rundt bruken av kunstig intelligens i akademia. Samarbeidet med NTNU IDI i Eksperter i Team over fem år har også åpnet nye dører – her har vi kombinert spesialsamlingene med teknologi for å skape innovative tilnærminger til historieformidling.
Kurset har gitt studentene en praktisk introduksjon til bruk av bibliotekets databaser, referansehåndtering og akademisk skriving. De har lært å søke etter relevant litteratur, tolke vitenskapelige artikler og anvende riktig siteringspraksis for å sikre akademisk integritet.
Et viktig fokusområde har vært bruken av kunstig intelligens i forskning og kildehåndtering. Studentene har fått innsikt i hvordan KI kan brukes til å effektivisere informasjonsinnhenting, identifisere mønstre i arkeologiske data og analysere komplekse problemstillinger. Samtidig har vi lagt vekt på KI sine begrensninger, spesielt når det gjelder kritisk kildevurdering og faren for feilinformasjon.
I tillegg har studentene utforsket digitale forskningsverktøy som Oria, Google Scholar, JSTOR og NTNU Open, samt mer spesialiserte databaser innen arkeologi. De har fått praktisk trening i hvordan man utvikler en systematisk søkestrategi, bruker boolske operatorer og evaluerer digitale kilder.
Kurset har også lagt vekt på de etiske aspektene ved bruk av KI i akademia. Studentene har blitt oppfordret til å bruke KI som et støtteverktøy i sin forskning, men ikke som en erstatning for selvstendig analyse og refleksjon. De har diskutert hvordan akademisk integritet kan opprettholdes når KI brukes i oppgaveskriving og forskning.
Alexandra Angeletaki is a classical archaeologist and has worked as a lecturer in archeology at NTNU since2001. For the last few years she has been involved in innovative dissemination DH projects and has worked with Museology and Digital Learning at NTNU University Library.
She is also responsible for library seminars and academic writing support for students in Kalvskinnet Campus.
